Det var du som gjorde meg glad igjen

IMG_0769 as Smart Object-1
For tre år siden kom du til verden. Et vakkert lite nøste, lysebrun og hvit. Jeg kjente deg ikke på den tiden, og hadde ingen anelse om hvor viktig du skulle komme til å bli for meg.

Bare litt over en måned etter du ble født, skulle jeg bli grepet av sorgen over å miste min kjære Linus, som ble revet bort fra meg så altfor tidlig. Jeg var fremdeles tynget av sorg og smerte, da jeg møtte deg for første gang. Lite visste jeg om at det var du som skulle gjøre meg glad igjen. At det var du som skulle vandre ved min side, mens jeg i løpet av de neste to årene skulle gå gjennom massive endringer i livet mitt. Du ble mitt faste holdepunkt, min klippe, mitt alt.

IMG_0838 as Smart Object-1-2
Jeg kommer aldri til å glemme den første gangen jeg holdt deg i armene mine. De små nøttebrune øynene som møtte mine, følelsen av å kunne bli hel igjen. Du var så liten at jeg kunne holde deg i én håndflate. Så skjør og så vakker.

Et par uker senere kunne jeg hente deg hjem. Jeg holdt deg varsomt i kurven hjem fra Drangedal. Sov på gulvet med deg den første natten. Jeg husker så godt de små ynkene. Hvordan du pep etter å bli sett, bli koset med, bli ivaretatt.

IMG_0816
Med litt klumsete steg løp du bortover stuegulvet. Dro opp jorden i potteplanten, bet over høyttalerledninger og pc-kabel. Bæsjet bak nattbordet og gned deg oppover veggen. Nå smiler jeg med tanken på alle rampestrekene du utførte som valp. For det gjør ingenting, selv om jeg ble ganske oppgitt der og da.

Selv om du nå har blitt stor jente, vil du alltid være min lille babyjente, mitt vakre pelsbarn. Jeg gleder meg til alle dagene vi skal tilbringe sammen. For livet er så ufattelig mye rikere sammen med deg.


Dette innlegget er en del av spalten tilbakeblikk på torsdag.

Fin og rar og liten

IMG_8139
I morgen skal denne lille frøkna til dyrlegen for å få vitaminsprøyte, ta tannstein og bli klippet. Da blir hun fin og rar og liten igjen. Hun er jo alltid liten i størrelse, men blir likevel som en helt annen hund når hun får av seg den tykke pelsen. Hun hopper avgårde bortover stuegulvet og er mer spretten.

Jeg synes det er skummelt at hun må i narkose for å ta tannstein, men de vet vel hva de gjør hos dyrlegen. Det er bare det at hun er mitt lille pelsbarn og det kjæreste jeg har.

Når hun har kviknet til fra narkosen og kommer hjem etter overnattingsbesøk hos «mommo og bestefar», blir det mye kos og litt fotografering. Jeg fotograferer henne ofte når hun er nyklipt.

Tanker om våren

IMG_7923 as Smart Object-1
IMG_9549
q12a0419
Til våren skal jeg fange morgenlyset, våkne til fuglekvitring, kjenne solen varme det mørke håret mitt. Til våren skal jeg vandre til byen, fotografere vårblomstene, sitte i stillhet på biblioteket å skrive, spise vårruller på restauranten like ved.

Til våren skal jeg våkne fra dvale igjen, men i mellomtiden nyter jeg vintermørket. Alt til sin tid.