Fredagsfint #2

Det er mye som er fint med våren. Slik som å stå tidligere opp om morgenen og se verden som fremdeles ligger stille mens solen går opp i øst. Å høre fuglene kvitre mens man kjenner den friske luften fylles av lys. Å kjenne en akkurat passe varme sive gjennom verandadøra.

Å vandre mens man ser hestehov og hvitveis som stikker opp fra jorden. Anemone nemorosa kalles sistnevnte på latin, og det er noe så uberørlig og vakkert over det. En anemone.

IMG_8478
Jeg assosierer meg videre til boken anemonepust av Irene Larsen, som jeg brukte lang tid på å komme på tittelen til i begynnelsen av året. Nå har jeg lest den på nytt etter lang tids leting. Kjent diktene gå inn i pusten. Den er vakker, og beveger noe i meg. Jeg tar til meg ordene og spinner videre på setningene.

Det er sjøanemoner som kommer opp i bevisstheten min. Koralldyr som fester seg til underlaget og fargerikt kikker opp mot meg. Selv uten øyne møter de mine. Setningene i boken, så skjøre og samtidig brutale, historiene så åpne, men samtidig lukket. Anemonepust er en underlig bok som får 5 av 5 stjerner. Jeg kommer antagelig til å lese den igjen om noen år. Gjenoppdage den. En gang fantes den i hjemmet mitt, men nå eier jeg ingen bøker, bare mange spennende leseopplevelser.


Fredagsfint er en felles spalte med Helene fra Aspergerinformator. Hver fredag blogger vi om noe vi synes er fint. Det kan være alt fra hverdagsgleder til bok- og filmanmeldelser, tekster eller fotografier.

Hvordan forstå og bruke en nordmann

Omtale fra forlaget:
Hvordan forstå og bruke en Nordmann for å oppnå det best mulige resultat samt lang holdbarhet. Selve standardverket for dem som har anskaffet seg, eller kjenner noen som har anskaffet seg, eller rett og slett har fattet interesse for en Nordmann. Her får du vite alt om – riktig behandling – oppbevaring – vedlikehold og generell anvendelse.

9788202246174Hvis du er ute etter en ytterst underholdende og morsom bok om nordmenns anatomi, levemåte, vaner og særegenheter – er dette boken for deg. Jeg hørte attpåtil boken som lydbok, og det var en artig opplevelse. Odd Børretzen har truffet blink med sine generaliseringer, og klart å lage en morsom liten bok.

Jeg har selvsagt lest litt bøker om Norge og det norske folk opp gjennom årene. Både historisk, geografisk, selvbiografisk og samfunnsvitenskapelig. Kort og godt litt om alt, men likevel ikke mye om mye. Derfor var denne morsomme lille boken et godt tilskudd til samlingen av bøker jeg har lest om nordmenn og Norge.

Boken kan du lese gratis som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Hvis du er ute etter flere morsomheter for å lære litt om hvordan vi nordmenn kan være, anbefaler jeg The social guidebook to Norway 1 av Julien S. Bourrelle. Jeg tviler på at du klarer å fullføre denne lille hvite, illustrerte boken uten å dra på smilebåndet, enten du er en nordboer eller ikke.

Har du lest noen morsomme bøker i det siste som du bare MÅ fortelle om? Kommentarfeltet er åpent.

Kanskje det hjelper

Det finnes forfattere som virkelig griper meg. Poeter som Henning H. Bergsvåg. Bøker man lengter etter å sluke, én etter én. Før man vet ordet av det har man lest alle bøkene som er å oppdrive. Man lar seg bergta, nesten forelske i ordene. Det vakre, det såre, det skjøre. Det uforståelige.

Også finnes det forfattere, andre poeter – slik som Nils-Øivind Haagensen. Som med den første boken imponerer, men som gradvis begynner å skuffe. Jeg leste hender og hukommelse og følte meg hjemme i språket, det litt tankefulle og underfundige. Jeg leste et godt sted og var fremdeles på godfot med tekstene. Likte det jeg leste. 5 av 5 stjerner i litteraturdagboka.

Hvorfor er jeg så redd? er litt tung, litt for muntlig, men fortsatt god. Fortsatt når den opp til 5 av 5, fordi den griper meg. Etter det går det bare nedover. Jeg låner kanskje det hjelper på biblioteket, med alle hans dikt fra 1998 til 2010. Jeg fullfører den aldri. Det blir et altfor muntlig uttrykk for min smak. Det føles ikke lenger som poesi mye av det jeg leser. Det er som prating, det er løse tanker, det er slitsomt, det duger ikke i mine øyne. Det er for tungt og lett på samme tid. Jeg sliter meg gjennom sidene før jeg gir meg.

Jeg lukker murklossen av en bok med et smell. Er glad for at jeg slipper å fullføre. Det finnes heldigvis andre poeter for min smak. Alle kan ikke like alt. Jeg tenker et øyeblikk at jeg burde ha lest ferdig alle de 672 sidene. Funnet noe mer å like. Gitt en verdig bokanmeldelse av hele verket. Men jeg lar det være. Jeg elsker poesi, men ikke poesi som ikke gir meg noe. Jeg har lært at det er lov å avbryte bøker. Finne noe mer givende å sluke.

IMG_4927
Kanskje det hjelper å lese noe helt annet sier jeg til meg selv, i det jeg tar frem from mess to minimalism av Claire Hayes, for å rydde opp litt i det rotete hodet mitt.

Filmene jeg så i 2017

I januar delte jeg hvilke bøker jeg leste i 2017, og i år legger jeg ved bøkene i hver månedsoppsummering, der jeg også gir dem 1-5 stjerner. Jeg tenkte jeg også ville dele hvilke filmer jeg så i fjor, da bloggen er et sted der jeg samler opp ulike ting fra livet mitt.

Så hvilke filmer så jeg i fjor?

• 21 grams
• After.Life
• Americans in bed
• An apology to elephants
• Before I kick the bucket
• Bokeh
• Braindead
• Clinical
• Don’t tell mom the babysitter’s dead
• Emil i Lønneberget
• En kvinnas ansikte
• Fruen fra havet
• Fyra veckor i juni
• Girl interrupted
• Going to pieces: the rise and fall of the slasher film
• Hard asfalt
• Hollow man
• House of 9
• Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
• Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant
• I am the pretty things that lives in the house
• Ingen tid å miste
• Istid
• Istid 2
• Jag är nyfiken – gul
• Lavender
• Limitless
• Most likely to die
• My scientology movie
• Persona
• Regression
• Sparrows/threstir
• Temple Grandin
• The autistic me
• The autistic me: one year on
• The belko experiment
• The family
• The girl in the book
• The giver
• The hangover
• The illusionist
• The last house on the left
• The Vatican tapes
• The watcher
• Thin
• Vargtimmen
• Victor Frankenstein

img_1909
Jeg har nå lagt inn filmene jeg så i januar i månedsoppsummeringen jeg postet tidligere, og utover året vil jeg fortsette å oppsummere filmene jeg ser, og da rangere dem med stjerner.

Jeg liker lister, og de trenger ikke alltid si så mye. Og filmer og bøker synes jeg er fint å bare rangere med stjerner. Er det noen som utmerker seg spesielt, skriver jeg heller om dem utenom.


Har du sett noen uforglemmelige filmer i det siste?

The quiet roar

Filmen the quiet roar er en vakker og underfundig film. Hvordan beskriver man den? Vel, det er en historie om en kvinne som har kort tid igjen å leve. En annerledes behandlingsform med Psilocybin. Tanker om tiden og livet som har vært.

Mest av alt handler filmen om livet, ikke døden. Den handler om fortiden, alle valgene vi tar. Refleksjonen rundt om det er riktig eller ikke. Hva det er. Hvem vi er. Det er en film til ettertanke. En film som får meg til å verdsette livet, og tenke på hvordan fortiden har formet meg.

Selv om filmen er dramatisert og ikke en del av et virkelig liv, bringer den likevel noe fram i meg. Noen følelser, noen tanker, noen minner (fra fjerne tider).

img_2252
Filmen er tilgjengelig på Nrk nett-tv frem til mandag 26. februar, så benytt mulighet til å se den .