Alkoholfri jul

Det nærmer seg jul og for mange betyr det feiring. Vi feirer gjerne med familie, venner og andre som står oss nær. For noen betyr det ribbe, pinnekjøtt, søtsaker og alkohol. Kanskje litt julegløgg, eggelikør eller en øl til maten. I disse førjulstider tenkte jeg å skrive om nettopp det: alkohol.

Først må jeg si at jeg ikke er ute etter å dømme de som tar seg en øl til maten eller koser seg med et glass vin i hyggelig selskap. Det er bare ikke riktig for meg. Ikke hygger jeg meg i juleselskap og ikke drikker jeg alkohol. Det er et personlig valg, som handler om frykten for å miste kontroll, at jeg er gjerrig med pengene mine og ikke ønsker å tilføre kroppen flere giftstoffer enn nødvendig. Ja, for alkohol er gift for kroppen, uansett hvor mye du nyter den.

IMG_0198 1
Jeg ønsker bare at du skal spørre deg selv hvorfor alkoholen er viktig for deg? Selvsagt har man tenåringer som sier at «det ikke blir noe gøy» uten alkohol. Men hva med deg som kanskje er en middelaldrende familiefar (eller mor)? Hva gjør alkoholen for deg? Er det virkelig smaken av vin du liker, eller den berusende følelsen av litt for mye alkohol?

Jeg spør ikke fordi jeg forventer et spesifikt svar. Jeg spør fordi jeg ber deg om å spørre deg selv. Stille spørsmål ved valgene dine. Identifisere hva alkohol betyr for deg.

IMG_3837
Jeg gir bort boken «alkoholfri» av Irina Lee. Den er en personlig beretning om en voksen kvinne som slutter å drikke. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Hun ønsker et liv uten alkoholen som følgesvenn. Den norske drikkekulturen står på agendaen og Irina Lee stiller spørsmål ved det mange tar for gitt.

Hvis du vil vinne boken, skriv kort om ditt forhold til alkohol/tanker rundt alkohol. Jeg trekker en tilfeldig vinner om to uker (20. desember), men det må være minst 10 påmeldte.

Alkoholfri er helt klart en interessant bok, enten du er avholds eller nyter et glass rødt til maten.

Hvis morgendagen aldri kommer

I dag tenkte jeg å dele litt om året hittil. Nevne noe som er vakkert, noe som er viktig og noe som er fint. Derfor kommer dette listeinnlegget.

IMG_2085
3 vakre filmer jeg har sett i år:
• The giver
• Fyra veckor i juni
• Bokeh

3 bøker som har gjort sterkt inntrykk på meg:
• Rose av Paal-André Grinderud
• Mingvasevann av Cecilie Cottis Østreng
• Dømt til å (over)leve av Helene Larsen

3 sanger som har truffet hjertet mitt:
• Still av Daughter
• The promise av Tracy Chapman
• Tempelhof av Ljungblut

IMG_2086
3 innlegg som var nødvendig å skrive:
• Å tilgi
• Ut fra barneskolen og inn i psykiatrien
• Reisen mot livet

3 fotoinnlegg jeg er stolt over:
• Botanisk hage
• Fordi det er vakkert
• Å fange et ansikt

3 dikt som sier mye:
Minner fra en barndom
• Til evig tid
• La meg være vakker

Å ønske seg et godt liv

Det er mange interessante temaer i bloggutfordringen jeg skriver på i ny og ne. Nå har jeg kommet til tema seksten: fem ting du ønsker deg til jul. Aller først må jeg si at jeg ikke lenger feirer jul, i hvert fall ikke en tradisjonell jul. Jeg feirer livet i stedet. Dette handler for meg om en frigjøring fra tradisjoner som jeg ikke har noen spesiell tilknytning til lenger.

Jeg pynter ikke med julepynt, kjøper juletre eller har en tradisjonell julemiddag. Ikke gir jeg julegaver til noen heller. Med andre ord: ikke den enkleste bloggutfordringen å skrive til. Jeg får riktignok fremdeles julegaver av mine foreldre og mormor. Sistnevnte gir meg penger hvert år og av mine foreldre får jeg ting jeg trenger. Som minimalist er det viktig for meg å få noe nyttig, om noen først skal gi meg noe.

Så hva ønsker jeg meg? Av ting til hjemmet er det ingenting jeg trenger. I år kommer jeg til å ønske meg vegansk hundefôr til Mira, b12-tabletter til året som kommer og kanskje noe vegansk mat fra nett. Alt etter som hva det koster.


Jeg vil heller benytte anledningen til å skrive litt om hva jeg ønsker meg for desembermåned. Hele måneden er viet til å feire livet, reflektere over året som har gått og legge planer for 2018. For det jeg ønsker meg, kan ikke kjøpes for penger eller pakkes inn som gave: jeg ønsker meg et godt liv. Noe jeg allerede har oppnådd, men likevel noe man ikke skal ta for gitt.

Jeg ønsker å bli enda mer tilfreds med livet jeg lever. At jeg fortsetter å utvikle meg som menneske, både med erfaringer og kunnskap. At jeg blir enda litt mer nøye med å lytte til hjertet mitt. Flinkere til å spørre meg selv hva som er viktig og leve deretter.

Jeg håper desember bringer med seg mange fine vinterbilder og kreativ skriving. At jeg kan avslutte året med et jubelrop, akkurat slik som den pangstarten jeg startet 2017 med.


Hva betyr det å ønske seg et godt liv, kan man kanskje spørre. Det er et ytterst personlig og svært individuelt spørsmål. Det som gjør meg lykkelig, er ikke nødvendig det samme for deg. Jeg vil trekke frem tre tidligere innlegg som sier litt om hva som betyr noe for meg:

Fem ting som får meg til å le
Pessimisten og jeg
Lykke er et valg

Hva ønsker du å fylle årets siste måned med?

Den gode ensomheten

Jeg fyller opp glasset med frisk, ferskpresset appelsinjuice. Klokken slår ni og jeg tar ut rundstykkene av ovnen, smører på et tykt lag med hjemmelaget kikertpostei. Solen står allerede overraskende høyt på himmelen, det er sommer og livet smiler.

Dagen fylles med små, fine hverdagsgleder. Et bad i ferskvann, musikk som strømmer utover terrassen. Røde, saftige jordbær. En bok i junisolen. Snart er den lest ut og jeg skal erstatte den med podcaster for en stund. Finne noe annet å bli opphengt i. Noe som tankene kan kveile seg rundt.

Det går mot kveld og jeg finner meg selv vandrende på asfalten. Hunden i bånd, solen i ferd med å forlate horisonten. Jeg kjenner et svakt vindpust og kjenner på hvor deilig det er å leve. Hvor fin denne sommeren er.


Månedene passerer og det har blitt høst. Novembermørket omfavner kroppen min i det jeg passerer midnatt på kirkegården. Luften er frisk, en smule kald, men likevel deilig. Jeg kjenner vinden suse i ørene, håret som blåser opp til storm. Pelsbarnet løper foran meg, det glinser i refleksvesten.

Jeg åpner inngangsdøren. Tørker hundepotene, tar av meg jakken. Låser døren og henger nøkkelen i det sorte, lille nøkkelskapet. Det henger bare én annen nøkkel der.

Inn i en litt for kald leilighet vandrer jeg. Skrur på nattbordslampa, finner frem et stykke poesi. Leser og vandrer i ordene, skrevet av et annet menneske. Klemmer hardt rundt hånden min, som et kjærtegn til meg selv. Nesten som å si: jeg er glad for at du finnes.


Finner meg selv vandrende inn i en ny morgen. Boken er lest ut, pastaretten oppspist og et par våte sokker henger over vaskemaskinen. Det er på tide å gå nok en ny dag i møte, og med min døgnrytme, ser jeg lite dagslys. Det blir ofte sånn i høst- og vintermånedene. Jeg lever et liv i mørket og jeg trives med det.

Igjen slår det meg hvor deilig det er å være alene. Denne gode ensomheten. Ikke en slik en som gnager, nei på ingen måte! Jeg omfavner meg selv i det jeg kryper under dynen. Jeg trenger ingen armkrok å krype opp i. Helt enkelt legger jeg armene i kors over brystet. Holder rundt englevingene mine. Og slik sovner jeg, i stillhet, på det 18 graders-soverommet. Det er morgengry og jeg tar imot søvnens trygge hinne.

Fra shoppestopp til varig livsstil

I november i fjor bestemte jeg meg for innkjøpsstopp frem til mai, altså et halvt år. Det gjaldt alt jeg ikke trengte, altså utenom mat og husholdningsartikler. Jeg kom faktisk ikke på dette før i midten av august, fordi det har skjedd så massive endringer på dette punktet fra fjoråret og til nå.

Nå handler ikke livet om innkjøpsstopp over en kortere periode, men en varig livsstil. For ett år siden trodde jeg aldri at jeg skulle få det jeg regnet som et «typisk» minimalistisk hjem, med svært få gjenstander. Jeg trodde heller ikke jeg skulle slutte helt å kjøpe bøker, pyntegjenstander, servise eller annet unødvendig dill dall.

Jeg hadde ikke trodd det om noen fortalte meg at jeg skulle fjerne kanskje 75% av alle eiendelene mine, grovt regnet.


Jeg kjøper ikke lenger ting jeg ikke trenger. Det vil si: jeg bruker gjerne litt ekstra penger på spennende vegansk mat som frister eller opplevelser. Slik som Osloturen i august da jeg lå 4 netter på hotell og spiste ute hver dag. Turen kom på flere tusen totalt, men var en opplevelse jeg kunne leve lenge på. Jeg reiser sjeldent noe sted.

De eneste unntakene jeg har gjort i år, var innkjøp av en ny telefon (da den gamle var treg og upålitelig) og et nytt objektiv til speilreflekskameraet mitt. Fotografering kan være en dyr hobby, men gode objektiver holder i mange, mange år. Og det er tross alt den eneste hobbyen jeg har som koster noe. Jeg kommer ikke til å kjøpe noe nytt utstyr i fremtiden, før det takker for seg.

Så ja, jeg har kjøpt noe. Jeg må også legge til at jeg kjøpte én bok, en såpedispenser og en 5-pakning med sokker i begynnelsen av året. Det er alt. Jeg kommer ikke til å kjøpe klær jeg ikke trenger, og jeg trenger virkelig ikke nye klær hvert år! Og bøker låner jeg alltid på biblioteket, dette var et unntak, da den ikke fantes på biblioteket og ble skrevet av en jeg kjenner (Helene fra Aspergerinformator).


Tidligere så jeg på det som en slags «utfordring» å ikke kjøpe noe til hjemmet. Nå er det ikke engang et alternativ. De få møblene jeg har skal vare i mange, mange år. Jeg kommer ikke til å bruke penger på det de neste 10 årene i hvert fall. Hvitevarer og elektronikk er ikke noe jeg kan bestemme over på samme måte, men jeg tar godt vare på tingene mine og har alltid nok penger i bakhånd til å erstatte det, om det skulle bli ødelagt.

Jeg har tidligere skrevet om noen ting jeg ikke bruker lenger. Lista har vokst mye siden den gang. Så i stedet for å skrive om alt det jeg ikke bruker penger på, nevner jeg heller de få tingene jeg faktisk bruker penger på ÅRLIG:

• faste utgifter: strøm, mobil, internett, forsikringer og felleskostnader på leiligheten.
• mat og husholdningsartikler, samt noe hygieneartikler.
• reiser og opplevelser.
• hundemat, pelsklipp og eventuelle veterinærutgifter.
• stoffskiftetabletter.
• p-sprøyte hver 3. måned (og til gjengjeld aldri bind eller tamponger).


Jeg er så glad for at denne lista hverken inneholder animalske produkter, bil, drivstoff, tv-lisens, frisør, sminke, kjoler, røyk, alkohol eller utgifter på barn. Jeg er svært fornøyd med livsstilen jeg lever.

I stedet for å samle på ting, samler jeg på tanker om alt jeg ikke trenger. Gleden over å slippe. For meg er det rikdom. Jeg har lite fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. Trolig vil mange se på hjemmet mitt som stusselig eller noe som kunne tilhørt en fattig person. Jeg tenker at man er fattig når man ikke ser rikdommen i nettopp det.

Når jeg hadde en overfylt leilighet var jeg fattig innvendig. Overlesset av stress og med dårligere livskvalitet. Ikke nødvendigvis bare på grunn av tingene, men det er klart de spilte en avgjørende rolle på mange måter. Som minimalist har jeg endelig funnet harmoni og lykke i livet.

Å følge sin egen vei

Lykke kan læres, sier lykkeforsker Lisa Vivoll Straume i Nrk’s artikkel om lykke. Og jeg er så absolutt enig i at det er noe man kan trene opp. Som alle andre vaner, vil jeg påstå at lykke er noe man må bli vant til! Jeg pleier å snakke om å praktisere lykke. Å være flink til å gjøre ting som jeg vet er godt for meg, og som gjør meg lykkelig. Ikke alt er like gledesfylt akkurat i øyeblikket, men det gjelder å se litt større på det.

Et godt eksempel på noe som ikke nødvendigvis gjør meg så strålende lykkelig der og da, men som på sikt gir meg et bedre liv: vektnedgang. Hadde jeg kunne valgt, ville jeg gjerne ha spist store mengder sunn og usunn mat og samtidig gått ned i vekt. At all trening og bevegelse var lekende lett, uansett hvilken intensitet det var snakk om. Men slik er det selvsagt ikke. Man blir sliten når man beveger seg mye, og man må være bevisst på kostholdet om man ønsker endring.

Det betyr likevel ikke at jeg ikke kan ha stor glede av å være fysisk aktiv og spise litt annerledes. Jeg sier bare at alle og enhver kan synes det er ubehagelig å være skikkelig støl etter en treningsøkt, eller veldig tørst og vite at det fremdeles er en halv time til du er hjemme.


Tilbake til artikkelen om lykke. Jeg tror mange kan lære mye av å bli mer bevisst på hva som gjør dem glad. Ikke minst å skille mellom langvarig og kortvarig lykke. Begge deler er viktig, men det kan utarte seg svært ulikt. Som eksemplet mitt over med kostholdsendringer og vektnedgang. Den langvarige lykken jeg får av det, er å vite at jeg får en sunnere kropp å bli gammel i. Mindre bekymringer for å utvikle fysiske problemer grunnet min overvekt. Kortvarig lykke, er for eksempel gleden over å ha fullført en lang gåtur, når jeg er tilfreds etter et sunt og godt måltid, eller når jeg ser at det jeg gjør gir resultater.

Det er like viktig å oppleve disse korte, små øyeblikkene av lykke – som den langvarige, gode følelsen. I hvert fall for meg. For å oppleve lykke over lenger tid, er jeg avhengig av stabilitet og at grunnleggende behov er dekket. Også mine personlige behov, utfra mine interesser, følelser og hvordan jeg ser verden. Jeg trenger å føle mestring, inspirasjon, glede og at jeg fortsetter å utvikle meg som menneske. Min definisjon på lykke, er kanskje ikke den samme som din.

Nettopp det slo meg da jeg tok lykketesten til NRK. Jeg reagerte på at jeg bare fikk 80 av 100. Kanskje ikke noe å reagere på tenker du, da gjennomsnittet i Norge ligger på 67. Med andre ord er jeg over gjennomsnittet lykkelig. Hvorfor reagerte jeg?


Et av spørsmålene i lykketesten gjorde at resultatet mitt sank fra 87 til 80. Hvert spørsmål besvares på en skala fra 1 til 7, og spørsmålet som dukket opp var: I hvor stor grad synes du at du kan bidra i andres liv? Jeg svarte 3, altså under middels.

Videre gis det forslag til praktiske øvelser som kan påvirke lykkenivået ditt. Det er her det blir feil for meg. Utfra svarene jeg ga kommer det opp tips i kategoriene sosialt samvær, hjelpsomhet/å gi og tilgivelse. Jeg forstår selvfølgelig at flertallet av Norges befolkning er avhengig av gode sosiale relasjoner. At det er en viktig del av livene til de fleste mennesker. Det betyr riktignok ikke at alle har dette sterke behovet.

«Å ha gode og nære sosiale relasjoner med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss og betyr mye for hvor lykkelige vi er» står det. Det er klart jeg skjønner at det er sannheten for de fleste mennesker. Ikke alle er introverte einstøinger, har Asperger syndrom eller et stort ønske om å være alene. Men det finnes noen av oss. Noe som ikke ønsker denne sosiale tilhørigheten.


Jeg vil ta deg med noen år tilbake i tid. Vi kan gå tilbake til da jeg var atten år gammel. På den tiden hadde jeg mange sosiale relasjoner. Venner og bekjente. Noen veldig nære, og noen ikke fullt så nære. Men nettverket mitt av mennesker var antagelig ganske gjennomsnittlig. Jeg levde et liv på høygir, der alt skulle være mest mulig perfekt. Jeg skulle få gode skolekarakterer, være pliktoppfyllende og behjelpelig, oversosial, kreativ og alt annet jeg krevde av meg selv. Samtidig slet jeg alvorlig psykisk.

Det jeg skal frem til er at mine sosiale relasjoner ble nok en ting som slet meg ut. Det er fint med et par nære venner, hvis du er i stand til å følge opp vennskapene. Det er ikke jeg, den dag i dag. Ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg ikke ønsker det. Ved å trekke meg tilbake fra alle disse menneskene, og søke inn i meg selv – fant jeg det livet jeg ønsket. Et liv som innebærer harmoni og en lykkefølelse jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve.

Sosialt samvær er ikke spesielt viktig for meg. Og i mitt tilfelle har denne selvvalgte aleneheten faktisk ført til at jeg har blitt lykkelig. Jeg trenger ikke alle disse menneskene i livet mitt. Jeg har én venn som jeg møter noen ganger i året, og god kontakt med mine foreldre. For meg er det mer enn nok.


For meg er det viktig å ha ting i livet mitt som interesserer meg. Noe jeg er lidenskapelig opptatt av, og som jeg kan fylle tiden min med. For meg er det ting som å fotografere, lese og skrive poesi og å være sammen med hunden min. Å lage spennende vegansk mat og leve som minimalist er også en viktig del av livet mitt. Jeg er også avhengig av å føle meg tilstede i nuet, samtidig som jeg er flink til å drømme, og setter meg mål og ønsker for fremtiden.

Lykke trenger ikke være så vanskelig. Man trenger ikke å følge alle andres vei til lykke. For det finnes ikke én, men mange. Det aller viktigste er at du lærer deg å identifisere hva som gjør deg lykkelig. Enten det er snakk om små øyeblikk av lykke, eller en altomfattende følelse. Kanskje trenger ikke du å være like mye sosial som naboen, mens han ikke er avhengig av hobbyene som du så lidenskapelig er opptatt av.

Vi trenger ikke være like.

Høstgave til en tilfeldig leser


I dag tenkte jeg
 å gi bort en spennende vegansk kokebok. Her er det oppskrifter for enhver smak, enten du er veganer eller bare litt nysgjerrig på grønn mat. Kanskje vil du prøve ut trenden kjøttfri mandag, eller lage noe søtt og godt til helgen? Mulighetene er mange.

Jeg har tidligere postet flere veganske oppskrifter her på bloggen. Ta gjerne en titt, så kanskje du finner noen idéer som faller i smak.

For å være med i trekningen av boken: skriv hva du liker å spise på kalde høstdager (det trenger ikke være vegansk).

Husk å skrive e-postadressen din i kommentarfeltet, så kontakter jeg deg om du vinner, og sender boken gratis i posten.

Jeg trekker en tilfeldig leser om én måned fra nå, altså 3. november. Ønsker dere alle en riktig god mat-uke!

Hårvekst og andre gleder

Som jeg har nevnt tidligere her på bloggen, klippet jeg av meg store deler av håret i september 2015. For meg som i mange år har slite med dårlig selvbilde, var dette en ganske massiv forandring, siden håret mitt var det som rammet inn ansiktet. Jeg følte meg naken og sårbar uten det lange håret.

Selv om det er svært overfladisk å være så opphengt i hår, er det likevel noe som er viktig for meg. Utover å ha langt hår, er det lite jeg bryr meg om utseendemessig. Jeg er den jeg er, sminkeløs og overvektig. Jeg tenkte bare å dele en liten oppdatering, for å vise hvor mye håret har grodd på bare 2 år! Det er en glede for meg at det endelig begynner å ligne noe jeg kan kalle langt hår. Ikke veldig langt, men jeg har så vidt bikket over grensen fra halvlangt. Om rundt tre års tid er jeg nok fornøyd.


September 2015.


September 2016.


September 2017.

Dette er en god dag og jeg tenkte jeg ville dele noen hverdagsgleder fra den siste tiden. Det er så viktig å legge merke til de små tingene som gjør livet stort og helt.

10 ting som har gjort begynnelsen på høsten bra:

♥ Frisk høstluft.
♥ Lesestunder i sofakroken.
♥ Tanker om året som kommer.
♥ Fine turer med vakre lille Mira.
♥ Takknemlighet over å bare være til.
♥ At jeg stadig vokser som menneske.
♥ Gamle Hotel cæsar-episoder på Tv2 sumo.
♥ Inspirasjon i form av fine blogger, bøker og mennesker.
♥ Redigering av nye og gamle bilder, spesielt mange naturbilder.
♥ Mye god vegansk mat, slik som hjemmelagde burgere, wok og vårruller.

Hva gjør deg glad for tiden?

Sensommertanker


Ti små og store tanker fra sensommeren:

• Grip mulighetene! Du vet aldri om de kommer igjen.

• Jeg må slutte å bebreide meg selv for alt jeg har gjort og ikke har gjort. Jeg kan uansett ikke endre det. Det eneste jeg kan gjøre noe med – er her og nå.

• Når jeg føler at jeg alltid kunne gjort noe mer og noe bedre – må jeg ikke glemme hvor langt jeg allerede har kommet.

• Det er viktig å ta vare på de du er glad i. Du vet aldri når de går ut av denne verden.

• Det du tenker og det du føler sendes ut i universet, og det kommer tilbake til deg. Positive tanker avler flere positive tanker og opplevelser. Negative tanker gjør at jeg blir værende på en lav frekvens, og bare tiltrekker meg enda mer dritt og grums. Det er viktig for meg å ikke bli værende i en slik tilstand over lenger tid.


• Denne høsten skal jeg bruke til å fokusere på personlig utvikling. Bli en bedre utgave av meg selv. En jeg trives bedre med å være.

• Noen burde lære meg å ikke ødelegge det som kan bli til noe vakkert.

• Penger er bare et verktøy, ikke et mål i seg selv.

• Å åpne seg for et annet menneske kan noen ganger være fantastisk, med på samme tid veldig skremmende.

• Det kommer alltid en morgendag.

Fem fine ting

Jeg tenkte å skrive litt til den fjortende bloggutfordringen, der temaet er: fem ting som er bra med livet ditt akkurat nå. Hva er bra med livet mitt akkurat nå? Vel, det er svært mye! Det er så mye fint jeg setter pris på i hverdagen, av store og små hverdagsgleder. Det er nesten litt vanskelig å bare nevne fem ting.

1. Oslotur
Når dette innlegget publiseres er jeg på en liten ferie i Oslo. Jeg skal spise mye spennende vegansk mat, hvile på hotellet, fotografere i botanisk hage og antageligvis mange andre fine steder. Jeg deler litt bilder fra turen til neste uke.

2. Snart høst
August går mot slutten og jeg gleder meg som vanlig til høsten kommer. Det er ingen årstid som er vakrere enn høsten. Jeg klarer nesten ikke vente på den friske luften, de vakre fargene og hele atmosfæren som bare er ubeskrivelig flott. September, jeg er klar!

3. Fotoglede
Som vanlig opplever jeg stor glede ved fotografering. Det er en av mine største lidenskaper her i livet og en interesse som opptar mye av tiden min. Jeg gleder meg til alle nyansene og detaljene jeg skal fange i løpet av høsten. Både vakre farger og kanskje noen mennesker (hvis jeg får tatt noen nye portretter).

4. Et liv i flyt
Jeg har det godt for tiden, veldig godt! Livet flyter videre, meget raskt – fordi jeg har så mye fint å fylle livet mitt med. Jeg liker når jeg kan være ordentlig tilstede i livet mitt. Når jeg blir så oppslukt i det jeg driver med at jeg glemmer både tid og sted. Helt siden psykologen jeg hadde for 9 år siden snakket om flyt i livet og hvor viktig det er, har jeg blitt stadig mer bevisst på det.

5. Drømmer om fremtiden
Kanskje noe som går litt imot det forrige punktet, med å være tilstede i nuet. Men selv om jeg er flink til å være tilstede akkurat her og nå, synes jeg også det er viktig å tenke fremover. Hvor jeg er nå og hvor jeg ønsker meg til. Sette meg mål, drømmer eller i hvert fall gjøre meg opp noen tanker om hva jeg ønsker å fylle livet mitt med. Bare noe så enkelt som å skrive opp noen mål for neste uke, neste måned eller neste år kan være fint. Det trenger ikke alltid være så konkret, men jeg synes likevel det er viktig. Jeg vil ikke planlegge alt ned til punkt og prikke, men jeg vil være i stand til å se for meg livet i andre situasjoner og med andre opplevelser enn kun det som er akkurat nå.

Hva synes du er fint med livet ditt akkurat nå?

«Kjærrgården» og andre ord du stusser over

I dag tenkte jeg å skrive litt om dialekter og «rare ord». Jeg har alltid tenkt at jeg ikke har en spesielt utpreget dialekt, men det er likevel enkelte ord og uttrykk som folk utenbys fra kan klø seg i hodet over. Som dere kanskje vet bor jeg i Kragerø. Perlen blant kystbyene omtales byen vår som.

Jeg husker i barndommen at min kusines datter som var like gammel som meg, alltid snakket «så pent» i forhold til meg. Hun bodde i nærheten av Oslo, og snakket uten tvil mye penere. Jeg snakker mer bredt, eller «breit» som jeg ville sagt. Mens hun sa «hun» og «i sted», sa jeg «ho» og «i stad». Spesielt sistnevnte irriterte jeg meg grenseløst over. Vel, jeg var jo bare et barn som tydeligvis ikke likte at folk snakket «pent». Jeg husker jeg var ganske liten da jeg ba henne om å snakke ordentlig!

Jeg må le når jeg tenker på det. Det er ikke spesielt å si «ho» i stedet for «hun», men det er noen andre ord som jeg ikke engang tenker over at folk reagerer på. Jeg sier stadig vekk at jeg trives så godt med å gå turer på «kjærrgården». Å si kirkegården blir for meg kunstig og rart. Det blir kun brukt skriftlig eller når den jeg snakker med rister på hodet og ikke skjønner hva jeg sier.

Har jeg vært ute i regnet og fått søle på buksa eller det var veldig sølete langs veien, sier jeg at det er så «sævlete». Jeg har opplevd et par ganger at folk faktisk ikke har forstått hva jeg har ment. Jeg synes slike situasjoner er veldig morsomme, fordi jeg må tenke meg om en ekstra gang for å finne ut hva det korrekte ordet er.

Jeg er oppvokst med en bred dialekt, men det er likevel store forskjeller bare innad i byen. Jeg tror kanskje kombinasjonen av at min far er fra Kragerø og min mor er fra Stavern gjør at jeg er mer utsatt, hehe. Tjukk L er også et artig fenomen. I følge Wikipedia mangler bymålet i Kragerø tjukk L, men det gjør ikke jeg. Når jeg sier ord som ball, bolle og hælj (helg) blir L-en tjukk. Det er riktignok ikke alle ord jeg har like tjukk L på. Familien min fra Vestfold har tjukkere L, så jeg har nok fått en kombinasjon av min mor og fars talemåte.

Jåt er visstnok også et ord som ikke blir brukt i alle dialekter. Hvis du sier at en person er jåt, mener du at personen er litt harry eller litt stygg på et vis. For eksempel at klærne er jåte. Det samme kan man si om gjenstander. «Se på de jåte gardinene!»

Jeg kommer ikke på noen flere eksempler i farta, men jeg vil gjerne høre om du har noen rare ord eller uttrykk i din dialekt.

10 ting jeg virkelig setter pris på

Det er så mye fint i livet mitt som jeg setter pris på. Så i dag tenkte jeg å nevne ti av de største tingene:

• Gleden ved å trives best alene (og bo alene).
• Takknemligheten over å bo i Norge og at jeg har mulighet til å ha et verdig og godt liv, takket være velferdssystemet.
• To flotte foreldre som alltid stiller opp for meg.
• Mira, den vakre hunden min.

• Alle erfaringene og minnene jeg har samlet hittil.
• Evnen til å skrive gode kreative tekster, slik som dikt og noveller.
• Fotointeressen og gleden over alle de vakre, små detaljene i verden rundt meg.

• Tanken på alle mulighetene jeg har i livet. Alle fotografiene jeg skal fange, tekstene jeg skal skrive og stedene jeg skal besøke.
• Å bo i et land med variert klima og fire årstider. Jeg elsker variasjonene når årstidene skifter. Høsten er den vakreste tiden jeg vet om.
• Å leve som veganer. All den deilige maten, den gode samvittigheten og ikke minst interessen for dyrevelferd og miljø.

Innlegget er en del av bloggutfordring 13: ti ting du virkelig setter pris på.

Ønsket om å bo i en storby

Tidligere så jeg for meg å bosette meg i Oslo med tiden. Først da jeg fremdeles så for meg studier, og senere når jeg tenkte å flytte dit i løpet av tredveårene. Nå har jeg riktignok slått fra meg hele Oslo-prosjektet.

Det er mange fordeler med å bo i en storby. Det ville vært lettere både med kollektivtrafikk, tilgang til spennende veganske matvarer, muligheter og attraksjoner. Uten tvil ville det vært mange fordeler for meg i Oslo, som en ivrig hobbyfotograf, veganer og uten et behov for «å passe inn». Det er enklere å forsvinne i mengden og slippe å forholde seg til folkesnakk og småbymentalitet.

Likevel har jeg innsett at jeg ikke passer inn i en storby, i hvert fall ikke på størrelse med Oslo. Jeg er veldig lydsensitiv og følsom for sanseinntrykk i hverdagen. Da er ikke en storby noen god idé. Jeg trenger å bo et sted som er lite nok til at det er tilstrekkelig plass til å gå i fred og ro, uten for mange mennesker. Selv i lille Kragerø trives jeg med å ikke bo midt i byen. Jeg bor såpass langt unna at jeg slipper støy, og som regel kan jeg gå i fred på nettene uten å møte et eneste menneske. Utenom han som kjører aviser da. Rundt klokken fire om nettene. (Hallo til deg i rød bil i Kalstad-området!)


Det har ikke vært lett å innse, det skal jeg ærlig innrømme. Men det er ikke slik at jeg dermed skal gro fast i lille Kragerø for alltid. Det viktigste er at jeg har slått meg til ro med at jeg skal bo her i lang tid fremover, og trives med det. For nettopp det å føle at alt er så midlertidig, er en følelse jeg ofte sliter med. Jeg så for meg å flytte til Oslo tidligst i en alder av 35. Selv om det er mange år frem, følte jeg likevel på ubehaget av at det jeg hadde her og nå var midlertidig. Fordi noe annet var planlagt.

Planer kan være fint, men de trenger ikke alltid være så konkrete og håndfaste. Jeg er glad for at jeg har vokst såpass som menneske at jeg evner å se dette. Og at jeg innser at Oslo ikke er for alle. Jeg vil gjerne reise dit i kortere perioder, på fototur med deilig vegansk mat og hvile på hotell – men det er også nok.


Ønsker endrer seg med årene, etter som vi blir formet av interesser, opplevelser og livserfaring. Det er fint synes jeg. For hvem kan ærlig si at alle ønskene du hadde som 16-åring er de samme som du har nå? Jeg kan ikke det, og det er jeg ufattelig glad for. På mange områder var jeg mer ambisiøs når jeg var i tenårene, samtidig som jeg rett og slett ikke klarte å se realistisk på mål og drømmer. For all del, målene ville vært realistiske om jeg var en annen. Og det er jeg ikke.

Tilbake til det opprinnelig ønsket om å bo i en storby. Jeg kommer ikke til å bo i Kragerø for alltid. Men jeg vil trolig bli boende her i 15- 20 år til. Kanskje mer, hvem vet. Det eneste jeg vet, er at jeg fortsetter å spare i BSU, selv om jeg allerede eier leiligheten her. Med andre ord: jeg vil kjøpe en annen leilighet i fremtiden. Og hvis jeg skal tippe, tror jeg det blir et annet sted i Telemark.

Jeg leker med tanken om å flytte tilbake til Skien i fremtiden. Når jeg flyttet dit i 2015 var det ikke med de rette forutsetningene. Jeg flyktet fra det jeg hadde, fikk den nødvendige endringen og vendte tilbake til hjembyen min. Jeg ville aldri vært foruten det, nettopp fordi det førte til massive endringer i livet mitt. Viktige endringer. Det var bare ikke det rette tidspunktet å bli boende. I fremtiden tror jeg det tidspunktet kan komme. For Skien er en by jeg virkelig liker. Ikke altfor stor og ikke for liten.

Å danse i høstmørket

Det går mot helg og jeg skal bruke resten av uken på å hvile. Samle krefter og nyte livet. Være alene, kun med pelsbarnet mitt som eneste selskap. Kanskje går jeg meg en liten tur alene og fotograferer naturen, lytter til fuglene på morgenen eller bare er til. Jeg liker å eksistere, uten å trenge å gjøre så mye bestandig.


Jeg begynner å lengte etter høsten. De lange sommerdagene kan være litt overveldende noen ganger. Jeg venter på mørkere tider, tidligere solnedgang og fredfulle mørke gater. Det er kanskje litt vanskelig for andre å forstå at noen lengter etter mørket i juli.

Sannheten er vel bare at jeg ikke liker at alt er så synlig hele tiden. I lyset. Jeg ønsker å vandre i fred, på kvelder og tidlige morgener. I det minste at jeg ikke er opplyst av noe annet enn gatelykter om jeg møter på noen. Nå er solen tilstede store deler av døgnet, og jeg føler jeg møter flere mennesker på min vei. Logisk nok tilbringer også flere mennesker mer tid ute, i sommervarme og ferie.


Jeg ønsker dere alle en god avslutning på uken, enten du tilbringer tid med andre eller alene. Livet er vakkert, aldri glem det! Hva med å bruke helgen på å gjøre noe fint sammen med en du er glad i? Eller kanskje bruke litt tid på hobbyer du har forsømt i det siste?

Vi former vår egen fremtid, og ikke minst nåtid. Det er viktig å huske, at det er du som velger hvor veien går videre. Vi kan ikke endre det som har vært, men vi kan velge en annen fremtid for oss selv. Vi kan velge å lære av våre feil, og se på alle erfaringer som som noe positivt – både de gode og de vonde. For det er ofte motgang som gjør oss sterkere, enda hvor klisjéaktig det kan høres ut. Jeg vet i hvert fall at det er utfordringer, motgang og smerte som har fått meg til å utvikle meg mest.

Gode erfaringer er selvsagt viktig, men det er ikke nødvendigvis disse man vokser på. Jeg tror det handler om en balanse. Det finnes ikke smerte uten glede, og vi kunne ikke hatt noe å sammenligne med om alt bare var rosenrødt. Jeg setter pris på alt det som har formet meg, og alt det som har latt seg forme av mine valg på livets vei.

Bildene i dette innlegget er en del av bloggutfordring 11: et bilde av utsikten fra valgfritt vindu i leiligheten din. Disse er riktignok fra verandaen.

Feit, men frisk

«Du må ha tatt av deg» sa hun, som så alt for mange før henne. «Nei» responderte jeg. Vekta hadde vært tilnærmet den samme gjennom et år nå. Men det er mye mulig jeg har endret noe fasong eller at klærne jeg gikk i, fikk meg til å se litt tynnere ut (ikke fullt så feit).

For all del, jeg vet det er hyggelig ment når folk spør om du har gått ned i vekt. Jeg vet bare på samme tid at det er unødvendig, og noe som ikke løfter meg opp. Visst har jeg gått ned en god del fra min maksvekt i fortiden. Omkring 12 kilo for de som måtte lure. Men for meg er det ikke det som er viktig.

Det virker som at folk ofte forventer at man forsøker å gå ned i vekt om man er overvektig. Jeg gjør ikke det. Jeg er tilfreds med slik jeg er for øyeblikket, men ønsker noen endringer i kosthold og livsstil – som også kan føre til vektnedgang.

Jeg svarte henne med å si «det viktigste er at jeg har en frisk kropp», og det er det faktisk. Det er nok av de i min vektklasse som har helseproblemer, men jeg er ikke en av dem. Jeg skal ikke være naiv eller påstå at det ikke kan komme, for det er mange risikoer knyttet til det å ha en overvektig kropp.


Her og nå er ikke det viktigste om du tror jeg har gått ned et par kilo. Det viktigste er at jeg trives i min egen kropp, og at den er frisk – selv om jeg er stor. Jeg har ingen ryggproblemer eller belastningsskader som følge av overvekt. Heller ikke hverken diabetes eller høyt kolesterol. Jeg har et variert vegansk kosthold. Og jeg vet å kose meg, både med sunn og litt mindre sunn mat. Jeg er også fysisk aktiv daglig, i varierende grad – men jeg har jo en hund, så det tilsier minst tre turer daglig.

Jeg er veldig bevisst på hva jeg trykker i meg, kanskje mer enn det gjennomsnittet er. For det er ikke slik at alle som er overvektige er dumme eller uvitende om eget matinntak. Det er bare stor forskjell på å vite hva som skal til for vektnedgang og det å ønske å gjennomføre det. Det betyr likevel ikke manglende kunnskap.


Jeg ønsker på ingen måte å fremstille overvekt som noe positivt, slik enkelte andre gjør. Jeg vet det ikke er sunt, at det er potensielt helseskadelig og heller ikke noe pent å se på. Sistnevnte er riktignok noe jeg ikke kunne brydd meg mindre om. For utseende mitt skal ikke få definere hvem jeg er som person. Jeg ler litt inni meg av de som tror at «overvektig» eller «feit» er et skjellsord de kan mobbe meg med. Det er sannheten og jeg blir ikke såret av noe så innlysende.

Poenget mitt med dette innlegget er hvor unødvendig det er med folk som hele tiden skal blande seg opp i andres vekt. Det er lett å spørre «har du tatt av deg?», uten å tenke på hvor forandringen ligger. Man kan gjerne spise mindre mengde mat totalt og mer junkfood, samtidig som man går ned i vekt. Er det noe å heie frem? For du aner ikke hva den synlige vektnedgangen betyr. Det kan være sunnere vaner eller mer fysisk aktivitet. Men det kan også være oppkast og overspising.

Tro meg, jeg fikk høre at jeg hadde gått ned – når jeg for noen år tilbake var inne i spisemonsterets klør og gikk ned 10 kg på under en måned. Du spurte meg aldri hvorfor, men bare applauderte min vektnedgang  (som forresten innebar et ekstremt matinntak).

Fremtidens mål og drømmer

Fremtiden kommer raskere enn vi noen ganger er i stand til å fatte. Uker blir til måneder og år. Og nettopp fremtiden tenkte jeg å skrive litt om når jeg nå tar for meg bloggutfordring nummer ti: en situasjon du kunne tenke deg å være i om 5 år. Jeg tenker å skrive om hvordan jeg ser for meg livet i sin helhet, og hvordan jeg ønsker at min livssituasjon skal være.

Om 5 år håper jeg at livet mitt innebærer mye av det samme, men også er fylt med spennende, nye impulser. Jeg bor fremdeles i Kragerø sammen med pelsbarnet mitt, men jeg håper at jeg har reist til litt flere steder som står på reiselista mi. Noen små reiser, slik som en Stockholmstur, flere turer til Oslo og kanskje en tur til Danmark, der er det mange år siden jeg har vært. Jeg håper også at jeg har fått oppleve Island igjen, og har hatt minst én tur til varmere strøk.

Tiden får vise hvor jeg reiser, men jeg håper jeg sitter igjen med mange fine minner og fotografier. Kanskje har jeg reist litt mer rundt i Norge også. Opplevd fine perler i eget land, som bare venter på å bli besøkt.


Om 5 år
er jeg selvsagt fremdeles veganer, men jeg håper jeg har prøvd ut enda flere spennende matretter. Jeg er allerede en brukbar kokk (i mine øyne), men jeg blir aldri lei av å eksperimentere på kjøkkenet. Forhåpentligvis har jeg også delt flere oppskrifter her på bloggen og tipset om mange gode veganske produkter, til inspirasjon og glede for andre.

Jeg er noen ganger litt redd for å sette for mange mål, dele for mange drømmer. For fem år kan endre mye, men det er viktig å huske at ønsker kan endre seg, i takt med hvordan livet former oss. Jeg ser bare hvor mye jeg har endret meg de to siste årene. Mer enn jeg noensinne kunne drømt om. Så hva vil fem år føre med seg?

Om 5 år skriver jeg like mye, om ikke flere kreative tekster. Jeg har antageligvis hverken gitt ut en bok eller blitt en kjent blogger, men det er heller ikke målet. Det viktigste er hvilke erfaringer og tekster jeg sitter igjen med, for min egen del. Jeg har trolig fullført skrivekurs 1 på Forfatterskolen til NooA, og kanskje flere. Jeg tenker å begynne på det første kurset til neste år. Kanskje blir det flere, kanskje ikke. Det får tiden vise.


Jeg ønsker å være
mer i aktivitet om fem år. Kanskje har jeg gått ned noe i vekt, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at jeg er relativt sunn og mer fysisk aktiv. Vektnedgang er bare en bonus, ikke det overordnende målet i første omgang. Men jeg bør med tiden gå ned en god del, slik at jeg kan få en kropp det er bedre å bli gammel i. Å ha god helse er ikke noe man bør ta for gitt.

Om 5 år håper jeg fremdeles å leve et harmonisk liv, med sinnsro og rom for videre utvikling. Jeg har kommet langt til nå, men jeg håper årene bringer med seg en enda dypere ro, og at jeg kommer enda mer i kontakt med egne følelser. At jeg fortsetter å leve hver dag som om det var min siste. At jeg fortsetter å verdsette alle de små (og store) hverdagsgledene rundt meg, og blir enda litt mer bevisst på hva jeg ønsker med livet mitt – og lever deretter.

Hvordan vil du at livet ditt skal være om 5 år?

10 ting jeg vil gjøre i juli

Juni går mot slutten og snart tar vi imot en ny måned: juli. En varm sommermåned. Jeg tenkte det var på tide med en slags utvidelse av sommerlisten jeg postet i mai. Den gang skrev jeg om fine ting man kan gjøre om sommeren, og nå tenkte jeg å skrive mer om konkrete planer. Små og store.

1. Reise til Jomfruland på dagstur.
2. Fotografere i Brekkeparken i Skien.
3. Bade i Hull (ferskvann i Kragerø).


4. Lage veganske vårruller.
5.
Stå opp grytidlig for å fotografere soloppgangen, minst én gang.
6. Levere bøker på biblioteket og låne nye.
7. Bestille litt spennende vegansk mat fra veganermat.no


8. Gå en ordentlig lang tur så svetten renner.
9. Bytur med vegansk burger, livsnyting og fotografering.
10. Sovne til instrumentalmusikk.

Hva ønsker du å gjøre i juli?

Den andre bloggen min

Noen av dere har kanskje funnet veien til den andre bloggen min, vinterblomst.net, som jeg har linket til i toppmenyen. Jeg tenkte å skrive litt om denne bloggen og forskjellen fra Livets rose, om jeg i det hele tatt klarer å beskrive ulikhetene. Vinterblomst er et supplement til denne bloggen, en slags overskuddsblogg. De henger ikke sammen, men de danner nok likevel et mer fullstendig bilde av meg som person. Flere nyanser, som kommer frem på ulike måter.

På mange områder er det en mindre personlig blogg, samtidig som jeg skriver mye om følelsene mine. Forskjellen er at det ofte er i form av flere kreative tekster, slik som dikt og seksordsnoveller. Jeg publiserer flere korte innlegg, som er mer konsentrerte og udefinerbare. Jeg ønsker å nevne seksordsnovellene i innlegget døden, skal vi danse? og diktet berøring. Jeg har også postet noen korte tekster jeg omtaler som matpoesi. Å kamuflere følelser i tekster om mat. Gjøre det om til noe mer, noe symbolsk.


Hver mandag deler jeg forrige ukes hverdagsgleder. Tre hver uke. Det er en fin måte å kunne kikke tilbake på ukene som har gått, og sortere tankene, opplevelsene og minnene. Det får meg også til å tenke på når jeg skrev en påminnelse om at livet er vakkert.


Jeg har skrevet flere tekster jeg er stolt over. Det må være lov å si at man liker sine egne tekster, og nettopp derfor lager jeg dette innlegget. For å oppsummere og dele linker til innlegg jeg ønsker dere skal lese. I slutten av april skrev jeg blant annet innlegget the art of letting go, om minimalisme og det å gi slipp. Det er et viktig innlegg for min personlige utvikling. Kanskje det er av interesse?

Å praktisere takknemlighet er kanskje noe av det viktigste jeg har lært de siste årene. Og nettopp det skriver jeg om i innlegget sinnsro. Det er alle de små tingene som gjør livet stort, og det er så utrolig viktig å verdsette alt sammen. Som minimalist har jeg lært meg å glipp på vonde følelser, og ryddet opp både i hodet og i omgivelsene rundt meg. Jeg har lært at det ofte ikke skal så mye til for å føle lykke og ha et harmonisk liv.


Jeg skrev også et innlegg om å være alene, og det å stå stødig i meg selv. Det er viktig for meg å ikke være avhengig av andre mennesker på et vis som gjør dem ansvarlig for min lykke. For lykken finner jeg inni meg selv, og andre mennesker er bare en bonus. Noe jeg foretrekker en gang i blant. Å skrive eller føre en samtale med mennesker jeg liker. Likevel er det når jeg er alene som jeg finner ro og styrke.

Jeg avsluttet med å skrive: å være alene kan være et valg, en nødvendighet eller noe uønsket. For meg er det både ytterst nødvendig med mye alenetid for å fungere, samtidig som det er et valg av livsstil og levemåte. Og slik avslutter jeg dette innlegget også.

Å beskrive en uke

Jeg skriver én seksordsnovelle som skal representere hver uke som går. I midten av mars publiserte jeg de ti første seksordsnovellene. De kan være basert på en tanke, følelse eller opplevelse fra den spesifikke uken. Nå har vi kommet til uke 25, og jeg tenkte å dele noen av seksordsnovellene jeg har skrevet den siste tiden. Det skal sies at jeg skriver langt mer enn én i uka, men det er utenom disse.

Balanse
både i kropp
og sinn


Danser vårdansen
i takt med livet


Fanget et stjerneskudd
i tankene mine


Store endringer
motgang gjør deg sterkere


Vinterblomster
er ikke som
andre blomster