Hverdag, tanker og meninger · Kreative tekster

Å beskrive en uke

Jeg skriver én seksordsnovelle som skal representere hver uke som går. I midten av mars publiserte jeg de ti første seksordsnovellene. De kan være basert på en tanke, følelse eller opplevelse fra den spesifikke uken. Nå har vi kommet til uke 25, og jeg tenkte å dele noen av seksordsnovellene jeg har skrevet den siste tiden. Det skal sies at jeg skriver langt mer enn én i uka, men det er utenom disse.

Balanse
både i kropp
og sinn


Danser vårdansen
i takt med livet


Fanget et stjerneskudd
i tankene mine


Store endringer
motgang gjør deg sterkere


Vinterblomster
er ikke som
andre blomster

Kreative tekster

Holde rundt

Vugg meg inn i natten
med stille sanger om smerte
Hold meg fast
så ikke natten tar meg med bort
til et mørke du ikke får meg tilbake fra

La meg gråte
i dine armer
Holde rundt deg
– før du gir slipp for siste gang

img_5899
Mandagsdikt om smerte og savn. I morgen skriver jeg om hvordan livet mitt har endret seg drastisk de siste årene (til det bedre). Jeg skriver om reisen mot livet.

Kreative tekster

Den rosen du er

At du holder ut
disse tornene jeg stikker deg med
At du fremdeles klarer
å se meg –
som den rosen jeg er

Jeg setter så ubeskrivelig
stor pris på ditt hjerte

Du blir med meg
er med meg
Gjennom livets
hullete vei

Når fasaden
er på vei til å bryte sammen
Når masken glir av
og smilet forsvinner
– står du fremdeles ved min side

img_0826-as-smart-object-1
Et dikt jeg skrev for noen år tilbake. I dag har min kjære mamma bursdag, og jeg dedikerer dette diktet til henne. Som den vakre rosen hun er. Jeg er utrolig glad i deg og stolt over at du er moren min! Klem fra meg og pels-barnebarnet ditt ❤

Kreative tekster

Syv år

Å behøve
Kunne sagt
jeg trengte dere
kunne bedt om
en skulder
å gråte på

Hvor mye smerte skal til
for å stoppe et hjerte?

img_0568
Intensivavdeling
Hvor mange hopp med hodet først må til
spurte hun seg selv
en maidag
i et tekstdokument

Hvor mange tabletter er nødvendig
for å stoppe hjertet
spurte hun samme kveld

Hun fant ingen svar i bunnen
av pilleboksen

ingen svar
med kull i magen og spy i håret

ingen svar
blant tåkete minner
og gjenfortalte utsagn

ingen svar
på intensivavdelingen

Det er undre-uke og jeg skriver om fortid. Blar i gamle dokumenter, nyere tekster og kaos. Kategoriseres kaoset, setter det i system. Datoen er her, og syv år er lang tid. Det føles som et halvt liv siden den gang. Gud hvor deilig det er å leve!

Kreative tekster

I femtiden på første ukedag

En mandags morgen for noen måneder tilbake skrev jeg mange dikt. Mange tanker ble skriblet ned, og omgjort til noe uformelig. Poesi om det usagte. Dette er min undre-uke og visst skal det undres og grubles. Filosoferes og reflekteres.

img_2131
Duften av smerte
Håndledd møter
andre håndledd
i et håndtrykk
av smerte

hilser på
bare sånn
for siste gang

blåmerkene forduftet
borte nå
– borte

img_2115
Å avsløre
Kaos i kikkerten
en titter blant de blinde
Ingen avslører det de
ikke kan se

Hverdag, tanker og meninger · Kreative tekster

Undre-uke

Neste uke vil se litt annerledes ut her på bloggen. Det vil bli en uke for undring, refleksjon og tankefulle netter (for meg). En uke med tekster dere kan undres over. Jeg vil som vanlig blogge i ukedagene mandag til fredag, men denne uken uten noe definerbart. Jeg lar det formløse få forme blogguken med poesi og andre tekster. Ta deg tid til å ta et steg tilbake, la det være rom for undring og tekster til ettertanke.

I dag er det 17. mai, men for meg er det bare en helt vanlig dag. Jeg feirer ikke 17. mai. Noen mener av en eller annen grunn at det er respektløst. Jeg forbinder 17. mai-feiring med noe unødvendig og stressende, det har jeg alltid gjort. Jeg drar ikke til byen og ser på 17. mai-tog, kler meg opp i finstasen eller holder selskaper for venner og familie. Ikke deltar jeg heller. Det er ikke tradisjon for meg.

Feiringen var fin til jeg var rundt 10 år gammel, kanskje tidligere. Da ble jeg drittlei av å gå i tog på barneskolen og var fryktelig lettet over at vi ofte lot årets sydentur overlappe 17. mai-feiringen. I voksen alder trenger jeg ingen unnskyldning for ikke å feire. Jeg kan gni meg i hendene og tenke med skrekk på alle de som går i stramme bunader, har skrikete unger som hele tiden ber om is, eller en familie og fasade man må opprettholde. Selskaper med mat, kaker og gud vet hva. Kjedelig smalltalk. Jeg slipper det.

img_1199
Det er egentlig svært få ting igjen som jeg feirer. Jeg feirer stadig livet, min egen tilstedeværelse og glede. Men hverken påske eller jul blir feiret lenger. I fjor feiret jeg min siste jul, som uansett aldri har vært tradisjonell. Fra og med førstkommende desember feirer jeg livet i stedet. Jeg markerer ikke Valentine, St. hans, Halloween eller Thanksgiving. Helst ikke min egen bursdag heller. I hvert fall ikke med selskap eller noen markering. Helst i stillhet og alene. Det kan være hyggelig å tilbringe dagen sammen med mine foreldre, men ikke noe familie utover det.

Noen synes det virker trist at jeg sakte, men sikkert har kuttet ut feiring etter feiring. For meg handler det heller om å ikke knytte årets datoer opp til noe spesifikt. Ikke la seg friste til å forme flere dager av livet HVERT ÅR til en feiring man ikke har tilknytning til. Jeg forstår det kanskje litt bedre med de som har noen å feire sammen med. Nok en ting som er et valg fra min side, altså fraværet av mennesker.

Jeg smiler her jeg sitter i fred og ro alene. I dag, akkurat som alle andre dager – skal jeg spise en deilig middag. Det er ikke noe unntak, for hver matdag er som en fest i min verden.

Kreative tekster · Natur & landskap

Natur og fantasi

img_9413
Grønt og lilla. Fargetoner som får meg til å drømme meg bort, til noe annet. Jeg tenkte det var på tide å dele noen flere seksordsnoveller.

Litt etter litt
finner du veien
IMG_2708 as Smart Object-1
Farger i himmelsk symfoni
magisk natur

img_6991
Avlogget verdensveven
logget på selve livet

IMG_6517 2
Husker godt
tiden
før du fantes

img_9369
Siste øyeblikk
holder deg
med ømhet

Kreative tekster

Tro meg

Tro meg når jeg sier
at du er verdifull
Lytt til ordene mine
tonefallet
og forstå; at du er magisk

Tro meg når jeg sier
at jeg forstår din smerte
din fortvilelse
frustrasjonen

Jeg tror deg
når du sier
at du ikke ønsker dette
Du vil ikke fortsette
vandringen på jorden

Likevel;
jeg tror på håpet


Et dikt om håp og fortvilelse. Skrevet i januar.

Kreative tekster

Du åpner mitt hjerte

Slik du holder mitt hode oppe
er det ingen andre
som klarer

Slik du setter på meg smilet
med livslyst i blikket
og bedårende øyne

Slik du kikker på meg
med stjålne blikk
Latter som fyller din munn
og ord som fyller mitt hjerte

Slik –
kan ingen andre mennesker
åpne
min sjel


Et gammelt dikt som medfører nye tanker. Med dette diktet skriver jeg meg inn i slutten av måneden. Dette blir det siste mandagsdiktet på en stund, for på fredag tar jeg en bloggpause. Mer informasjon kommer senere.

Kreative tekster · Utfordringer

Livets høst

Jeg går mot livets høst
Alderen stiger og jeg går
tom for år

Bladene faller
og jeg visner

Det går mot slutten
Alderen forsvinner
og jeg –
gjenstår ikke som noe annet
enn jord i en kiste

img_5341
Noen tanker om livets høst. Jeg er fremdeles tilstede i en tidlig vår og livet har enda masse å by på. Likevel; det føles riktig å gjøre seg opp noen tanker om høsten. Alderdommen. Når vi før eller senere dømmes til døden av livets timeglass.

Pleiehjem er det siste temaet i skriveutfordringen sammen med Helene.

Kreative tekster

Når livet går over i andre baner

Om jeg var selve livet
skulle jeg slukke
dine sorger

Hvis jeg kunne forandre deg
skulle jeg
tørket bort tårene

Når livet bytter om
og går over i andre baner
– sitter jeg fremdeles på togstasjonen

Venter på at toget skal
komme, og
ta meg med
– til neste stoppested


Et dikt fra noe som føles som en fjern fortid. Jeg rives med av tanken på at livet er i konstant endring. Jeg lever et godt liv i flyt, jeg vandrer videre på livets landevei. Aldri glem magien i hverdagsøyeblikk, det er der du finner flest små (og viktige) gleder.

Kreative tekster · Personlig · Utfordringer

Ingen symbiose

Jeg trodde jeg var som deg. Det var en stund jeg trodde vi bar på det samme. At vår felles forståelse bunner i det samme mørket.

Smerten hadde bundet oss sammen til én. Holdt meg fast inntil deg. Tett, altfor tett. Ikke luft nok til oss begge. Ingen symbiose, kun bedrag. Du var en parasitt som sugde livet ut av meg. Sakte. Så sakte at jeg ikke kjente hvordan livet forsvant mellom hendene på meg.

Vi er ikke like.

img_2771
For litt mer «kjøtt på beina» til historien over, les innlegget Luftslott. Relasjoner er det nest siste temaet i skriveutfordringen sammen med Helene. Neste uke avslutter vi med temaet pleiehjem.