Potteplante

IMG_4259-EditJeg vil stelle deg som en potteplante. Gi deg vann så du kan vokse, noen gode ord du ikke riktig forstår betydningen av. Og når jeg går lei av deg: pakker jeg deg sammen i søppelsekker og kaster deg ut gjennom vinduet. Knuser potten (kraniet) ditt. Glemmer at vi noensinne var noe annet enn fremmede.

Organisk avfall

Noen er hjertet ditt
der de pulserer i bybildet
tråkker varsomt på landminer
trekker ned aborten i doskåla

Noen er lungene dine
der naturen fylles med frisk luft
du vandrer de siste tohundre meterne
til toppen av (is)fjellet

Noen er leveren din
der de håndterer giftig avfall
skiller ut det som ikke passer inn

IMG_6961-Edit

Ukjent landskap

IMG_5571-EditRør ikke ved mitt hjerte
ikke i dag
i morgen
eller noen gang i fremtiden

la kroppen min få være en fremmed
for hendene dine
følelsene mine uberørte
fra dine favntak

la meg være ren
finne veien i ukjent landskap
på egenhånd

Fredagsfint #1

Det er tid for det første innlegg i den nye spalten fredagsfint, og jeg slår til med en fin liten tekst jeg skrev i forrige måned.

Vi spiser blomster til frokost og alle tror vi er gale. Natten starter med brusende vann, kullsyreholdig leskedrikk og deretter frokost. Vi bytter på sortene. I dag står det tulipaner på menyen, hvite og lilla. Du deler dem opp i småbiter til det knapt er annet enn avspiste stilker igjen. Skjærer kniven gjennom de skjøre bladene. Lar gaffelen fange opp det du mistet i går.

Sammen går vi inn i soloppgang med hver vår bukett i hånden. Det finnes ingen andre enn oss som lever på luft og blomster.

IMG_6547


Fredagsfint er en felles spalte med Helene fra Aspergerinformator. Hver fredag blogger vi om noe vi synes er fint. Det kan være alt fra hverdagsgleder til bok- og filmanmeldelser, tekster eller fotografier.

Melankolilerke

IMG_7515 18
«Den som vil leve alene, må enten være et dyr eller en gud»
sa Aristoteles, og det får meg til å undres over hva slags dyr jeg er. Kanskje en ugle i natten, en fargerik bille som kryper ubemerket gjennom gatene. Aller helst vil jeg være en melankolilerke, fordi det høres så vakkert ut.

Immun mot verden

IMG_9594
Han virket nesten immun mot verden
der han vandret gjennom dødens gater
så deres skrik, deres lidelse
alltid med et fornøyd ansiktsuttrykk
alltid med et lite smil i munnviken

som om ingenting kunne forstyrre hans harmoni
ødelegge hans glede
frata han lykken

han virket nesten immun mot verden
der han vandret inn i nattens mørke
møtte morgengry med melankoli