Ordpust

IMG_4122
Det er bare gjennom ordene mine jeg kan puste. Trenger vokaler for å trekke luften dypt ned i lungene. Trenger konsonanter for å konstantere at dette er ekte. Gi meg tegnsetting så jeg kan dele opp verden, sette komma, punktum, spørsmålstegn og smilefjes.

Lysglimt

Noen ganger
fant jeg ikke mer enn en følelse
en stemning jeg kunne bevare
i nattemørket

Noen ganger
fant jeg ikke mer enn sorte følelser
stemmer som blusset opp
fra mørket i meg

Noen ganger
fant jeg likevel lykke
mellom slaga
kuttene
pillene
og tårene

For noen ganger
oppsto små lysglimt
av det livet jeg bare kunne drømme om
IMG_3443

Pappvintanker

jeg var kanskje for ung for pappvin
likevel for gammel til å være barn

jeg var kanskje for ung til å knulle deg
så det var bra vi holdt oss til varsom berøring
tungen din snikende inn i munnen min

jeg var kanskje for gammel til
å drømme om en fremtid

img_8463
Poesi er ikke alltid vakkert.

Vesentanker

IMG_4417 2
tenker du noen gang på de artene som ikke er oppdaget
tanken på et komplisert vesen
så sammensatt og innviklet
at vi ikke vil ane stort annet
enn konturene av vesenets virkelighet

tenker du noen gang på alt det vi ikke ser
det som lurer under overflaten
venter på at vi i et ørlite øyeblikk
skal være
uoppmerksomme

Å skrive poesi

Jeg har ingen moral
skrupler
eller dannelse
når jeg skriver poesi

ikke tro at jeg alltid skal skrive vakkert
være myk og ikke brutal

jeg skriver om livet
om misbrukte mennesker
oppbrukte følelser
forduftede minner

jeg skriver om døden
smerten som setter seg i ryggraden
knivene som er sløve etter kroppsbruk

jeg skriver om fremtidens håp
fortidens kvaler
alt det jeg ikke får sagt på andre måter

Antispesiesisme

IMG_6372 2 cropDeilig mørt kjøtt. Smakfullt og med en egen dybde.

Bare husk å ta bort øredobbene før du spiser brusket i ørene mine. Skruene i hofta må fjernes før du spiser av meg lårmuskelen. Sorgen i hjertet må døyves før du spiser det blodige du har i hendene dine.

Mennesket ditt er servert. Håper det smaker.


Kreative skriblerier fra en vinternatt. Fordi det også er rom for mine sære tekster her på bloggen. La meg være grotesk eller vakker, tankevekkende eller tankeløs. For alt jeg har er ordene mine.

Alltid havet

Du kan selv velge farge
på livet ditt
ta frem malingspannet
bruke pastellfarger
eller blodrød
det du måtte ønske

jeg maler deg i himmelblå
snakker om fred og frihet

en annen farge finner veien til hjertet ditt
valget står mellom askegrå og turkis
jeg ber deg velge havet
alltid havet

Tidevannet

Noe av ordene mine er foreldresløse. Ingen vet riktig hvor de kommer fra, hvem som har skapt dem. Kanskje fant de veien gjennom pusten min. Inn fra atmosfæren rundt meg, fra en fremmed i køen. Kanskje en spurv på asfalten, eller en hauk i skogen. Jeg vet ikke riktig (eller galt).

Det eneste jeg vet, er at ordene forfølger meg, gjør det vanskelig å puste eller enkelt å gi seg hen. Noen dager kjenner jeg tankene banker på tinningen, som om de sier «slipp meg ut!», med utropstegn ganger to. Andre dager sitter de fast i brystet, gjør det vanskelig å innta noe annet enn flytende væske, ligge vannrett og vente på tidevannet.

IMG_4117

Brytebrød

IMG_4104 og IMG_4157
Jeg tenker tilbake til en svunnen tid. Barneår. Den gangen jeg ikke fant ordene for å beskrive smerten min. Forvirret? absolutt! Fortalte om frustrasjon og sorg over ensomhet. Fortalte om depresjon og dystre tanker. Men smerten min forble urørlig. Klarte ikke gå for nærme. Våget ikke fortelle. Beskrive. Kanskje noen da kunne forhindret det hele. Forhindret at du spiste av hjertet mitt, brøt sjelen min opp i biter som om den var brytebrød.

Stille la du verden min tilbake, som et puslespill med manglende biter.