Gleden over et par brukte sokker

Jeg tar meg selv i å tenke: hvorfor i all verden beholder jeg disse? De krøller seg nedover anklene og irriterer meg hver eneste gang jeg går utenfor døra. De er rett og slett bare ment til å være innesokker. Stillesittende, sofakrok-sokker. Og bare en kort tur fra stua til badet er nok til at jeg rynker på nesen av forakt. Jeg forakter disse forbannede sorte, korte, ankelkrøllende sokkene. Og i dag har jeg tatt grep: de er kastet.

Kanskje ingen stor greie å innse at man kan kaste sokkene sine, men for meg er det likevel av betydning. Livet er altfor kort til å irritere seg over dårlige sokker. Som minimalist er jeg veldig bevisst på hva jeg eier, hva jeg velger å omgi meg med. Klær, elektronikk, inventar, ja det aller meste.

Derfor blir jeg sittende å klø meg i hodet over hvorfor jeg har latt disse bli værende. Jeg har trolig eid de i tre-fire år, kanskje enda lenger. Litt vanskelig å tidfeste nøyaktig når djevelskapene inntok hjemmet mitt. Det er to like par, og foreløpig kun det ene som ligger i søppelbøtta. Slik en befrielse å slippe å irritere seg hver gang man går ut. Spesielt i vintermånedene har irritasjonen vært svært påtrengende. De sniker seg nedover anklene og blir liggende som en klump under foten hvis jeg går for langt. Og med det mener jeg et par hundre meter lenger enn postkassen.

For en utenforstående ikke-minimalist høres jeg kanskje en smule rar ut som finner så stor glede i å kaste et par sokker. Men sokkeglede er ikke noe å kimse av, på en helt vanlig tirsdag.

Filterloop Pro - 2017.04.11, 07 00 12

Hva gleder du deg over i dag?

Minimalistiske julegaver

Dette er min andre jul uten julegaver. Men selv om jeg er minimalist og har valgt å kutte ut julegaver, finnes det mange der ute som ønsker å fortsette med det. Derfor tenkte jeg å komme med noen tips til minimalistiske julegaver, og ting som ikke nødvendigvis er ting.


Hva med å gi bort en opplevelse i år? Noe dere kan oppleve sammen? Det kan være en tur på kino, konsertbilletter eller kanskje en hyttetur. Det trenger ikke nødvendigvis koste skjorta. Kanskje kjenner du en som vil låne bort hytta si i et par dager.

Er det ikke hyggelig å spise sammen? Kanskje en hjemmelaget middag er noe du kan gi bort. Eller på restaurant, hvis du ikke orker å lage maten selv. Hva med å gi bort husvask eller hjelp til å male huset? Skriv det gjerne på et hyggelig kort, og gjør en greie ut av det. Kanskje et malingspann med kort til, eller en skurefille til husvasken. Det kan være en morsom gave.

Liker personen å danse? Kanskje dansetimer er en fin gave. Årskort i svømmehall, på treningssenter eller et sted du vet personen liker seg – er også en god idé. Så lenge det er noe du vet at personen vil benytte seg av. Flere steder kan du betale et årsmedlemsskap eller medlemskontigent på forhånd.


Du trenger ikke nødvendigvis å gi bort gaver i form av flere eiendeler. Mange av oss har allerede skapene fylt opp med pyntegjenstander, servise og glitrende juleduker. Bokhyllene er allerede fylt til randen og filmer ser man kanskje online. Hvis du først skal gi bort en gave, er det vel mye finere å vite at den ikke er bortkastet?

Tenk minimalistisk, og du tenker trolig på miljøet i samme slengen. Forbruket vårt her til lands er skyhøyt og det er tragisk hvor mye penger som går med i dette dragsuget før jul. Våg å være annerledes! Ikke gi bare fordi det er forventet. Gjør det som er riktig for hjertet ditt.

Hvis du først skal gi bort en eiendel, kanskje du vil lage noe selv? Hvis du syr eller strikker, kan du kanskje gi bort tykke sokker, et varmt skjerf eller sy et fint handlenett. Kanskje et hjemmesnekret møbel, hvis du vet at personen ønsker seg noe nytt? En fotobok med opplevelser dere har hatt sammen? Mulighetene er mange.

Fra shoppestopp til varig livsstil

I november i fjor bestemte jeg meg for innkjøpsstopp frem til mai, altså et halvt år. Det gjaldt alt jeg ikke trengte, altså utenom mat og husholdningsartikler. Jeg kom faktisk ikke på dette før i midten av august, fordi det har skjedd så massive endringer på dette punktet fra fjoråret og til nå.

Nå handler ikke livet om innkjøpsstopp over en kortere periode, men en varig livsstil. For ett år siden trodde jeg aldri at jeg skulle få det jeg regnet som et «typisk» minimalistisk hjem, med svært få gjenstander. Jeg trodde heller ikke jeg skulle slutte helt å kjøpe bøker, pyntegjenstander, servise eller annet unødvendig dill dall.

Jeg hadde ikke trodd det om noen fortalte meg at jeg skulle fjerne kanskje 75% av alle eiendelene mine, grovt regnet.


Jeg kjøper ikke lenger ting jeg ikke trenger. Det vil si: jeg bruker gjerne litt ekstra penger på spennende vegansk mat som frister eller opplevelser. Slik som Osloturen i august da jeg lå 4 netter på hotell og spiste ute hver dag. Turen kom på flere tusen totalt, men var en opplevelse jeg kunne leve lenge på. Jeg reiser sjeldent noe sted.

De eneste unntakene jeg har gjort i år, var innkjøp av en ny telefon (da den gamle var treg og upålitelig) og et nytt objektiv til speilreflekskameraet mitt. Fotografering kan være en dyr hobby, men gode objektiver holder i mange, mange år. Og det er tross alt den eneste hobbyen jeg har som koster noe. Jeg kommer ikke til å kjøpe noe nytt utstyr i fremtiden, før det takker for seg.

Så ja, jeg har kjøpt noe. Jeg må også legge til at jeg kjøpte én bok, en såpedispenser og en 5-pakning med sokker i begynnelsen av året. Det er alt. Jeg kommer ikke til å kjøpe klær jeg ikke trenger, og jeg trenger virkelig ikke nye klær hvert år! Og bøker låner jeg alltid på biblioteket, dette var et unntak, da den ikke fantes på biblioteket og ble skrevet av en jeg kjenner (Helene fra Aspergerinformator).


Tidligere så jeg på det som en slags «utfordring» å ikke kjøpe noe til hjemmet. Nå er det ikke engang et alternativ. De få møblene jeg har skal vare i mange, mange år. Jeg kommer ikke til å bruke penger på det de neste 10 årene i hvert fall. Hvitevarer og elektronikk er ikke noe jeg kan bestemme over på samme måte, men jeg tar godt vare på tingene mine og har alltid nok penger i bakhånd til å erstatte det, om det skulle bli ødelagt.

Jeg har tidligere skrevet om noen ting jeg ikke bruker lenger. Lista har vokst mye siden den gang. Så i stedet for å skrive om alt det jeg ikke bruker penger på, nevner jeg heller de få tingene jeg faktisk bruker penger på ÅRLIG:

• faste utgifter: strøm, mobil, internett, forsikringer og felleskostnader på leiligheten.
• mat og husholdningsartikler, samt noe hygieneartikler.
• reiser og opplevelser.
• hundemat, pelsklipp og eventuelle veterinærutgifter.
• stoffskiftetabletter.
• p-sprøyte hver 3. måned (og til gjengjeld aldri bind eller tamponger).


Jeg er så glad for at denne lista hverken inneholder animalske produkter, bil, drivstoff, tv-lisens, frisør, sminke, kjoler, røyk, alkohol eller utgifter på barn. Jeg er svært fornøyd med livsstilen jeg lever.

I stedet for å samle på ting, samler jeg på tanker om alt jeg ikke trenger. Gleden over å slippe. For meg er det rikdom. Jeg har lite fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. Trolig vil mange se på hjemmet mitt som stusselig eller noe som kunne tilhørt en fattig person. Jeg tenker at man er fattig når man ikke ser rikdommen i nettopp det.

Når jeg hadde en overfylt leilighet var jeg fattig innvendig. Overlesset av stress og med dårligere livskvalitet. Ikke nødvendigvis bare på grunn av tingene, men det er klart de spilte en avgjørende rolle på mange måter. Som minimalist har jeg endelig funnet harmoni og lykke i livet.

Vi har bare én klode

Det er viktig å huske at ingenting varer evig. Kloden vår er sårbar når vi forbruker mer enn vi trenger, og mer enn det den kan klare å gi oss. Om alle gjorde en litt større innsats for å bli mer bevisste på eget forbruk og konsekvensene – kunne mye vært gjort.


Liten tue kan velte stort lass.
På samme måte som også små gjerninger kan utgjøre en stor forskjell i lengden, om det er mange nok som utfører dem.


Vi har en vakker jordklode, ønsker vi ikke at den skal vare?


Noen ganger blir jeg skremt av tanken på hvordan verden vil se ut om kanskje bare tretti år? Hva med når jeg selv er blitt pensjonist?


Heldigvis vil det ikke finnes fremtidige generasjoner etter meg. Det er mange årsaker til at jeg aldri skal ha barn, men en av grunnene er også at jeg ikke synes det er forsvarlig å sette et barn inn i denne verden. Vi lever fremdeles relativt greit med overforbruket vårt, som stadig skader kloden. Men jeg tør ikke tenke på hvordan livet på jorda vil være hundre år frem i tid. Hva med flere hundre? Da er det betryggende å vite at ikke mine etterkommere skal trenge å oppleve en verden det er vanskeligere å leve i. Siden de ikke finnes.


Vær og vind (og globaloppvarming) er den tiende og siste temautfordringen med Helene.

10 tips til strømsparing

Det siste halvåret har jeg blitt veldig bevisst på eget strømforbruk. Jeg tror dette er en naturlig følge av at jeg som minimalist har blitt stadig mer bevisst på både miljø og økonomi. Uansett hvilken grunn du har til å spare strøm, vil det alltid kunne være store fordeler med det.

Jeg tenkte å dele noen tips til strømsparing, ut ifra mine egne erfaringer. Små grep kan utgjøre en stor forskjell på forbruket. Hvis alt går som forventet vil jeg i løpet av året har spart minst 30% strøm sammenlignet med fjoråret. Mye tyder på at jeg også kan klare nærmere 40%, ved å være litt ekstra streng frem til nyttår. Da starter jeg med blanke ark, og med gode innøvde vaner.


1. Vurder om du trenger alle dubbedittene i hjemmet ditt! Du kan spare mye strøm ved å bruke færre enheter til flere formål. Selv har jeg kvittet meg med både tv, stereoanlegg og nettbrett for lengst. Det holder med iMacen og en smarttelefon. Jeg unngår å bruke iMacen til enkle formål som å sjekke været, se videoer, høre på radio, lese blogger eller søke opp ting på internett. Det har jeg smarttelefonen til.

2. Dusj kortere og sjeldnere. Du blir ren av å vaske deg med en klut med såpe og vann også. Før sverget jeg til å dusje daglig, men nå dusjer jeg 2 ganger i uken. For å motivere meg selv til kortere dusjer, tar jeg noen ganger tiden med stoppeklokke på telefonen – og ser hvor rask jeg kan være! Husk å skru av vannet ved innsåpning av kropp og hår.

3. Reduser bruken av vaskemaskin og tørketrommel. Bruk mindre håndklær og vurder om du faktisk trenger å bytte genser etter kun én dag. Jeg bruker klærne flere dager på rad, så lenge de ikke har flekker eller lukter. Dette øker også levetiden på klærne. Tørketrommel er bare en vanesak. Nå har jeg ikke hatt det på over 2 år, og det er virkelig ikke noe savn.


4. Senk innetemperaturen. Det er klart at mange synes det er behagelig med langt over 20 grader i stua, men er det virkelig nødvendig? Både for høy og for lav innetemperatur kan bidra til dårligere helse. Selv trives jeg best med ca. 19 grader, men på vintertid går det lavere, siden jeg ikke ønsker å bruke unødvendig strøm. Deilige tøfler, morgenkåpe eller et mykt pledd anbefales om du er en frysepinne.

5. Skru av lyset. Noe så enkelt som å skru av lyset i rom du ikke bruker, kan ha utslag på strømregningen. Selv har jeg relativt få lamper i hjemmet mitt, og trenger ikke ha på mer enn én eller to om gangen. Om du ønsker mer belysning, gå over til LED-pærer, og husk likevel å skru av lys som ikke er nødvendig.

6. Unngå standby-modus og dra ut ladere. Selv om det kanskje ikke utgjør den helt store forskjellen, er det unødvendig og potensielt brannfarlig å la ladere stå i, etter enheten er fulladet. Det eneste som lyser når jeg går til sengs er klokka på komfyren. Jeg drar ut mikroovnen, og har hverken radio, tv, kaffetrakter eller annet som står i standbymodus.

7. Energieffektive hvitevarer. Neste gang vaskemaskinen går i stykker, eller du trenger et nytt kjøleskap – vær bevisst på energimerkingen av hvitevarer. Ikke minst: vurder om du trenger hvitevarene overhodet! Tidligere hadde jeg både tørketrommel og fryseskap, mens jeg nå klarer jeg meg helt utmerket uten. Vurder et kombiskap, hvis du kan klare deg uten fryseboks/fryseskap.


8. Luft effektivt! De fleste liker vel at det er frisk luft på soverommet. Men hvis du har som vane å la vinduet stå på gløtt i flere timer og samtidig har på varme i boligen din, er ikke dette særlig smart. Sett vinduet på vidt gap i noen minutter og la den friske luften strømme inn. Du får skiftet ut luften, men unngår at vegger og gulv blir unødvendig kalde.

9. Varmeovner, varmekabler og ventilasjonsanlegg. Vær bevisst på hvor høyt du setter gradene på ovner og ikke minst varmekabler i gulvet. Det er kanskje behagelig med et deilig og varmt badegulv om morgenen, men er det verdt det? Jeg har sluttet helt å bruke varme i gulvet. Jeg nevner også ventilasjonsanlegg, siden jeg selv har gått på en smell! I leiligheten jeg har er det nødvendig med noe ventilasjon, men det jeg dessverre ikke fant ut tidligere, var varmefunksjonen på ventilasjonsanlegget som trakk betydelig mengder strøm, bare ved å stå på standardinnstillingen.

10. Sjekk strømforbruket ditt! Ja, det finnes faktisk flere der ute som bare betaler strømregninga, uten å undersøke nærmere. Hvis du har en automatisk strømmåler, som flere nye boliger har – ta en titt på forbruket. Jeg kan gå inn på strømleverandøren sin side og gå gjennom kilowattforbruk per time. Faktisk har jeg såpass stålkontroll at jeg i ettertid lett kan se hva som gjorde utslag den timen jeg brukte litt mer enn ellers.

Bli mer miljøvennlig

Det er mange grep man kan ta på veien mot en grønnere hverdag. Og mens noen er klare for å gjøre store omveltninger i livene sine, ønsker kanskje andre å starte i det små. Det viktigste er uansett at du har blitt bevisst på at noe må gjøres.

Vi lever vi som om vi hadde 1,7 jordklode, og det har vi dessverre ikke. Alle kan gjøre litt for å bidra til å senke Co2-utslippet og endre egne forbruksvaner. Her er 7 tips til ting du kan gjøre:


1. Spis mer plantebasert!
Å redusere kjøttforbruket er et enkelt og effektivt grep for å redusere ditt eget fotavtrykk på kloden vår. Ikke bare er det bra for dyrene, det er også bra for miljøet. Hva med å hive deg på trenden med kjøttfri-mandag? Det finnes massevis av gode oppskrifter der ute, sjekk gjerne ut noen av oppskriftene jeg har postet her. Jeg anbefaler også disse sidene for inspirasjon til deilige veganske retter:

Vegetarbloggen

Veganeren

Veganmisjonen

Veganerliv


2. Bruk handlenett
Kjøp deg et handlenett eller to, og du er sikret en grønn følgesvenn til butikken i mange år framover. Kanskje vil du ha et nett med blomstermønster, et slagord eller bare et helt enkelt ensfarget. Mulighetene er mange. Hvis du vil være ekstra kreativ, kanskje du kan sy ditt eget? Å redusere plastforbruket vårt er viktig. Å droppe bæreposer er et enkelt steg.


3. Tenk gjenbruk
Hva med å kjøpe noe brukt i stedet for å ta en tur på kjøpesenteret? Det finnes mange pent brukte ting som bare venter på at du skal oppdage dem, enten det er klær, bøker, pynteting, møbler eller elektronikk du er ute etter. Du kan spare mye penger samtidig som det ikke trengs nye ressurser for å produsere det du skal kjøpe deg.

På Facebook finnes det kjøp og salg-grupper i de fleste byer. Søk og du vil antagelig finne flere grupper nær deg. Sjekk også ut Finn, Let go, brukbutikker i nærområdet ditt eller kanskje det arrangeres et loppemarked?

Hva med å arrangere en byttekveld med venner og bekjente? Kanskje noen kan få glede av den kjolen som henger og støver ned innerst i skapet ditt, og du kan få noen nye freshe plagg inn i garderoben din!


4. Miljøvennlig tannbørste
De fleste skifter tannbørste i gjennomsnitt 4 ganger årlig. Har du noen gang tenk på hvor mye plast det blir i løpet av et helt liv? Ikke fortvil, redningen er her! Du kan få kjøpt bambus-tannbørster flere steder. Sjekk gjerne ut nettbutikkene Be:eco og Puss med bambus. Tannbørsten som er avbildet fant jeg i min nærbutikk, på Rema 1000. Hvis ikke du finner det i sortimentet, ikke nøl med å spørre om butikken kan ta det inn.


5. Bruk beina eller kjør kollektivt
Hva med å la bilen stå neste gang du skal på butikken? Unn deg en spasertur i høstsolen og kjenn på den gode samvittigheten. Om du likevel trenger transport et sted, vurder buss, t-bane eller tog. Eventuelt kan du satse på samkjøring dit du skal. Sitt på med noen eller la noen sitte på med deg. Hvis dere skal samme vei, hvorfor kjøre hver deres bil?

Utenom å være snill mot miljøet, vil du også merke det på lommeboka. Det er uten tvil dyrt å ha bil, og for meg personlig er det en av grunnene som veier enda tyngre enn miljøet. Jeg er altfor gjerrig til å ha hverken sertifikat eller bil, og det er jeg faktisk stolt av! Å være gnien er ikke bare negativt.


6. Skru av lyset
Jeg har det siste halvåret blitt meget bevisst på eget strømforbruk. Noe jeg alltid har vært flink til, er noe så enkelt som å skru av lyset i rom jeg ikke er i. Det er selvsagt mange flere ting du kan gjøre for å spare strøm, og nettopp det har jeg tenkt til å skrive et eget innlegg om. Hvis alt går etter planen vil jeg innen nyttår ha redusert strømforbruket mitt med over 30%. Skriver mer om dette i september.


7. Skriv handleliste
Noe så enkelt som å skrive en handleliste kan bidra til å redusere forbruket ditt. Unngå impuls-shopping, enten det er i matbutikken når du er sulten eller på netthandel etter sengetid. Ta deg tid til å vurdere om du virkelig trenger det du er i ferd med å kjøpe, og om du kanskje kan bruke noe du allerede har.

I butikken: unngå fristelser ved å følge handlelisten og ingenting annet. Sjekk gjerne tilbudsaviser på forhånd. Er det et spennende nytt produkt som frister? Noter det ned til neste handel.

På netthandel: skriv en liste med ting du ønsker deg eller lagre handlekurven din. Sov på det og vurder om du faktisk trenger den veska, kjolen eller de pyntegjenstandene (som du kanskje går lei før du aner). Les punkt 3 om igjen og tenk gjennom om dette er noe du trenger, eller bare noe du har lyst på i øyeblikket. Og om du virkelig trenger det, og kan få stor glede av det – tenk gjenbruk. Om du skal kjøpe nytt, tenk gjennom hvor mye du kommer til å bruke produktet, om du virkelig trenger det nyeste og gjeveste – og om kvaliteten er ment til å vare lenge.

Å sortere livet

Helt fra jeg var et lite barn, har jeg hatt et stort behov for å sortere verden rundt meg. Kategorisere, både fysisk og mentalt. Etter som årene gikk utviklet jeg også en tvangslidelse. 13 år gammel ble jeg diagnostisert med OCD, men jeg husker at tvangen strekker seg langt tilbake i tid. Det er vanskelig å si nøyaktig når kaoset ble så sterkt, at det gikk fra uvaner til tvang. Men jeg husker jeg allerede før barneskolealder sorterte gjenstander og verden rundt meg, på en unormal måte.

Jeg samlet på klistremerker og glansbilder i barndommen. Og stadig vekk fikk jeg raseriutbrudd, fordi jeg ikke fikk til det rette systemet. Det knøt seg i magen og ble kaos i hodet. Jeg begynte å gråte og følte på en sterk frustrasjon. Noe jeg i ettertid kan se at var en sterk angst som jeg bare kunne få bort ved å kontrollere situasjonen, på en eller annen måte. Og min måte å takle det på, ble gjennom tvangen. Jeg levde i en vanskelig hverdag med langt mer stress, usikkerhet og misforståelser enn det et barn kunne takle.

Glansbilder sortert etter farger, antageligvis i 4-5 årsalderen. Jeg sorterte ofte etter farger, tall eller egne systemet.

Årene gikk og tvangshandlingene ble mer alvorlige. Fra uskyldig sortering av leker og samleobjekter og videre til telling. Jeg telte handlinger, skrittene mens jeg gikk og med tiden gikk det hele over styr.

Tvangshandlinger var ikke det verste til å begynne med. Derimot skremmende tvangstanker kunne gjøre meg helt handlingslammet. Tanker om at jeg eller andre ville bli skadet om jeg ikke gjorde slik og slik. Trangen til å hoppe ned fra høyder, foran biler eller i en iskald sjø. Som oftest gjorde jeg ikke dette, men det ble raskt mer komplisert etter som jeg utviklet en selvskadingsproblematikk. For tvangen gikk hånd i hånd med både kutt, smerte og oppkast.

Jeg forstår det kan være vanskelig å ane stort mer enn konturene av hvordan det er å leve med en tvangslidelse. For meg har det blitt en naturlig del av livet. Visst har det fratatt meg mange muligheter og dyrebare barne- og ungdomsår. Men med tiden har det blitt omgjort til en styrke og en mestringsstrategi. Hvem skulle trodd det?


Jeg har i lengre perioder hatt alvorlig vasketvang, i form av at jeg vasket hender over 100 ganger daglig, og ikke taklet at andre berørte eiendelene mine. Det kunne gi meg en så sterk angst, at jeg kunne bli utagerende eller skade meg selv. Jeg var livredd ved innleggelser for at noen skulle (i mine øyne) ødelegge det jeg eide. For et fingeravtrykk på en dvd-cover var nok til å vippe meg av pinnen.

For meg har tvangen vært veldig både og. Det har forsterket selvskadingsproblematikken og gjort tidligere spiseproblemer langt mer innviklet. Det har hindret meg i sosial omgang og ført til hevede øyebryn fra mennesker rundt meg. Men samtidig har det vært en mestringsstrategi når livet har vært for tøft. For meg har tvangshandlinger holdt liv i meg, når jeg ellers hadde havnet helt ned i kjelleren. Det har gitt meg en følelse av kontroll, når jeg ellers ikke var i stand til å kontrollere situasjonen.

Den dag i dag ser livet mitt ganske annerledes ut. Å leve med en tvangslidelse er ingen dans på roser, men det betyr ikke at det ikke kan innebære noe godt. Nå er det jeg som kontrollerer tvangen i langt større grad, og ikke den som har kontroll over meg. Selv om jeg nå lever et harmonisk liv, fylt med sinnsro og tilbakelagte psykiske problemer – opplever jeg som alle andre; stress. Og min måte å håndtere stress i ulik grad, er at tvangen øker.

Jeg teller ikke lenger til tusen eller blir gående søvnløs fordi jeg må sortere, rydde eller utføre handlinger umenneskelig fort. Men jeg har lært meg å bruke tvangen til min fordel. Når jeg blir rastløs og har behov for å gjøre mye på kort tid, kan tvangen gjøre meg utholdende (fordi det ikke finnes noe alternativ). Og når tankene blir for mange og jeg kjenner stresset på kroppen, kan jeg roe ned og gjenvinne kontrollen gjennom telling og tvangshandlinger.


Det som engang var en vanskelig diagnose å leve med, har blitt til en trygghet. Tvangslidelsen lever i en slags symbiose med atferdsmønsteret mitt. Tvangen hjelper meg å regulerer følelser, og jeg har klart å ikke lenger la det styre livet mitt, men heller klart å tilpasse livet slik at jeg kan fungere – selv med mye tvang.

Det er kanskje ikke så rart at jeg nå finner en langt større ro med en minimalistisk livsstil og et hjem med langt færre gjenstander enn det de fleste ville ønsket. For meg har det vært avgjørende å kunne frigjøre meg fra materialistiske unødvendigheter, og å ha et ryddig hjem med få ting. Det har gjort psyken min stabil og gitt meg den siste brikken jeg trengte i puslespillet kalt livet.

Jeg er ofte ganske ekstrem i væremåte og tankesett, uansett hvilke områder jeg kommer inn på. Derfor kan jeg ofte oppfattes litt svart/hvitt. Jeg tar ting langt, og ofte lengre enn langt. Noen kan kanskje se på det at jeg er veganer og minimalist som ekstremt, og muligens usunt eller tvangsmessig. For meg er det med på å stabilisere det usunne og syke. Så selv om jeg kanskje kan virke ekstrem i væremåte, vit at jeg er bevisst på det! For meg er det ofte alt eller ingenting. Jeg går «all in» når jeg gjør noe, men det viktigste er tross alt hva som fungerer for meg.

Å leve med lite (og mye)

Minimalisme handler ikke om å ha færrest mulig gjenstander. Det gjør deg ikke til en god eller dårlig minimalist om du har 20 gjenstander mer eller mindre. For det handler om å skrape bort det unødvendige, og beholde det som gir deg glede og som du føler er nødvendig i livet ditt.

Jeg finner stor glede og trygghet i tall. Det har jeg alltid gjort. Og derfor har jeg oversikt over hver eneste lille gjenstand i hjemmet mitt. Delvis fordi det nå er såpass få og noe som er lett å holde oversikten på. Og delvis fordi jeg er opptatt av tall og ønsker å ha få gjenstander, men likevel alt det jeg trenger.

Det er bare så viktig å få frem at vi er ulike. En minimalistisk livsstil er noe som kan passe for mange mennesker, men som utarter seg svært ulikt. For flere av oss er opprydningen og minimeringen av fysiske gjenstander også bare en begynnelsen. Minimalisme kan anvendes på alle livets områder.


Det er viktig
å ta hensyn til interesser og livsstil og dermed forstå at ikke alle kan eller ønsker å ha det samme antallet ting. Behovene våre er ulike, og det er flott. En som har 1000 gjenstander trenger ikke ha noe mer unødvendige ting og rot enn en som har 500. Kanskje er den ene et friluftsmenneske som har mye klær og utstyr som den andre aldri ville brukt. Kanskje er den ene fotograf og den andre makeup-artist. Begge driver med noe de liker, men behovet og ønsket om utstyr kan være svært ulikt. Det gjør ikke den ene bedre enn den andre.

Minimalisme er ingen konkurranse og handler ikke om å være best. Tvert imot! Det handler om å finne det som er riktig for deg. Og for mange er det også et oppgjør med statusjag, kroppspress og den konstante sammenligningskulturen vi lever i. Det handler om å finne ro i seg selv, og plass til det som virkelig betyr noe (både fysisk og mentalt). For mentalt  «clutter» kan være vel så hemmende når du forsøker å finne det mennesket du ønsker å være. Fysiske gjenstander er mer synlig og enklere å sortere. Men tankene våre, følelsene og drømmene er mer diffuse.

Jeg har hatt stort utbytte av å ta en storrengjøring i hodet når det kommer til ting som mål, forventninger og relasjoner. Jeg har bryte gamle tankemønstre og funnet det livet jeg ønsker å leve. Det handler om frihet. Frihet til å velge. Frihet til å forme fremtiden etter eget ønske. Frihet til å være.

Plast og miljøbevissthet

Jeg kikker med skrekk på den store plastsekken med avfall jeg oppbevarer i boden, og innser at noe må gjøres. Jeg har lenge vært litt bevisst på plastforbruk, men jeg føler ikke det er nok. Plastposene er for lengst byttet ut med handlenett og jeg forsøker å unngå engangsprodukter, men det føles likevel bare som en dråpe i havet.

Jeg kjøper aldri flaskevann og har kuttet betraktelig ned på brus, saft og andre ting i plastflasker. Dette har ikke vært på grunn av plasten, men fordi flaskevann føles totalt unødvendig i Norge når vi har godt springvann – og de andre drikkene handler om helse (og at jeg er bevisst på økonomien).

Det som har plaget meg stadig oftere den siste tiden, er unødvendig plastemballasje. Jeg blir sint når jeg ser hvordan alt er pakket inn i plast. Senest for noen dager siden, endte jeg opp med å kjøpe dyrere bananer – bare fordi First price-bananene var pakket inn i plast. Bananer har jo et skall fra før! Er det ikke ganske meningsløst å pakke de inn? Det samme har jeg tenkt om andre grønnsaker. I juni fant jeg for første gang en paprika uten plastikk rundt. Det er trist at det er slik.


Likevel finnes det mye man kan gjøre. Jeg har lenge følt meg litt dobbeltmoralsk når jeg går ut av matbutikken med handlenett, som likevel inneholder både to og tre plastposer. Jeg kjøper ofte grønnsaker i løsvekt, men jeg har likevel brukt de gjennomsiktige plastposene som butikkene byr på. Det er det slutt på fra nå av.

Jeg har ikke kjøpt nye brødposer/fryseposer på et par år. De brukes om igjen flere ganger, men ender likevel opp som avfall til slutt. Den neste tiden kommer jeg til å ta med poser hjemmefra til butikken når jeg kjøper grønnsaker som trenger å samles (slik som poteter), og gjenbruke disse lengst mulig. Men med tiden vil jeg gå til innkjøp av nettingposer av økologisk bomull, som kan vaskes og brukes igjen og igjen.


Etter jeg ble veganer og senere minimalist, har jeg åpnet øynene og blitt mer miljøbevisst. Det startet med en bevissthet rundt dyr og ønsket om å forårsake minst mulig skade. Ikke utnytte uskyldige vesener. Dette fikk meg til å gå fra å være lakto-ovo-vegetarianer til veganer for litt over to år siden. I løpet av fjoråret snudde jeg om på hele livet mitt, og gjorde store endringer som følge av valget om å bli minimalist.

Det var svært frigjørende når jeg ikke lenger følte det samme behovet for eiendeler. Jeg var på ingen måte en shopoholiker før, men jeg hadde likevel opparbeidet meg en ganske stor mengde gjenstander. Selv om jeg sjeldent kjøpte nye klær, sminke, vesker eller elektronikk – kjøpte jeg likevel andre ting. Bøker, dvd-er, pyntegjenstander, kopper og kar. Kanskje brukte jeg ikke spesielt mye penger på det sammenlagt, men det var likevel unødvendig. Unødvendig ressurser som gikk med til å produsere varene jeg kjøpte, unødvendig støvsamlere og rot i hjemmet mitt, og et innhugg i lommeboka jeg gjerne kunne unngå.

Jeg har tidligere skrevet mye om minimalisme her på bloggen, og alt jeg ikke lenger føler behov for å kjøpe/eie. Jeg skal ikke ramse opp alt her, for det var ikke meningen med dette innlegget. I dag er fokuset mitt på plast og unødvendig emballasje. Den neste tiden skal jeg jobbe mot enda mindre avfall. Selv om jeg lenge har vært litt bevisst og redusert søpla mi betraktelig – er det nå tid for å ta et ordentlig tak!


Jeg har blitt veldig inspirert av ulike bloggere og youtubere som snakker om zero waste og minimal waste, og ikke minst #plasticfreejuly som mange hiver seg på i denne sommermåneden. Et sted må man begynne, og jeg har for lengst begynt, nå er det bare på tide å fortsette. Det skal sies at det er mange andre ting som veier tyngre for miljøet enn kun avfallet ditt. Men vi kan alle gjøre litt, og akkurat det å redusere plast – er noe de fleste kan klare.

Jeg tenker å skrive litt mer om zero waste/bevissthet rundt forbruk i tiden som kommer. Vi har bare én klode, og den bør vi lære oss å ta litt bedre vare på. Det er mange temaer jeg ønsker å belyse mer enn det jeg har gjort hittil her på bloggen. Veganisme og minimalisme er to ting jeg skriver en god del om, men jeg ønsker å sette mer fokus på enkle og konkrete grep som akkurat du kan ta – mot en grønnere og mer miljøvennlig hverdag.

Jeg heier på DEG som jobber mot å bli mer miljøbevisst og dyrevennlig, uansett hvilke tiltak du starter med! Er noe dere ønsker tips om? Eller kanskje du har noe du ønsker å tipse meg om? Legg gjerne igjen en kommentar.

Reisen mot livet

Nå har det gått over tre år siden jeg besluttet å ikke spise kjøtt. Og det har ført til en mye lenger reise. Jeg startet med å droppe kjøttet, etter årevis med ubehag. Jeg følte ting ble litt lettere, med tanke på problematikken med mat. Jeg fant endelig en utvei, i hvert fall en begynnelse. Det var to årsaker: ønsket om å ikke spise levende vesener og ønsket om et mindre spiseforstyrret sinn.

Likevel er jeg ikke her for å feire avgjørelsen jeg tok for litt over tre år siden. Jeg vil nevne en langt viktigere dato som førte til kjedereaksjoner – 4. juli for snart to år siden. Jeg tok en avgjørelse som skulle komme til å endre livet mitt på så mange plan – jeg ble veganer.

En bittersøt åpenbaring. Jeg følte på skyldfølelsen over å ha fylt tjue år før jeg innså hva jeg drev med. Visst kunne jeg unnskylde mine første barneår ved å legge ansvaret på mine foreldre. Jeg var for liten til å forstå, og de fungerte som mitt moralske kompass – rett og galt. Men det endret ikke det faktum at det likevel var mange år fra min naive barndom til dette tidspunktet. Jeg var ikke lenger et barn, men en voksen kvinne. Jeg hadde hatt mange år til å forstå.

img_2821
Man kan ikke endre fortiden, men nå hadde jeg tatt det rette valget! Lite visste jeg den dagen i juli at dette skulle bli en døråpner. Jeg ble veganer på dagen, og det påfølgende året førte det ene valget til det andre. Fra juli 2015 og 1,5 år frem i tid – skulle livet mitt endre seg drastisk.

Å bli veganer ga meg den nødvendige motivasjonen til å bli medisinfri, etter nærmere syv år som medisinert, ikke minst til tider hyppig psykiatrisk pasient. Hvis ikke jeg hadde blitt veganer, hadde jeg heller ikke fått det nødvendige sparket bak. Dyretestede medisiner fikk meg til å tenke. For all del, nødvendige medisiner er akseptert selv om du er veganer. Men jeg brøt løs fra avhengigheten, og ble medisinfri på veldig kort tid.

Legen og mine nærmeste frarådet en så rask nedtrapping på det sterkeste. Jeg var klar over risikoen og visste hvilket ubehag som ventet meg. Samtidig visste jeg at dette måtte gjøres på min måte, om jeg skulle klare det. Mot alle odds gikk det bra. Det ble august, jeg var medisinfri, veganer og valgte å flytte utenbys. Mira var enda en liten valp, knapt renslig.

img_2779
I løpet av høsten ble jeg overrasket over hvor mye jeg nå følte! Uten medisiner så jeg verden med helt nye øyne. Høsten førte med seg flere valg. Jeg valgte å ikke gå videre på skole, fordi jeg faktisk innså at jeg hadde et valg. Jeg endte opp med å klippe av meg store deler av håret i sinne, og i mine øyne fjernet jeg verdigheten. Til gjengjeld fikk jeg med tiden selvtillit. Jeg flyttet tilbake til Kragerø, og startet et nytt liv – på samme sted som jeg omtrent hadde flyktet fra.

Jeg var overfølsom etter sjokket over endringene i egen personlighet som følge av seponerte medisiner. Og jeg bar på så mye sinne! Jeg ble kjent som en sinnaveganer den høsten. Jeg var sint fordi omverden ikke kunne se det jeg endelig hadde sett. Jeg så på valgene deres som fæle. Jeg visste like godt den gang som nå at sinne som regel ikke fører til endring. Samtidig hadde jeg ikke blitt hardhudet nok til å tåle alle mulige negative tilbakemeldinger og naive påstander jeg møtte som veganer.

Mest av alt var jeg nok sint på meg selv! Alt var snudd på hodet. Dette handlet om mer enn veganisme. Jeg var sint fordi jeg følte så ufattelig mye og innså hva årene med medisiner hadde tatt fra meg. Mulighetene. Jeg var sint og også lettet for relasjonene og båndene jeg brøt. Jeg bar på mye smerte, som nå var i ferd med å komme ut – opp til overflaten.

img_2685
Det ble 2016. Om 2015 hadde vært avgjørende med flytting, ny hund, skoleslutt, veganisme, valget om å bli avholds og medisinfri, store endring i mitt sosiale liv og starten på et nytt – klarte faktisk 2016 å toppe det hele!

Jeg var en løvetann, omtrent som ugress. Og alt jeg ønsket var å bli en fullverdig rose. Jeg blomstret, livet mitt blomstret! Fra en skjør blomsterknopp vokste jeg meg sterk, og ble det jeg hadde drømt om; en rose.

Året besto av mange store og små endringer. Jeg tok tak i livet og oppnådde en helt ny bevissthet. Jeg kuttet ut flere mennesker fra livet mitt og endret nettvaner. Jeg brukte mer tid på det som betydde noe og begynte reisen mot et minimalistisk liv. Jeg ryddet opp både i hodet og livet rundt meg. Viktigst av alt valgte jeg livet, i stedet for et halvveis liv i mørket og en offerrolle.

Før om årene besto livet mitt av en sterk indre uro. Vet du hva jeg beskriver livet mitt som nå? Harmonisk, balansert, og endelig – med en indre ro. Livet er magisk!

Ti ting jeg trenger i hjemmet mitt

Da er det tid for bloggutfordring 9: ti artige/fine ting i huset/leiligheten din. Jeg synes egentlig det er et vanskelig tema, siden jeg ikke har noen spesielt «fine ting», men heller funksjonelle ting som jeg enten trenger i hverdagen eller som beriker livet mitt på ulike måter. Derfor tenkte jeg heller å gjøre litt om på denne utfordringen, ved å dele ti grunnleggende gjenstander som er nødvendige, og noen ting som gjør livet mitt bedre.

Som dere kanskje vet er jeg minimalist og har redusert store mengder av eiendelene mine i løpet av de siste månedene. Dette har blant annet ført til at jeg ikke har noen ting jeg samler på i hjemmet mitt, ingen pyntegjenstander (utenom vaser til blomster) og heller ingen bilder på veggene lenger.

Hadde noen spurt meg for et år tilbake, ville jeg sagt at det hørtes ut som et kaldt og sterilt hjem. Jeg så aldri for meg at jeg kom til å ønske et «typisk minimalistisk hjem», men så feil kan man altså ta. Jeg ser ikke på det som kaldt og upersonlig, men heller ryddig, rent og med rom for kreative tanker og en fargerik personlighet. Jeg trenger ikke lenger farger, mønstre og dekorasjoner rundt meg, for det er mer enn nok med alt det fine jeg bærer på inni meg.

Det siste året har mange møbler blitt fjernet, som jeg skrev litt om i innlegget møbler og minimalisme. Siden den gang har jeg redusert enda mer. Blant annet har jeg fjernet et konsollbord på kjøkkenet, et fryseskap, skjenk og vitrineskap i stua, den ene skrivepulten min og kommoden på badet. Jeg har også byttet ut den store spisestuen min med et lite kjøkkenbord med to stoler. I tillegg har jeg fjernet flere personlige eiendeler, som jeg ikke trodde jeg kunne gi slipp på.

Så hva føler jeg egentlig at jeg trenger i hjemmet mitt? Jeg trenger et sted å sove. En dusj, en vask og toalett. En vaskemaskin. En komfyr, et kombiskap, servise/kjøkkenredskaper, en stol og en skrivepult (som fungerer både som spisebord og til å ha macen på). Dette er altså ti grunnleggende ting jeg trenger. Tørketrommelen er for lengst kastet ut og jeg har ingen ovner til oppvarming.

Det betyr likevel ikke at jeg kun har disse gjenstandene, men selv om jeg for eksempel har sofa og salongbord, spiser jeg likevel som regel i senga eller på skrivepulten på kontoret. Jeg har muligens et litt annet forhold til møbler og hva rommene brukes til, enn det «tradisjonelle». At jeg sjeldent har gjester har jo også en innvirkning.

Hvis vi går over til de tingene som gjør livet mitt bedre, vil jeg aller først nevne oppvaskmaskinen. Det er ingen nødvendighet, men uten den ville det vært et ork med oppvask, og det ville gått utover matgleden min. Som regel er maskinoppvask mer energieffektivt enn håndvask, så det er uansett lite å spare på å vaske opp ting for hånd.

Når det gjelder mine hobbyer og interesser, har jeg behov for speilreflekskameraet med objektiver og utstyr, samt iMacen min, som med årene trolig vil byttes ut med en bærbar variant. Av annen eletronikk har jeg en smarttelefon, som dekker mitt behov for kart, avis, notatbok, handleliste, musikkspiller og internettilgang utenfor hjemmet. Det sparer meg for både tid og unødvendige papirutskrifter, enten det er snakk om kvitteringer i pdf-format, bussbilletter eller annen informasjon.

Jeg har hatt mye unødvendig elektronikk opp gjennom årene. Både tv, blu-ray spiller, fotoskriver, iPod, en arvet iPad, eksterne harddisker og antageligvis flere andre ting jeg ikke kommer på i farten. Nå er alle mine viktige dokumenter i nettskyen og jeg har kun den elektronikken jeg føler er nødvendig.

Det siste jeg vil nevne er komfortable klær, som jeg føler meg vel i. Jeg bryr meg overhodet ikke om mote og har få klær, ikke stort mer enn akkurat det jeg trenger. Jeg kjøper minimalt med klær, og har ingen planer om å kjøpe noe dette året i hvert fall. Jeg har fått nye joggesko i forskudd på bursdagsgave, og kjøpte en 5-pakning med sorte sokker tidligere i år. Jeg har alt jeg trenger.

Lykke er et valg

Lykke er et valg, men det betyr ikke at det er enkelt. Det kan kreve beinhard jobbing for å komme dit. I fortiden ville jeg vært uenig, men det er nettopp fordi jeg ikke så på lykke som et reelt valg jeg hadde. Jeg var ikke klar over hvor utrolig viktig og avgjørende min holdning til livet kunne være.

Kanskje er du slik jeg var. Du føler deg maktesløs og tror ikke du kan velge lykke. Men kanskje du leter på feil sted? Lykken finner du inni deg selv. Ikke la ytre gleder være nødvendig for din egen lykke. Ikke la andre mennesker hindre deg i å være den du er ment til å være. Ikke baser lykkefølelsen din utelukkende på relasjoner eller materialistisk velstand.

Vi er alle ulike, med liv som kan være svært forskjellige. Likevel velger jeg å tro at hvis jeg, en eks-pessimist og tidligere dypt deprimert kan velge lykke – kan du det også. Det handler ikke om å ha det perfekte livet der alt går på skinner. Vi opplever alle utfordringer, prøvelser og motgang i livet. Selvsagt i ulik grad, men det handler mye om innstillingen du velger å ha til livet. Kanskje du trenger å endre eller finpusse litt på din egen definisjon av lykke?

Jeg baserer ikke lykken min på andre mennesker. Ikke på prestasjoner, jobb eller utdanning. Ikke på mote, antall eiendeler eller merker. Ikke på ferier som kan gi meg skrytebilder til Instagram, Snapchat eller hva enn du bruker. Jeg lar ikke kroppen min få definere hvem jeg er. Hvor mye jeg trener eller hva jeg spiser.

Jeg ser meg i speilet hver dag, ser forbi alt dette – og velger lykken.


«People spend a lifetime searching for happiness; looking for peace. They chase idle dreams, addictions, religions, even other people, hoping to fill the emptiness that plagues them. The irony is the only place they ever needed to search was within.»  

– Ramona L. Anderson

Du må finne din egen vei innover, og fremover. Den trenger ikke være lik min, eller noen annens vei. Det finnes like mange veier til lykke som til verdens ende. Uendelig mange. Det gjelder å skape din egen vei. Tråkke opp en ny sti og velge hvor du ønsker at livet ditt skal føre deg. Våg å tenke stort. Drøm stort. For bare slik kan drømmene dine gå i oppfyllelse. Hvis du våger å tro på dem. Leve som om det allerede er en del av livet ditt.

Klær og minimalisme

Jeg har kommet langt på reisen mot et minimalistisk liv. Som nevnt tidligere har jeg fjernet mange møbler, redusert boksamlingen betrakelig og fått et mye bedre liv som minimalist. Jeg har ryddet opp både i det rundt meg og i tankene mine.

De siste månedene har jeg kvittet meg med enda flere ting som ikke beriker livet mitt, og jeg kunne tatt for meg mange temaer og gjenstander jeg mener noe om. Men nå er det på tide å snakke om minimalisme når det gjelder klær, mote og sminke – som jeg har lovet dere.

Aller først må jeg si at jeg aldri har vært glad i å kjøpe klær, og har null interesse for mote. Jeg kjøper kun nye klær når jeg må, og ikke fordi det er noe som gir meg glede. Likevel har jeg anvendt minimalisme en god del på mine holdninger til klær og utseende. Jeg har et mye mer avslappet forhold til kroppen min, blant annet på grunn av enkelte standpunkter jeg har tatt:

– I stedet for å bruke sminke en sjelden gang, har jeg kastet all sminken min, og jeg vil aldri kjøpe noe nytt.

– Jeg har sluttet helt å bruke bh, da det er ubehagelig og ikke har noen nødvendig funksjon for meg. For meg er dette også et slags oppgjør med alt som heter kroppspress. Jeg trenger ikke en stram bh for å føle meg vel, og da er det helt irrelevant hva andre måtte synes.


(Dette innlegget er også en del av bloggutfordring 8: et outfibilde. Dette er det nærmeste jeg kunne få til, så det får duge).

For meg er det viktig
å ha bare klær jeg føler meg vel i, og at jeg har såpass få klesplagg at jeg har oversikt over antallet, og ikke har noe jeg ikke bruker. Det utelukker en god del klesplagg som du kanskje ser på som en nødvendighet i din garderobe. Det finnes ingen fasit, rett eller galt. Det eneste som finnes, er det som er rett for deg eller meg. Jeg bruker for eksempel aldri kjoler, skjørt eller dongeribukser. Jeg har også sluttet helt å bruke smykker og eier ingen pynteskjerf.

Det bringer meg over til neste tema, som er yttertøy. Jeg tipper det er mange som har overfylte skaper i gangen og eier minst et dusin sko. Kanskje er du av typen som elsker fine sko eller har ti jakker i ulike farger. Da er det riktig for deg, hvis det gir deg glede.

Jeg har to jakker, en jeg kan bruke hele året, og en jeg bruker som en ekstrajakke på vinteren. Utover det har jeg én lue, to par vanter og et skjerf til vinteren, som også kan brukes som en hals. Det er alt jeg trenger.

Godt fottøy er viktig, men det betyr ikke at jeg trenger mange ulike. Jeg har to par vintersko, og to par joggesko til resten av året. I tillegg har jeg et par sandaler, crocs og brodder til vinteren. Jeg eier ikke pensko overhodet og heller ikke gummistøvler.

For meg er det svært befriende å ha oversikt over alt jeg har. Jeg har god orden i klesskapet, alt er nøye organisert. Det sier seg selv at det også er lettere å holde orden på klærne dine, når du ikke har så mye. Mens andre kanskje ønsker en stor og variert garderobe, velger jeg å ha minst mulig. Det er rikdom for meg. Å kunne pakke alle klærne mine i en koffert, om det skulle være nødvendig.

Jeg foretrekker nøytrale farger, mens jeg i fortiden likte mye mønstre og sterke farger. Likevel er jeg bevisst på miljøet og velger å slite ut de klærne jeg allerede har, selv om jeg helst hadde sett at alt var svart, hvitt og grått. Det kommer en dag for det også. Jeg er kresen på klær, men ikke når det gjelder hverken merker eller kvalitet. Det handler om hvordan det føles på kroppen.

Jeg har tilnærmet lik garderobe sommer som vinter. Det vil si tights og tunikaer/tynne gensere med singlet under. På vinteren har jeg noen gensere, men de er ikke spesielt tykke. Jeg ønsker å kunne bruke de også på våren og høsten. Den største forskjellen i vinterhalvåret er at jeg bruker jakke.

Dette høres kanskje litt rart ut for deg, når jeg ramser opp ting jeg ikke bruker, eller at jeg har oversikt over antall skjerf, sokker eller gensere. Det er viktig å påpeke at alle har sin egen definisjon på minimalisme, og at det i bunn og grunn handler om å redusere antallet gjenstander til det du virkelig trenger og har glede av. Kanskje har du interesser som gjør at du har flere av en gjenstand enn meg og motsatt. Da er ikke dette nødvendigvis overflødige gjenstander i ditt hjem.

Det handler om å være bevisst, både på eget forbruk og hva du virkelig har behov for i livet ditt. Hva som gjør deg lykkelig. Penger kan ikke kjøpe lykke sies det, men vi trenger likevel å få dekket grunnleggende behov og gjerne litt utover det. Jeg trenger godt fotoutstyr i livet mitt for å leve best mulig, og du trenger kanskje den kjolen som får deg til å føle deg fin. Vi har ulike prioriteringer, og det er helt greit. Det handler om å finne din egen vei.

Oppdatering på lykkeprosjektet

I begynnelsen av 2017 starter jeg et lykkeprosjekt. Et prosjekt for å identifisere og kartlegge min egen lykke. Jeg har blitt mer bevisst på hva som gjør meg glad, hva som fører til viktige hverdagsgleder – og ikke minst hva jeg kan gjøre for å forhindre å bli dratt ned i gjørma. Når livet butter imot, er det viktig å ha en slags kriseplan – selv når det ikke er krisetider.

En plan som sier noe om hva jeg kan gjøre. Hvilke små hverdagsgleder kan være avgjørende for å snu en vond dag? Hva må til for å «nulle ut» det vonde? Det er slik jeg tenker. For det trengs ofte flere gode opplevelser for å veie opp for én vond. Ikke alle dager er like gode, og da gjelder det å ha en plan.

Jeg har opplevd økt livsglede (lykke om du vil) i tiden etter jeg startet lykkeprosjektet mitt. Som nevnt tidligere er det i utgangspunktet veldig enkelt. Jeg gir hver dag en karakter fra 1-10:

1 – Helt fryktelig
2 – Veldig vanskelig
3 – Litt vanskelig
4 – Litt dårlig, men overkommelig

5 – Helt grei, midt på treet
6 – En ganske god dag
7 – En mye bedre dag enn gjennomsnittet, men ikke blant de aller beste

8 – Bra
9 – Veldig bra
10 – Helt fantastisk

Deretter regner jeg ut gjennomsnittet for hver måned, reflekterer over hva som har vært bra og hva som kan bli bedre i neste måned. Jeg skriver kort ned noen mål for den nye måneden, som rett og slett bare består av tall – konkrete mål og ønsker finner sted i dagboka mi. Har jeg hatt to dager som har vært så langt nede som 4, er kanskje ikke målet at neste måned kun skal bestå av 9-ere og 10-ere, men heller å øke de aller laveste. Øke månedsgjennomsnittet av lykken min. Så enkelt (og så vanskelig).


Hittil har dette året hatt flere vonde dager, men jeg har likevel et meget høyt månedsgjennomsnitt. Nettopp fordi jeg jevnt over har et godt og harmonisk liv. Fylt med livsglede, sinnsro og mening. Jeg vet det kan høres litt klissete og rosenrødt ut, men det har ikke alltid vært slik. For meg er det et bevisst valg jeg har tatt.

Gjennomsnittet for de fire første månedene ser slik ut:
Januar – 8.25
Februar – 9.21
Mars – 8.41
April – 9.43

Dette er et prosjekt jeg har funnet på helt av meg selv. Men det er blant annen inspirert av ting jeg har lest: The happiness project av Gretchen Ruben, boken Hvor lykkelig går det an å bli? (en personlig veiledning til lykkeforskningen) av Line Hatland, World Happiness Report og andre inspirerende ting om lykke og glede. Ikke minst det lille prosjektet jeg og min mor hadde for mange år tilbake, som besto av å identifisere 5 gode ting hver dag. Det er så enkelt, og likevel så verdifullt.

For hver uke som går skriver jeg også en seksordsnovelle som skal representere uken. Enten i form av en følelse, en tanke eller opplevelse. Jeg delte fra de 10 første ukene tidligere i år, og tenker å komme med en ny oppdatering i uke 25.

Kanskje passer ikke dette prosjektet helt for deg. Likevel, tenk litt over det. Hva med å lage din egen variant? Skrive ned gleder, oppsummere måneder eller gjøre noe helt annet! Enten du finner glede i å bruke tall, skrive noen setninger hver uke eller kanskje lage små lapper og putte i et glass – tror jeg det kan være en god idé å gjøre noe. Enten du er glad eller trist, har et meningsfylt liv eller et du føler mangler litt mening.

Uansett hvordan du velger å omfavne livsglede, tror jeg det er viktig å reflektere litt over det. Hva verdsetter du i livet ditt akkurat nå? Hva er målene dine, drømmene dine? Hvordan har du kommet dit du er den dag i dag? Hvis veien fremover er tung, kan det være lurt å tenke på hvordan du har oppnådd ting i fortiden. Da virker det kanskje ikke like uoverkommelig.

Å gi slipp på følelser

Vi mennesker knytter ofte minner opp til følelser og sanseinntrykk. Og vi har alle ulike ting som trigger disse minnene. Vi reagerer på lukt, lyd, det vi ser og alt det vi sanser. Plutselig blir vi dratt tilbake, gjerne ti år i tid. Sangen minnet deg på minnene og det som var. Kanskje kjenner du en lukt du ikke har kjent på årevis. Og vipps så er du tilbake i fortiden.

Kanskje ikke alle knytter minnene like sterkt til musikk som meg. Kanskje er ikke alle like følsomme. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at når jeg føler så mye som jeg gjør, må jeg være litt mer nøye med hvilke minner jeg strør rundt meg. I hjemmet mitt, på datamaskinen, i hodet. Nettopp fordi jeg så lett blir dratt tilbake i tid, har jeg blitt mer bevisst på hva jeg omgir meg med.

Jeg vet godt hvordan vonde sanger kan dra meg tilbake i mørket. Og hvordan glad-sanger også kan bære med seg tunge minner. Det er også mange sanger som bare er tunge. Jeg kjenner det på hele kroppen at det ikke er meningen at de skal være en del av musikksamlingen. Jeg mener ikke at jeg skal fjerne all musikk jeg har knyttet vonde minner til, for flertallet av mine favorittsanger bærer på både gode og dårlige minner. Men noen sanger er det nå på tide å gi slipp på. Noen følelser er det på tide å bli ferdig med.

Minnene forsvinner ikke, men hvorfor i all verden skal jeg fortsette å eksponere meg for dårlige minner? Jeg har vandret i vonde rytmer og melodier alt for lenge nå. Det er på tide å gi slipp på sanger som bare gjør meg vondt. Jeg kritiserer ikke musikken i seg selv, jeg frigjør meg bare fra evig påminnelser om smerte. Det som har vært.



I told another lie today

And I got through this day
No one saw through my games

Jeg lytter for siste gang til Courage av Superchick. For alt jeg forbinder med den med er oppkast, matangst, selvskading og innleggelser. Den har fulgt meg i matorgier og skam. Avsky i speilet og dårlig selvbilde. Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har skadet meg mens denne har blitt spilt av. Det er på tide å gi slipp nå. Slette sangen.

Within temptation har vært en musikkgruppe jeg i mange år har vært knyttet til. De har mange gode sanger, men flertallet har jeg lyttet til i tøffe perioder. Jeg omtalte faktisk sangen Somewhere på den gamle bloggen min:

Somewhere av Within Temptation spilles av, en av de verste sangene jeg kan høre på. Det er sangen jeg gråter lange elver til. Jeg skriker ut min smerte, eller jeg kutter meg. Det er sangen som kan gi meg håp i livet når det ikke finnes et lys i tunnelen, det er også sangen som kan få meg til å hoppe i elva for å ta livet mitt. Den er god, den er vond. Ingen annen måte å beskrive den på. Det får meg til å lure litt på hva vedkomne som skrev sangen tenkte. Hvordan kan man fremføre en slik låt uten å gråte? Uten å bli deprimert? Uten å bli påvirket. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig.
– 25. Mars 2012

Det gjør vondt å lese hva jeg skrev den gang, og det er på tide å gi slipp på sangen. Nettopp fordi denne sangen har satt så alt for dype spor i meg.

Den siste sangen jeg skal fjerne for denne gang er Utan stjärnorna av Basshunter. Den har fulgt meg i omkring 10 år nå. Jeg ser meg selv gråtende under dyna. Jeg er tolv år gammel og livet gjør vondt. Jeg ser en forvirret jente som føler seg helt alene i verden. Det er leirskole i 7. klasse og verden er i ferd med å falle sammen rundt meg. Jeg ser meg selv, på den tiden fremdeles et barn – som ønsker så sterkt å dø. Jeg ser ei jente som går ut fra barneskolen og inn i psykiatrien. Alt jeg ønsket var at noen skulle forstå. Og jeg fant trøst i musikken. Jeg får en stor klump i halsen bare jeg hører sangen. Likevel har jeg fortsatt å holde fast ved den, år etter år.

Noen synes kanskje det virker meningsløst eller teit å slette sanger. Ekskludere musikk fra samlingen. Jeg forventer ikke at du skal forstå, men jeg har likevel noe å si deg. Jeg vil anbefale på det sterkeste å ta en opprydning i det du omgir deg med. Enten det er sanger som gir deg negative assosiasjoner, leker fra en vanskelig barndom eller kanskje gaver fra noen som har skuffet deg dypt. Det er greit å gi slipp! Greit å rive i stykker, kaste og til og med spytte på. Jeg har kastet, jeg har grått og jeg har frigjort meg selv fra mange av fortidens spøkelser. Enkelte sanger var det på tide å slippe fri.

På gjensyn

q12a0013
La oss feire
med fine oransje og gule farger som minner om påsken. Den deilige våren er på vei og når vi nå går inn i april, er det tid for min planlagte bloggpause. Egentlig var planen å ha en digital detox i hele april, siden jeg så for meg å reise til Stockholm, fotografere masse og gjøre en god del ting – som gjorde det enklere å holde seg unna internett.

Man kan ikke forutse alt, og som lyn fra klar himmel kom det enkelte ting som gjør det problematisk for meg å dra på tur. Ikke minst noe som medfører litt mer tid inne for min del. Jeg orker egentlig ikke snakke om hvorfor, det kan jeg ta en annen gang, når jeg er klar for det. Jeg har det etter forholdene greit, men siden jeg kommer til å tilbringe mer tid inne enn det jeg så for meg i en fin vårmåned – føler jeg internett er noe jeg trenger. Fra nyttår var jeg jo offline én dag i uka, og dette har jeg også lagt litt på hylla.

I utgangspunktet er det ikke noe problem å ha lite å gjøre. De søndagene jeg har vært offline har jeg funnet på masse, og dager som jeg generelt har gjort lite, har vært fylt med ro og harmoni. For jeg kjeder meg aldri og trenger ikke alltid å gjøre så mye. Jeg trives med stillheten og roen. Men når jeg nå ikke er i stand til å finne den roen jeg trenger i hverdagen, har jeg i hvert fall ikke ro til å være offline i en måned. Jeg trenger distraksjonen, mer nå enn før.

q12a0011
Jeg forsøker
å finne noe positivt i enhver situasjon, også de som er vanskelige. Selv om jeg føler meg maktesløs når ting utenfor min kontroll ødelegger planene mine, må jeg prøve å snu det om noe til noe positivt. Det blir ingen Stockholmstur, mye fotografering eller mange inntrykk. Så hvilke fordeler kan jeg finne?

Et lite pluss er at jeg kan legge Stockholmsturen til høsten, hvis det blir aktuelt på den tiden. Det er absolutt en fordel for meg som blir lett plaget av varmen, allerede på denne tiden av året. Andre klager på dårlige sommertemperaturer og hvor kaldt og grått det er i Norge. Jeg sliter like mye hver vår og sommer med å vende meg til varmen. Det er overveldende, selv i «kalde Norge».

En annen fordel er at jeg får benyttet meg mer av de tre gratismånedene jeg fikk skaffet til Tv2 sumo for en stund tilbake. Som nevnt tidligere har jeg ikke hatt tv på et par år, og kommer heller aldri til å ha det igjen. Det betyr også at det er uaktuelt å betale for tjenester som Tv2 sumo, Netflix, Viaplay og lignende. Men jeg følger med på enkelte serier, og det eneste jeg ikke får tak i ved nedlastning er egentlig Hotel cæsar.

Jeg er en hardbarket Hotel cæsar-fan! Kanskje toppen av særhet, men jeg har virkelig utrolig mye glede av denne serien. Jeg har ikke sett den på tv på mange år, og nå sendes episodene kun på nett. Helt fra tidlig på barneskolen var jeg en stor fan. Jeg har fortsatt flere sesonger før jeg kommer til nåtidens episoder, så her snakker vi om timesvis med underholdning.

img_0648
Jeg håper på
en rolig og fredfull start på april, og med tiden litt mer stabilitet og kontroll. Det er en lang vei å gå, og jeg har ingen anelse om tiltakene jeg iverksetter har noen virkning. Men jeg velger å håpe, håpe av hele mitt hjerte. Det er ikke meningen å holde tilbake noe eller virke hemmelighetsfull, men dette er bare for sårt for meg å skrive om akkurat nå.

Med andre ord avslutter jeg for nå, og er tilbake igjen 1. mai. Da vil jeg fortsette med samme bloggrutine – innlegg mandag til fredag. I mai vil jeg skrive litt mer rundt lykkeprosjektet jeg startet fra nyttår. Jeg nevnte at det skulle komme en oppdatering i mars, men det er mer passende med en oppdatering i mai – etter årets fire første måneder. Ønsker dere alle en riktig god helg og en fin aprilmåned.

Realiser de små ønskene
du har hatt i bakhodet en god stund. Alt trenger ikke være så store begivenheter. Da trengs det ofte litt lenger planlegging. Men tenk på alle de små tingene du kanskje har hatt lyst til å gjøre. Hva med å bruke helgen på å gjøre i hvert fall én ting?

Minimalism game

Jeg har et godt tips for dere som ønsker å kickstarte reisen mot et mer minimalistisk liv som jeg nå tenkte å dele med dere. Vi har alle forskjellige «triggere» som får oss til å ønske et liv med færre gjenstander, mindre stress og mer livskvalitet. Noen har kanskje hørt om Konmari-metoden, andre har satt begrensninger for innkjøp eller motiverende mål som de ønsker å spare penger til. Her er en enkel utfordring som mange har prøvd ut. Utfordringen går under navnet Minsgame eller minimalism game. Det går ut på at du gjennom 30 dager kvitter deg med et økende antall gjenstander.

På dag 1 kvitter du deg med en ting, på dag 2 er det to ting og slik fortsetter du. Etter 30 dager vil du ha fjernet 465 gjenstander. Om dette er ting som har blitt kastet, gitt bort eller solgt er opp til deg å avgjøre. Dette er en god kickstarter for alle og enhver. En enkel utfordring med gradvis økende vanskelighetsgrad.

For meg var det litt vanskelig å begynne med dette 14. desember, siden jeg allerede nesten var ferdig med opprydningen i hjemmet mitt. Men det var en god anledning til å sette siste spikeren i kista. Bli kvitt ting jeg tidligere ikke hadde tatt tak i. Jeg skulle holdt på til 12. januar, men var allerede ferdig med alle gjenstandene 29. desember. Det er en god idé å tenke at du har maksimalt én måned på deg, men at du gjerne kan bruke kortere tid.

img_3115
Jeg vil gjerne påpeke at jeg helst ønsker å bruke opp ting som kan brukes opp. Jeg hiver ikke ting jeg regner som forbruksgjenstander som vil tilsi at jeg kaster noe og går til innkjøp av noe annet som erstatning. Men alle mulige ting jeg ikke liker eller har behov for lenger og som ikke fører til erstatningsprodukter – har jeg kvittet meg med.

Hva har du i hjemmet ditt som kun fører med seg stress, støv og rot? Hva har du lenge hatt lyst til å rydde i? Kanskje du fant flere sommerklær sist sommer som du egentlig ikke likte lenger? Noen klær med huller som kan repareres? Klær du aldri bruker som du kan selge eller gi bort? Hva med bøker du aldri har tatt deg tid til å lese? Serieboksene eller filmene du ikke lenger ser på?

Kanskje kjøpte du en parfyme som ikke lukter noe godt? Har du kremer eller body lotion som er gamle og inntørket? Sminke som er klumpete og på tide å kaste? En neglelakk du egentlig ikke liker? Hva med sokker? Har du mange enere som mangler en partner? Kast dem, hvis ikke de lett kan brukes sammen med andre sokker. Jeg bruker bare sorte sokker nå, noe som gjør det lett å bruke de sammen med andre, om det for eksempel er hull i en sokk.

img_7886-as-smart-object-1
Kanskje har du ikke lenger interesse for et tema du leste masse om før? Hva med å selge bøkene eller gi de bort til noen du vet vil få glede av dem? Vi har tross alt biblioteker hvis du skulle få lyst til å lese det igjen om 10 år.

Har du hobbyer du holdt på med for mange år tilbake? Spør deg selv om du virkelig kommer til å bruke disse tingene igjen. Er du usikker, kan du alltids samle slike kanskje-gjenstander i et skap, en bod eller lignende – og spørre deg selv spørsmålet igjen om 3 eller 6 måneder. Da bør du være sikker på om det er riktig eller ikke. Mindre avgjørelser slik som en genser, veske eller kanskje et møbel – sov på det! Gi deg selv tid til å gi slipp på ting.

Jeg kan si såpass at etter å ha kvittet meg med sikkert flere tusen små og store gjenstander, angrer jeg ikke på en eneste ting!

img_3104
Det er mange fordeler med å leve et mer minimalistisk liv. Jeg har snudd opp ned på hele livet mitt. Den fysiske delen av opprydningen er for mange begynnelsen. Men minimalisme kan foregå på så utrolig mange flere plan enn gjenstander og rot. Jeg har tidligere skrevet litt om varsler og livskvalitet, altså minimalisme i forhold til sosiale medier og nettbruk.

Minimalisme kan anvendes på alle livets områder for å oppnå et enklere og ryddigere liv både fysisk og mentalt. Nettbruk, relasjoner, matvaner, opplevelser. Det er kun dine preferanser som setter grensene. Jeg ønsker med tiden å skrive om flere ulike områder minimalisme har påvirket livet mitt på. Ta gjerne en titt i minimalisme-kategorien her på bloggen, kanskje det kan gi litt idéer eller inspirasjon. Nå er det snart helg, hva med å rydde litt i helga?

Møbler og minimalisme

Jeg har tidligere skrevet litt om minimalisme her på bloggen, og tenkte det var på tide med en liten oppsummering. Som flere kanskje har fått med seg har jeg fjernet relativt mange ting. Det som utmerker seg mest i hjemmet mitt er vel alle møblene jeg har fjernet. Jeg tenkte å skrive litt om det. Alt henger jo sammen.

Først gikk jeg løs på bøkene mine i fjor høst, etter å ha fjernet alle cd-er, filmer og serier allerede på sommeren før minimalisme var et tema. Logisk nok ble det mye ledig hylleplass. Dette førte til at jeg til sammen ga bort tre bokhyller i full høyde, samt to små bokhyller og to dvd-søyler som jeg hadde på hver side av den ene bokhyllen. En stund før jeg kvittet meg med dette, var det også ytterligere en bokhylle og to cd-hyller i leiligheten. Bare ved å fjerne disse hyllene har jeg utrolig mye mer luft i rommet! Følelsen av nakne vegger er deilig. Mer rom til å puste i, mer ro.

img_1934-as-smart-object-1
Jeg gikk også løs på pyntegjenstander, kopper og kar. Etter å ha kastet sammenlagt over ti pappesker og gitt borte mye – frigjorde jeg enda litt plass. Hjørneskapet ble dermed gitt bort. Videre ommøblerte jeg stua og kunne kvitte meg med et unødvendig hjørnebord som kun var en støvsamler. En barstol som aldri ble brukt i tillegg til en puff forsvant også.

Etter å ha kastet litt klær jeg egentlig ikke likte og ikke minst flere med huller som det ikke nytter å sy mer på – var det på tide å ta bort enda flere møbler. Jeg hadde i utgangspunktet ganske lite klær, men jeg kastet likevel flere bæreposer. Med litt organisering var det på tide å fjerne en kommode, i tillegg til en liten kurv-kommode.

Det er helt uvirkelig å tenke på at jeg har hatt så mange møbler i hjemmet mitt. Ikke minst at jeg har trodd det har vært behov for det. Dette er kanskje et kjedelig innlegg for andre enn meg, men det er så deilig å kunne ramse opp, fortelle hva jeg har fått bort. Hvis man teller antallet jeg har nevnt, er det faktisk så mye som 16 møbler (og 2 til er planlagt å fjerne), i tillegg til omkring 900 bøker, flere kilo papirer og blader, klær og diverse gjenstander. Det er synd jeg ikke har før og etter-bilder, så dere kunne sett den massive endringen.

IMG_1911
Bloggen er mitt fristed, og nettopp derfor tillater jeg meg selv å skrive om ting som andre kanskje synes er uinteressant. Dette er min offentlig dagbok, et sted hvor jeg kan samle sammen minner, tanker og opplevelser. Bilder, dikt og kreative tekster. Alt jeg ønsker å dele, men også det jeg ønsker å bevare for min egen del. Vendepunkter, endringer, utvikling.

Når jeg er tilbake etter bloggpausen i april kommer jeg til å skrive litt om mine tanker rundt klær, mote og sminke – da knyttet opp mot minimalisme og behovet for å ha lite.

Har du et minimalistisk hjem eller livsstil?

Å finne seg selv

Det er muligens en klisjé når man snakker om «å finne seg selv». Likevel vil jeg dele noen tanker om hvordan jeg de siste månedene har funnet mer av meg selvJeg har alltid vært ganske bevisst på hva jeg gjør og tenker, og har for lengst innsett at jeg er annerledes. Jeg har allerede funnet de store bitene i livets puslespill. Rammen kan du vel kalle det. Det som holder bildet sammen, selv om du fremdeles ikke kan se selve motivet puslespillet skal forestille.

Akkurat slik som jeg heller ikke vet hvor livet mitt fører hen. Og det er helt greit! Jeg vet hva mine nåværende mål, ønsker og drømmer er. Slikt kan også endre seg med tiden. Antageligvis blir noe tilpasset, slik som vi alle med tiden tilpasser oss livet i større eller mindre grad.

Jeg vet bare hva jeg har, hva jeg tenker og føler – akkurat nå.
img_7748
Så på hvilken måte har jeg funnet meg selv litt mer den siste tiden? Jo, på min fantastiske reise mot et minimalistisk liv. Det startet som et behov for å rydde opp i fysiske eiendeler, men lite visste jeg at dette skulle være en døråpner. Jeg åpnet sinnet mitt, bevisstheten min overfor noe mye større. Jeg ble mer bevisst på meg selv, hva jeg ville og hvem jeg var – enn noen gang før.

For meg handler det ikke om hva jeg har tatt bort, men heller hva som betyr aller mest. Jeg startet med å fjerne store deler av eiendelene mine og begynte å føle på en indre ro. En stillhet og fred jeg ikke kan huske å ha følt siden jeg var et barn.

Fjoråret fikk meg også bort fra omtrent alle sosiale medier, og jeg ble mye mer bevisst på nettbruken min.

IMG_9732
Jeg har kvittet meg med flere hundre bøker. Tanken var å ikke bruke penger på det, og benytte biblioteker når jeg ville lese. Men jeg oppdaget etter hvert også noe annet ved meg selv. Jeg ble mer bevisst på hva jeg ville lese, og jeg innså at jeg ikke lenger var like glad i å lese bøker. For all del, jeg liker fortsatt å lese, ikke misforstå. Men jeg følte meg ikke lenger som en ivrig lesehest.

Til å begynne med var det tungt å fordøye, ikke alle endringer er like enkle å innrømme overfor seg selv. Men det er faktisk helt greit at jeg ikke leser like mye. Det er mitt liv, og det viktigste er at jeg fyller det med det som betyr noe her og nå.

img_8974
En annen nesten sjokkerende oppdagelse var hvor lite jeg faktisk trenger for å være lykkelig. Jeg vet at få mennesker i livet mitt er det mest ideelle, og nå langt færre eiendeler. Det siste jeg merket var behovet for opplevelser. Nei da, jeg skal ikke gro fast i hjemmet. Men jeg har ikke lenger det samme behovet for å hele tiden gjøre noe. Jeg kan være, og ikke hele tiden gjøre. Det var en video som fikk meg til å tenke ordentlig over dette. Virkelig inspirerende!

Jeg har ikke vært ute og fartet og opplevd mye de siste årene. Likevel har jeg gjort ganske mye for meg selv. Og som jeg har nevnt før kjeder jeg meg aldri. Og nå føler jeg som sagt mindre behov for å hele tiden gjøre noe. Jeg kan bruke tiden på å tenke, og trenger ikke bestandig ha noe i hendene eller foran meg. Jeg kan bare være tilstede. Og det føles helt fantastisk!

IMG_6517
Samtidig har jeg oppdaget at jeg ikke lenger har et så stort behov for å reise. Jeg har alltid drømt om å reise masse, oppleve mest mulig! For all del, jeg er fortsatt eventyrlysten og det er mange steder jeg vil besøke med kameraet rundt halsen. Men jeg har ikke denne trangen lenger som nesten stresset meg. Må gjøre det, må dra dit. Jeg har ikke reist mye i løpet av livet, men følte et press på alle stedene jeg ville besøke.

Det viktigste er ikke å utforske hele kloden, men heller at jeg drar til steder som kan gi meg noe. Ikke bare fotografier, vakre blikkfang og mennesker. Men noe dypere enn som så. Livet er en vakker reise, og jeg gleder meg til å se hvor årene fører meg hen. Både fysisk og mentalt.

Med dette avslutter jeg januar og tar imot årets andre måned.

Fra spilleavhengig til sparegal

Jeg tenkte å skrive litt om et problem jeg har holdt skjult for omverdenen eller forsøkt å spøke bort og skjule hvis det har kommet spørsmål om det.

Over flere år gikk spillingen min fra uskyldige småspill som flaxlodd og litt bingo på nett, til å ende opp med at jeg spilte bort tusenvis av kroner. Det verste med det hele, er at jeg gjerne var over gjennomsnittet åpen om alvorlige problemer som selvmordstanker, depresjoner og selvskading – mens jeg skammet meg dypt over egne spilleproblemer. Det føltes nemlig som et tabu, en stor svakhet som jeg ikke ønsket at noen skulle vite noe om.

Utad virket jeg normal, kun et fåtall visste om problemene med spilling. Jeg fortalte gledelig om høye gevinster, men nevnte aldri tap eller alle de gangene jeg kunne fått mye penger, men spilte det bort før jeg fikk trykket på «utbetal».


Jeg har aldri hatt alvorlige økonomiske problemer eller gått over grensen og spilt bort penger til husleie eller regninger. Men jeg ofret mat og andre innkjøp uten å blunke. Mine foreldre ble bekymret og endte opp med å kjøpe mat til meg flere ganger, mens det for meg ikke føltes som en reell problemstilling. Jeg hadde alltid noe mat i hus, og med tanke på mengden som uansett havnet i doskålen med tanke på spiseproblemer og skam – var det et lett offer.

Selv om jeg var avhengig var jeg ikke totalt uansvarlig. Jeg tenkte med skrekk på folk som hadde tatt dårlige valg og endt opp med å ikke være kredittverdige og i mine øyne ødelagt sine fremtidsmuligheter. Jeg ville ALDRI gått så langt som å ødelegge framtiden.

Avhengighet kan man ikke styre tenker du kanskje. Vel, på den tiden var jeg fornuftig nok til å la mine foreldre styre pengene mine til en viss grad. Det var ikke snakk om en økonomisk verge, men et valg jeg tok så jeg ikke kunne spille bort penger som måtte brukes til månedlige utgifter. Utover det ga jeg mildt sagt faen, bare jeg kunne få den berusende følelsen spillingen ga meg. Spenningen, adrenalinkicket.


På det verste kunne jeg trykke på spilleautomater og satse opp mot 1000 kroner på ETT KLIKK! Det kunne gi god avkastning i form av 10 000 på konto, eller i mange tilfeller: tap, gjerne etter en gevinst jeg ikke rakk å ta ut. Jeg hadde til og med en spille-sang jeg følte ga vinnerlykke. Sangen var Ikaros av Niello. Selv i dag kan den gi meg et slags kick, fordi den minner om tidligere gevinster, sjanser og nederlag.

Var jeg trist kunne jeg trøste meg med spill. Dessverre gikk det begge veier, for jeg ble også trist av spilling. Klarte jeg ikke stoppe i tide kunne det føre til selvskading som straff, forverret spiseproblematikk eller beroligende medikamenter. Det gikk med relativt store mengder Sobril og Nozinan til spillingen. For det påvirket jo uten tvil psyken. Og med tilgang på beroligende var det en lett utvei når jeg hadde tapt, hatet meg selv og helst ville forsvinne under overflaten og bli der.

Det tok meg lang tid og mange tårer før jeg innså at jeg faktisk hadde et problem.  Det ble skjult og bortforklart. Akkurat slik som med annen avhengighet blir man god til å lyve. Aller mest lyver man for seg selv.


Den dag i dag er spilleavhengigheten under kontroll, men jeg tror trangen til å spille alltid vil ligge der. Så lenge jeg klarer å kontrollere det, går det bra. Med tiden fant jeg noe mye bedre som også kan gi meg et kick. Fra spilleavhengig til sparegal. Ikke direkte galskap, men i hvert fall en glede og et behov. Nå sparer jeg 3000 kroner i måneden (1500 i BSU). Utover det er målet å spare totalt 25000 i BSU i år.

Jeg hadde høye uforutsette utgifter til ny iMac i 2016, så da gikk det litt sparepenger, men jeg fikk spart 8000 på min vanlige sparekonto og 16000 på BSU-kontoen jeg opprettet i mai. Sparekontoen er også omgjort til Smartspar for bedre rente. Det anbefales om du kan spare fast og klarer deg med to gebyrfrie uttak i året.

Mine foreldre sier halvveis på spøk at jeg nesten sparer meg til fant. Men takket være den riktige innstillingen, tanker på framtiden og min nye minimalistiske livsstil har jeg i januar spart 5000 ekstra, i tillegg til de 3000. Dette på grunn av januar-prosjektet angående mat. Om bare hver måned hadde vært slik!


Jeg er glad for å ha kommet så langt. Jeg er virkelig stolt av meg selv. Jeg lever godt og får likevel til å spare mye. Jeg eier denne leiligheten og vil bo her til jeg er minst 35. Men om jeg skal ha en framtid med bolig i Oslo om mange år, må jeg tenke langsiktig. Og BSU kan jeg spare i til og med året jeg fyller 33, så jeg må benytte meg av disse årene med god rente.

Det er mennesker som lever på samme inntekt som meg som føler de har for lite eller «bare akkurat så de klarer seg». Til syvende og sist handler det selvsagt om utgifter og forbruk, men det er jo ikke slik at jeg ikke unner meg å leve godt. Innstilling betyr alt! Jeg føler virkelig at jeg lever godt, har en stabil økonomi, penger i bakhånd til uforutsette utgifter og i tillegg kan spare en grei sum. Målet for dette året er overkommelig og jeg skal ikke tenke hvis jeg når målet, men når jeg når det. Det er ikke noe jeg bør eller må gjøre – men noe jeg SKAL!

Hvis du har et usunt forhold til penger eller problemer med spilling, ta tak i det før det er for sent! Ta vonde, men nødvendige grep, vurder å søke hjelp. Ikke alle historier har en like lykkelig slutt som min.