Hverdag, tanker og meninger · Livet som veganer · Minimalisme · Personlig

Reisen mot livet

Nå har det gått over tre år siden jeg besluttet å ikke spise kjøtt. Og det har ført til en mye lenger reise. Jeg startet med å droppe kjøttet, etter årevis med ubehag. Jeg følte ting ble litt lettere, med tanke på problematikken med mat. Jeg fant endelig en utvei, i hvert fall en begynnelse. Det var to årsaker: ønsket om å ikke spise levende vesener og ønsket om et mindre spiseforstyrret sinn.

Likevel er jeg ikke her for å feire avgjørelsen jeg tok for litt over tre år siden. Jeg vil nevne en langt viktigere dato som førte til kjedereaksjoner – 4. juli for snart to år siden. Jeg tok en avgjørelse som skulle komme til å endre livet mitt på så mange plan – jeg ble veganer.

En bittersøt åpenbaring. Jeg følte på skyldfølelsen over å ha fylt tjue år før jeg innså hva jeg drev med. Visst kunne jeg unnskylde mine første barneår ved å legge ansvaret på mine foreldre. Jeg var for liten til å forstå, og de fungerte som mitt moralske kompass – rett og galt. Men det endret ikke det faktum at det likevel var mange år fra min naive barndom til dette tidspunktet. Jeg var ikke lenger et barn, men en voksen kvinne. Jeg hadde hatt mange år til å forstå.

img_2821
Man kan ikke endre fortiden, men nå hadde jeg tatt det rette valget! Lite visste jeg den dagen i juli at dette skulle bli en døråpner. Jeg ble veganer på dagen, og det påfølgende året førte det ene valget til det andre. Fra juli 2015 og 1,5 år frem i tid – skulle livet mitt endre seg drastisk.

Å bli veganer ga meg den nødvendige motivasjonen til å bli medisinfri, etter nærmere syv år som medisinert, ikke minst til tider hyppig psykiatrisk pasient. Hvis ikke jeg hadde blitt veganer, hadde jeg heller ikke fått det nødvendige sparket bak. Dyretestede medisiner fikk meg til å tenke. For all del, nødvendige medisiner er akseptert selv om du er veganer. Men jeg brøt løs fra avhengigheten, og ble medisinfri på veldig kort tid.

Legen og mine nærmeste frarådet en så rask nedtrapping på det sterkeste. Jeg var klar over risikoen og visste hvilket ubehag som ventet meg. Samtidig visste jeg at dette måtte gjøres på min måte, om jeg skulle klare det. Mot alle odds gikk det bra. Det ble august, jeg var medisinfri, veganer og valgte å flytte utenbys. Mira var enda en liten valp, knapt renslig.

img_2779
I løpet av høsten ble jeg overrasket over hvor mye jeg nå følte! Uten medisiner så jeg verden med helt nye øyne. Høsten førte med seg flere valg. Jeg valgte å ikke gå videre på skole, fordi jeg faktisk innså at jeg hadde et valg. Jeg endte opp med å klippe av meg store deler av håret i sinne, og i mine øyne fjernet jeg verdigheten. Til gjengjeld fikk jeg med tiden selvtillit. Jeg flyttet tilbake til Kragerø, og startet et nytt liv – på samme sted som jeg omtrent hadde flyktet fra.

Jeg var overfølsom etter sjokket over endringene i egen personlighet som følge av seponerte medisiner. Og jeg bar på så mye sinne! Jeg ble kjent som en sinnaveganer den høsten. Jeg var sint fordi omverden ikke kunne se det jeg endelig hadde sett. Jeg så på valgene deres som fæle. Jeg visste like godt den gang som nå at sinne som regel ikke fører til endring. Samtidig hadde jeg ikke blitt hardhudet nok til å tåle alle mulige negative tilbakemeldinger og naive påstander jeg møtte som veganer.

Mest av alt var jeg nok sint på meg selv! Alt var snudd på hodet. Dette handlet om mer enn veganisme. Jeg var sint fordi jeg følte så ufattelig mye og innså hva årene med medisiner hadde tatt fra meg. Mulighetene. Jeg var sint og også lettet for relasjonene og båndene jeg brøt. Jeg bar på mye smerte, som nå var i ferd med å komme ut – opp til overflaten.

img_2685
Det ble 2016. Om 2015 hadde vært avgjørende med flytting, ny hund, skoleslutt, veganisme, valget om å bli avholds og medisinfri, store endring i mitt sosiale liv og starten på et nytt – klarte faktisk 2016 å toppe det hele!

Jeg var en løvetann, omtrent som ugress. Og alt jeg ønsket var å bli en fullverdig rose. Jeg blomstret, livet mitt blomstret! Fra en skjør blomsterknopp vokste jeg meg sterk, og ble det jeg hadde drømt om; en rose.

Året besto av mange store og små endringer. Jeg tok tak i livet og oppnådde en helt ny bevissthet. Jeg kuttet ut flere mennesker fra livet mitt og endret nettvaner. Jeg brukte mer tid på det som betydde noe og begynte reisen mot et minimalistisk liv. Jeg ryddet opp både i hodet og livet rundt meg. Viktigst av alt valgte jeg livet, i stedet for et halvveis liv i mørket og en offerrolle.

Før om årene besto livet mitt av en sterk indre uro. Vet du hva jeg beskriver livet mitt som nå? Harmonisk, balansert, og endelig – med en indre ro. Livet er magisk!

Minimalisme · Utfordringer

Ti ting jeg trenger i hjemmet mitt

Da er det tid for bloggutfordring 9: ti artige/fine ting i huset/leiligheten din. Jeg synes egentlig det er et vanskelig tema, siden jeg ikke har noen spesielt «fine ting», men heller funksjonelle ting som jeg enten trenger i hverdagen eller som beriker livet mitt på ulike måter. Derfor tenkte jeg heller å gjøre litt om på denne utfordringen, ved å dele ti grunnleggende gjenstander som er nødvendige, og noen ting som gjør livet mitt bedre.

Som dere kanskje vet er jeg minimalist og har redusert store mengder av eiendelene mine i løpet av de siste månedene. Dette har blant annet ført til at jeg ikke har noen ting jeg samler på i hjemmet mitt, ingen pyntegjenstander (utenom vaser til blomster) og heller ingen bilder på veggene lenger.

Hadde noen spurt meg for et år tilbake, ville jeg sagt at det hørtes ut som et kaldt og sterilt hjem. Jeg så aldri for meg at jeg kom til å ønske et «typisk minimalistisk hjem», men så feil kan man altså ta. Jeg ser ikke på det som kaldt og upersonlig, men heller ryddig, rent og med rom for kreative tanker og en fargerik personlighet. Jeg trenger ikke lenger farger, mønstre og dekorasjoner rundt meg, for det er mer enn nok med alt det fine jeg bærer på inni meg.

Det siste året har mange møbler blitt fjernet, som jeg skrev litt om i innlegget møbler og minimalisme. Siden den gang har jeg redusert enda mer. Blant annet har jeg fjernet et konsollbord på kjøkkenet, et fryseskap, skjenk og vitrineskap i stua, den ene skrivepulten min og kommoden på badet. Jeg har også byttet ut den store spisestuen min med et lite kjøkkenbord med to stoler. I tillegg har jeg fjernet flere personlige eiendeler, som jeg ikke trodde jeg kunne gi slipp på.

Så hva føler jeg egentlig at jeg trenger i hjemmet mitt? Jeg trenger et sted å sove. En dusj, en vask og toalett. En vaskemaskin. En komfyr, et kombiskap, servise/kjøkkenredskaper, en stol og en skrivepult (som fungerer både som spisebord og til å ha macen på). Dette er altså ti grunnleggende ting jeg trenger. Tørketrommelen er for lengst kastet ut og jeg har ingen ovner til oppvarming.

Det betyr likevel ikke at jeg kun har disse gjenstandene, men selv om jeg for eksempel har sofa og salongbord, spiser jeg likevel som regel i senga eller på skrivepulten på kontoret. Jeg har muligens et litt annet forhold til møbler og hva rommene brukes til, enn det «tradisjonelle». At jeg sjeldent har gjester har jo også en innvirkning.

Hvis vi går over til de tingene som gjør livet mitt bedre, vil jeg aller først nevne oppvaskmaskinen. Det er ingen nødvendighet, men uten den ville det vært et ork med oppvask, og det ville gått utover matgleden min. Som regel er maskinoppvask mer energieffektivt enn håndvask, så det er uansett lite å spare på å vaske opp ting for hånd.

Når det gjelder mine hobbyer og interesser, har jeg behov for speilreflekskameraet med objektiver og utstyr, samt iMacen min, som med årene trolig vil byttes ut med en bærbar variant. Av annen eletronikk har jeg en smarttelefon, som dekker mitt behov for kart, avis, notatbok, handleliste, musikkspiller og internettilgang utenfor hjemmet. Det sparer meg for både tid og unødvendige papirutskrifter, enten det er snakk om kvitteringer i pdf-format, bussbilletter eller annen informasjon.

Jeg har hatt mye unødvendig elektronikk opp gjennom årene. Både tv, blu-ray spiller, fotoskriver, iPod, en arvet iPad, eksterne harddisker og antageligvis flere andre ting jeg ikke kommer på i farten. Nå er alle mine viktige dokumenter i nettskyen og jeg har kun den elektronikken jeg føler er nødvendig.

Det siste jeg vil nevne er komfortable klær, som jeg føler meg vel i. Jeg bryr meg overhodet ikke om mote og har få klær, ikke stort mer enn akkurat det jeg trenger. Jeg kjøper minimalt med klær, og har ingen planer om å kjøpe noe dette året i hvert fall. Jeg har fått nye joggesko i forskudd på bursdagsgave, og kjøpte en 5-pakning med sorte sokker tidligere i år. Jeg har alt jeg trenger.

Minimalisme · Personlig

Lykke er et valg

Lykke er et valg, men det betyr ikke at det er enkelt. Det kan kreve beinhard jobbing for å komme dit. I fortiden ville jeg vært uenig, men det er nettopp fordi jeg ikke så på lykke som et reelt valg jeg hadde. Jeg var ikke klar over hvor utrolig viktig og avgjørende min holdning til livet kunne være.

Kanskje er du slik jeg var. Du føler deg maktesløs og tror ikke du kan velge lykke. Men kanskje du leter på feil sted? Lykken finner du inni deg selv. Ikke la ytre gleder være nødvendig for din egen lykke. Ikke la andre mennesker hindre deg i å være den du er ment til å være. Ikke baser lykkefølelsen din utelukkende på relasjoner eller materialistisk velstand.

Vi er alle ulike, med liv som kan være svært forskjellige. Likevel velger jeg å tro at hvis jeg, en eks-pessimist og tidligere dypt deprimert kan velge lykke – kan du det også. Det handler ikke om å ha det perfekte livet der alt går på skinner. Vi opplever alle utfordringer, prøvelser og motgang i livet. Selvsagt i ulik grad, men det handler mye om innstillingen du velger å ha til livet. Kanskje du trenger å endre eller finpusse litt på din egen definisjon av lykke?

Jeg baserer ikke lykken min på andre mennesker. Ikke på prestasjoner, jobb eller utdanning. Ikke på mote, antall eiendeler eller merker. Ikke på ferier som kan gi meg skrytebilder til Instagram, Snapchat eller hva enn du bruker. Jeg lar ikke kroppen min få definere hvem jeg er. Hvor mye jeg trener eller hva jeg spiser.

Jeg ser meg i speilet hver dag, ser forbi alt dette – og velger lykken.


«People spend a lifetime searching for happiness; looking for peace. They chase idle dreams, addictions, religions, even other people, hoping to fill the emptiness that plagues them. The irony is the only place they ever needed to search was within.»  

– Ramona L. Anderson

Du må finne din egen vei innover, og fremover. Den trenger ikke være lik min, eller noen annens vei. Det finnes like mange veier til lykke som til verdens ende. Uendelig mange. Det gjelder å skape din egen vei. Tråkke opp en ny sti og velge hvor du ønsker at livet ditt skal føre deg. Våg å tenke stort. Drøm stort. For bare slik kan drømmene dine gå i oppfyllelse. Hvis du våger å tro på dem. Leve som om det allerede er en del av livet ditt.

Minimalisme · Utfordringer

Klær og minimalisme

Jeg har kommet langt på reisen mot et minimalistisk liv. Som nevnt tidligere har jeg fjernet mange møbler, redusert boksamlingen betrakelig og fått et mye bedre liv som minimalist. Jeg har ryddet opp både i det rundt meg og i tankene mine.

De siste månedene har jeg kvittet meg med enda flere ting som ikke beriker livet mitt, og jeg kunne tatt for meg mange temaer og gjenstander jeg mener noe om. Men nå er det på tide å snakke om minimalisme når det gjelder klær, mote og sminke – som jeg har lovet dere.

Aller først må jeg si at jeg aldri har vært glad i å kjøpe klær, og har null interesse for mote. Jeg kjøper kun nye klær når jeg må, og ikke fordi det er noe som gir meg glede. Likevel har jeg anvendt minimalisme en god del på mine holdninger til klær og utseende. Jeg har et mye mer avslappet forhold til kroppen min, blant annet på grunn av enkelte standpunkter jeg har tatt:

– I stedet for å bruke sminke en sjelden gang, har jeg kastet all sminken min, og jeg vil aldri kjøpe noe nytt.

– Jeg har sluttet helt å bruke bh, da det er ubehagelig og ikke har noen nødvendig funksjon for meg. For meg er dette også et slags oppgjør med alt som heter kroppspress. Jeg trenger ikke en stram bh for å føle meg vel, og da er det helt irrelevant hva andre måtte synes.


(Dette innlegget er også en del av bloggutfordring 8: et outfibilde. Dette er det nærmeste jeg kunne få til, så det får duge).

For meg er det viktig
å ha bare klær jeg føler meg vel i, og at jeg har såpass få klesplagg at jeg har oversikt over antallet, og ikke har noe jeg ikke bruker. Det utelukker en god del klesplagg som du kanskje ser på som en nødvendighet i din garderobe. Det finnes ingen fasit, rett eller galt. Det eneste som finnes, er det som er rett for deg eller meg. Jeg bruker for eksempel aldri kjoler, skjørt eller dongeribukser. Jeg har også sluttet helt å bruke smykker og eier ingen pynteskjerf.

Det bringer meg over til neste tema, som er yttertøy. Jeg tipper det er mange som har overfylte skaper i gangen og eier minst et dusin sko. Kanskje er du av typen som elsker fine sko eller har ti jakker i ulike farger. Da er det riktig for deg, hvis det gir deg glede.

Jeg har to jakker, en jeg kan bruke hele året, og en jeg bruker som en ekstrajakke på vinteren. Utover det har jeg én lue, to par vanter og et skjerf til vinteren, som også kan brukes som en hals. Det er alt jeg trenger.

Godt fottøy er viktig, men det betyr ikke at jeg trenger mange ulike. Jeg har to par vintersko, og to par joggesko til resten av året. I tillegg har jeg et par sandaler, crocs og brodder til vinteren. Jeg eier ikke pensko overhodet og heller ikke gummistøvler.

For meg er det svært befriende å ha oversikt over alt jeg har. Jeg har god orden i klesskapet, alt er nøye organisert. Det sier seg selv at det også er lettere å holde orden på klærne dine, når du ikke har så mye. Mens andre kanskje ønsker en stor og variert garderobe, velger jeg å ha minst mulig. Det er rikdom for meg. Å kunne pakke alle klærne mine i en koffert, om det skulle være nødvendig.

Jeg foretrekker nøytrale farger, mens jeg i fortiden likte mye mønstre og sterke farger. Likevel er jeg bevisst på miljøet og velger å slite ut de klærne jeg allerede har, selv om jeg helst hadde sett at alt var svart, hvitt og grått. Det kommer en dag for det også. Jeg er kresen på klær, men ikke når det gjelder hverken merker eller kvalitet. Det handler om hvordan det føles på kroppen.

Jeg har tilnærmet lik garderobe sommer som vinter. Det vil si tights og tunikaer/tynne gensere med singlet under. På vinteren har jeg noen gensere, men de er ikke spesielt tykke. Jeg ønsker å kunne bruke de også på våren og høsten. Den største forskjellen i vinterhalvåret er at jeg bruker jakke.

Dette høres kanskje litt rart ut for deg, når jeg ramser opp ting jeg ikke bruker, eller at jeg har oversikt over antall skjerf, sokker eller gensere. Det er viktig å påpeke at alle har sin egen definisjon på minimalisme, og at det i bunn og grunn handler om å redusere antallet gjenstander til det du virkelig trenger og har glede av. Kanskje har du interesser som gjør at du har flere av en gjenstand enn meg og motsatt. Da er ikke dette nødvendigvis overflødige gjenstander i ditt hjem.

Det handler om å være bevisst, både på eget forbruk og hva du virkelig har behov for i livet ditt. Hva som gjør deg lykkelig. Penger kan ikke kjøpe lykke sies det, men vi trenger likevel å få dekket grunnleggende behov og gjerne litt utover det. Jeg trenger godt fotoutstyr i livet mitt for å leve best mulig, og du trenger kanskje den kjolen som får deg til å føle deg fin. Vi har ulike prioriteringer, og det er helt greit. Det handler om å finne din egen vei.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Oppdatering på lykkeprosjektet

I begynnelsen av 2017 starter jeg et lykkeprosjekt. Et prosjekt for å identifisere og kartlegge min egen lykke. Jeg har blitt mer bevisst på hva som gjør meg glad, hva som fører til viktige hverdagsgleder – og ikke minst hva jeg kan gjøre for å forhindre å bli dratt ned i gjørma. Når livet butter imot, er det viktig å ha en slags kriseplan – selv når det ikke er krisetider.

En plan som sier noe om hva jeg kan gjøre. Hvilke små hverdagsgleder kan være avgjørende for å snu en vond dag? Hva må til for å «nulle ut» det vonde? Det er slik jeg tenker. For det trengs ofte flere gode opplevelser for å veie opp for én vond. Ikke alle dager er like gode, og da gjelder det å ha en plan.

Jeg har opplevd økt livsglede (lykke om du vil) i tiden etter jeg startet lykkeprosjektet mitt. Som nevnt tidligere er det i utgangspunktet veldig enkelt. Jeg gir hver dag en karakter fra 1-10:

1 – Helt fryktelig
2 – Veldig vanskelig
3 – Litt vanskelig
4 – Litt dårlig, men overkommelig

5 – Helt grei, midt på treet
6 – En ganske god dag
7 – En mye bedre dag enn gjennomsnittet, men ikke blant de aller beste

8 – Bra
9 – Veldig bra
10 – Helt fantastisk

Deretter regner jeg ut gjennomsnittet for hver måned, reflekterer over hva som har vært bra og hva som kan bli bedre i neste måned. Jeg skriver kort ned noen mål for den nye måneden, som rett og slett bare består av tall – konkrete mål og ønsker finner sted i dagboka mi. Har jeg hatt to dager som har vært så langt nede som 4, er kanskje ikke målet at neste måned kun skal bestå av 9-ere og 10-ere, men heller å øke de aller laveste. Øke månedsgjennomsnittet av lykken min. Så enkelt (og så vanskelig).


Hittil har dette året hatt flere vonde dager, men jeg har likevel et meget høyt månedsgjennomsnitt. Nettopp fordi jeg jevnt over har et godt og harmonisk liv. Fylt med livsglede, sinnsro og mening. Jeg vet det kan høres litt klissete og rosenrødt ut, men det har ikke alltid vært slik. For meg er det et bevisst valg jeg har tatt.

Gjennomsnittet for de fire første månedene ser slik ut:
Januar – 8.25
Februar – 9.21
Mars – 8.41
April – 9.43

Dette er et prosjekt jeg har funnet på helt av meg selv. Men det er blant annen inspirert av ting jeg har lest: The happiness project av Gretchen Ruben, boken Hvor lykkelig går det an å bli? (en personlig veiledning til lykkeforskningen) av Line Hatland, World Happiness Report og andre inspirerende ting om lykke og glede. Ikke minst det lille prosjektet jeg og min mor hadde for mange år tilbake, som besto av å identifisere 5 gode ting hver dag. Det er så enkelt, og likevel så verdifullt.

For hver uke som går skriver jeg også en seksordsnovelle som skal representere uken. Enten i form av en følelse, en tanke eller opplevelse. Jeg delte fra de 10 første ukene tidligere i år, og tenker å komme med en ny oppdatering i uke 25.

Kanskje passer ikke dette prosjektet helt for deg. Likevel, tenk litt over det. Hva med å lage din egen variant? Skrive ned gleder, oppsummere måneder eller gjøre noe helt annet! Enten du finner glede i å bruke tall, skrive noen setninger hver uke eller kanskje lage små lapper og putte i et glass – tror jeg det kan være en god idé å gjøre noe. Enten du er glad eller trist, har et meningsfylt liv eller et du føler mangler litt mening.

Uansett hvordan du velger å omfavne livsglede, tror jeg det er viktig å reflektere litt over det. Hva verdsetter du i livet ditt akkurat nå? Hva er målene dine, drømmene dine? Hvordan har du kommet dit du er den dag i dag? Hvis veien fremover er tung, kan det være lurt å tenke på hvordan du har oppnådd ting i fortiden. Da virker det kanskje ikke like uoverkommelig.

Filmer, bøker og musikk · Minimalisme · Personlig

Å gi slipp på følelser

Vi mennesker knytter ofte minner opp til følelser og sanseinntrykk. Og vi har alle ulike ting som trigger disse minnene. Vi reagerer på lukt, lyd, det vi ser og alt det vi sanser. Plutselig blir vi dratt tilbake, gjerne ti år i tid. Sangen minnet deg på minnene og det som var. Kanskje kjenner du en lukt du ikke har kjent på årevis. Og vipps så er du tilbake i fortiden.

Kanskje ikke alle knytter minnene like sterkt til musikk som meg. Kanskje er ikke alle like følsomme. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at når jeg føler så mye som jeg gjør, må jeg være litt mer nøye med hvilke minner jeg strør rundt meg. I hjemmet mitt, på datamaskinen, i hodet. Nettopp fordi jeg så lett blir dratt tilbake i tid, har jeg blitt mer bevisst på hva jeg omgir meg med.

Jeg vet godt hvordan vonde sanger kan dra meg tilbake i mørket. Og hvordan glad-sanger også kan bære med seg tunge minner. Det er også mange sanger som bare er tunge. Jeg kjenner det på hele kroppen at det ikke er meningen at de skal være en del av musikksamlingen. Jeg mener ikke at jeg skal fjerne all musikk jeg har knyttet vonde minner til, for flertallet av mine favorittsanger bærer på både gode og dårlige minner. Men noen sanger er det nå på tide å gi slipp på. Noen følelser er det på tide å bli ferdig med.

Minnene forsvinner ikke, men hvorfor i all verden skal jeg fortsette å eksponere meg for dårlige minner? Jeg har vandret i vonde rytmer og melodier alt for lenge nå. Det er på tide å gi slipp på sanger som bare gjør meg vondt. Jeg kritiserer ikke musikken i seg selv, jeg frigjør meg bare fra evig påminnelser om smerte. Det som har vært.



I told another lie today

And I got through this day
No one saw through my games

Jeg lytter for siste gang til Courage av Superchick. For alt jeg forbinder med den med er oppkast, matangst, selvskading og innleggelser. Den har fulgt meg i matorgier og skam. Avsky i speilet og dårlig selvbilde. Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har skadet meg mens denne har blitt spilt av. Det er på tide å gi slipp nå. Slette sangen.

Within temptation har vært en musikkgruppe jeg i mange år har vært knyttet til. De har mange gode sanger, men flertallet har jeg lyttet til i tøffe perioder. Jeg omtalte faktisk sangen Somewhere på den gamle bloggen min:

Somewhere av Within Temptation spilles av, en av de verste sangene jeg kan høre på. Det er sangen jeg gråter lange elver til. Jeg skriker ut min smerte, eller jeg kutter meg. Det er sangen som kan gi meg håp i livet når det ikke finnes et lys i tunnelen, det er også sangen som kan få meg til å hoppe i elva for å ta livet mitt. Den er god, den er vond. Ingen annen måte å beskrive den på. Det får meg til å lure litt på hva vedkomne som skrev sangen tenkte. Hvordan kan man fremføre en slik låt uten å gråte? Uten å bli deprimert? Uten å bli påvirket. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig.
– 25. Mars 2012

Det gjør vondt å lese hva jeg skrev den gang, og det er på tide å gi slipp på sangen. Nettopp fordi denne sangen har satt så alt for dype spor i meg.

Den siste sangen jeg skal fjerne for denne gang er Utan stjärnorna av Basshunter. Den har fulgt meg i omkring 10 år nå. Jeg ser meg selv gråtende under dyna. Jeg er tolv år gammel og livet gjør vondt. Jeg ser en forvirret jente som føler seg helt alene i verden. Det er leirskole i 7. klasse og verden er i ferd med å falle sammen rundt meg. Jeg ser meg selv, på den tiden fremdeles et barn – som ønsker så sterkt å dø. Jeg ser ei jente som går ut fra barneskolen og inn i psykiatrien. Alt jeg ønsket var at noen skulle forstå. Og jeg fant trøst i musikken. Jeg får en stor klump i halsen bare jeg hører sangen. Likevel har jeg fortsatt å holde fast ved den, år etter år.

Noen synes kanskje det virker meningsløst eller teit å slette sanger. Ekskludere musikk fra samlingen. Jeg forventer ikke at du skal forstå, men jeg har likevel noe å si deg. Jeg vil anbefale på det sterkeste å ta en opprydning i det du omgir deg med. Enten det er sanger som gir deg negative assosiasjoner, leker fra en vanskelig barndom eller kanskje gaver fra noen som har skuffet deg dypt. Det er greit å gi slipp! Greit å rive i stykker, kaste og til og med spytte på. Jeg har kastet, jeg har grått og jeg har frigjort meg selv fra mange av fortidens spøkelser. Enkelte sanger var det på tide å slippe fri.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

På gjensyn

q12a0013
La oss feire
med fine oransje og gule farger som minner om påsken. Den deilige våren er på vei og når vi nå går inn i april, er det tid for min planlagte bloggpause. Egentlig var planen å ha en digital detox i hele april, siden jeg så for meg å reise til Stockholm, fotografere masse og gjøre en god del ting – som gjorde det enklere å holde seg unna internett.

Man kan ikke forutse alt, og som lyn fra klar himmel kom det enkelte ting som gjør det problematisk for meg å dra på tur. Ikke minst noe som medfører litt mer tid inne for min del. Jeg orker egentlig ikke snakke om hvorfor, det kan jeg ta en annen gang, når jeg er klar for det. Jeg har det etter forholdene greit, men siden jeg kommer til å tilbringe mer tid inne enn det jeg så for meg i en fin vårmåned – føler jeg internett er noe jeg trenger. Fra nyttår var jeg jo offline én dag i uka, og dette har jeg også lagt litt på hylla.

I utgangspunktet er det ikke noe problem å ha lite å gjøre. De søndagene jeg har vært offline har jeg funnet på masse, og dager som jeg generelt har gjort lite, har vært fylt med ro og harmoni. For jeg kjeder meg aldri og trenger ikke alltid å gjøre så mye. Jeg trives med stillheten og roen. Men når jeg nå ikke er i stand til å finne den roen jeg trenger i hverdagen, har jeg i hvert fall ikke ro til å være offline i en måned. Jeg trenger distraksjonen, mer nå enn før.

q12a0011

Jeg forsøker å finne noe positivt i enhver situasjon, også de som er vanskelige. Selv om jeg føler meg maktesløs når ting utenfor min kontroll ødelegger planene mine, må jeg prøve å snu det om noe til noe positivt. Det blir ingen Stockholmstur, mye fotografering eller mange inntrykk. Så hvilke fordeler kan jeg finne?

Et lite pluss er at jeg kan legge Stockholmsturen til høsten, hvis det blir aktuelt på den tiden. Det er absolutt en fordel for meg som blir lett plaget av varmen, allerede på denne tiden av året. Andre klager på dårlige sommertemperaturer og hvor kaldt og grått det er i Norge. Jeg sliter like mye hver vår og sommer med å vende meg til varmen. Det er overveldende, selv i «kalde Norge».

En annen fordel er at jeg får benyttet meg mer av de tre gratismånedene jeg fikk skaffet til Tv2 sumo for en stund tilbake. Som nevnt tidligere har jeg ikke hatt tv på et par år, og kommer heller aldri til å ha det igjen. Det betyr også at det er uaktuelt å betale for tjenester som Tv2 sumo, Netflix, Viaplay og lignende. Men jeg følger med på enkelte serier, og det eneste jeg ikke får tak i ved nedlastning er egentlig Hotel cæsar.

Jeg er en hardbarket Hotel cæsar-fan! Kanskje toppen av særhet, men jeg har virkelig utrolig mye glede av denne serien. Jeg har ikke sett den på tv på mange år, og nå sendes episodene kun på nett. Helt fra tidlig på barneskolen var jeg en stor fan. Jeg har fortsatt flere sesonger før jeg kommer til nåtidens episoder, så her snakker vi om timesvis med underholdning.

img_0648

Jeg håper på en rolig og fredfull start på april, og med tiden litt mer stabilitet og kontroll. Det er en lang vei å gå, og jeg har ingen anelse om tiltakene jeg iverksetter har noen virkning. Men jeg velger å håpe, håpe av hele mitt hjerte. Det er ikke meningen å holde tilbake noe eller virke hemmelighetsfull, men dette er bare for sårt for meg å skrive om akkurat nå.

Med andre ord avslutter jeg for nå, og er tilbake igjen 1. mai. Da vil jeg fortsette med samme bloggrutine – innlegg mandag til fredag. I mai vil jeg skrive litt mer rundt lykkeprosjektet jeg startet fra nyttår. Jeg nevnte at det skulle komme en oppdatering i mars, men det er mer passende med en oppdatering i mai – etter årets fire første måneder. Ønsker dere alle en riktig god helg og en fin aprilmåned.

Realiser de små ønskene
du har hatt i bakhodet en god stund. Alt trenger ikke være så store begivenheter. Da trengs det ofte litt lenger planlegging. Men tenk på alle de små tingene du kanskje har hatt lyst til å gjøre. Hva med å bruke helgen på å gjøre i hvert fall én ting?

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Minimalism game

Jeg har et godt tips for dere som ønsker å kickstarte reisen mot et mer minimalistisk liv som jeg nå tenkte å dele med dere. Vi har alle forskjellige «triggere» som får oss til å ønske et liv med færre gjenstander, mindre stress og mer livskvalitet. Noen har kanskje hørt om Konmari-metoden, andre har satt begrensninger for innkjøp eller motiverende mål som de ønsker å spare penger til. Her er en enkel utfordring som mange har prøvd ut. Utfordringen går under navnet Minsgame eller minimalism game. Det går ut på at du gjennom 30 dager kvitter deg med et økende antall gjenstander.

På dag 1 kvitter du deg med en ting, på dag 2 er det to ting og slik fortsetter du. Etter 30 dager vil du ha fjernet 465 gjenstander. Om dette er ting som har blitt kastet, gitt bort eller solgt er opp til deg å avgjøre. Dette er en god kickstarter for alle og enhver. En enkel utfordring med gradvis økende vanskelighetsgrad.

For meg var det litt vanskelig å begynne med dette 14. desember, siden jeg allerede nesten var ferdig med opprydningen i hjemmet mitt. Men det var en god anledning til å sette siste spikeren i kista. Bli kvitt ting jeg tidligere ikke hadde tatt tak i. Jeg skulle holdt på til 12. januar, men var allerede ferdig med alle gjenstandene 29. desember. Det er en god idé å tenke at du har maksimalt én måned på deg, men at du gjerne kan bruke kortere tid.

img_3115
Jeg vil gjerne påpeke at jeg helst ønsker å bruke opp ting som kan brukes opp. Jeg hiver ikke ting jeg regner som forbruksgjenstander som vil tilsi at jeg kaster noe og går til innkjøp av noe annet som erstatning. Men alle mulige ting jeg ikke liker eller har behov for lenger og som ikke fører til erstatningsprodukter – har jeg kvittet meg med.

Hva har du i hjemmet ditt som kun fører med seg stress, støv og rot? Hva har du lenge hatt lyst til å rydde i? Kanskje du fant flere sommerklær sist sommer som du egentlig ikke likte lenger? Noen klær med huller som kan repareres? Klær du aldri bruker som du kan selge eller gi bort? Hva med bøker du aldri har tatt deg tid til å lese? Serieboksene eller filmene du ikke lenger ser på?

Kanskje kjøpte du en parfyme som ikke lukter noe godt? Har du kremer eller body lotion som er gamle og inntørket? Sminke som er klumpete og på tide å kaste? En neglelakk du egentlig ikke liker? Hva med sokker? Har du mange enere som mangler en partner? Kast dem, hvis ikke de lett kan brukes sammen med andre sokker. Jeg bruker bare sorte sokker nå, noe som gjør det lett å bruke de sammen med andre, om det for eksempel er hull i en sokk.

img_7886-as-smart-object-1
Kanskje har du ikke lenger interesse for et tema du leste masse om før? Hva med å selge bøkene eller gi de bort til noen du vet vil få glede av dem? Vi har tross alt biblioteker hvis du skulle få lyst til å lese det igjen om 10 år.

Har du hobbyer du holdt på med for mange år tilbake? Spør deg selv om du virkelig kommer til å bruke disse tingene igjen. Er du usikker, kan du alltids samle slike kanskje-gjenstander i et skap, en bod eller lignende – og spørre deg selv spørsmålet igjen om 3 eller 6 måneder. Da bør du være sikker på om det er riktig eller ikke. Mindre avgjørelser slik som en genser, veske eller kanskje et møbel – sov på det! Gi deg selv tid til å gi slipp på ting.

Jeg kan si såpass at etter å ha kvittet meg med sikkert flere tusen små og store gjenstander, angrer jeg ikke på en eneste ting!

img_3104
Det er mange fordeler med å leve et mer minimalistisk liv. Jeg har snudd opp ned på hele livet mitt. Den fysiske delen av opprydningen er for mange begynnelsen. Men minimalisme kan foregå på så utrolig mange flere plan enn gjenstander og rot. Jeg har tidligere skrevet litt om varsler og livskvalitet, altså minimalisme i forhold til sosiale medier og nettbruk.

Minimalisme kan anvendes på alle livets områder for å oppnå et enklere og ryddigere liv både fysisk og mentalt. Nettbruk, relasjoner, matvaner, opplevelser. Det er kun dine preferanser som setter grensene. Jeg ønsker med tiden å skrive om flere ulike områder minimalisme har påvirket livet mitt på. Ta gjerne en titt i minimalisme-kategorien her på bloggen, kanskje det kan gi litt idéer eller inspirasjon. Nå er det snart helg, hva med å rydde litt i helga?

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Møbler og minimalisme

Jeg har tidligere skrevet litt om minimalisme her på bloggen, og tenkte det var på tide med en liten oppsummering. Som flere kanskje har fått med seg har jeg fjernet relativt mange ting. Det som utmerker seg mest i hjemmet mitt er vel alle møblene jeg har fjernet. Jeg tenkte å skrive litt om det. Alt henger jo sammen.

Først gikk jeg løs på bøkene mine i fjor høst, etter å ha fjernet alle cd-er, filmer og serier allerede på sommeren før minimalisme var et tema. Logisk nok ble det mye ledig hylleplass. Dette førte til at jeg til sammen ga bort tre bokhyller i full høyde, samt to små bokhyller og to dvd-søyler som jeg hadde på hver side av den ene bokhyllen. En stund før jeg kvittet meg med dette, var det også ytterligere en bokhylle og to cd-hyller i leiligheten. Bare ved å fjerne disse hyllene har jeg utrolig mye mer luft i rommet! Følelsen av nakne vegger er deilig. Mer rom til å puste i, mer ro.

img_1934-as-smart-object-1
Jeg gikk også løs på pyntegjenstander, kopper og kar. Etter å ha kastet sammenlagt over ti pappesker og gitt borte mye – frigjorde jeg enda litt plass. Hjørneskapet ble dermed gitt bort. Videre ommøblerte jeg stua og kunne kvitte meg med et unødvendig hjørnebord som kun var en støvsamler. En barstol som aldri ble brukt i tillegg til en puff forsvant også.

Etter å ha kastet litt klær jeg egentlig ikke likte og ikke minst flere med huller som det ikke nytter å sy mer på – var det på tide å ta bort enda flere møbler. Jeg hadde i utgangspunktet ganske lite klær, men jeg kastet likevel flere bæreposer. Med litt organisering var det på tide å fjerne en kommode, i tillegg til en liten kurv-kommode.

Det er helt uvirkelig å tenke på at jeg har hatt så mange møbler i hjemmet mitt. Ikke minst at jeg har trodd det har vært behov for det. Dette er kanskje et kjedelig innlegg for andre enn meg, men det er så deilig å kunne ramse opp, fortelle hva jeg har fått bort. Hvis man teller antallet jeg har nevnt, er det faktisk så mye som 16 møbler (og 2 til er planlagt å fjerne), i tillegg til omkring 900 bøker, flere kilo papirer og blader, klær og diverse gjenstander. Det er synd jeg ikke har før og etter-bilder, så dere kunne sett den massive endringen.

IMG_1911
Bloggen er mitt fristed, og nettopp derfor tillater jeg meg selv å skrive om ting som andre kanskje synes er uinteressant. Dette er min offentlig dagbok, et sted hvor jeg kan samle sammen minner, tanker og opplevelser. Bilder, dikt og kreative tekster. Alt jeg ønsker å dele, men også det jeg ønsker å bevare for min egen del. Vendepunkter, endringer, utvikling.

Når jeg er tilbake etter bloggpausen i april kommer jeg til å skrive litt om mine tanker rundt klær, mote og sminke – da knyttet opp mot minimalisme og behovet for å ha lite.

Har du et minimalistisk hjem eller livsstil?

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme · Personlig

Å finne seg selv

Det er muligens en klisjé når man snakker om «å finne seg selv». Likevel vil jeg dele noen tanker om hvordan jeg de siste månedene har funnet mer av meg selvJeg har alltid vært ganske bevisst på hva jeg gjør og tenker, og har for lengst innsett at jeg er annerledes. Jeg har allerede funnet de store bitene i livets puslespill. Rammen kan du vel kalle det. Det som holder bildet sammen, selv om du fremdeles ikke kan se selve motivet puslespillet skal forestille.

Akkurat slik som jeg heller ikke vet hvor livet mitt fører hen. Og det er helt greit! Jeg vet hva mine nåværende mål, ønsker og drømmer er. Slikt kan også endre seg med tiden. Antageligvis blir noe tilpasset, slik som vi alle med tiden tilpasser oss livet i større eller mindre grad.

Jeg vet bare hva jeg har, hva jeg tenker og føler – akkurat nå.
img_7748
Så på hvilken måte har jeg funnet meg selv litt mer den siste tiden? Jo, på min fantastiske reise mot et minimalistisk liv. Det startet som et behov for å rydde opp i fysiske eiendeler, men lite visste jeg at dette skulle være en døråpner. Jeg åpnet sinnet mitt, bevisstheten min overfor noe mye større. Jeg ble mer bevisst på meg selv, hva jeg ville og hvem jeg var – enn noen gang før.

For meg handler det ikke om hva jeg har tatt bort, men heller hva som betyr aller mest. Jeg startet med å fjerne store deler av eiendelene mine og begynte å føle på en indre ro. En stillhet og fred jeg ikke kan huske å ha følt siden jeg var et barn.

Fjoråret fikk meg også bort fra omtrent alle sosiale medier, og jeg ble mye mer bevisst på nettbruken min.

IMG_9732
Jeg har kvittet meg med flere hundre bøker. Tanken var å ikke bruke penger på det, og benytte biblioteker når jeg ville lese. Men jeg oppdaget etter hvert også noe annet ved meg selv. Jeg ble mer bevisst på hva jeg ville lese, og jeg innså at jeg ikke lenger var like glad i å lese bøker. For all del, jeg liker fortsatt å lese, ikke misforstå. Men jeg følte meg ikke lenger som en ivrig lesehest.

Til å begynne med var det tungt å fordøye, ikke alle endringer er like enkle å innrømme overfor seg selv. Men det er faktisk helt greit at jeg ikke leser like mye. Det er mitt liv, og det viktigste er at jeg fyller det med det som betyr noe her og nå.

img_8974
En annen nesten sjokkerende oppdagelse var hvor lite jeg faktisk trenger for å være lykkelig. Jeg vet at få mennesker i livet mitt er det mest ideelle, og nå langt færre eiendeler. Det siste jeg merket var behovet for opplevelser. Nei da, jeg skal ikke gro fast i hjemmet. Men jeg har ikke lenger det samme behovet for å hele tiden gjøre noe. Jeg kan være, og ikke hele tiden gjøre. Det var en video som fikk meg til å tenke ordentlig over dette. Virkelig inspirerende!

Jeg har ikke vært ute og fartet og opplevd mye de siste årene. Likevel har jeg gjort ganske mye for meg selv. Og som jeg har nevnt før kjeder jeg meg aldri. Og nå føler jeg som sagt mindre behov for å hele tiden gjøre noe. Jeg kan bruke tiden på å tenke, og trenger ikke bestandig ha noe i hendene eller foran meg. Jeg kan bare være tilstede. Og det føles helt fantastisk!

IMG_6517
Samtidig har jeg oppdaget at jeg ikke lenger har et så stort behov for å reise. Jeg har alltid drømt om å reise masse, oppleve mest mulig! For all del, jeg er fortsatt eventyrlysten og det er mange steder jeg vil besøke med kameraet rundt halsen. Men jeg har ikke denne trangen lenger som nesten stresset meg. Må gjøre det, må dra dit. Jeg har ikke reist mye i løpet av livet, men følte et press på alle stedene jeg ville besøke.

Det viktigste er ikke å utforske hele kloden, men heller at jeg drar til steder som kan gi meg noe. Ikke bare fotografier, vakre blikkfang og mennesker. Men noe dypere enn som så. Livet er en vakker reise, og jeg gleder meg til å se hvor årene fører meg hen. Både fysisk og mentalt.

Med dette avslutter jeg januar og tar imot årets andre måned.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme · Personlig

Fra spilleavhengig til sparegal

Jeg tenkte å skrive litt om et problem jeg har holdt skjult for omverdenen eller forsøkt å spøke bort og skjule hvis det har kommet spørsmål om det.

Over flere år gikk spillingen min fra uskyldige småspill som flaxlodd og litt bingo på nett, til å ende opp med at jeg spilte bort tusenvis av kroner. Det verste med det hele, er at jeg gjerne var over gjennomsnittet åpen om alvorlige problemer som selvmordstanker, depresjoner og selvskading – mens jeg skammet meg dypt over egne spilleproblemer. Det føltes nemlig som et tabu, en stor svakhet som jeg ikke ønsket at noen skulle vite noe om.

Utad virket jeg normal, kun et fåtall visste om problemene med spilling. Jeg fortalte gledelig om høye gevinster, men nevnte aldri tap eller alle de gangene jeg kunne fått mye penger, men spilte det bort før jeg fikk trykket på «utbetal».


Jeg har aldri hatt alvorlige økonomiske problemer eller gått over grensen og spilt bort penger til husleie eller regninger. Men jeg ofret mat og andre innkjøp uten å blunke. Mine foreldre ble bekymret og endte opp med å kjøpe mat til meg flere ganger, mens det for meg ikke føltes som en reell problemstilling. Jeg hadde alltid noe mat i hus, og med tanke på mengden som uansett havnet i doskålen med tanke på spiseproblemer og skam – var det et lett offer.

Selv om jeg var avhengig var jeg ikke totalt uansvarlig. Jeg tenkte med skrekk på folk som hadde tatt dårlige valg og endt opp med å ikke være kredittverdige og i mine øyne ødelagt sine fremtidsmuligheter. Jeg ville ALDRI gått så langt som å ødelegge framtiden.

Avhengighet kan man ikke styre tenker du kanskje. Vel, på den tiden var jeg fornuftig nok til å la mine foreldre styre pengene mine til en viss grad. Det var ikke snakk om en økonomisk verge, men et valg jeg tok så jeg ikke kunne spille bort penger som måtte brukes til månedlige utgifter. Utover det ga jeg mildt sagt faen, bare jeg kunne få den berusende følelsen spillingen ga meg. Spenningen, adrenalinkicket.


På det verste kunne jeg trykke på spilleautomater og satse opp mot 1000 kroner på ETT KLIKK! Det kunne gi god avkastning i form av 10 000 på konto, eller i mange tilfeller: tap, gjerne etter en gevinst jeg ikke rakk å ta ut. Jeg hadde til og med en spille-sang jeg følte ga vinnerlykke. Sangen var Ikaros av Niello. Selv i dag kan den gi meg et slags kick, fordi den minner om tidligere gevinster, sjanser og nederlag.

Var jeg trist kunne jeg trøste meg med spill. Dessverre gikk det begge veier, for jeg ble også trist av spilling. Klarte jeg ikke stoppe i tide kunne det føre til selvskading som straff, forverret spiseproblematikk eller beroligende medikamenter. Det gikk med relativt store mengder Sobril og Nozinan til spillingen. For det påvirket jo uten tvil psyken. Og med tilgang på beroligende var det en lett utvei når jeg hadde tapt, hatet meg selv og helst ville forsvinne under overflaten og bli der.

Det tok meg lang tid og mange tårer før jeg innså at jeg faktisk hadde et problem.  Det ble skjult og bortforklart. Akkurat slik som med annen avhengighet blir man god til å lyve. Aller mest lyver man for seg selv.


Den dag i dag er spilleavhengigheten under kontroll, men jeg tror trangen til å spille alltid vil ligge der. Så lenge jeg klarer å kontrollere det, går det bra. Med tiden fant jeg noe mye bedre som også kan gi meg et kick. Fra spilleavhengig til sparegal. Ikke direkte galskap, men i hvert fall en glede og et behov. Nå sparer jeg 3000 kroner i måneden (1500 i BSU). Utover det er målet å spare totalt 25000 i BSU i år.

Jeg hadde høye uforutsette utgifter til ny iMac i 2016, så da gikk det litt sparepenger, men jeg fikk spart 8000 på min vanlige sparekonto og 16000 på BSU-kontoen jeg opprettet i mai. Sparekontoen er også omgjort til Smartspar for bedre rente. Det anbefales om du kan spare fast og klarer deg med to gebyrfrie uttak i året.

Mine foreldre sier halvveis på spøk at jeg nesten sparer meg til fant. Men takket være den riktige innstillingen, tanker på framtiden og min nye minimalistiske livsstil har jeg i januar spart 5000 ekstra, i tillegg til de 3000. Dette på grunn av januar-prosjektet angående mat. Om bare hver måned hadde vært slik!


Jeg er glad for å ha kommet så langt. Jeg er virkelig stolt av meg selv. Jeg lever godt og får likevel til å spare mye. Jeg eier denne leiligheten og vil bo her til jeg er minst 35. Men om jeg skal ha en framtid med bolig i Oslo om mange år, må jeg tenke langsiktig. Og BSU kan jeg spare i til og med året jeg fyller 33, så jeg må benytte meg av disse årene med god rente.

Det er mennesker som lever på samme inntekt som meg som føler de har for lite eller «bare akkurat så de klarer seg». Til syvende og sist handler det selvsagt om utgifter og forbruk, men det er jo ikke slik at jeg ikke unner meg å leve godt. Innstilling betyr alt! Jeg føler virkelig at jeg lever godt, har en stabil økonomi, penger i bakhånd til uforutsette utgifter og i tillegg kan spare en grei sum. Målet for dette året er overkommelig og jeg skal ikke tenke hvis jeg når målet, men når jeg når det. Det er ikke noe jeg bør eller må gjøre – men noe jeg SKAL!

Hvis du har et usunt forhold til penger eller problemer med spilling, ta tak i det før det er for sent! Ta vonde, men nødvendige grep, vurder å søke hjelp. Ikke alle historier har en like lykkelig slutt som min. 

Livet som veganer · Minimalisme

Matprosjekter

I januar har jeg startet to prosjekter. Det første er lykkeprosjektet som jeg har nevnt tidligere, som jeg virkelig føler er nyttig. Jeg kommer til å skrive litt mer om det i mars, når jeg har holdt på lenger.

Det andre prosjektet for januar var mitt første prosjekt relatert til mat og også minimalisme. Jeg hadde som mål å ikke kjøpe en eneste matvare gjennom måneden, og i stedet bruke opp litt av det jeg hadde i kjøleskap, fryser og av tørrvarer. Jeg handlet inn til jul og har ikke handlet siden. Det har gått strålende og ikke minst ført til at jeg har spart masse penger. Det er også knyttet til prosjektet mitt for februar, som er å ha en helt soyafri-måned. Da var det lurt å bruke en god del frysevarer, siden jeg kommer til å gå til innkjøp av annen mat i februar.

Aller først vil jeg si at soyavarer er fantastisk, og jeg på ingen måte er motstander av det. Jeg synes kjøtterstatninger som er laget av soya er gode. Ikke minst soya og andre plantemelker, yoghurt og andre vidunderprodukter som kan lages av disse magiske bønnene.

img_0781
Grunnen er hverken troen på at soya på noe som helst vis i normale mengder er skadelig (som noen mener) eller at dette er noe jeg ønsker å ekskludere fra mitt veganske kosthold. Ikke er jeg allergisk heller.

Denne måneden uten soya er rett og slett for å bli enda mer kreativ på kjøkkenet! Det varierer veldig hvor mye soya jeg spiser til tider. Noen uker kan omtrent alle middager være med kjøtterstatninger, mens andre uker har jeg bare en dag eller to.

Jeg bruker allerede vegansk smør uten soya fordi jeg synes det smaker bedre, osten er laget av kokos og matfløten jeg foretrekker er basert på havre. Men jeg bruker soyamelk til annen mat, spiser soyayoghurt og alle mulige kjøtterstatninger. Fra pølser og burgere, til fileter, snitzel eller vegansk farse. Mange ulike produkter. Så nå vil jeg utfordre smaksløker og kokkeferdigheter.

img_2987
Jeg kommer til å fortsette å bruke mye linser, kikerter og bønner i maten, men må med dette prosjektet være mer kreativ og lage litt andre retter. En uke i løpet av februar skal jeg også ha en suppe-uke, der jeg fokuserer på ulike supper til flere måltider. En spennende vri som går godt overens med soyafritt, siden jeg lager de fleste supper på kokosmelk.

Jeg kommer sikkert til å dele litt mer om dette prosjektet i løpet av februar, og utfordrer deg til et lignende prosjekt! Ikke nødvendigvis soya eller vegansk for den saks skyld, men at du utforsker smaksløkene dine. Prøv ut nye sauser og supper, krydder, nytt tilbehør, nye bakevarer eller kanskje nye desserter?

Jeg hører så altfor ofte om folk som ikke føler de er gode nok på kjøkkenet. Voksne mennesker som ikke er komfortable, men usikre på seg selv og egen matlaging. La dette bli året hvor du jobber for bedre selvtillit på kjøkkenet eller bare blir en enda mer kreativ og god kokk.

Jeg kommer til å ha ulike matprosjekter i mars og de neste månedene også, men det får jeg tenke nærmere over og skrive mer om senere.

Med ønske om et deilig mat-år!

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

10 ting jeg ikke bruker penger på

Det har gått en stund siden jeg begynte å redusere antall eiendeler og tok fatt på reisen mot et minimalistisk liv. Vi har alle ulike behov for gjenstander, ut fra interesser, boligsituasjon og hvordan vi lever. Her er i hvert fall noe jeg droppet.

1. Filmer og serier. Jeg gikk fra å ha en hel bokhylle med filmer og serier til å kvitte meg med alle. Jeg låner pappas Netflix og har flere filmer og serier digitalt. Jeg kommer aldri til å bruke penger på slikt igjen. Om du ser mye filmer og serier er det flere muligheter der ute. Lån filmer på biblioteket, eller vurder å dele Netflix.

2. Tv-abonnement. I 2015 kaster jeg ut tv-en. Opptaksboks og tv-lisens å betale, ikke de helt store utgiftene tenker du? Vel, legg det sammen og utgiftene var ca. 4000 per år. For en person som brukte tv maks et par ganger i måneden.

3. CD-plater. Jeg hører mye på musikk til tider, men ettersom jeg hverken har cd-rom på iMacen eller noen form for stereoanlegg i hus, er det unødvendig. For meg holder det med digitale kopier, ikke minst Youtube og gratis Spotify.

img_9705
4. Bøker. 
Jeg har alltid vært glad i å lese bøker, men i fjor kvittet jeg meg med flere hundre bøker som hadde gitt meg det de kunne, og frigjorde hylleplass. Ikke minst: jeg kommer ikke til å kjøpe flere! Vi har flotte biblioteker rundt omkring i Norges land, som kan brukes. Eller du kan via eBokBib låne e-bøker.

5. Papiraviser og blader. Både miljøet og lommeboka er glad for at jeg ikke kjøper blader og papiraviser. Jeg bruker ikke penger på å lese nyheter, for meg er det feil. Nettaviser er gratis, og ulike artikler har vi massevis av andre nettsider til.

6. Fristende ting på salg. Jeg har aldri shoppet mye. Men jeg har satt meg en regel, og det er at jeg hverken går inn i nettbutikker eller fysiske butikker fordi det er salg. Ha en liste med ting du trenger, da kan du eventuelt se etter dette. Vindusshopping er for meg fullstendig bortkastet tid.
img_0881-as-smart-object-1

7. Pyntegjestander og servise. Etter å ha kastet syv fulle pappesker (og i tillegg gitt bort store mengder) med pynt og unødvendige kopper og kar, kommer jeg ikke til å kjøpe noe nytt de neste ti årene i hvert fall. Jeg har nok.

8. Hårklipp. De siste årene har jeg ikke brukt penger hos frisør, jeg føler det er totalt unødvendig. Nå sparer jeg uansett til langt hår igjen, og om jeg i framtiden har behov for å klippe tuppene litt, gjør jeg det selv.

9. Sminke og unødvendig dritt. Her er det nok mange som er svært uenig med meg! Det er bare ikke noe jeg hverken bruker tid eller penger på. Jeg har ikke noe sminke overhodet. Jeg kjøper heller ikke kremer som skal gjøre huden din pen, forhindre aldring (bullshit) eller spesialprodukter du klarer deg uten. Jeg skriver litt mer om produkter jeg har på badet senere.

10. Gaver. Som jeg skrev om i desember gir jeg ikke lenger gaver til jul/bursdag. Tro det eller ei, det gjør ikke at jeg bryr meg mindre om deg. Men vårt vennskap bør ikke trenge materialistiske gaver. Vi kan dra et sted sammen, kanskje spanderer jeg middag på deg eller lager noe godt vi koser oss med hjemme. Gaver får du ikke. Det får holde med den jeg er, og de verdiene jeg har.

Filmer, bøker og musikk · Minimalisme

Bøker i fokus

I forrige måned kastet jeg to bøker jeg så vidt hadde begynt på. Akkurat det at de havnet i søpla var ikke så unikt, da jeg har ryddet opp og kastet mange gjenstander de siste månedene. Også bøker, som jeg har nevnt før.

Forskjellen denne gangen var at jeg kastet de i sinne. Den ene rev jeg i fillebiter og jeg følte meg nesten som en forbryter. Fordi jeg kunne la være å lese videre. Fordi jeg kunne bruke tiden på noe annet, noe som betydde noe.

Det har ikke noe å si hvilke bøker det er snakk om. I stedet vil jeg fokusere på noen bøker som gav meg noe i årets siste måned.

q12a0132
Jeg leste Linnéa Myhres tredje bok, hver gang du forlater meg. Den gjorde inntrykk på meg og inspirerte til litt egne tekster. Jeg er delt, splittet – når det gjelder Linnéas tre bøker. Likevel har de gitt meg mye. Hun skriver vakkert om det vonde, det sårbare. Jeg liker enkelte utsagn, tankene hennes. At hun ble omtalt som sinnabloggeren, at hun er rett fram.

Jeg følte noe manglet i boken, men vet ikke hva. Jeg vil anbefale den, det er hennes beste bok hittil synes jeg. Jeg håper det kommer flere, jeg ser at hun så absolutt har potensial til å skrive flere gode bøker.

Det er noe vemodig og vakkert med tittelen: hver gang du forlater meg. Jeg er glad for at ingen skal forlate meg, at det ikke finnes noen partner, tvillingsjel eller kjærlighet. Jeg trenger det ikke.

img_2830
En annen bok jeg hadde glede av å lese i slutten av 2016 var Sophie Elises Forbilde. Jeg ble imponert! Jeg følte meg heldig som kunne ta del i en litt større del av livet hennes, i bokform – uten det knall rosa sløret. Jeg har fulgt bloggen hennes i flere år nå. Og jeg blir glad når jeg ser mennesker utvikle seg til det bedre.

Ikke at jeg kritiserer hvordan hun eller andre var, jeg blir bare glad når hun treffer meg. Når boka er dypere enn bloggen, og ikke minst at de siste årene har fått frem en mer personlig og dyp side på bloggen hennes. Det er ikke bare fokus på kropp, pupper og hår. Det har det vel heller aldri vært. Et menneske vil alltid være så mye mer enn den brøkdelen vi får ta del i. Takk, Sophie Elise! Takk for en leseropplevelse som var av betydning.
img_0320-as-smart-object-1
Den siste boken jeg vil trekke frem er Magisk opprydding av Marie Kondo. Ryddemetoden omtalt som Konmari-metoden. Jeg sto på venteliste på biblioteket, og startet med den store opprydningen min en god stund før boken ankom hjemmet mitt i midten av desember.

Omtrent fra første øyeblikk jeg fattet interesse for minimalisme, har jeg hørt metoden bli nevnt. Men jeg var ganske klar på at det ikke var noe jeg ville starte ryddingen min med. Fra jeg reserverte den til jeg fikk begynt å lese hadde det skjedd store forandringer i hjemmet mitt.

Uten tvil var boka til stor inspirasjon og jeg tok tak i enda litt flere ting. Men med tanke på den (i mine øyne) ekstreme mengden ting jeg hadde, ville Konmari-metoden ha vært for overveldende som en begynnelse.

Jeg burde vel egentlig skrive hva boka går ut på, og hva den har gitt meg, men for meg som hadde ryddet ferdig over 80% av hjemmet mitt før jeg leste boka, har kanskje den ekstra inspirasjon til å rydde vært på andre punkter. Jeg tenker heller å gå nærmere inn på tips til å kvitte seg med ting senere. Hva som har fungert for meg, og hvilke ting jeg ikke trenger. Hvordan jeg innså hva som betydde noe. Det er jo det dette handler om!

Selv om jeg begynte å lese den sent i ryddeprosessen har den gitt meg verdifull inspirasjon og dermed hatt en litt annen funksjon. Du må gjøre det som virker best for deg. Jeg har lært å verdsette det jeg har enda litt mer. Og plukket bort flere ting jeg ikke trenger.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Offline-onsdag

Dette er den siste onsdagen det vil komme et blogginnlegg fra meg. Nei, ingen fare! Jeg skal hverken legge ned bloggen eller kutte nett-tilgangen. Noe jeg derimot skal gjøre, er å være offline hver onsdag fra nyåret. Med andre ord: i 2017 kommer jeg ikke lenger til å blogge daglig.

Det er et lite prøveprosjekt overfor meg selv, som jeg vil prøve ut gjennom hele året som kommer. En av de mange ideene jeg har kommet opp med på veien mot et minimalistisk liv. For det handler ikke bare om rydding, gjenstander eller innkjøp. Faktisk kan du minimere livet ditt på alle tenkelige måter. Og det handler ikke om hva du velger bort, men hva du i stedet fokuserer på. Hva som er viktig for deg.

Så hva er viktig for meg?

img_2252
Det jeg synes er viktig akkurat nå er å kutte ned på nettvaner og sosiale medier, som nevnt tidligere i desember. Jeg har droppet Facebook, men kommer selvsagt til å fortsette med bloggen. Men jeg ser verdien av en «fridag» fra nett. Dette gjelder ikke bare bloggen, men all nettaktivitet.

Det eneste jeg vil tillate meg selv på onsdager er hvis jeg har behov for å sjekke nettbank, eventuelt bussbilletter eller annen informasjon som ikke kan vente. Det vil da foregå fra mobilen, mens iMacen og iPad vil være slått av. Jeg skrur HELT av. Ikke bare fri fra nett, men rett og slett fra elektronikk.

Etter som årene har gått har jeg blitt mer og mer avhengig og nesten besatt av nett-tilgang. Tilgjengeligheten, unødvendig tidsfordriv og øyeblikk som kunne vært brukt på noe annet. Jeg trenger å løsrive meg!

IMG_7753
Julefeiringen er forbi, og det er på tide å pakke bort jula. På lørdag avslutter vi det gamle året og starter et nytt på en fredfull søndag. Dette året har tatt meg med storm, og jeg kan ikke få sagt for ofte hvor takknemlig jeg er! Livet er godt og året har gitt meg verdifulle endringer i livet. Jeg har utviklet meg mye mer enn det jeg noensinne kunne drømt om eller forventet.

Nå skal jeg bruke dagen på å redigere litt bilder, vaske og rydde hjemme, og kanskje kvitte meg med enda litt flere ting på tampen av året. Rydde bort jula for denne gang og gjøre klart for et nytt år. Klarne tankene og ta imot det nye året med åpne armer.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Varsler og livskvalitet

Tidligere var jeg aktiv på en rekke sosiale medier. Det stresset meg når jeg lot varsler få styre livet mitt. Om du ikke lar deg styre kan det gå greit. Men jeg tror nok ikke jeg er alene om å kunne bli stresset av mengder med varsler. «Pling» sier det og du adlyder innen kort tid. Nysgjerrighet eller behov for kontroll, kanskje venter du bare på en hyggelig melding.

Uansett tror jeg vi blir altfor styrt av disse mobilskjermene som lyser opp og gir oss en lyd, et lite varsel om at  må du sjekke hva som skjer.

Facebook, Twitter, Instagram, Vine, blogg og forumer – jeg har vært en aktiv bruker av de alle. Kanskje er du av typen som i tillegg bruker Snapchat og datingssider, gjerne apper som Tinder – det har jo blitt så populært. Kanskje til og med mobilspill.

img_5278
Jeg velger å sette ned foten når jeg kjenner varslene holder på å kvele meg. Jeg begrenser hvilke sosiale medier jeg bruker. Det er ikke dette livet handler om! Flest følgere og likes, anerkjennelse i form av en tommel opp.

Jeg slettet Twitter tidligere i år, unødvendige apper og kontoene på Instagram. Jeg hadde jo både en til meg og Mira. Jeg får mye mer ut av å poste flere fotografier her på bloggen.

Jeg meldte meg ut av diskusjonsgrupper som holdt på å ta knekken på meg. Ikke minst forum som førte til søvnløse netter. Nei, jeg skal ikke legge all skylden over på andre mennesker. Det skal sies at jeg opplevde mye ubehag, personangrep og trakassering. Men jeg tror det fort kan følge deg uansett hvor du går, om du har sterke meninger og nekter å la deg knekke. Om du tør å stå for den du er, og ikke skammer deg over å skille deg ut.

Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Jeg forventet uhyggelige tilbakemeldinger, visste hva som kunne føre til drittslenging. Likevel lar jeg jeg meg ikke rikke. Ingen skal bestemme hva jeg skal mene og føle!

img_5294
Men det er kombinasjonen av flere ulike faktorer. Det er ikke bare hvert enkelt varsel eller ubehagelige mennesker. For meg handlet det om kontroll og hvor vanskelig det var å gi slipp! Jeg satt oppe på nettene for å rekke gjennom alle de endeløse trådene jeg deltok i. Tok meg tid til å lese og svare fordi jeg visste flertallet sov når natten ble lang. Og hver morgen knøt det seg i magen fordi det plinget. 50 varsler før frokost? Ja, det var ikke uvanlig.

Det er ingen tvil om at jeg er veldig svart/hvitt og kanskje har et tvangsmessig forhold til diskusjoner og varsler. At jeg er mer ekstrem enn gjennomsnittet. Likevel tror jeg vi alle burde tenke over nettbruken vår. Hvor mye tid den stjeler, som vi aldri får tilbake.

img_5360
Jeg velger fokus på bloggen og livskvalitet. Det holder for meg. Jeg er ikke interessert i å la varsler få styre meg. Jeg har ikke lenger en telefon som plinger. Den gir lyd om det ringer eller jeg får sms, med andre ord ikke ofte. Og her om dagen besluttet jeg å ikke bruke Facebook. I hvert fall på veldig, veldig lenge.

Jeg har ikke behov for å være tilgjengelig døgnet rundt. Livet er for kort til å ha la et varsel stresse deg. Jeg valgte å skru av, fordi livet mitt er verdt mer enn uendelige mange små varsler. Jeg blogger hver dag, men det er ikke noe som stresser.

I løpet av året som kommer skal jeg etter hvert ha en digital detox, jeg skriver mer om det på nyåret. Det er nøye planlagt allerede, og jeg gleder meg!

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Gaver og minimalisme

Jeg tenkte å skrive om et tema som flere kanskje kan stusse litt over. Er man gjerrig eller ufølsom om man ikke gir gaver? Eller kan det være andre årsaker?

Før om årene brukte jeg MASSE penger hvert år på gaver til andre mennesker. Små og store gaver, til jul og bursdag – gjerne tilfeldige gaver utenom også. Og det er vel hyggelig, er det ikke?

Jo, hvis man vil gi. Du skal ikke gi bare for å få eller fordi det er forventet. Du trenger ikke bruke flere tusen kroner hvert år og sitte igjen med dårlig samvittighet fordi gavene du kanskje mottok, etter noen år blir stående i skapet.

Boka er lest ut og jeg har kanskje kvittet meg med den, eller aldri begynt på den. Pyntegjenstandene passer ikke inn mer. Kanskje har de stått i skapet hele tiden.


Du må ikke tro jeg er utakknemlig for det jeg har fått! Men jeg har tatt et bevisst valg om å ikke gi gaver lenger. Og dermed heller ikke motta. Selvfølgelig tar jeg imot gaver, men mine nærmeste vet at jeg ikke gir og heller ikke forventer noe.

Mine foreldre gir meg likevel julegave i år, men det er noe jeg har brukt for. Jeg forventer ingenting av noen, men om du først skal gi meg noe? Vær så snill og ikke fyll opp skapene mine med ubrukelige ting. Gi meg noe jeg trenger til hjemmet, eller noe spiselig. Forbruksvarer og mat/godteri er ting som i hvert fall er nyttig.

Gi meg heller en vegansk sjokolade jeg kan spise, en 6-pakning med dopapir eller sorte sokker. Kanskje upersonlig sier du? Mulig det, men det er i hvert fall noe jeg vet jeg kan bruke.


På min vei mot et mer minimalistisk liv har dette vært et steg jeg synes var viktig. Bra for økonomien, de ikke lenger overfylte skapene og de unødvendige ressursene som ikke går med til å produsere gavene du gir meg.

Bruk heller pengene på å kjøpe deg noe du selv blir glad for. Kanskje kan vi oppleve noe sammen i stedet for at du gir meg noe. For det flotteste du kan gi meg koster ikke penger. Det heter vennskap, forståelse og medmenneskelighet. Det er gratis.

Filmer, bøker og musikk · Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Å ta farvel med bøker

Når jeg for flere uker tilbake begynte å søke opp videoer om minimalisme for inspirasjon og startet min reise mot et mer minimalistisk liv – kom jeg over det første vanskelige temaet; bøker.

Jeg så på en video der en dame sa at hvis du hadde hatt bøker i bokhylla over lang tid og enda ikke hadde lest de – ville du antageligvis ikke gjøre det. Det både irriterte og provoserte, men jeg innså etter hvert at det faktisk også for meg var litt sannhet i det. Det skal sies at jeg elsker bøker, og har flere jeg enda ikke har lest, men vet jeg vil få glede av.

Minimalisme er ikke én fasit, eller én løsning. Men jeg får som regel noe ut av alle videoer eller artikler jeg kommer over. Noe som jeg tar til meg. Noe umiddelbart, andre ting må jeg fordøye litt.

img_5138
Før var jeg veldig innstilt på å aldri kvitte meg med bøker. Jeg var også en slags anti-quiter. Det er nok ikke et ord, men det som beskriver best hvordan jeg var. Jeg var VELDIG imot å avbryte ting. Det føltes feil og gjorde meg sint og stresset. Hadde jeg begynt på en film, tv-serie, bokserie eller en frittstående roman – SKULLE den fullføres.

Sannheten er dessverre at det er ganske meningsløst. Har du lest 200 av 500 sider og misliker boka, er det tvilsomt at du kommer til å ende opp med å elske den etter du har lest den ferdig. Har du sett de første to sesongene og ikke liker serien kjempe godt, hvorfor fortsette?

img_5086
Det tok meg lang tid å komme hit. Jeg følte det nesten som et svik mot meg selv og boka/serien om jeg avsluttet. Det er endret nå. Og jeg trenger dermed ikke holde fast ved hundrevis av bøker. Noen jeg har lest og vet jeg ikke vil lese igjen, andre jeg ikke har begynt på og ikke liker tanken på lenger. Ikke minst flere titalls bøker midt i serier, som betyr flere innkjøp for å lese de.

Jeg kommer alltid til å være glad i å lese, og det er okei å ta farvel med bøker som har gitt deg det de kan. De er utbrukte og ferdig slukt.

img_3866
Noen bøker kan jeg lese mange, mange ganger. Og de fortsetter å gi meg noe gang på gang.

Det kan like gjerne være selvutviklingsbøker, som romaner eller biografier. Både totalt virkelighetsfjerne eller noe jeg kan identifisere meg med.

Slike bøker vil jeg ikke kvitte meg med. Men noen bøker vokser man fra. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på alder, men hvor du er i livet. Din egen utvikling.

Og det er greit å ta farvel med ting du er ferdig med.

Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme

Minimalisme

Jeg kommer nok antageligvis aldri til å ha et «typisk» minimalistisk hjem. Likevel tror jeg at jeg kan dra mye nytte av konseptet. Less is more sies det, og det har jeg fått erfare den siste tiden at det faktisk er noe i.

Jeg har alltid vært en slags samler. Jeg har elsket pyntegjenstander og alltid hatt overflod av det. Det skal sies at jeg de siste årene ikke har kjøpt særlig mye, men det gjør jo ikke leiligheten noe mindre full av allerede eksisterende objekter.

Etter noen uker med youtubevideoer og blogger om minimalisme ble jeg nysgjerrig og begynte å ta grep i hjemmet mitt. Egentlig startet det før videoene, for jeg har ryddet opp i mange deler av hjemmet mitt dette året.

img_7282
Det startet i sommer da jeg ble bevisst på den stappfulle bokhyllen av filmer og serier. Etter jeg i fjor kvittet meg med tv-en fordi jeg kun så på det som sløsing med tv-abonnement og ikke minst tv-linsens, var disse ganske meningsløse å ta vare på.

For uten playstation som jeg hadde gitt bort, var det ingen vits å fylle en hylle fra gulv til tak med filmer som ikke ble brukt. Jeg har digitale kopier på imacen, og jeg har også blitt bevisst på hvilke serier og filmer jeg vil bruke tiden min på.

Kort sagt: omkring 5 esker og et halvt dusin mennesker senere var filmer og serier gitt bort. Jeg har også gitt slipp på cd-samlingen, for den blir ikke brukt. Og omkring 100 barne- og ungdomsbøker, som jeg aldri vil lese igjen. Jeg lot heller andre få glede av de.

img_5458
Små grep som ga meg en liten start på ryddingen i hjemmet mitt. I høst ble jeg mer bevisst på dette, og har gjort flere ting. Kvittet meg med seriebøker jeg har lest og ikke kommer til å lese igjen, eller aldri kommer til å begynne på. Ikke minst flere kilo med papirer. Ark og hefter som jeg ikke forstår at jeg har spart på. Timeplaner og huskelister. Ting som kladdebøker i matte fra barneskolen. Hva skal jeg med det?

Jeg gjør det gradvis, ting for ting. Det er like mye en mental prosess. Og for meg hander det ikke bare om å kvitte seg med ting. Men å gi slipp på minner, sette seg selv fri fra materialistiske «gleder» du ikke trenger. Jeg synes også det er best å bruke opp ting som kan brukes opp, av hensyn til miljø og ressurser.

Det handler enda mer om tankegangen og framtidige innkjøp.

img_7877
Hjemmet mitt ser nok fremdeles litt overfylt ut i andres øyne. Det er ikke rotete på rom som kjøkken, bad, soverom eller stue. Men kontoret og skaper og skuffer, ikke minst utebod og innebod – har fortsatt for mye ting.

Jeg jobber med det som en gradvis prosess, og jeg kan ikke beskrive hvor mye mer fri jeg føler meg – når jeg gir slipp på ting som roter til hodet mitt. Organisert rot kan være lurt noen ganger for meg. Ting som skal brukes, orden i rotet. Men når det er snakk om ordentlig rot, gjør det også hodet mitt mer rotete. Finnes det noe mer deprimerende enn et hjem du ikke trives ordentlig i?

Dette er min reise. Det handler ikke om hva andre synes om mitt hjem. Det handler aller først om rydding og kontroll, og en endret tankegang på hva jeg trenger. Eller rettere sagt, hva jeg ikke trenger.

Hadde du fortalt meg for et år siden hvor mye jeg skulle kvitte meg med helt frivillig, hadde jeg ikke trodd deg.


Jeg kommer til å skrive litt mer om dette framover, og i året som kommer. Nevne ulike ting jeg har valgt å kvitte meg med og hvorfor. Kanskje finner du også ting du ikke trenger i livet ditt, og dermed kan gi mer rom for andre ting (ikke nye gjenstander, men andre ting som betyr noe i livet ditt.)