Å slutte med smilefjes

Jeg har alltid irritert meg over den overdrevne bruken av såkalte «emojies» hos enkelte. Jeg har ikke brukt Facebook siden 2016 og jeg slipper dermed å forholde meg stort til det. Jeg bruker ingen nettsider som kan føre til sosial interaksjon utenom bloggene mine. Og de bloggene jeg følger misbruker ikke tegnsetting.

I blogginnlegg er det for meg en selvfølge å unngå smilefjes. Jeg har i fortiden en sjelden gang lagt ved et smilefjes om jeg skrev om noe som skulle være morsomt, men nå er det helt uaktuelt.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har en slik aversjon mot noe som er ment som hyggelig. Folk bruker vel smilefjes som noe positivt. Men akkurat som overdreven bruk av spørsmåltegn og utropstegn, er det noe som får det til å vri seg inni meg.

IMG_5420
Jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av rettskriving, eller rettere sagt: skrivefeil. Det betyr ikke at jeg selv er feilfri, for jeg oppdager dessverre støtt og stadig en liten skriveleif her på bloggen. Det er likevel ikke noe som forekommer fordi jeg ikke kan skrive riktig, men fordi jeg skriver raskt uten å se meg tilbake.

Jeg er ikke ute etter å kritisere de som velger å bruke mye smilefjes og unødvendig tegnsetting i tekstene sine. Enten det er på blogger, statusoppdateringer eller andre steder de skriver. Det føles bare ikke riktig for meg, og er dermed noe jeg holder meg unna.

Derimot et område jeg har brukt en god del smilefjes er i kommentarfeltet. Det vil det bli en slutt på fremover. Det er virkelig ikke noe poeng i at jeg skal irritere meg i ettertid over mitt (mis)bruk av smilefjes. Det verste er de gangene jeg har kommentert på andres blogger og : – ) ikke automatisk har blitt gjort om til 🙂 Da føler jeg meg dum, og angrer på at jeg overhodet har skrevet noe.

IMG_5418-2
Det er kanskje ikke noe å henge seg opp i, vil enkelte si. Men for meg er det avgjørende for å ha glede av å besvare kommentarer. Mine lesere får gjerne bruke både én, to og tre smilefjes om de ønsker det. Jeg vil bare at mine egne kommentarer skal være fri fra dette.

Det verste er når jeg hører om folk som har blitt oppfattet som sure, fordi de har begrenset bruken av smilefjes. Jeg forstår at vi i dagens teknologiske samfunn kan bli avhengig av å vise et «ansiktsuttrykk» over verdensveven. Jeg tenker bare at det fantes nok av skrevne tekster før sosiale medier kom. Da klarte vi oss utmerket uten disse tegnene.

Før jeg avslutter vil jeg nevne en annen ting jeg irriterer meg over bruken av. Hehe, haha og hihi. Det er greit at man synes noe er morsomt, og det er greit at man vil uttrykke det. Men her skiller jeg betraktelig mellom blogg og for eksempel statusoppdateringer. Jeg er selv en synder på det området, men tar meg selv i nakken og bestemmer meg for å slutte med sånt tull. Jeg vil ikke at bloggen min skal virke useriøs, og jeg har ikke noe behov for å fremstå som spesielt morsom heller.

Å trappe ned nettbruken

Tidligere var jeg en storforbruker av internett. Og med det mener jeg ikke bare i antall timer jeg brukte, men hvilke krav jeg hadde til hastighet. Jeg var så glad når jeg flyttet for meg selv i 2013 og endelig hadde fått fibernett med en hastighet på 60/60 mbit, og i ettertid 150/150. På den tiden lastet jeg ned store mengder filmer og serier, helst i HD-kvalitet. Jeg hadde et musikkbibliotek med ekstremt mange album, og en hel ekstern harddisk på 4 TB fylt opp med filmer og serier. Vi snakker timesvis med underholdning og timesvis av arbeid for å finne alt dette.

Å laste ned eller se på filmer er én ting. Da vet du på forhånd hvor lang filmen er. Derimot når man begynner på serier som fremdeles pågår, kan du risikere å ende opp å se to sesonger eller femten. For det er ingen fasit på hvor lenge en serie varer.

Det er kanskje ikke så rart at jeg brukte mye tid på serier og filmer i de periodene jeg var innlagt og trengte avkobling. Jeg har alltid vært en stor fan av skrekkfilmer, grøssere og thrillere, og det var fint å kunne forsvinne inn i en fantasiverden.

IMG_2621
Jeg kastet ut tv-en våren 2015. Det er omkring tre år siden, og jeg har ikke angret et sekund. Jeg har alltid ønsket å ha tilgang til flere episoder med en gang, og dermed fungerte aldri det tv-opplegget for meg. Jeg kunne se en hel sesong av en serie på én dag, og deretter gå uker uten å se noe. Samtidig som jeg aldri likte å skru på tv-en bare for å se på noe tilfeldig.

De siste årene har jeg tenkt mye over forbruket mitt av underholdning og nett-tjenester. Selv om jeg ikke lenger betaler for noen streamingtjenester, betaler jeg med å bruke av tiden min. Tiden er dyrebar og du får aldri brukt tid tilbake.

Problemet med tv-serier er at når jeg først har begynt, ønsker jeg å fortsette. Noen ganger gir jeg opp etter én eller to sesonger, men det er likevel så ufattelig mye tid som har gått til spille.

Våren har ankommet, og det er dermed en god anledning til å slutte med flere uvaner. Derfor har jeg nå kommet frem til at jeg ikke lenger ønsker å se tv-serier eller filmer overhodet. Det eneste unntaket er dokumentarer i ny og ne.

IMG_1329
Det er flere ting jeg kaster bort tiden på, og derfor har jeg nå bestemt meg for å ta en kraftig opprydning i internettbruken min en gang for alle. Den enkleste og mest effektive måten å gjøre det på, er rett og slett å gå over til mobilt bredbånd.

Jeg sparer penger, kan ha med meg nettet hvis jeg skal noe sted, og jeg må være bevisst på hva jeg bruker datamengden på. Siden jeg hverken ønsker å streame eller laste ned filmer og serier, bør det ikke by på noen problemer. Jeg ser på Youtube i blant, men også her kan forbruket reduseres. Da gjenstår det lesing av e-bøker, artikler, utvalgte blogger og andre ting jeg finner interessant på nettet. Jeg laster også opp bilder på bloggen og lytter til musikk (hovedsakelig offline).

Det skal bli spennende å se hvordan dette går. Jeg vil uten tvil bli mer bevisst på nettbruken når jeg har 30 GB datamengde hver måned (der en god del går til backup i nettskyen). Med tiden vil jeg trolig gå ytterligere ned. Nå gjenstår det bare å se om hastigheten er tilfredstillende, men det tror jeg ikke skal være noe problem.

Minimalisme og vennskap (en litt rar vri)

IMG_5605Jeg leker med tanken om å fjerne sofaen. Aldri kunne by noen til å sitte ned. I fremtiden har jeg mer utbytte av en komfortabel seng. Eventuelt en som kan heves og senkes. Da har jeg plutselig sofafunksjonen der. Jeg vet ikke hvor denne trangen kommer fra, for sofaen jeg har er god å sitte i en gang i blant, ringeklokka virker ikke og det kommer nesten aldri noen. Jeg liker bare tanken på å kun eie tilstrekkelig til at jeg kan leve her.

Kaffetrakteren er for lengst pælmet ut, jeg har ikke kopper eller kake å by på. Kommer det noen uanmeldt smetter jeg raskt inn på soverommet, kikker gjennom de lukkede persiennene og venter på at udyret skal forlate åstedet.

Det er ikke slik at jeg ikke liker mennesker overhodet. Det er bare svært sjeldent jeg ønsker å omgås dem. Jeg har kommet frem til at bekjente er akkurat passe nærme, så lenge de ikke finnes i for stort antall. De forventer ikke jevnlig kontakt, men er likevel relativt hyggelige om man møter på dem. Vennskap er uønsket.

Jeg kan aldri gi deg kjærlighet eller et nært vennskap. Men jeg kan gi deg inspirasjon, noen velvalgte ord og litt ettertanke.

Nok en minimalistisk innsikt

Jeg endrer meg stadig, både som minimalist og som menneske. Interesser og ideér spisser seg, prioriteringer endrer seg og behov forandres også med tiden. Men i dag skal jeg bare nevne én liten ting jeg har fjernet fra hjemmet mitt.

I tenårene elsket jeg smoothie. Selv om det knapt kunne kalles en frukt- og bærdrikk der jeg pøset på med mengder av biola eller yoghurt. Da jeg ble veganer i 2015 var det selvsagt noe som ble erstattet med veganske varianter. I 2016 gikk smoothiemaskinen min i stykker og jeg ble så glad da jeg i midten av året fikk en kraftig blender i bursdagsgave. Nå kunne jeg fortsette å lage spennende smoothier, og ikke minst også andre ting.

Smoothiene ble sunnere med tiden. Ikke like ofte fylt opp med soyayoghurt eller mengder med sukker. Jeg brukte også den kjekke blenderen til å lage supper og sauser.

IMG_4877
Nå har det gått flere måneder uten at jeg har rørt blenderen min og det er på tide å gi slipp på den. Det er det flere årsaker til.

Nummer 1: jeg foretrekker å spise frukt og bær i sin hele form. Mest fordi det tar lenger tid å spise og jeg unngår å fylle opp magen med masse væske, før jeg rekker å kjenne at jeg er mett.

Nummer 2: til supper kan jeg like gjerne bruke stavmikseren de få gangene jeg faktisk ønsker en helt «fin» suppe. Den tar mye mindre plass og er betraktelig enklere å rengjøre. Jeg foretrekker også litt biter i supper nå for tiden, da det metter mer.


Jeg har svært få kjøkkenredskaper og apparater igjen. Jeg har hatt både brødrister, blender, vaffeljern, toastjern, paijern, steketakke, miksmaster og juicepresse. Faktisk lager jeg enda bedre retter uten alle disse tingene. Noen ganger kan det å fjerne noe føre til økt glede. Og i dette tilfelle: både matglede og livsglede.

Det er ingen fasit på hvor mange eller få gjenstander du skal ha i hjemmet ditt. Minimalisme handler om hva du selv velger å gjøre det til. Min viktigste grunnregel er at alt skal enten ha en funksjon eller være noe som beriker livet mitt. Om det da ikke har en nødvendig funksjon lenger, skal det mye til for at jeg velger å beholde det.

Dagens latter

Når man som minimalist får lyst til å måle nøyaktig hvor stor leiligheten er, er det overraskende enkelt! Slik er det altså å bo med veldig få ting i en stor leilighet. For boligen min var ikke 68 kvm som først antatt (og oppgitt i prospektet for 4.5 år siden). Med innebod, gang og hele sulamitten er den faktisk 83 kvm. Det er virkelig ikke rart jeg har altfor mye plass og det ser tomt ut her.

Èn ting er i hvert fall helt sikkert: om jeg noensinne får sansen for dansing, har jeg mye plass å boltre meg på.

IMG_4280
I løpet av våren skal jeg få lagt ut bilder av hvordan det ser ut her, som jeg har lovet i kommentarfeltet en stund nå.

Hvilke produkter har jeg på badet?

Jeg har tidligere i innlegget klær og minimalisme skrevet om den manglende interessen for mote, og at jeg ikke kjøper sminke. Som minimalist bruker jeg få produkter, og derfor blir nok dette et kortfattet innlegg. Bloggutfordring 22 er nemlig favorittproduktene dine (hår, sminke, hygiene osv).

Jeg har ingen favoritter. Det eneste viktige for meg er at jeg har produkter som er veganske, billige og som fungerer greit. Håret mitt er ikke kresent, og kroppen blir alltids ren. Sminke er noe jeg aldri mer kommer til å bruke. For meg finnes det ingenting positivt med det. Det er for meg helt ulogisk å smøre noe utenpå huden sin som ikke hører hjemme der. Bortkastet tid er det også!

Så hvilke produkter bruker jeg?

IMG_2487
• Sjampo og balsam fra Urtekräm
• Tannkrem fra First price
• Bambustannbørste fra Humble brush
Fluorid tannskyll

For meg dekker sjampo også behovet for dusjsåpe. Jeg bruker aldri kremer eller bodylotion, kjøper ikke parfyme og bruker heller ikke deodorant til vanlig.

Nå skal det sies at jeg ønsker å slippe billig unna med slike produkter. Jeg kommer med andre ord ikke til å fortsette å kjøpe produkter fra Urtekräm, som er unødvendig dyrt og ikke noe bedre enn billigere merker. Den billige tannkremen er vel så bra som dyrere varianter, og jeg kjøper det rimeligste toalettpapiret som finnes på markedet (10.26 kr for 8 ruller på Rema 1000, med Æ-appen).

Noen synes kanskje det er å «spare seg til fant», men jeg ser ærlig talt ikke poenget med bleket, dyrt og altfor mykt toalettpapir fra Lambi (som loer) eller dyre hårprodukter jeg ikke trenger.

Hvilke produkter trenger du på badet?

Å sette seg selv fri

Det er viktig å frigjøre seg fra fortiden, gi slipp på det som tynger deg. Og nettopp det har jeg gjort de siste dagene, ved å slette gamle dagboknotater. De fysiske dagbøkene forsvant i 2016 og 2017, da jeg som minimalist kvittet meg med alt som ikke har en funksjon eller gir meg glede. Og disse hadde ingen annen funksjon enn å trykke meg ned, påminne meg smerte og faenskap.

De minnene som betyr noe – husker vi. Og alt annet kan få lov til å gli ned i fortidens bunnløse dyp. Jeg har spart på noen ytterst få dokumenter, men det er av kreative årsaker. En dag gir jeg slipp på de også.

Jeg har notater her på bloggen, både fra gode og vonde stunder. De vil aldri bli fjernet. Det samme gjelder dikt og andre kreative tekster. Det er noe som har verdi for meg. Men det er et faktum at jeg har skrevet mer dagbok i vonde perioder, og nå som disse periodene er over – var det på tide å gi slipp.

img_3592-as-smart-object-1
Gi slipp, så noe bedre kan fylle den plassen.

Minimalistisk januarglede

IMG_3480
I dag vil jeg bare notere ned en liten glede for en rar minimalist: å innse at man faktisk ikke trenger lommebok! Jeg kan ikke fordra den stygge oransje lommeboka mi. Den har en slitsom farge og ikke liker jeg slike synlige merker på ting heller.

Jeg har hatt den i 4,5 år og i dag kastet jeg den rett og slett i søpla. Jeg bruker ikke kontanter, og kan like gjerne putte visakortet i jakkelomma eller handlenettet.

Det er rart hvor glad man kan bli av å kvitte seg med noe så simpelt.

Hva er din hverdagsglede i dag?