Tanker om våren

IMG_7923 as Smart Object-1
IMG_9549
q12a0419
Til våren skal jeg fange morgenlyset, våkne til fuglekvitring, kjenne solen varme det mørke håret mitt. Til våren skal jeg vandre til byen, fotografere vårblomstene, sitte i stillhet på biblioteket å skrive, spise vårruller på restauranten like ved.

Til våren skal jeg våkne fra dvale igjen, men i mellomtiden nyter jeg vintermørket. Alt til sin tid.

Frihet til å velge


Noe av det vakreste jeg vet om i hele verden, er norsk natur. Jeg liker å vandre mellom trær og blomster og fange blinkskudd. Friheten til å velge mellom blomster eller bier, trær eller mose. Og hvis jeg får tid kan jeg forsøke å fange alt sammen. Blomster fanget i makrobilder, eller store, ruvende trær som dekker hele bildet.


Frihet for meg er å kunne fotografere akkurat det jeg ønsker. Leke med fargene og redigere det slik at det gir den rette følelsen. Ikke alle fargene er ekte eller naturlige, men de er ekte for meg. Skjønner du forskjellen? Jeg gir farger til bildene akkurat som jeg farger mine egne tanker og tekster. Jeg setter mitt personlige preg på verden rundt meg. Den lille delen jeg er i stand til å forme.


Jeg samler på bilder, minner og mennesker. De to første høres kanskje mer vanlig ut. Mens du forteller dine innerste hemmeligheter, en vond livshistorie eller bare noe helt dagligdags – så samler jeg det i minneboksen. Minneboksen er den delen av hjernen min hvor jeg samler. Kanskje er det OCD-en i meg som har dette behovet for å kategorisere, samle og bevare. Jeg vet ærlig talt ikke.


Det jeg derimot vet er at jeg ikke blir noen dårligere samtalepartner selv om du er et objekt i samlingen min. Det kan høres nærmest grotesk ut, nesten som en psykopat som samler på troféer etter ofrene sine. Fullt så skremmende er det riktignok ikke. Det handler bare om at jeg suger til meg historier og dine minner. Det du deler med meg. Og med det samme blir du et menneske i samlingen. Det finnes mange mennesker der. Mange mennesker som jeg aldri kommer til å møte igjen. Noen har gitt meg mye, andre har tatt noe ifra meg. Men alle sammen har de bidratt med noe. Noe som beriker livet mitt.

Det er høst nå, hvisker de

img_5932
Nesten lydløst hvisker de om høstens ankomst. Nesten lydløst.

img_5928
Nesten lydløst faller de snart mot jorden. Epler, blader, sarte sjeler.

img_5926
Nesten usynlig farger de verden, hele min verden. Og jeg våkner plutselig opp for å innse det hele.

img_5950
Nesten usynlig begynner solen å gå fra stående posisjon midt på himmelen – til fallende. I det ene øyeblikket er det sol og dagslys. I det andre begynner skyggene å falle.

img_5960
Nesten mirakuløst tar hun tilbake kontrollen over eget liv, og kommer seg ut av det aller siste grepet han hadde rundt hjertet hennes.

Høst er nest siste tema i temautfordringen sammen med Helene.