Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Den andre bloggen min

Noen av dere har kanskje funnet veien til den andre bloggen min, vinterblomst.net, som jeg har linket til i toppmenyen. Jeg tenkte å skrive litt om denne bloggen og forskjellen fra Livets rose, om jeg i det hele tatt klarer å beskrive ulikhetene. Vinterblomst er et supplement til denne bloggen, en slags overskuddsblogg. De henger ikke sammen, men de danner nok likevel et mer fullstendig bilde av meg som person. Flere nyanser, som kommer frem på ulike måter.

På mange områder er det en mindre personlig blogg, samtidig som jeg skriver mye om følelsene mine. Forskjellen er at det ofte er i form av flere kreative tekster, slik som dikt og seksordsnoveller. Jeg publiserer flere korte innlegg, som er mer konsentrerte og udefinerbare. Jeg ønsker å nevne seksordsnovellene i innlegget døden, skal vi danse? og diktet berøring. Jeg har også postet noen korte tekster jeg omtaler som matpoesi. Å kamuflere følelser i tekster om mat. Gjøre det om til noe mer, noe symbolsk.


Hver mandag deler jeg forrige ukes hverdagsgleder. Tre hver uke. Det er en fin måte å kunne kikke tilbake på ukene som har gått, og sortere tankene, opplevelsene og minnene. Det får meg også til å tenke på når jeg skrev en påminnelse om at livet er vakkert.


Jeg har skrevet flere tekster jeg er stolt over. Det må være lov å si at man liker sine egne tekster, og nettopp derfor lager jeg dette innlegget. For å oppsummere og dele linker til innlegg jeg ønsker dere skal lese. I slutten av april skrev jeg blant annet innlegget the art of letting go, om minimalisme og det å gi slipp. Det er et viktig innlegg for min personlige utvikling. Kanskje det er av interesse?

Å praktisere takknemlighet er kanskje noe av det viktigste jeg har lært de siste årene. Og nettopp det skriver jeg om i innlegget sinnsro. Det er alle de små tingene som gjør livet stort, og det er så utrolig viktig å verdsette alt sammen. Som minimalist har jeg lært meg å glipp på vonde følelser, og ryddet opp både i hodet og i omgivelsene rundt meg. Jeg har lært at det ofte ikke skal så mye til for å føle lykke og ha et harmonisk liv.


Jeg skrev også et innlegg om å være alene, og det å stå stødig i meg selv. Det er viktig for meg å ikke være avhengig av andre mennesker på et vis som gjør dem ansvarlig for min lykke. For lykken finner jeg inni meg selv, og andre mennesker er bare en bonus. Noe jeg foretrekker en gang i blant. Å skrive eller føre en samtale med mennesker jeg liker. Likevel er det når jeg er alene som jeg finner ro og styrke.

Jeg avsluttet med å skrive: å være alene kan være et valg, en nødvendighet eller noe uønsket. For meg er det både ytterst nødvendig med mye alenetid for å fungere, samtidig som det er et valg av livsstil og levemåte. Og slik avslutter jeg dette innlegget også.

Natur & landskap · Hverdag, tanker og meninger

Onsdagstanker

Til fredag deler jeg et innlegg om lykke som faktisk ble skrevet på en ganske så kjip dag. Jeg forsøker å ikke la ytre hendelser, ubehag eller trivialiteter få ødelegge for min glede. Lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje. Vel, det er en treningssak. Øvelse gjør mester (i eget liv).

Jeg ønsker dere alle en strålende dag videre. Det er juni og sommervær, forsøk å nyte det. Les en god bok i solen, gå en tur i nærmiljøet eller kanskje gi deg selv litt tid til å drømme om noe du skal i ferien. Lag litt god mat, mediter. Tenk på alt det fine som finnes i livet ditt. Selv på en grå dag, er jeg sikker på at du kan finne noe!

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Ta min hånd


Ta min hånd og la meg lede deg, vise deg veien frem. Hold hardt rundt den lille hånda mi. Den er ikke liten fordi jeg er et barn, men fingrene har likevel lengden til en barnehånd. Jeg kommer aldri til å få lange, slanke pianofingre. Kanskje det er min måte å bevare barnet i meg på. Det høres litt fint ut. Jeg liker tanken.

Barnehender og 41 i skostørrelse (noen ganger 42 i vintersko). Det er artige konstraster. 

Se opp på trærne og søk nedover, langs bakken. Kanskje i knehøyde. Der finner du vakre blomster som titter frem for å hilse på deg, slik en hund hopper opp og sier hei!


Bevar øyeblikkene, slik du varsomt setter en skjør blomst i vann. Vann de gode minnene, så de varer. Ikke høst flere blomster enn du trenger. Vær varsom med livet rundt oss. Vi har bare én klode. Og da tenker jeg ikke egentlig på blomsterforbruket ditt.

La denne helgen være en helg til refleksjon og ettertanke. Tenk på hvor du er i livet, og hva som har ført deg dit. Hvor veien går videre. Hva slags menneske du ønsker å være – på godt og vondt.

Kreative tekster · Natur & landskap

Natur og fantasi

img_9413
Grønt og lilla. Fargetoner som får meg til å drømme meg bort, til noe annet. Jeg tenkte det var på tide å dele noen flere seksordsnoveller.

Litt etter litt
finner du veien
IMG_2708 as Smart Object-1
Farger i himmelsk symfoni
magisk natur

img_6991
Avlogget verdensveven
logget på selve livet

IMG_6517 2
Husker godt
tiden
før du fantes

img_9369
Siste øyeblikk
holder deg
med ømhet

Natur & landskap

En tidlig høst

img_8562-as-smart-object-1
Noen bilder fra en tidlig høst for noen år tilbake, i området rundt Berg Museum. Et flott naturområde.

img_8565
Forbi bakker og berg, hvor fører det oss hen?

img_8561-as-smart-object-1
Blant fremmede trær og kjente tanker går jeg. Videre, tenkende, i naturens hule.

img_8416-as-smart-object-1
Stående der, midt på gressplenen.

img_8558-as-smart-object-1
Etter regnet skinner solen gjennom bladene. Lys er magi og jeg maler med lys.
Fotograferer og fanger.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Rødt og grønt

img_3797-as-smart-object-1
Jeg blir ikke slått gul og blå, men jeg kan noen ganger nesten bli slått i svime av vakre fargetoner. Her; de røde og grønne. Rødt er så kraftfullt. Jeg assosierer det med døden, livet og alt i mellom. Kjærligheten og vold. Hjerte og smerte.

img_0951
Jeg kikker på grønntonene som skinner gjennom. Det grønne finner du overalt. Grønne trær og busker. Blader og stilken til vakre blomster. Og alt det grønne som er spiselig.

img_1287
Rødt og grønt, nesten som i kontrast til hverandre. Komplementærfarger, og ordet får meg til å trekke på smilebåndet. For det minner meg om en lærer jeg hadde for mange år siden, som var veldig opptatt av primærfargene rød, gul og blå. Hun var et fint menneske.

img_3798-as-smart-object-1
Røde og grønne fargetoner gir meg en varm følelse av idyll. Norsk sommeridyll. Kanskje en rød hytte og knallgrønne, friske plener. Barn som løper rundt, kanskje de leker sisten. Fredfulle timer i solen, eller i skyggen med isté i glasset. Jeg lenger etter våren nå merker jeg. Nå har vi i hvert fall startet på februar.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Å skape en historie

Med farger og skygger, vinkler og konturer – fanges verden. Jeg skyter med kameraet og fanger inn en blomst, bevarer den for bestandig. Kanskje er jeg nesten grådig, som fanger alt jeg bare kan klare innenfor et fotoapparat.
img_0124-as-smart-object-1
Med ord og setninger, avsnitt og tegnsetting – fanger jeg historier. Jeg fanger følelser, og i følelsenes verden finnes ikke rett eller galt. Ingen moralsk domstol. Med mindre du deler dem, gjør følelser om til ord. Da begynner fort verden rundt deg å dømme. Likevel; det er du som skaper historien. Din historie.

img_2758-as-smart-object-1
Jeg kjeder meg aldri i eget hode. Jeg har alltid historier som kan skapes, tanker som kan tenkes. Jeg spinner videre på lange nett, som jeg kanskje fanger mennesker i. Bare i tankene, selvsagt.

img_5242
Å skape en historie, ens egen historie – er nesten magisk å tenke på. Alt det jeg har gjort, alt som har blitt sagt – og alle ringvirkningene det har. Det er magi! Èn ting som fører til noe helt annet. Det første kan kanskje virke ubetydelig, helt til du setter det i sammenheng med alt det andre det har gitt deg. Muligheter, gleder og sorger.

Jeg tenker ofte på sånt. Hvordan et møte med ét menneske har ført med seg andre møter. Andre opplevelser, andre episoder. Jeg har mange episoder jeg kunne skrevet om. I skriveutfordringen sammen med Helene, er nettopp episode et av temaene i februar.

img_3123
Nå går måneden mot slutten, og jeg avslutter dette innlegget med en fargerik og vakker blomst. Jeg har møtt på flere blomster i livet mitt. Mennesker altså. Noen skjøre roser og vakre orkidéer. En sterk løvetann her og der. Noen som har trodd de er ugress, mens de egentlig er de vakreste av dem alle. Vi mennesker er rare.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Høstminner

img_9404
Motivasjonen til å blogge for tiden begynner å gå nedover. Fra september til nyttår blogget jeg daglig. Deretter gikk jeg ned til seks dager i uken, siden jeg valgte å være offline hver onsdag. Likevel føler jeg det blir for mye. Jeg må nok bare innse at den eneste løsningen for å ikke ødelegge skrivelysten er å gå ytterligere ned, fra seks bloggdager til fem. Det blir fra og med februar, da vil det komme blogginnlegg mandag-fredag.

Jeg burde visst at slik rutinert skriving ikke ville fungere over tid. Såpass godt burde jeg kjenne meg selv. Jeg har rett og slett ikke nok ting å skrive om, og jeg er ikke av typen som blogger «bare for å blogge». Det er det verste jeg vet.

Det viktigste er å finne det som fungerer for meg, for jeg vil virkelig ikke slutte å blogge 🙂

img_9485
Så i dag tenkte jeg det passet med noe så enkelt som fine høstbilder, det får i hvert fall aldri jeg nok av.

img_9481
Jeg liker alle årstidene, men høsten er den desidert vakreste. Jeg kan fort gå lei av vinteren, spesielt når det bare er kaldt og grått. Snøen lyser opp og jeg fotograferer gjerne frost på planter og trær, men jeg blir ofte utålmodig etter våren. Èn ting skal vinteren ha, den forfriskende luften er fantastisk! Det er nemlig den første lettelsen når høsten er på vei, at luften klarner opp etter en varm sommer og jeg føler jeg endelig kan puste ordentlig igjen.

img_9437
Finnes det noe mer magisk enn å se bladene skifte farge på høsten? Jeg har alltid vært fascinert over alle de fargenyansene et tre kan ha, i løpet av et år. Det friske grønne som går over til gule milde toner. Før det oransje og noen ganger knallrøde kommer frem. Til slutt takker bladene for seg, blir brune og visner bort.

img_9446
Det er ikke et eneste sted jeg kan forestille meg at det ville vært kjedelig å fotografere. Alt har sin sjarm her i verden. Det er ingen natur som ikke er vakker. Ingen dyr som ikke er flotte, ingen mennesker som ikke er magiske å fotografere. Jeg tror at min brennende interesse for fotografering gjør meg i stand til å se skjønnheten i alt her i verden. Jeg tviler på at jeg hadde sett på verden med samme øyne uten fotointeressen.

img_9432
Trær er så flotte å se på! Noen er spinkle og får meg til undres over hvordan de overhodet kan takle vindens harde kamper. Andre er mer værfaste, og står der mektige og ruvende. Noen med mange grener, noen med store og små blader. Noen i en tett skog og andre stående alene. Jeg er generelt veldig fascinert av trær. De er på en måte noe helt annet enn blomster og busker, men likevel så vakre. Trær trenger ikke rosens blodrøde farge for å imponere.

img_9476
Eikenøtter får meg til å tenke på barndommen. Jeg likte å samle opp nøttene fra bakken og fantaserte stadig om å se et ekorn titte frem for å finne dem. Og stadig gikk ønsket i oppfyllelse i mine endeløse vandringer i skogen rett ved
der jeg bodde. Der var det en nedslitt lekeplass, mange trær og skog. Og både ekorn og katter som tittet frem mellom trestammene. Jeg har også sett rådyr utallige ganger i barndommen, rett på utsiden av stuevinduet. Og en gang fant vi et par sauer gående i hagen, men det er en helt annen sak.

img_9472
Håper bildene falt i smak og at dere alle får en fin avslutning på uken!

Natur & landskap · Utfordringer

Det vakre lyset

Det vakre lyset som speiler seg i vannet, lyser opp himmelen eller titter fram mellom trærne er magisk! Jeg har alltid vært fascinert av lys. Som liten stående med lommelykta i munnen for å se hvordan den lyste opp kinn og tenner. Og med et fascinert blikk mot månen på kveldene.

Litt eldre stående som forhekset tidlig en vintermorgen, beundrende mot himmelen. I huset jeg er oppvokst hadde vi god utsikt utover vannet. Noe som også betydde vakre soloppganger, spesielt i vintermånedene – da jeg kunne se soloppgangen før skolestart, og ikke måtte stå opp grytidlig.

img_3360
Senere om årene har jeg stått opp tidlig, ofret søvn og stått på kalde vår- og vintermorgener for å fange lyset. Jeg har stått opp klokken fire for å fotografere sola mer enn én gang. Og jeg har stått i sene kveldstimer i Hellas og felt tårer fordi soloppganger og solnedganger er så ufattelig vakkert!

Temaet for denne ukens fotoutfordring med Helene er lys. Dette er den siste fotoutfordringen, tema nummer ti – så jeg tenkte å slå på stortromma med litt fargerike himmelbilder, alle med litt ulikt lys.

img_0584-as-smart-object-1
Her fra en tidlig morgen i maimåned for to år siden. Tenk at vi allerede er halvveis i januar. Tiden flyr! Dette året har startet fint synes jeg. Og jeg ser fram mot fortsettelsen, og vinter som etter hvert går over til vår.

img_4235
Idyllisk solskinn fra en fototur på videregående. Et par år siden tenker jeg, jeg hadde jo Trykk & foto som valgfag på den tiden. Da ble det mange gode fotografier, når jeg også fikk prioritert fotograferingen noen timer to ganger hver uke i skoletiden i tillegg. Nå har jeg all verdens tid, uten skole eller jobb – men det er ikke alltid jeg har like mye motivasjon til å fotografere. Da er det fint med gamle fotografier i arkivet, det finnes alltid noen jeg ikke har redigert enda. Noen som ligger på lur og venter.

img_3044
En tåkete kveld i Hellas for 3,5 år siden. Når solen var i ferd med å gå ned. Det er så mye minner knyttet til fotografiene. Jeg kaster et blikk på bildene og husker hvor jeg var, fysisk og mentalt. Det er en vakker egenskap.

img_9529
2012 var året for dette fotografiet, det var desember. Et vondt år på mange måter. Jeg var ikke en like god fotograf på den tiden, men jeg finner likevel flere blinkskudd her og der. Året etter utviklet jeg meg mye fotografisk sett, og fikk bedre verktøy å jobbe med, ikke minst. Det har mye å si!

img_7773
Nesten to år tidligere fotograferte jeg dette. Februar 2011 på Island. Lyset og landskapet var magisk, og jeg drømmer om å reise tilbake i løpet av de neste årene. Det blir ikke noe dette året, men jeg har all verdens tid. Årene går fort, men de løper ikke fra meg riktig enda.

img_3036
Jeg liker å se på tåke i horisonten eller over havet. Kanskje dekker den solen, eller kommer frem som dis i vått gress. Vi har en vakker natur omkring oss, både med hav og himmel, fjell og trær. Små detaljer som blomster, blader eller insekter. Verden er vakker, aldri glem det!

Natur & landskap · Utfordringer

Frosset i øyeblikket

Da er det tid for nest siste fotoutfordring sammen med Helene. Denne ukens tema er snø, og det har ikke snødd noe særlig her siden november, selv om vi fikk et lite snøfall i går. For all del, jeg er glad for å slippe glatte veier og en liten hund med masse klumper i pelsen, men samtidig liker jeg snøen. Den lyser opp og er vakker.

img_0524
Jeg har ingen snøbilder fra dette året, men jeg tok et dypdykk i arkivet og fant noen gamle vinterbilder. Disse er fra 2011 og 2012. Årene flyr, det begynner jo faktisk å bli en god stund siden nå. Jeg var ikke en like god fotograf på den tiden, men disse er ikke så aller verst. Det første, hvor solen skinner ned på snøfylte busker. Et vakkert syn!

img_7649
Minner fra en februarmåned på Island for snart seks år siden. Vakre snøbilder ble det mange av. Bading i varme kilder, fotografering av tamme fugler i Reykjavik, lange bilturer og gode minner – sammen med et menneske jeg er glad i.

Jeg vil så gjerne tilbake til Island i framtiden, og det skal jeg også! Ikke dette året, men forhåpentligvis i løpet av 20-årene. Det er et overkommelig mål synes jeg. Så får tiden vise hvor tid det blir. Reisemålet står høyt på ønskelista, men er samtidig en av reisene som må planlegges mer enn flere andre.

img_8065
Snøkrystaller på en bakke foreviget i et fotografi. Fotografert i slutten av 2012, og jeg husker godt den fine turen. Bilder får meg til å huske bedre, og ikke minst andre detaljer. Følelsene mine i øyeblikket, kanskje vinden, temperaturen, lyset. Nettopp fordi jeg setter fokus på detaljer når jeg fotograferer blir minnene litt annerledes.

img_7884
Det vakreste med vinteren er det magiske lyset og frost på planter, trær og blomster. Naturen – som frosset i øyeblikket. Stående stille, til mildvær smelter isen og starter vårens syklus. Vi er enda bare i januar, men jeg begynner å glede meg til våren.

Kreative tekster · Natur & landskap

Livet sett fra flere vinkler

Da har vi kommet til årets nest siste dag. Julen er forbi og året går med stormskritt mot slutten. Før jeg tar imot og omfavner det nye året, tenkte jeg å dele noen små tekster. Og hva passer vel da bedre enn seksordsnoveller?

Jeg har skrevet mange i desember, så jeg tenkte det var en fin måte å avslutte på. Ramme inn måneden før jeg i morgen publiserer en slags oppsummering av året som har vært, i form av bilder og tanker – i årets siste fotoutfordring. På nyåret blir det to utfordringer til, med temaene snø og lys.

img_0570-as-smart-object-1
Skip på fremmede hav
bergtar meg

img_0886-as-smart-object-1
Trygg i din favn
Hold meg

img_0381
Toppen av isfjellet
Høyere blir det

img_0610-as-smart-object-1
Bygningstegninger
Skisser
over livet
du levde

img_1290
Gartneren
sår frø
i din inspirasjon

img_0571
Aldri kan sannheten
skjule løgnen din

I 2017 skal jeg skrive en seksordsnovelle hver uke, som skal representere hvordan jeg har det. Antageligvis vil jeg skrive langt mer enn én hver uke, men det skal være et lite prosjekt for meg selv. Oppsummere uka med en opplevelse, en følelse eller noe jeg vil beskrive med bare seks ord. Kanskje jeg deler de på bloggen etter hvert.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap · Personlig

Nothing can bring me down

img_5798
Ingenting kan knekke meg nå. Aldri glem det når du forsøker å trykke meg ned i søla. Det eneste du oppnår er å få ditt eget tryne fylt med søle, etter et mislykket forsøk. Kos deg med gjørmebadet og skrubbsår. Livet gir og livet tar.

img_5849
Hadde du visst hva jeg har taklet i fortiden, ville du ikke engang forsøkt å trykke meg ned. Du ville forstått at jeg har overtaket.

Høstfotografier og vintertanker. Jeg glemmer deg aldri. Likevel går jeg videre, med hodet hevet – for min egen del. Fordi jeg ikke vil la hat få oppsluke meg.

Natur & landskap · Utfordringer

Vinterlyset

Det har blitt desember og den siste måneden i året. Det er snart jul, og forhåpentligvis en hvit jul. Jeg synes snøen er vakker, ikke minst lyset på vinterstid. Kulde er temaet i denne ukens fotoutfordring med Helene.

Kulde og snø er fint, bare jeg slipper glatte veier, da er jeg som bambi på isen.
img_0001
Fra en vintertur for fire år tilbake. Jeg har ikke tatt så mye bilder i vinter, men da er det fint med arkivbilder man ikke har delt på bloggen enda. Se på det vakre lyset, magien som titter fram bak trærne. Solen som hilser på og fremdeles går mot mørkere tider, før vi snart snur igjen.

Når jeg kikker på snøen viser den meg et stort snøskred med gamle minner. Haugevis, flere meter høyt med minner. Gjemt bort under snøen, til våren kommer og de smelter bort. Litt etter litt.
img_9979
La meg være som snøflak på et høyt tre. Hjelpesløse mot vinden og kuldens nådeløse kraft. Likevel vakre, skjøre, verdifulle. Hver snøkrystall er unik, litt annerledes fra de andre. Selv med visse likhetstrekk i oppbygning og struktur – er de alle ulike. Noe helt spesielt!

Du er noe helt spesielt, aldri glem det. Du er unik og burde ikke la noen få forandre deg, forme deg slik de vil. Dette er ditt liv, og bare du vet hva virkelig lykke for deg er.
img_7241
En lykt i vintermørket. Fotografert en vinter for fem år siden, like ved her jeg bor. Den gang bodde jeg ikke her, men jeg vandret i de samme trakter. På is og i mørket, gråtende eller smilende. I et forsøk på å holde ut, holde fast – ved det som betyr noe.

Noen ganger var isen blank og klar, den tålte mine endeløse vandringer. Andre ganger kom snøskred eller oppsprukken is. Jeg falt.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Glemte bilder fra høsten

Det er ingen tvil om at høsten er borte og vi nå har vinter. Deilig og forfriskende kald vinter. Men det betyr ikke at minnene forsvinner. Minnene om høsten og månedene vi har passert. Her er noen bilder fra slutten av september.
img_3565-as-smart-object-1
En stilk det en gang var roser på. Kun tornene står igjen.

img_3628-as-smart-object-1
Kunst (?) på en trestamme. Det får meg til å undre over hvem som etterlot seg dette.

img_3598-as-smart-object-1
En vei, en gate – i Stavern. Et flott tre. Det får meg til å tenke på alle de vakre trærne jeg har dokumentert med kameraet opp gjennom årene. Så ulike, unike. Og alle blomstene og plantene. Jeg blir glad av å tenke på hvor mange detaljer av verden jeg har fanget, og likevel er det bare miniatyrisk i forhold til hva som finnes der ute. Det gjør meg eventyrlysten!

img_3642-as-smart-object-1
Rognebær er flott! Jeg har sikkert flere hundre bilder av nettopp det, fra alle årene jeg har fotografert.

img_3653-as-smart-object-1
Trærne stenger for lyset og gjør veien mørk. Selv når himmelen er lys, lukkes man inne blant mørke trær. Høye, ruvende trær. Før man igjen kommer ut i lysningen.

img_3611-as-smart-object-1
Epler er både gode å spise og fine å fotografere. Dekorative. Fargerike, da det finnes så mange nyanser. Grønne, gule, røde. Flerfargede. Brune og råtne. Ja, selv sistnevnte kan være flott å fange med kameraet. Når jeg skal spise liker jeg best grønne epler. De er litt mer syrlig enn de røde synes jeg.

Nå fikk jeg lyst på eplekake! Kanskje jeg får lage det en dag og poste oppskrift. Bakte epler er også veldig godt. Eller eplemos. Jeg lovet meg selv å lage eplepai i løpet av året, og det lagde jeg for noen uker tilbake. Den ble vellykket, og jeg vil gjerne lage flere varianter.

img_3677-as-smart-object-1
Et slitt skilt om båndtvang. Dekorativt der det står langs veien. Jeg har alltid Mira i bånd når vi er ute. Uansett hvor veloppdragen en hund hadde vært, ville jeg nok aldri vært komfortabel med å ha den gående fritt. Det er så mye som kan skje. Folk som er redd hunder, en distraksjon som får hunden til å løpe (for eksempel en katt, Mira hadde aldri i verden stått i ro).

Ikke minst at jeg er redd hun skulle komme til skade. Hun passer seg nok ikke for biler, og jeg kunne aldri tilgitt meg selv om det skjedde henne noe, fordi jeg var uforsiktig og dum. For all del, er du virkelig trygg på hunden din og vil ha den løs når det ikke er båndtvang, er det selvsagt greit. Men ikke kom gråtende og forvent sympati fra meg om den blir påkjørt. Da er det antageligvis din feil.

Jeg bryr meg mer om dyrene enn eierne for å si det sånn. Dyr er vakre og uskyldige. Mennesker er som oftest ikke det. Kanskje vakre, men du finner noe fælt ved et hvert menneske, om du ser ordentlig etter.
img_3681-as-smart-object-1
Jeg går videre langs gjerdet, følger stien. Kanskje krysses våre veier et sted.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap · Personlig · Utfordringer

What hurts the most

Rascal Flatts synger sangen What hurts the most, og man kan mange ganger stille seg det samme spørsmålet. Hva gjør mest vondt. Hva påfører oss smerte? Sangen tar brodden av smerten min og lar meg gråte, den har fulgt meg i flere år. Og jeg spør meg selv hva som gjør vondt. Jeg har ikke ett svar, men mange.

Temaet for denne ukens fotoutfordring med Helene er smerte og jeg lar naturen tale for meg, i stedet for hva halvgode selvportretter kunne fortalt.
img_4181
For meg er psykisk smerte verre en fysisk. Flåsete og naivt ville noen kanskje sagt, at jeg ikke har opplevd virkelig smerte når jeg sier noe slikt. Vel, jeg kan si det samme tilbake – du har ikke følt på min psykiske smerte. Men det blir feil uansett, for smerte er faktisk individuelt.

På noen punkter ville jeg tatt fysisk smerte over psykisk når som helst, det ville ikke vært et spørsmål engang. Men det kommer an på graden, og min smerteterskel, ikke noe annet.

Jeg vet hva jeg takler psykisk og hva jeg på ingen måte takler. Når jeg må plukke opp bitene fra et knust hjerte og ligger igjen på gulvet som et menneske spredd utover i tusen biter. Jeg vet også til en viss grad hva jeg kan takle fysisk.

img_0200-as-smart-object-1
Selv om smerte følger visse fysiske eller kroppslige lover, er det også ytterst personlig. Man kan venne seg til smerte, både fysisk og psykisk. Hva vet vel jeg, en 21-åring som nettopp har startet livet? Vel, jeg vet ganske mye. Mer enn du kanskje tror.

Jeg vet hvordan det er når psykisk smerte også påvirker kroppen. Når du gråter så kraftig, hyperventilerer og det verker i hver celle av kroppen din. Når du ville gitt alt for å dø på sekundet. Når dager med indre smerter går over til uker og år.

Det betyr ikke at jeg vet noe om din smerte.

img_9933-as-smart-object-1
Fysisk har jeg påført kroppen min mye smerte. Selv om jeg i barndommen fikk flere skader og i ungdomsårene og som voksen har påført meg mye skade – har jeg aldri brukket noe. Tross alt. Kroppen vår tåler ofte mer enn vi tror, samtidig som den også er skjør og sårbar.

Jeg vet hvordan det er når indre smerter blir så store at du skader kroppen din. Og jeg forstår at du kanskje ikke skjønner det, hvis ikke du har gjort slikt mot deg selv. Du er heldig om du ikke kan sette deg helt inn i det. Det er ikke noe å trakte etter.

For meg er det hundre ganger verre å ha vondt i sinnet enn moderate fysiske smerter. Ofte klarer ikke kroppen min oppfatte smerten riktig heller, fordi jeg har mer enn nok å tenke på i hodet.

Det gjør ikke så vondt som det burde når jeg har kastet kroppen min foran biler eller i gulvet, gir meg selv flere titalls slag eller fyller kroppen min med arr. For jeg har allerede hatt det så vondt inni meg, at fysisk smerte blir overfladisk i forhold.

img_9950-as-smart-object-1
Selvsagt er det også stor forskjell på selvpåførte skader og skader fra andre. Jeg har skadet meg både ved uhell, planlegging og på impuls. Jeg har aldri blitt spesielt skadet av andre fysisk, ikke nevneverdig. Psykisk skade er en helt annen historie.

For meg er fysisk smerte noe konkret, noe jeg kan innstille hjernen på å takle, på en helt annet måte. Det går over. Det går som regel alltid over. Det er et spørsmål om tid, og en ganske så stor sikkerhet for at smertene er midlertidig. Selv om noe også kan være varig. Enkelte fysiske skader jeg har påført meg selv gir meg fremdeles smerte. Det kan vel kalles varig. Men det er håndterlig, logisk og noe jeg takler.

Jeg er på ingen måte svak psykisk, det handler vel heller om å være bevisst. At jeg vet hva smerte er, og også vet hvordan jeg håndterer fysisk smerte bedre. Kall meg heller sterk fysisk enn svak psykisk. Egentlig er ingen av delene riktig.

Jeg er både svak og sterk, og det er egentlig ikke det det handler om.

Hverdag, tanker og meninger · Kreative tekster · Natur & landskap

Livet henger i en tynn tråd

Det er en stund siden jeg har delt seksordsnoveller med dere. Jeg tok en titt gjennom gamle tekstdokumenter, og tenkte det var på tide å poste flere. Disse er fra fjoråret.

Tidligere i år delte jeg blant annet noen til temaene galskapselskap og psykiatri. Sistnevnte uten titler, og jeg synes det er mest riktig egentlig. Men sikkert de første 200 seksordsnovellene jeg skrev hadde en tittel. Da får man sagt mer og bruker flere ord med tittelen, som jeg føler gjør det om til en annen type tekst.

Jeg liker det konsentrerte uttrykket, det å kunne si mye med få ord. Ikke minst alt det som forblir usagt.

Livet 
henger
i en tynn tråd
img_4740

Skjør
som en sommerfugl
– vingene brekker

img_4725
Stjeler sekunder fra andre menneskers liv.

Ti kniver i hjertet, bittersøt hevn.
img_4745
Mine nye arr 
forteller 
gamle historier


Svake rop
Kaldt vann
Jeg overlevde

Med den sjette seksordsnovellen avslutter jeg innlegget og setter den i sammenheng med fjorårets innlegg Frykt og fred hvis noen vil forstå mer av historien bak. I morgen poster jeg oppskrift på gode gresskarmuffins og lørdag er det fotoutfordring med temaet smerte, da skal jeg bygge litt videre på tankene over.

Diverse bilder · Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Stavern i september

img_3595-as-smart-object-1
Tiden går ufattelig fort, og nå er altså november her allerede. Nå er det bare en måned igjen før julen setter inn. Hos meg er det jul fra 1. desember. Men fremdeles har vi noen dager igjen.

Jeg tenkte å benytte denne fine starten på måneden til å dele noen bilder fra september. Fra en Stavernstur når jeg besøkte min kjære mormor. Noen fotografier, noen tanker.

img_3680-as-smart-object-1
Jeg gikk meg en lang tur den dagen. Fotograferte detaljer, gikk ut mot havet. Vinden blåste kraftig, og jeg så ikke ut på håret! Det er noe forfriskende med sjøluft. Utsikten utover sjøen og naturen rundt.

img_3748-as-smart-object-1
Jeg husker frihetsfølelsen jeg kjente når vinden tok tak i meg. Blåste håret mitt til alle kanter, og fikk tunikaen til å blåse opp. Det var litt kaldt, men ikke så mye at det gjorde noe.

img_3775-as-smart-object-1
Så jeg vandret mot Rakke. Med inspirasjon i hode og fotografier på kameraet. Og selvsagt gode sko. Jeg har ben som er svært kresne. Enten blir jeg hoven eller får gnagesår. Vannblemmer helt UNDER beina er også en gjenganger. Så jeg bruker disse skoene omtrent bestandig.

Og kan ikke si jeg gleder meg nevneverdig til den dagen jeg må skaffe meg nye. Når disse er utslitt (om forhåpentligvis flere år) kjøper jeg selvsagt veganske sko. Mange tenker ikke over at det ikke bare handler om skinnsko eller såler, men at sko kan ha animalsk lim. Disse er i hvert fall de beina er mest fornøyd med. Ikke den lekreste fargen, men jeg går heller etter komfort.

Tenk på alle veier disse skoene har gått. Alle kilometer de har tilbakelagt, på så mange år.
img_3599-as-smart-object-1
Julefølelse sa du? Det får jeg alltid av slike trær, uansett årstid. Og nå er det ikke lenge til julestemningen slår inn for fullt, når jeg åpner desember med å pynte leiligheten med engler. Snøkuler og nisser kommer også fram. Veganske julekaker og en storslagen julemiddag venter meg. Jeg gleder meg allerede. Denne julen skal bli god! Bedre enn alle de vonde juletidene jeg har opplevd det siste tiåret.

Ikke alle var vonde altså, men mange var det.
img_3717
Jeg nærmer meg utsiktspunktet på Rakke vest. Himmelen er vakker, sjøen innen rekkevidde. Og jeg blir sittende, minutt etter minutt. Kikker på havet, tenker på livet. Føler lykke. Før jeg vandrer tilbake.

Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap · Personlig

Dialog og monolog

Jeg har ofte mye jeg kunne sagt. Mange meninger og tanker som kunne deles. Men som oftest er det få jeg ønsker å dele de med. I løpet av en dag er det ikke ofte jeg veksler mange ord med andre mennesker, i hvert fall ikke i den fysiske verdenen.

Jeg snakker med mine foreldre på telefon eller chatter med et par mennesker på nettet. Ytterst få, men jeg trenger ikke flere. Kanskje jeg en sjelden gang har besøk. Sjelden.

Jeg som skriver så mye, og kan chatte i lange tider om det først føles riktig. Jeg som kan skravle hull i hodet på folk. Hvem skulle tro at jeg vekslet få ord?

q12a0470
Vel, jeg har et godt eksempel som kan gjenspeile en typisk dag, når det kommer til prating. I midten av måneden var jeg på butikken tidlig en morgen. Klokken hadde akkurat slått seks, jeg var der ved åpningstid. Det var ganske surt og kaldt ute denne dagen, og fremdeles mørkt.

Jeg vekslet noen få setninger med kassadama, det kan være nok sosialisering for meg i løpet av en hel dag, kanskje flere. Jeg påpekte at det var kaldt ute, at snøen sikkert kom snart. Det er jo ofte vi får litt snø i slutten av oktober sa jeg, hun håpet det ventet en stund. Men at snøen kom jo uansett. Jeg sa det gikk fint så lenge det ikke ble for glatt, da er jeg som bambi på isen.

Hun ga meg et kort smil, og jeg pakket varene i et altfor lite handlenett. Tok soyamelk og lommebok under armen, og trasket hjem. Jeg bor et par hundre meter unna. Jeg vekslet ikke særlig mange ord den dagen, utenom et par setninger når foreldrene mine kom med Mira. Hun hadde overnattet der.

img_8191
Det er et godt bilde av hvilke ord som kan veksles. Som regel ikke noe spesielt. Jeg veksler noen ord med de som står i kassa matbutikken eller andre butikker om ikke det er travelt. Eller kanskje snakker kort med noen, når jeg er ute på tur med Mira.

Har vi begge hunder, kan jeg snakke om hund. Kort og greit. Mange synes Mira er fantastisk søt. Det er hun. Har de ikke hund, men stopper for å hilse på – går praten i det hverdagslige. At det er kraftig vind, nærmer seg jul, påske eller at sommerværet snart er på vei – avhengig av når jeg møter dem. Noen snakker man lenge med, andre bare et par ord.

Jeg snakker om vær, Mira, mat eller generelle ting. Og jeg får dekket min daglig dose sosialisering ved hjelp av en navnløs fremmed på kirkegården (tur med Mira) eller de kjente kassadamene (og mennene) i en matbutikk.

img_8171
De gangene jeg snakker som mest, er i mine indre monologer (og dialoger). Diskusjoner og samtaler, irritasjon og glede. Kanskje en ide til noe jeg kan skrive om. Noen ganger blir de omgjort til ytre. Jeg snakker ut i lufta, i dusjen eller foran dataskjermen. Heldigvis er det ikke lytt her, og jeg bor alene. Så mine naboer slipper å ta del i tankene mine.

Jeg er ikke en ensom einstøing, jeg er en som ønsker å trekke meg unna. Du skal ikke synes det er trist at jeg er lite sosial. Jeg har valgt det, jeg vil det.

Kreative tekster · Natur & landskap

Fargespekteret

Klar for vintertonene, kalde, melankolske – vintertoner. Sommeren har gitt fra seg et siste sukk. Det blir kaldere, mørkere. Likevel; mer fargerikt. Sjøen ligger snart blank og klar, men det er fordi den er blankpolert med is på. Solen våkner senere nå, lyser svakere.

Den klamme, varme sommeren er forbi. Den som gjør folk solbrent, og katter blir slått ut av varmen. Liggende på et skyggepunkt og lar livet passere. Fargesprakende himmel, naturen står i fyr og flamme. Morgentimene blir kaldere, friskere.

Fargene skifter nå. Først fra grønn til oransje toner. Deretter blir de brune. Visner og faller ned. Trærne blir stående nakne igjen, som ruiner, en påminnelse på det som en gang var.

Iskrystaller dekker det engang kraftfulle treet, hele gresset. Det er frost nå, og vinteren ligger like rundt hjørnet. Spekteret har bleknet for i år, fargene slukket.

De eneste fargene du nå ser, er fargene mine.
img_4510
Tanker om vinteren som snart kommer.