Magi

IMG_7186
IMG_7192Jeg startet å skrive i barndommens fantasi. Årevis i psykiatrien førte til skriving som terapi. I dag kjenner jeg på friheten under vingene, vinden som tar tak i håret mitt og setter meg ned og skriver: magi.

Ingen tid å miste

1. Hva er ditt forhold til tid?
Jeg har et veldig avslappet forhold til tid, men er samtidig opptatt av å ikke kaste bort den tiden jeg har. Vi har ingen garanti for hvor lang tid vi har på jorden, og selv om jeg har bestemt meg for å bli urgammel – er det likevel viktig å bruke tiden godt.

2. Hvilken tid på døgnet liker du mest?
Natt og tidlig morgen. Jeg er en nattugle og blir langt mer kreativ etter midnatt, uavhengig av døgnrytmen jeg har. Og jeg elsker tidlig morgener når jeg kan se soloppgangen, høre fuglene som kvitrer og det knapt er en eneste bil på veien. Gjerne mellom 3 og 5, for jeg liker også tiden før soloppgang – alminnelig tussmørke. Gi meg tiden fra solnedgang til soloppgang og jeg er fornøyd.

3. Hvilken er den beste dagen i uken?
Alle! Men hvis jeg skal ut å fotografere foretrekker jeg en grytidlig søndags morgen, da jeg får ha gatene for meg selv. Jeg foretrekker også å handle tidlig om morgenen (Rema og Spar åpner kl. 6) Ellers liker jeg ikke søndager så godt, for i helgene er det ofte flere mennesker ute. Ukedagene på formiddagen er fint.

IMG_6726
4. Når går tiden fortest?
Når jeg lever et liv i flyt og bruker tiden på ting jeg er lidenskapelig opptatt av, slik som fotografering og kreativ skriving. Tiden går egentlig fortere for hvert år, i hvert fall føles det slik.

5. Når går tiden som mest langsomt?
Hvis jeg venter på noe. Det er sjeldent, men jeg liker hvis jeg kan få tiden til å gå litt langsomt – men den eneste måten å oppnå det på, er hvis jeg ikke gjør noe annet enn å ligge i senga.

6. Hvor lang tid bruker du på å sminke deg?
0 minutter, jeg bruker aldri sminke.

7. Er du et morgenmenneske?
Både óg. Jeg har såpass skiftende døgnrytme at det ikke finnes et godt svar på det. I perioder står jeg opp kl. 5, i andre perioder kl. 17.

IMG_6947
8. Spiser du fort eller sakte?
Veldig fort. Jeg nyter maten mer når jeg spiser hurtig. Utenom suppe, da liker jeg å ta meg god tid.

9. Hva liker du å bruke tid på?
Ting som beriker livet mitt og som jeg er lidenskapelig opptatt av. Jeg bruker mye tid på å fotografere (og redigere), skrive kreative tekster og lese god litteratur. Jeg bruker også en god del tid på å lage deilig vegansk mat, være sammen med Mira og lytte til rolig og fin musikk.

10. Hva liker du ikke å bruke tid på?
Vasking og rydding når jeg er sliten. Som minimalist er det lite å rydde, men jeg må likevel henge opp klesvask en gang i uken (eller sjeldnere) og ta ut av oppvaskmaskin ca. hver 10. dag. Å vaske gulver og støvsuge gjør jeg ikke oftere enn jeg strengt talt må. Med andre ord: når jeg reagerer på mengden støv eller skifter på senga.

11. Når våkner du og legger deg i hverdagen?
Siden det ikke er noen forskjell på hverdag og ferie for meg og jeg ikke har en fast døgnrytme: mellom midnatt og midnatt.

IMG_7282
12. Hva skulle du gjerne ha mer tid til?
Egentlig ingenting. Jeg har all tid i verden og kan fylle den med akkurat det jeg selv ønsker. Men det hadde vært fint å ha større mulighet til å reise, men det har egentlig ikke noe med tid å gjøre – bare at jeg bor sammen med hunden min Mira og trenger pass til henne.

13. Hva gjorde du for 3 timer siden?
Jeg leste i boken Ute av verden av Karl Ove Knausgård.

14. Hva kommer til å skje de neste 3 timene?
Jeg skal spise linsesuppe, lese mer og gå tur med Mira.

15. Hvor ser du deg selv om 10 år?
Med et ganske likt liv som det jeg har nå. Jeg fotograferer og skriver, har trolig opplevd flere flotte steder og utforsket mer av Norge og resten av Europa. Jeg lever alene, har fortsatt ingen nære venner utenom nettvenner og trives med det. Jeg har god helse, er kanskje litt lettere på foten og har forhåpentligvis fremdeles Mira i livet mitt.

Denne listen er lånt fra la-mar.no

Å finne tilbake til roen

IMG_4194
IMG_4234
IMG_4225
Jeg vil ta tak i hvem jeg er og hva jeg føler. Ikke fordi det er noe galt i føle mye, føle sterkt eller å føle på vonde følelser. Men fordi jeg har latt meg selv bli værende på en for lav frekvens litt for lenge nå. Jeg merker det både i kropp og sinn, at jeg ikke er helt fornøyd med tilværelsen.

Noe må gjøres. Jeg har ikke kjempet så hardt for å få harmoni og sinssro i livet mitt for ingenting. Nå er det på tide å hente opp kreftene jeg bærer på og igjen finne tilbake til roen.

Jeg er ikke svakere enn det jeg velger å være.

Melankolilerke

IMG_7515 18
«Den som vil leve alene, må enten være et dyr eller en gud»
sa Aristoteles, og det får meg til å undres over hva slags dyr jeg er. Kanskje en ugle i natten, en fargerik bille som kryper ubemerket gjennom gatene. Aller helst vil jeg være en melankolilerke, fordi det høres så vakkert ut.

Minnene vi bærer



Våren for fem år siden. Alle følelsene, alle tankene – fortsatt like sterke. Med fotografier og tekster bevarer jeg alt sammen. Jeg har hatt mange tunge år bak meg, og jeg er glad for å ha kommet styrket ut av det hele. Men minnene, minnene bærer vi med oss livet ut. Som en ryggsekk i sjelen.

Det viktigste er å huske at det vil komme til å gå oppover i motbakke. At man kommer seg styrket ut av det hele. For nettopp det er et valg. Vi kan ikke alltid velge hva som skjer med oss, eller om vi blir utsatt for noe fryktelig. Livet er nemlig slik noen ganger, for mange av oss.

Det vi derimot kan velge, er om opplevelsene og erfaringene skal få definere oss. Fortsette å være en del av livene våre. Vi kan kanskje ikke velge å glemme, men vi kan velge å tilgi. Oss selv, de som har gjort oss vondt, eller rett og slett verden.

Verden er både fryktelig og fantastisk på samme tid. Nettopp fordi den rommer en hel verden av følelser, menneskelige følelser. Sinne, anger, bitterhet og hat. Og kjærlighet, ydmykhet, glede og takknemlighet. Et helt spekter av følelser. En hel verden av mennesker.

Å skape det livet du ønsker

Livet handler ikke bare om å finne seg selv, men å skape det livet du ønsker. Først når du tillater deg å føle på hva du virkelig vil, kan du frigjøre kraften i deg til å bli det du ønsker. Ingen drømmer er tåpelige, ingen mål for store. For bare du vet hva som er rett for deg og ditt liv.

Hva med å sette deg ned nå en liten stund. Kanskje en halvtime eller litt mer. Tenk gjennom forrige gang du opplevde noe fantastisk. Ikke nødvendig en veldig stor og unik opplevelse i livet, men bare sist gang du følte at livet virkelig var vidunderlig.

Tenk på hva som skal til for at du kan føle deg slik enda oftere. Hva gjør deg tilfreds? Hva er lykke for deg? Hvilke mål kan du jobbe mot? Hvilke drømmer ønsker du å strekke deg etter?

IMG_7845
Før var jeg livredd for å feile. Tanken på å mislykkes og ikke være bra nok gjorde meg nesten kvalm. Det meste i livet handlet om å prestere og jeg var overhodet ikke lykkelig. Nå ser jeg ikke lenger på feilsteg som «feil», men som muligheter til å lære. Erfaringer jeg kan ta med meg videre og høste visdom fra.

Det har ikke noe å si hvor mange ganger du faller, hvor ofte du ikke strekker til eller hvor lang tid det tar for deg å nå målet ditt. For det viktigste er ikke fallet, feilen eller det du gjorde «galt». Det viktigste er at du reiser deg og våger å prøve igjen.

IMG_7828
En gang i tenårene ridde jeg litt på hest av og til. En av gangene ble jeg kastet av hesten under galopp og endte opp med en skarp smerte i bakhodet og mildt sagt et forvirret uttrykk i ansiktet. Smerten tålte jeg og svimmelheten avtok raskt. Hun jeg var hos spurte forsiktig om jeg ønsket å fortsette eller gi meg for dagen. Jeg børstet sand fra buksa og sa med bestemt stemme: jeg vil opp på hesteryggen igjen. For i det øyeblikket visste jeg at hvis jeg ga meg, risikerte jeg at hendelsen satte et støkk i meg og utviklet seg til en frykt.Jeg fortsatte å ri en stund til, og jeg husker så godt det fine hun sa til meg: nå har du falt av hesten én gang, da er det bare 99 ganger til, så kan du kalle deg en erfaren rytter.

Selv om jeg aldri kommer til å ri igjen av helt andre grunner og hesteinteressen aldri ble spesielt stor, er det ordene jeg vil sette fokus på. Hver gang du faller blir du litt sterkere, litt mer erfaren. Det er det det handler om. Det er ikke fallet i seg selv som betyr noe, enten det er fysisk eller psykisk – men hvordan du lar det få definere deg.

Det betyr ikke at vi i alle situasjoner bare skal «børste skitt av nevene og hoppe opp på hesteryggen igjen», men at vi alle har et valg om å reise oss. Noen ganger trenger vi kanskje å tillate oss selv hvile og tid til ettertanke. Kanskje trenger vi tid til at sårene skal heles, den verste brannen skal slukkes eller sorgen skal bearbeides. Det viktigste er bare at du husker at du ikke er svak selv om du faller. Å være følsom trenger ikke være en svakhet.

Rotløs

IMG_6926
Jeg kjenner sorgen fester seg som en hard klump i magen. De har har ødelagt nabolaget mitt. Hugget alle trær, brent alle broer. Jeg gjenstår som rotløs når trærne er borte. Jeg gjenstår uten et fristed, uten et holdepunkt, uten ro i kroppen.

For de fjernet skogen din, hugget stammene ned til pinneved. Du og jeg går en usikker fremtid i møte. Vil jeg kunne finne roen på dine gressletter, under dine ruvende trær og i dødens skygger? Vil jeg fremdeles det? Hvordan vil morgenlyset treffe gresset? Hvordan vil bladene nå lyse i soloppgang og solnedgang? Vil øynene mine møte mennesker der de ellers så trær?

Jeg ser hjemmet mitt herfra nå. Jeg ønsker ikke se det røde, store bygget. Det var hele meningen. Et fristed nær hjemmet. Ikke på synsavstand. Det blir for nært.

Nå kikker jeg inn i de fremmeds hage. De har tatt seg til rette ved å fjerne skille mellom deres og min verden. Gud, som jeg hater dem!