Portretter

En vakker kvinne


I mai hadde jeg en photoshoot med flotte Elin. Her er noen av bildene. Alle er tatt med mitt nye 135mm-objektiv, som jeg er veldig fornøyd med. Jeg har postet bilder av Elin flere ganger på bloggen tidligere, og jeg tenker å poste flere fra denne photoshooten litt senere i juni. I slutten av neste uke kommer det litt ulike portretter. Blinkskudd jeg har fanget opp gjennom årene av ulike mennesker, men ikke delt med dere.

Portretter

Syv år med portretter

Nå avslutter vi snart den første uka i januar, og det har vært en fin tid. Gode dager, mange tanker, enda mer rydding og mer sinnsro. Jeg tenkte det var på tide å dele litt flere portretter – det begynner å bli en liten stund siden sist. Selv om jeg postet en god del i løpet av desembermåned. Jeg har ikke tatt noen nye portretter siden i høst, men har utrolig mange i arkivet som venter på å bli delt.

img_3594
Jeg har fotografert en god del år nå, og tenkte å dele et litt annerledes samleinnlegg med portretter. Et for hvert hele år med speilreflekskamera, med andre ord 2010-2016 (jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera høsten 2009). Så først ut er dette bildet av min kusine fra 2010.

img_5051
Jeg har alltid fotografert mest naturen og til tider en god del dyr. Så de første årene med speilreflekskamera har ikke akkurat mengder med portretter. Men med årene fattet jeg mer interesse for å fotografere mennesker. Dette er fra 2011, et år med svært få portretter.

img_7900
Det hadde blitt 2012 og jeg tok en god del flere portretter, ikke minst – bedre portretter. Her fra en photoshoot med June. 2012 var et godt fotoår som jeg tror la grunnlaget for at 2013 ble et såpass avgjørende fotoår for meg. Jeg tok ikke like gode bilder før 2013, selv om jeg for all del finner blinkskudd her og der. Men i 2013 ble jeg mer bevisst på redigering etter noen år med litt for mange tabber. Jeg ble også mer bevisst på å fotografere i raw-format (noe jeg hadde vinglet fram og tilbake på i 2012).

IMG_5235 a
2013 var et magisk fotoår med mange photoshooter, fotografier og blikkfang. Her fra en photoshoot sent på høsten, med magiske farger i solnedgang. Jeg synes det er så fint å se tilbake på gamle fotografier, se egen utvikling, redigering og minner.

img_8277-as-smart-object-1
Her fra en photoshoot med Carina i 2014, som jeg har postet mange bilder av her på bloggen tidligere. Dette har jeg riktignok ikke delt, etter våre fire år på rad med fotografering.

IMG_9899 as Smart Object-1
I 2015 tok jeg en god del portretter, og det ble vanskelig å velge bare ett å vise dere. Men siden portrett-kategorien her på bloggen allerede inneholder mange bilder fra det året, gikk jeg for dette. Jeg liker lyset, ikke minst at portretter uten et direkte smil kan si så mye mer. Jeg liker undrende blikk, kanskje drømmende, eller slik som dette – som om modellen ser noe jeg ikke ser. Kikker forbi meg.

img_4074
I 2016 ble det ikke spesielt mange portretter, kun én photoshoot og litt bilder utenom det. Jeg har allerede delt flere bilder fra photoshooten med Carina i fjor høst, så derfor dette bildet av min far i stedet. Her ser han over gjennomsnittet morsk og streng ut, noe han på ingen måte er. Men jeg liker det litt «røffe» uttrykket bildet gir. Littt blidere bilder av min kjære pappa finner dere her.

Ønsker dere alle en god avslutning på uka!

Hverdag, tanker og meninger · Personlig · Portretter

Kvelden før kvelden

I dag er det kvelden før kvelden, lille julaften. Førjulstiden og desember har gått så raskt i år, at jeg har knapt rukket å få en ordentlig julefølelse. Men her om dagen ble jeg sittende å bla i gamle bilder fra andre julefeiringer. Jeg kom over to portretter av meg selv, fra julen for 7 år siden. Tenk på det, hvor raskt tiden flyr! Her var jeg altså 14 år gammel. Det var en tung og vond jul, men jeg synes i hvert fall det er artig å se tilbake på bildene.
jul
Du ser kanskje bare ei ung jente med nisselue, med en artig juleramme rundt. Jeg ser meg selv inn i øynene, og ser at noe ikke er som det skal. Jeg ser det på blikket. Jeg var innlagt en uke i desember det året husker jeg. Før jeg i januar, under en måned etter bildet er tatt – ble innlagt over lenger tid. Ting var overhodet ikke bra, ikke stabilt, og jeg ser det så ufattelig godt på det halvveis påklistrede smilet jeg forsøkte meg på.

Deler av et dagboknotat fra julaften 2009:
Dagen i dag blir nok ikke noen ordentlig julaften. Ingenting vil bli det samme igjen for meg. Jeg vet selv nå at jeg er inne i en dyp depresjon. Det er bare det at jeg er for faen altfor god til å skjule det. Det er ikke vits i at andre skal få vite det, og lide fordi jeg lider. 

meg-i-speilet-beskjaert
Jeg føler meg velsignet når jeg med sikkerhet kan si at jeg i morgen, nøyaktig syv år senere – har det så ufattelig mye bedre! Livet føles godt, virkelig godt. Og bildene, ordene, minnene – er som om de tilhører et annet liv, en helt annen tid. Hva vil jeg fram til med halvgode portretter av en 14-årig Marthe og et dagboknotat? At ting blir bedre. At du ikke må gi opp håpet, aldri slutte å kjempe. Vær sterk. Det ER verdt kampen.

Ønsker dere alle en riktig god jul! Jeg skal tilbringe julen for det meste alene, slik jeg ønsker. Bare meg og Mira. Men jeg skal vel opp til mine foreldre en liten tur i morgen etter jeg har spist julemiddag.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter · Utfordringer

Trygg i din favn

Trygghet er temaet i denne ukens fotoutfordring med Helene. Et vanskelig tema synes jeg. Nettopp fordi trygghet er noe jeg tenker svært lite på. For all del, jeg mener ikke at jeg er uforsiktig her i livet, heller det faktum at jeg ikke kan nevne noe som gjør meg spesielt utrygg. Hvordan definere trygghet når du ikke kan sette fingeren på noe som får deg til å føle
deg utrygg?

img_8582-as-smart-object-1
Jeg tenkte det var passende med bilder av mine foreldre til temaet, siden det er de som har gitt meg trygghet i barndommen. Alltid vært der, uansett hva. Oppdratt meg til å bli en selvstendig person som er sikker på seg selv. Nettopp dét må vel være min trygghet. At jeg er trygg på meg selv.

Jeg bor i et trygt land, et trygt nabolag og føler meg trygg alene. Jeg føler meg trygg i mørket og sterk nok både fysisk og psykisk til å takle det som måtte komme. Jeg har en økonomisk trygghet, med tanke på fast inntekt i form av uføretrygd. Jeg eier også min egen bolig. Jeg føler meg priviligert, for det er så mange som ikke har denne tryggheten. Hverken med tanke på økonomi, bolig eller fravær av frykt.
img_6911
Til tross for alle problemene jeg har hatt opp gjennom årene har jeg aldri vært utrygg eller redd. Selv ikke i enkeltsituasjoner som jeg kanskje burde vært en smule utrygg.

Noen ville muligens sett på meg som naiv, og sett på styrken min som feilaktig. Men vit at tro kan flytte fjell sier jeg bare. Nei, jeg er ikke troende. Det er ikke det det handler om. Men jeg vet at tilstrekkelig vilje (eller sinne) kan gjøre meg sterk nok til å tåle det aller meste!

img_6898
Jeg ser på det som en god innstilling! Jeg er ikke blendet av egen styrke eller trygghet. Vær du sikker. Heller tvert imot. Jeg overanalyserer de fleste situasjon. Dine ord og handlinger. Tenker konsekvenser og som regel et par steg lenger enn det som er nødvendig. Jeg gjør det «bare i tilfelle». Å ta sorger på forskudd kan faktisk være avgjørende i enkelte situasjoner føler jeg. Jeg har allerede vært gjennom det vonde. Det handler ikke om pessimisme fra min side, heller en «føre var»-holdning.

Med ønske om en god helg videre! Tenk nå er det bare en uke igjen til julaften. 

Portretter

Høstportretter

img_2911
Jeg tenkte å dele noen flere portretter fra høsten som var, før vi snart nærmer oss et nytt fotoår. Her er noen bilder jeg tok av Carina i september, når høsten akkurat hadde startet.

img_2888
Vakker og fotogen, her er et blinkskudd. Jeg har delt flere portretter fra denne photoshooten her og her.

img_2857
Vinkler kan forandre mye.

img_3292
Det er noe fredfullt og vakkert over mennesker som lukker øynene eller sover. Noe drømmende jeg finner fascinerende. Lukk øynene og la lukkeren i kameraet fange deg. Fange et lite øyeblikk i en hel livstid.

img_3010
Ei fin jente og en fin kjole. Kanskje jeg skal gå i kjoler i mitt neste liv, jeg er ikke komfortabel med det i dette. Men det er ikke noe tap, jeg kan jo se på alle de andre som er flotte i kjoler og glede meg over å fange dem i et fotografi. Det varer for alltid.

img_3026
Assosiasjon: frihet. Snurrer rundt og lar vinden ta tak i kjolen. Frihet i norsk natur.

img_3163
Med dette litt undrende bilde avslutter jeg innlegget og ønsker dere alle en god uke videre. Neste uke er det allerede julaften, tenk på det. Før vi vet ordet av det skriver vi totusenogsytten og feirer inngangen til det nye året.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter · Utfordringer

Alderdom

Det er lørdag og tid for fotoutfordring med Helene (aspergerinformator.com). Denne ukens tema er Alderdom, tema nummer ti. Vi fortsetter med en ny utfordring neste uke, til samme tid – bare med nye temaer på skjemaet.

img_4147
Tiden går, alderen øker. Jeg er bare 21, men tiden går fort – og før jeg rekker å blunke har jeg blitt et år eldre. Disse to bildene av meg er det tre år mellom. Du ser ikke all verdens forandring, for jeg er fortsatt ung. Ansiktsformen er lik, håret litt kortere og blikket litt annerledes. Vekta er også omtrent den samme. Men den største forskjellen, har skjedd inni meg. Ikke på utsiden.

img_3337-as-smart-object-1
Jeg tenkte å gi dere et unikt innlegg, som jeg ellers ikke ville postet. Bilder av tre generasjoner. Jeg, min mor og min mormor. Kanskje ser du visse likheter i ansiktstrekkene våre. Kanskje deler vi elementer av samme historie. Likevel er vi tre unike individer, tre generasjoner med ulikt utgangspunkt og forskjellige resultater (liv).

IMG_0748
Jeg kikker på bildet av mamma for tre år tilbake. Jeg ser mye av meg selv i henne, og sitter å undres over hvilke gener som har blitt videreført. Hva jeg bærer med meg fra henne.

Og jeg blir litt melankolsk og sørgmodig her jeg sitter, tenkende over at ingenting varer evig. En dag vil de som kjenner meg aller best, falle bort. Og hvem er jeg da, på egne ben, helt alene – når ikke jeg fører arv og gener videre?

img_4076
Utseendemessig er jeg mer lik mamma enn mormor. Men jeg tror jeg og mormor deler mye av personligheten. Den noen ganger litt brutale og pinlig ærligheten, kjappe replikker og mye av den samme gløden.

I begynnelsen av uken postet jeg et dikt jeg skrev til mormor en gang i tiden.
img_1377
Mormor var 30 når hun fikk mamma. Mamma var 30 når hun fikk meg. Så nå sitter vi her i tre ulike liv. Jeg er 21, uten barn og kommer aldri til å få det. Jeg har hele livet foran meg og har så vidt begynt.

Mamma er 51, er gift og fikk meg som sitt eneste barn. Hun er over halvveis i livet og har en mye lengre historie enn meg. Hvem vet hva de neste tiårene fører med seg.

Også mormor da, 81 år gammel. Enke og levd et langt liv. Et liv fylt med tre barn, fem barnebarn, fire oldebarn og over nyåret – et tippoldebarn.

img_6446-as-smart-object-1
Hva forteller vår historie om oss? Hvor mye vil alltid endre seg i løpet av generasjoner? Et spennende spørsmål. Og jeg spinner videre på ordet alderdom. Dommen. Og jeg håper ikke jeg blir dømt til et kort liv, men at jeg får leve i mange, mange år til.

Til jeg har levd nok. Er fornøyd. Og det ikke føles som en dom når livet rives fra meg. Alderen dømmer oss alle til døden med tiden. Vi vet bare ikke når. Jeg håper jeg dør en naturlig død, når tiden er inne. Ikke før. 

Kreative tekster · Portretter

En tenkende gammel dame

Det har blitt mandag igjen og nok en uke. Den siste dagen i oktober har kommet, og i morgen
er det allerede november. Mandag betyr dikt, og i dag vil jeg dele et dikt jeg skrev for
over 4,5 år tilbake, til min kjære mormor.

img_4559-as-smart-object-1
En tenkende gammel dame
En vakker gammel dame
Sittende der i stolen
Filosoferende
Tenkende –
på alt som har vært

En gammel kropp
Et ungt sinn
Vakre gråhår som stikker frem
hun har levd – lenge

Har opplevd
livets glansdager
og alltid vært familiekjær
Jeg er glad i deg – kjære mormor

Portretter

Elleve kvinner

Før vi snart avslutter oktober og går inn i den ellevte og nest siste måneden dette året, vil jeg vise dere noen portretter. Bilder av elleve kvinner, tatt de siste fire årene. Ingen av bildene har vært på bloggen før.

img_0864-as-smart-object-1
Aller først: min mor. Hun som betyr mest av de alle.

img_4084
Et selvportrett fra en annen høst enn denne. En høst som føles så fjern.

img_7900
Vakre June, et av mange magiske portretter jeg har av henne.

img_5090
Lill Susann, fra en flott photoshoot på Berg. Tre høsttider har vært siden den gang. Tiden flyr.

img_4973
Marikken, fra samme photoshoot som over. 2013.

img_5011
Et fargerikt og vakkert bilde av Pajaree.

img_9265
Ingvild. Et år senere, også på Berg.

img_7798
Hanne, en høst for fire år tilbake.

img_5344
Fra den første photoshooten med Carina i 2013. I år fotograferte jeg henne for fjerde gang.

img_8869-as-smart-object-1
Nydelige Elin, bak en trestamme.

img_9904-as-smart-object-1
Anna tidlig en aprilmåned.

Med dette siste tankefulle bilde avslutter jeg innlegget. Dette var i hvert fall elleve portretter jeg aldri har delt med dere før. Det kommer flere portretter i løpet av november.

Portretter

Vakre portretter

img_8894-as-smart-object-1
Det har blitt fredag og nok en uke går mot slutten. Til helgen skal jeg ha photoshoot med fine Elin, som jeg har tatt mange bilder av tidligere. Så lenge været blir bra. Nå har det vært mye regn denne uka.

Elin er et flott menneske, og både flink foran og bak kameraet.

Mens jeg venter på å få tatt nye bilder, tenkte jeg å dele noen fra tidligere photoshooter med dere.

Jeg har postet flere her tidligere, men det begynner å bli en
god stund siden.

img_8863-as-smart-object-1

img_5532

img_8946

img_8839-as-smart-object-1

img_5581

img_4605

img_9015-as-smart-object-1

img_5732
img_9019-as-smart-object-1

Med dette stilige bildet avslutter jeg innlegget og ønsker dere alle en riktig god helg.

I morgen er det tid for fotoutfordring som vanlig, og på søndag deler jeg en tekst om selvskading.

Denne uken har vært både fin og vond på samme tid. Og det er jo som regel sånn livet mitt er. Opp og ned i bølgedaler.

Som en rose er livet vakkert, men har torner du kan stikke deg på. Noen ganger så det bare kommer en liten bloddråpe ut, andre ganger
havner man i et tornekratt.

Det kommer flere portretter til uken som kommer.

Hverdag, tanker og meninger · Personlig · Portretter · Utfordringer

Solitude

Temaet for denne ukens fotoutfordring med Helene (aspergerinformator.com) er vennskap. Da kunne jeg selvsagt postet bilde av en venn, det ville vel vært det mest naturlige. Men jeg har omtrent ingen nære venner, og har heller ikke noe stort behov for denne tosomheten. Jeg er min egen beste venn, og det er nok. Noen flyktige relasjoner vil nok alltid oppstå, og noen få, unike – vil vare.

Men du kan se på det som med mat. De er aldri hovedretten, kun en valgfri dessert – som jeg kan nyte om jeg vil. Eller kun kose meg med hovedretten, og være fornøyd med det.

img_3904-og-3903-og-rose-1165
Vennskap er temaet og jeg poster et annerledes selvportrett. Vel, hva sier det om meg? Kanskje at jeg tolker det dit hen at vennskap handler om å trives? Å ha noen du liker å være sammen med. Noen som gjør deg glad. Da er temaet passende.

Jeg liker aller best å være alene, ikke ensom – men en selvvalgt ensomhet om du vil. Jeg føler ikke på smertefull ensomhet (det har jeg gjort i fortiden), jeg føler på friheten. På engelsk har vi det gode ordet solitude som beskriver en positiv form for ensomhet. Selvstendighet eller det å være frigjort er det nærmeste jeg kommer på norsk. Å velge seg bort fra et fellesskap, stå alene – fordi man vil. Ikke fordi det ikke finnes noe annet.

Jeg har én relasjon jeg virkelig trenger, og det er til Mira. Dette lille pelsbarnet mitt. Hun gjør meg fullstendig, og gir meg den kontakten med et annet vesen jeg faktisk trenger. Utover det er det ikke påkrevd for at jeg skal føle lykke.

Hva synes du om tolkningen av temaet vennskap? Trenger du mange nære relasjoner for å føle deg komplett?
img_2653-as-smart-object-1
Neste ukes tema er svart-hvitt, det passer fint – når tankegangen min på mange områder er nettopp det, svart-hvitt. Samtidig som jeg har et fargerikt følelsesspekter. Følg med neste lørdag, så får vi se hva som venter dere her på bloggen. Jeg vet ikke enda. Men aller først runder jeg av uken i morgen med litt naturbilder.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter

Kjære pappa!

img_4558-as-smart-object-1
I dag er det din dag! Du fyller år, hele 57. Jeg benytter da muligheten til å poste noen fine portretter jeg har tatt av deg opp gjennom årene.

Gratulerer med dagen, kjære pappa 🙂
img_0863-as-smart-object-1
Jeg kunne ikke fått en mer snill og god far enn deg. Selv om vi fort ender opp med diskusjoner og uenigheter, er du ALLTID der for meg når jeg trenger deg. Du er glad i meg, omsorgsfull og svikter aldri. Det betyr mye.

img_1971
Årene går fort, og snart er du seksti! Jeg håper du blir urgammel og vi får mange flere tiår sammen. Jeg er glad for at du er til.

img_1223-as-smart-object-1
Mira elsker deg, du er hennes «bestefar». Tenk på hvor glad hun blir hver gang hun ser deg! Hopp og sprett. Det beste hun vet er å kunne gå tur med deg, det er mer stas enn de kjedelige turene sammen med meg. Hun dilter etter deg og forguder deg. Hun sender også bursdagsklem.

Jeg vil aldri gi deg barnebarn, men du har Mira og meg. To skapninger som verdsetter deg høyt, og er mer glad i deg enn noen annen.

– Din datter og ditt pels-barnebarn.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter

Fokus

Tiden går så fort! For et år siden på denne tiden, hadde jeg det ufattelig tøft. Jeg følte meg fanget i meg selv og et liv som ikke ga noen mening. Nå smiler livet til meg, jeg har kommet veldig langt det siste året. Jeg har kanskje ikke sett så mye folk eller opplevd så mange synlige ytre hendelser, men det har det heller ikke vært behov for.
img_3333-as-smart-object-1
I september på denne datoen i fjor fotograferte jeg det korte håret mitt, som jeg hadde endt opp med å klippe av meg fordi jeg var sint. Jeg angret bittert, for håret er det som rammer inn hele ansiktet mitt. Dette er meg i dag.

Denne uken har rast av gårde, og nå er det altså fredag igjen allerede. Helg, og nok en uke går mot slutten. Jeg synes alle dagene går så ufattelig fort! Men det er fint. Jeg lever i flyt, og kjeder meg aldri.

Jeg skal avslutte uken med bilderedigering, god mat, lese litt mer i Rosehagen og besøk hos min mormor i Stavern, i morgen. Og mens jeg er på kjøretur og besøk hos henne, kommer det et nytt innlegg til fotoutfordringen til meg og Helene, med temaet vann. Det er forhåndsinnstilt og kommer klokken 15, samme tid som jeg vanligvis blogger for tiden.

img_3311-as-smart-object-1
Håret har vokst masse på et år! Det er jeg glad for. Det er sjeldent jeg viser trynet her på bloggen, men siden det har skjedd en tydelig forandring det siste året, synes jeg det er greit å dokumentere. Jeg har aldri vært noen stor fan av selvportretter, men ser dokumenteringsverdien i det. Man endrer seg mye i løpet av årene som går.

IMG_1460 as Smart Object-1
I år ser jeg en mye mer selvsikker og trygg personen enn den jeg var i fjor. Jeg snudde ryggen til det som trykte meg ned, og vendte blikket mot det som holdt meg oppe. Nå går jeg videre på livets landevei, men et fast fokus og blikk på livet.

Portretter

Minner og fotografier

img_3106-as-smart-object-1
Her er noen flere portretter fra photoshooten med Carina fra begynnelsen av september. Jeg postet noen bilder i forrige uke.

img_3131-as-smart-object-1
Carina er en spennende modell å fotografere, med så mange ulike uttrykk. Et bilde forteller en historie, kan du se historien bildene forteller?

img_2871
Du er et flott menneske, som jeg er glad for å ha kjent i så mange år. Siden jeg gikk på barneskolen faktisk. Husker du hytteturen i Sandefjord når jeg var så selvgod i monopol? Og Sverigeturen der jeg ble litt betatt av en mye eldre gutt på ferja, som jeg trodde likte deg? Morten tror jeg han het. Jeg var vel 12.

img_2885-as-smart-object-1
Jeg husker latteren, det fine smilet ditt! Når vi var yngre og var på Lille stoppen. Og vi begge var hekta på Sims-spill. Selv om vi ikke alltid ser hverandre så ofte, har vi flere fine minner og historier sammen likevel.

img_3147
Du er vakker, og jeg har mange portretter av deg, som jeg er stolt av det er jeg som har fotografert. At jeg har fått ta del i noe av deg, fange det i et fotografi – for alltid.

img_3150
Når jeg var yngre husker jeg at jeg var så misunnelig på skjønnheten din! Du var pen og flott, jeg var usikker. Nå er jeg mer sikker på meg selv, men du er fortsatt like vakker. Du er en venn som følger med meg i tiden, en relasjon som består.

img_3132-as-smart-object-1
Takk for at du leste dette innlegget, håper bildene falt i smak. Til fredag skal jeg ta nye selvportretter å poste, sammenligne med det korte håret jeg hadde i fjor høst, og fotograferte den samme datoen. Men disse bildene var høydepunktet for uka, så får vi se hva det blir til med stativet, selvutløseren og meg om et par dager! 🙂

Portretter

Et blikk på livet

Jeg bladde gjennom arkivet tidligere i dag, på utkikk etter noen portretter jeg ikke har delt med dere. Her er noen fra i fjor vår, av Anna.

img_9886-as-smart-object-1
Fotogen og vakker! Jeg har publisert flere bilder av henne her.

img_9868-as-smart-object-1
Jeg liker godt uttrykket på disse bildene, blikket. Ikke minst lyset!

img_9840-as-smart-object-1
Jeg publiserte også aktbilder av henne tidligere. En spennende modell å fotografere på mange måter.
img_9909-as-smart-object-1
Fotografier av mennesker jeg kjenner, bærer på så mange minner. Om det som har vært, som kanskje aldri kommer tilbake. Tiden passerer, mennesker endrer seg.

img_9927-as-smart-object-1
Noen ganger må man gå nye veier for å se sollys.

Portretter

Life is about creating yourself

Første september startet jeg måneden med å fotografere Carina, på Berg.
img_3046
Dette er fjerde året på rad vi har photoshoot. Det er spennende å se hvordan et menneske utvikler seg, fra år til år.

img_2848-as-smart-object-1
Carina er vakker og fotogen, og veldig anvendelig til ulike bilder.

img_2872-as-smart-object-1
Jeg synes det er spennende å fotografere mennesker. På mange måter mye mer utfordrende enn naturen, og samtidig kan det være mer givende.

img_3130

“Life isn’t about finding yourself. Life is about creating yourself.”
– George Bernard Shaw

img_3125-as-smart-object-1
Ulike vinkler, ulike uttrykk. Farger, omgivelser – kan danne to ulike historier.

img_3151
Dette var en fin photoshoot, vi var ute å fotograferte i over to timer. Jeg tenker å legge ut flere portretter senere denne uka, og noen flere av Carina til neste uke. Ønsker dere alle en fin dag videre!

Portretter

Beautiful friendship

IMG_9279
To mennesker som står hverandre nær, dokumentert i en photoshoot.

IMG_9290 as Smart Object-1
Noe av det flotteste med å fotografere mennesker, er å kunne formidle en følelse.

IMG_9063
Svarthvitt, fine skygger fra solen i ansiktet – en høstdag i 2014.

IMG_9066
Dette var et tilbakeblikk på noen fotografier fra september 2014, som jeg ikke hadde delt med dere enda. Forrige torsdag hadde jeg en photoshoot med Carina, så de bildene vil jeg dele til neste uke. I løpet av den neste tiden blir det nok også en photoshoot med Maiken, som dere vil få se fotografier av senere. Ønsker dere alle en fin torsdag videre, nå er det snart helg!

Hverdag, tanker og meninger · Portretter

Kjære mamma!

IMG_0748
Kjære mamma, i dag er det din dag. Du fyller 51, og jeg har hatt gleden av å være en del av livet ditt i snart 21 år. Jeg er så ufattelig glad for at akkurat DU er min mamma.

Jeg vet jeg ikke alltid har vært lett å ha med å gjøre, at jeg har forårsaket mye bekymringer og smerte, både for deg og pappa. Men dere har stått der i tykt og tynt. Du har vært mitt fyrtårn når alt har vært mørkt, min livbøye. Takk, for at du er den du er – og holder ut med meg.

Gleder meg til å feire dagen din i dag, og mange bursdager i årene som kommer. Du er god som gull, du er best! Vit at jeg er stolt over å ha deg som mamma, selv om jeg ikke alltid er like flink til å gi uttrykk for det. Glad i deg.

Bilder av dyr · Diverse bilder · Natur & landskap · Portretter

10 bilder fra i fjor

Jeg har fått noen spørsmål om hva som er favorittbilde mitt av de jeg har tatt selv. Det er en umulig oppgave å skulle velge ut et bilde. Derimot å velge 10 bilder fra fjoråret som jeg er fornøyd med, er enklere. Så her kommer de, 10 bilder fra 2014:
IMG_9150
Et portrett av Marikken, fra en photoshoot på Berg.

IMG_8359 as Smart Object-1
Et portrett av Carina, fra september i fjor. Dette er fotografert på kirkegården på Kalstad.

IMG_7302
Et blomsterbilde på forsommeren.

IMG_7333
Nok et blomsterbilde.

IMG_7416 as Smart Object-1
Et bilde av Linus-gutten min, som er dypt savnet.

IMG_7923 as Smart Object-1
Et bilde av vakre Oskar, som jeg ikke har publisert på bloggen tidligere. Oskar er hunden til Elin, min tidligere støttekontakt.

IMG_8863 as Smart Object-1
Et bilde av Elin.

IMG_8999 as Smart Object-1
Nok et bilde av Elin.

IMG_6997
Minner bak lukkede vinduer. Minner jeg ikke kjenner til.

IMG_7660 as Smart Object-1
Bær på Jomfruland.


Jeg kunne sikkert ha funnet enda finere bilder fra i fjor, hvis jeg hadde brukt mer enn en halvtime på dette innlegget. Men disse bildene er jeg fornøyd med, selv om jeg ikke kan si med hånden på hjertet at det er de «aller beste» fra i fjor. Det hadde vært en mye større jobb å gå gjennom bildene så nøye, at jeg kunne si det helt sikkert.

Nå skal jeg pakke litt mer, og senere i kveld skriver jeg et innlegg om temaet selvskading.