Portretter · Personlig

En familie som holder sammen


«En familie som holder sammen, er uovervinnelig» sa Bjørnstjerne Bjørnson en gang. Det er så sanne og så viktige ord. Jeg er så takknemlig for den familien livet har skjenket meg, og at mine to foreldre alltid har vært der for meg. Stilt opp i tykt og tynt. Noen tenker kanskje at det er selvfølge, men med min fortid ser jeg på det som en velsignelse. Jeg er ydmyk og takknemlig for at de har stått sammen med meg gjennom de verste stormene. Selv foreldre har en grense for hva de takler. Og jeg hadde forstått det om mine ikke hadde orket mer.

Dette er en hyllest til de to som har satt meg til verden og som betyr aller mest for meg. Tusen takk, mamma og pappa. Takk for at det er til, og takk for at dere stadig minner meg på hvordan det føles å være elsket.

Portretter

Å fange et ansikt








Aldri kan jeg glemme magien når man fanger et ansikt. Når jeg lukker øyeblikket inne med rask lukkertid. Da er det bare meg og kamera som finnes, ingen andre. Verden står stille og alt annet forsvinner. Selv foto-objektet, modellen som står der med øynene mot meg. Det er bare fotografiet som betyr noe da, i det hundredelssekundet det sier «knips».

Portretter

En trygg livbøye

I dag fyller verdens beste pappa år. Hele 58 år har du vært tilstede på denne kloden. Jeg er så takknemlig for at jeg har en så fin pappa, som alltid har stilt opp for meg og vært en trygg livbøye i livet mitt. Gratulerer med dagen, kjære pappa!

Jeg benytter anledningen til å poste noen flotte portretter av deg:





Mira hilser også!

Bilder av dyr · Portretter

Bestefarjente

Mira har alltid vært en skikkelig bestefarjente. Hvis pappa er i rommet, er det ingen andre som er av interesse. Selvfølgelig er hun veldig knyttet til meg, siden det er hos meg hun bor, men hun er også veldig glad i bestefaren sin. Jeg kaller henne for pelsbarnet mitt, og mine foreldre kaller henne for pels-barnebarnet.

Her var Mira bare 8 uker gammel. Veldig liten og veldig trøtt. Juni 2015.

Trygg i bestefar sine armer. Her var hun 5 måneder gammel. September 2015.

På skogstur, høsten 2016.

På besøk hos «mormor og bestefar», april 2017.

Fra en badetur til Hull (disse to vassfisene ville visst ikke bade), juni 2017.

Fra en gåtur på morgenen,  juli 2017.

Portretter

Life is full of beauty

«Life is full of beauty. Notice it. Notice the bumble bee, the small child, and the smiling faces. Smell the rain, and feel the wind. Live your life to the fullest potential, and fight for your dreams.»
– Ashley Smith








Portretter av vakre Elin, fotografert i mai. Her er noen flere fra samme photoshoot.

Portretter

Sweet little girl


Opp gjennom årene blir det en god del fotografier. Jeg har nå tatt en titt gjennom bildearkivet på jakt etter bilder jeg tidligere har delt bloggen, før jeg startet på nytt i 2014. Det er mange portretter som ikke har sett dagens lys på mange år, så her er et lite knippe bilder – av ei søt lita jente.

I neste uke avslutter jeg måneden med å dele litt flere portretter av Elin, fra photoshooten i mai. Ønsker dere alle en riktig god helg!

Portretter

En vakker kvinne

I mai hadde jeg en photoshoot med flotte Elin. Her er noen av bildene. Alle er tatt med mitt nye 135mm-objektiv, som jeg er veldig fornøyd med. Jeg har postet bilder av Elin flere ganger på bloggen tidligere, og jeg tenker å poste flere fra denne photoshooten litt senere i juni. I slutten av neste uke kommer det litt ulike portretter. Blinkskudd jeg har fanget opp gjennom årene av ulike mennesker, men ikke delt med dere.

Portretter

Syv år med portretter

Nå avslutter vi snart den første uka i januar, og det har vært en fin tid. Gode dager, mange tanker, enda mer rydding og mer sinnsro. Jeg tenkte det var på tide å dele litt flere portretter – det begynner å bli en liten stund siden sist. Selv om jeg postet en god del i løpet av desembermåned. Jeg har ikke tatt noen nye portretter siden i høst, men har utrolig mange i arkivet som venter på å bli delt.

img_3594
Jeg har fotografert en god del år nå, og tenkte å dele et litt annerledes samleinnlegg med portretter. Et for hvert hele år med speilreflekskamera, med andre ord 2010-2016 (jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera høsten 2009). Så først ut er dette bildet av min kusine fra 2010.

img_5051
Jeg har alltid fotografert mest naturen og til tider en god del dyr. Så de første årene med speilreflekskamera har ikke akkurat mengder med portretter. Men med årene fattet jeg mer interesse for å fotografere mennesker. Dette er fra 2011, et år med svært få portretter.

img_7900
Det hadde blitt 2012 og jeg tok en god del flere portretter, ikke minst – bedre portretter. Her fra en photoshoot med June. 2012 var et godt fotoår som jeg tror la grunnlaget for at 2013 ble et såpass avgjørende fotoår for meg. Jeg tok ikke like gode bilder før 2013, selv om jeg for all del finner blinkskudd her og der. Men i 2013 ble jeg mer bevisst på redigering etter noen år med litt for mange tabber. Jeg ble også mer bevisst på å fotografere i raw-format (noe jeg hadde vinglet fram og tilbake på i 2012).

IMG_5235 a
2013 var et magisk fotoår med mange photoshooter, fotografier og blikkfang. Her fra en photoshoot sent på høsten, med magiske farger i solnedgang. Jeg synes det er så fint å se tilbake på gamle fotografier, se egen utvikling, redigering og minner.

img_8277-as-smart-object-1
Her fra en photoshoot med Carina i 2014, som jeg har postet mange bilder av her på bloggen tidligere. Dette har jeg riktignok ikke delt, etter våre fire år på rad med fotografering.

IMG_9899 as Smart Object-1
I 2015 tok jeg en god del portretter, og det ble vanskelig å velge bare ett å vise dere. Men siden portrett-kategorien her på bloggen allerede inneholder mange bilder fra det året, gikk jeg for dette. Jeg liker lyset, ikke minst at portretter uten et direkte smil kan si så mye mer. Jeg liker undrende blikk, kanskje drømmende, eller slik som dette – som om modellen ser noe jeg ikke ser. Kikker forbi meg.

img_4074
I 2016 ble det ikke spesielt mange portretter, kun én photoshoot og litt bilder utenom det. Jeg har allerede delt flere bilder fra photoshooten med Carina i fjor høst, så derfor dette bildet av min far i stedet. Her ser han over gjennomsnittet morsk og streng ut, noe han på ingen måte er. Men jeg liker det litt «røffe» uttrykket bildet gir. Littt blidere bilder av min kjære pappa finner dere her.

Ønsker dere alle en god avslutning på uka!

Hverdag, tanker og meninger · Personlig · Portretter

Kvelden før kvelden

I dag er det kvelden før kvelden, lille julaften. Førjulstiden og desember har gått så raskt i år, at jeg har knapt rukket å få en ordentlig julefølelse. Men her om dagen ble jeg sittende å bla i gamle bilder fra andre julefeiringer. Jeg kom over to portretter av meg selv, fra julen for 7 år siden. Tenk på det, hvor raskt tiden flyr! Her var jeg altså 14 år gammel. Det var en tung og vond jul, men jeg synes i hvert fall det er artig å se tilbake på bildene.
jul
Du ser kanskje bare ei ung jente med nisselue, med en artig juleramme rundt. Jeg ser meg selv inn i øynene, og ser at noe ikke er som det skal. Jeg ser det på blikket. Jeg var innlagt en uke i desember det året husker jeg. Før jeg i januar, under en måned etter bildet er tatt – ble innlagt over lenger tid. Ting var overhodet ikke bra, ikke stabilt, og jeg ser det så ufattelig godt på det halvveis påklistrede smilet jeg forsøkte meg på.

Deler av et dagboknotat fra julaften 2009:
Dagen i dag blir nok ikke noen ordentlig julaften. Ingenting vil bli det samme igjen for meg. Jeg vet selv nå at jeg er inne i en dyp depresjon. Det er bare det at jeg er for faen altfor god til å skjule det. Det er ikke vits i at andre skal få vite det, og lide fordi jeg lider. 

meg-i-speilet-beskjaert
Jeg føler meg velsignet når jeg med sikkerhet kan si at jeg i morgen, nøyaktig syv år senere – har det så ufattelig mye bedre! Livet føles godt, virkelig godt. Og bildene, ordene, minnene – er som om de tilhører et annet liv, en helt annen tid. Hva vil jeg fram til med halvgode portretter av en 14-årig Marthe og et dagboknotat? At ting blir bedre. At du ikke må gi opp håpet, aldri slutte å kjempe. Vær sterk. Det ER verdt kampen.

Ønsker dere alle en riktig god jul! Jeg skal tilbringe julen for det meste alene, slik jeg ønsker. Bare meg og Mira. Men jeg skal vel opp til mine foreldre en liten tur i morgen etter jeg har spist julemiddag.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter · Utfordringer

Trygg i din favn

Trygghet er temaet i denne ukens fotoutfordring med Helene. Et vanskelig tema synes jeg. Nettopp fordi trygghet er noe jeg tenker svært lite på. For all del, jeg mener ikke at jeg er uforsiktig her i livet, heller det faktum at jeg ikke kan nevne noe som gjør meg spesielt utrygg. Hvordan definere trygghet når du ikke kan sette fingeren på noe som får deg til å føle
deg utrygg?

img_8582-as-smart-object-1
Jeg tenkte det var passende med bilder av mine foreldre til temaet, siden det er de som har gitt meg trygghet i barndommen. Alltid vært der, uansett hva. Oppdratt meg til å bli en selvstendig person som er sikker på seg selv. Nettopp dét må vel være min trygghet. At jeg er trygg på meg selv.

Jeg bor i et trygt land, et trygt nabolag og føler meg trygg alene. Jeg føler meg trygg i mørket og sterk nok både fysisk og psykisk til å takle det som måtte komme. Jeg har en økonomisk trygghet, med tanke på fast inntekt i form av uføretrygd. Jeg eier også min egen bolig. Jeg føler meg priviligert, for det er så mange som ikke har denne tryggheten. Hverken med tanke på økonomi, bolig eller fravær av frykt.
img_6911
Til tross for alle problemene jeg har hatt opp gjennom årene har jeg aldri vært utrygg eller redd. Selv ikke i enkeltsituasjoner som jeg kanskje burde vært en smule utrygg.

Noen ville muligens sett på meg som naiv, og sett på styrken min som feilaktig. Men vit at tro kan flytte fjell sier jeg bare. Nei, jeg er ikke troende. Det er ikke det det handler om. Men jeg vet at tilstrekkelig vilje (eller sinne) kan gjøre meg sterk nok til å tåle det aller meste!

img_6898
Jeg ser på det som en god innstilling! Jeg er ikke blendet av egen styrke eller trygghet. Vær du sikker. Heller tvert imot. Jeg overanalyserer de fleste situasjon. Dine ord og handlinger. Tenker konsekvenser og som regel et par steg lenger enn det som er nødvendig. Jeg gjør det «bare i tilfelle». Å ta sorger på forskudd kan faktisk være avgjørende i enkelte situasjoner føler jeg. Jeg har allerede vært gjennom det vonde. Det handler ikke om pessimisme fra min side, heller en «føre var»-holdning.

Med ønske om en god helg videre! Tenk nå er det bare en uke igjen til julaften. 

Portretter

Høstportretter

img_2911
Jeg tenkte å dele noen flere portretter fra høsten som var, før vi snart nærmer oss et nytt fotoår. Her er noen bilder jeg tok av Carina i september, når høsten akkurat hadde startet.

img_2888
Vakker og fotogen, her er et blinkskudd. Jeg har delt flere portretter fra denne photoshooten her og her.

img_2857
Vinkler kan forandre mye.

img_3292
Det er noe fredfullt og vakkert over mennesker som lukker øynene eller sover. Noe drømmende jeg finner fascinerende. Lukk øynene og la lukkeren i kameraet fange deg. Fange et lite øyeblikk i en hel livstid.

img_3010
Ei fin jente og en fin kjole. Kanskje jeg skal gå i kjoler i mitt neste liv, jeg er ikke komfortabel med det i dette. Men det er ikke noe tap, jeg kan jo se på alle de andre som er flotte i kjoler og glede meg over å fange dem i et fotografi. Det varer for alltid.

img_3026
Assosiasjon: frihet. Snurrer rundt og lar vinden ta tak i kjolen. Frihet i norsk natur.

img_3163
Med dette litt undrende bilde avslutter jeg innlegget og ønsker dere alle en god uke videre. Neste uke er det allerede julaften, tenk på det. Før vi vet ordet av det skriver vi totusenogsytten og feirer inngangen til det nye året.

Hverdag, tanker og meninger · Portretter · Utfordringer

Alderdom

Det er lørdag og tid for fotoutfordring med Helene (aspergerinformator.com). Denne ukens tema er Alderdom, tema nummer ti. Vi fortsetter med en ny utfordring neste uke, til samme tid – bare med nye temaer på skjemaet.

img_4147
Tiden går, alderen øker. Jeg er bare 21, men tiden går fort – og før jeg rekker å blunke har jeg blitt et år eldre. Disse to bildene av meg er det tre år mellom. Du ser ikke all verdens forandring, for jeg er fortsatt ung. Ansiktsformen er lik, håret litt kortere og blikket litt annerledes. Vekta er også omtrent den samme. Men den største forskjellen, har skjedd inni meg. Ikke på utsiden.

img_3337-as-smart-object-1
Jeg tenkte å gi dere et unikt innlegg, som jeg ellers ikke ville postet. Bilder av tre generasjoner. Jeg, min mor og min mormor. Kanskje ser du visse likheter i ansiktstrekkene våre. Kanskje deler vi elementer av samme historie. Likevel er vi tre unike individer, tre generasjoner med ulikt utgangspunkt og forskjellige resultater (liv).

IMG_0748
Jeg kikker på bildet av mamma for tre år tilbake. Jeg ser mye av meg selv i henne, og sitter å undres over hvilke gener som har blitt videreført. Hva jeg bærer med meg fra henne.

Og jeg blir litt melankolsk og sørgmodig her jeg sitter, tenkende over at ingenting varer evig. En dag vil de som kjenner meg aller best, falle bort. Og hvem er jeg da, på egne ben, helt alene – når ikke jeg fører arv og gener videre?

img_4076
Utseendemessig er jeg mer lik mamma enn mormor. Men jeg tror jeg og mormor deler mye av personligheten. Den noen ganger litt brutale og pinlig ærligheten, kjappe replikker og mye av den samme gløden.

I begynnelsen av uken postet jeg et dikt jeg skrev til mormor en gang i tiden.
img_1377
Mormor var 30 når hun fikk mamma. Mamma var 30 når hun fikk meg. Så nå sitter vi her i tre ulike liv. Jeg er 21, uten barn og kommer aldri til å få det. Jeg har hele livet foran meg og har så vidt begynt.

Mamma er 51, er gift og fikk meg som sitt eneste barn. Hun er over halvveis i livet og har en mye lengre historie enn meg. Hvem vet hva de neste tiårene fører med seg.

Også mormor da, 81 år gammel. Enke og levd et langt liv. Et liv fylt med tre barn, fem barnebarn, fire oldebarn og over nyåret – et tippoldebarn.

img_6446-as-smart-object-1
Hva forteller vår historie om oss? Hvor mye vil alltid endre seg i løpet av generasjoner? Et spennende spørsmål. Og jeg spinner videre på ordet alderdom. Dommen. Og jeg håper ikke jeg blir dømt til et kort liv, men at jeg får leve i mange, mange år til.

Til jeg har levd nok. Er fornøyd. Og det ikke føles som en dom når livet rives fra meg. Alderen dømmer oss alle til døden med tiden. Vi vet bare ikke når. Jeg håper jeg dør en naturlig død, når tiden er inne. Ikke før. 

Kreative tekster · Portretter

En tenkende gammel dame

Det har blitt mandag igjen og nok en uke. Den siste dagen i oktober har kommet, og i morgen
er det allerede november. Mandag betyr dikt, og i dag vil jeg dele et dikt jeg skrev for
over 4,5 år tilbake, til min kjære mormor.

img_4559-as-smart-object-1
En tenkende gammel dame
En vakker gammel dame
Sittende der i stolen
Filosoferende
Tenkende –
på alt som har vært

En gammel kropp
Et ungt sinn
Vakre gråhår som stikker frem
hun har levd – lenge

Har opplevd
livets glansdager
og alltid vært familiekjær
Jeg er glad i deg – kjære mormor

Portretter

Elleve kvinner

Før vi snart avslutter oktober og går inn i den ellevte og nest siste måneden dette året, vil jeg vise dere noen portretter. Bilder av elleve kvinner, tatt de siste fire årene. Ingen av bildene har vært på bloggen før.

img_0864-as-smart-object-1
Aller først: min mor. Hun som betyr mest av de alle.

img_4084
Et selvportrett fra en annen høst enn denne. En høst som føles så fjern.

img_7900
Vakre June, et av mange magiske portretter jeg har av henne.

img_5090
Lill Susann, fra en flott photoshoot på Berg. Tre høsttider har vært siden den gang. Tiden flyr.

img_4973
Marikken, fra samme photoshoot som over. 2013.

img_5011
Et fargerikt og vakkert bilde av Pajaree.

img_9265
Ingvild. Et år senere, også på Berg.

img_7798
Hanne, en høst for fire år tilbake.

img_5344
Fra den første photoshooten med Carina i 2013. I år fotograferte jeg henne for fjerde gang.

img_8869-as-smart-object-1
Nydelige Elin, bak en trestamme.

img_9904-as-smart-object-1
Anna tidlig en aprilmåned.

Med dette siste tankefulle bilde avslutter jeg innlegget. Dette var i hvert fall elleve portretter jeg aldri har delt med dere før. Det kommer flere portretter i løpet av november.