Fredagsfint #2

Det er mye som er fint med våren. Slik som å stå tidligere opp om morgenen og se verden som fremdeles ligger stille mens solen går opp i øst. Å høre fuglene kvitre mens man kjenner den friske luften fylles av lys. Å kjenne en akkurat passe varme sive gjennom verandadøra.

Å vandre mens man ser hestehov og hvitveis som stikker opp fra jorden. Anemone nemorosa kalles sistnevnte på latin, og det er noe så uberørlig og vakkert over det. En anemone.

IMG_8478
Jeg assosierer meg videre til boken anemonepust av Irene Larsen, som jeg brukte lang tid på å komme på tittelen til i begynnelsen av året. Nå har jeg lest den på nytt etter lang tids leting. Kjent diktene gå inn i pusten. Den er vakker, og beveger noe i meg. Jeg tar til meg ordene og spinner videre på setningene.

Det er sjøanemoner som kommer opp i bevisstheten min. Koralldyr som fester seg til underlaget og fargerikt kikker opp mot meg. Selv uten øyne møter de mine. Setningene i boken, så skjøre og samtidig brutale, historiene så åpne, men samtidig lukket. Anemonepust er en underlig bok som får 5 av 5 stjerner. Jeg kommer antagelig til å lese den igjen om noen år. Gjenoppdage den. En gang fantes den i hjemmet mitt, men nå eier jeg ingen bøker, bare mange spennende leseopplevelser.


Fredagsfint er en felles spalte med Helene fra Aspergerinformator. Hver fredag blogger vi om noe vi synes er fint. Det kan være alt fra hverdagsgleder til bok- og filmanmeldelser, tekster eller fotografier.

Hvordan forstå og bruke en nordmann

Omtale fra forlaget:
Hvordan forstå og bruke en Nordmann for å oppnå det best mulige resultat samt lang holdbarhet. Selve standardverket for dem som har anskaffet seg, eller kjenner noen som har anskaffet seg, eller rett og slett har fattet interesse for en Nordmann. Her får du vite alt om – riktig behandling – oppbevaring – vedlikehold og generell anvendelse.

9788202246174Hvis du er ute etter en ytterst underholdende og morsom bok om nordmenns anatomi, levemåte, vaner og særegenheter – er dette boken for deg. Jeg hørte attpåtil boken som lydbok, og det var en artig opplevelse. Odd Børretzen har truffet blink med sine generaliseringer, og klart å lage en morsom liten bok.

Jeg har selvsagt lest litt bøker om Norge og det norske folk opp gjennom årene. Både historisk, geografisk, selvbiografisk og samfunnsvitenskapelig. Kort og godt litt om alt, men likevel ikke mye om mye. Derfor var denne morsomme lille boken et godt tilskudd til samlingen av bøker jeg har lest om nordmenn og Norge.

Boken kan du lese gratis som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Hvis du er ute etter flere morsomheter for å lære litt om hvordan vi nordmenn kan være, anbefaler jeg The social guidebook to Norway 1 av Julien S. Bourrelle. Jeg tviler på at du klarer å fullføre denne lille hvite, illustrerte boken uten å dra på smilebåndet, enten du er en nordboer eller ikke.

Har du lest noen morsomme bøker i det siste som du bare MÅ fortelle om? Kommentarfeltet er åpent.

Kanskje det hjelper

Det finnes forfattere som virkelig griper meg. Poeter som Henning H. Bergsvåg. Bøker man lengter etter å sluke, én etter én. Før man vet ordet av det har man lest alle bøkene som er å oppdrive. Man lar seg bergta, nesten forelske i ordene. Det vakre, det såre, det skjøre. Det uforståelige.

Også finnes det forfattere, andre poeter – slik som Nils-Øivind Haagensen. Som med den første boken imponerer, men som gradvis begynner å skuffe. Jeg leste hender og hukommelse og følte meg hjemme i språket, det litt tankefulle og underfundige. Jeg leste et godt sted og var fremdeles på godfot med tekstene. Likte det jeg leste. 5 av 5 stjerner i litteraturdagboka.

Hvorfor er jeg så redd? er litt tung, litt for muntlig, men fortsatt god. Fortsatt når den opp til 5 av 5, fordi den griper meg. Etter det går det bare nedover. Jeg låner kanskje det hjelper på biblioteket, med alle hans dikt fra 1998 til 2010. Jeg fullfører den aldri. Det blir et altfor muntlig uttrykk for min smak. Det føles ikke lenger som poesi mye av det jeg leser. Det er som prating, det er løse tanker, det er slitsomt, det duger ikke i mine øyne. Det er for tungt og lett på samme tid. Jeg sliter meg gjennom sidene før jeg gir meg.

Jeg lukker murklossen av en bok med et smell. Er glad for at jeg slipper å fullføre. Det finnes heldigvis andre poeter for min smak. Alle kan ikke like alt. Jeg tenker et øyeblikk at jeg burde ha lest ferdig alle de 672 sidene. Funnet noe mer å like. Gitt en verdig bokanmeldelse av hele verket. Men jeg lar det være. Jeg elsker poesi, men ikke poesi som ikke gir meg noe. Jeg har lært at det er lov å avbryte bøker. Finne noe mer givende å sluke.

IMG_4927
Kanskje det hjelper å lese noe helt annet sier jeg til meg selv, i det jeg tar frem from mess to minimalism av Claire Hayes, for å rydde opp litt i det rotete hodet mitt.

En bok som har betydd mye for meg

Den tjueførste bloggutfordringen fikk meg til å tenke over hvilke bøker som virkelig har truffet meg. Jeg har lest innenfor mange ulike sjangre opp gjennom årene. Før leste jeg mange historier fra virkeligheten, samtidig som jeg elsket serieromaner og romantikk i ulike former. Nå unngår jeg romantikk, men mindre det kommer som poesi. Seriebøker er for langtekkelig og historier fra virkeligheten? Vel, en gang i blant.

Lesesmaken endrer seg med årene, samtidig som jeg har endret meg. De siste månedene har jeg lest mye poesi. Ikke at det er noe nytt, for jeg har lest det i mange år, samtidig som jeg selv har skrevet dikt selv siden begynnelsen av 2009. Men jeg merker jeg oftere leser flere bøker av samme forfatter, i stedet for å bare lese tilfeldige verk jeg kommer over. Mye av grunnen er trolig at jeg ikke eier én eneste boken lenger, men bestiller alle bøkene på biblioteket. Det er gratis og praktisk, siden min far som regel henter dem etter jobb, og jeg på forhånd har bestilt dem, så de er klargjort til henting.

Jeg har en huskeliste på bibliotekets side som er til stor hjelp når de altfor mange titlene jeg ønsker å lese blir vanskelig å huske. For øyeblikket står det nesten 300 bøker på huskelista mi, og jeg vil trolig lese omkring 1/6 av disse i år. Kanskje flere, kanskje færre. Etter som tiden går, legger jeg til nye og fjerner noe av de gamle. For ikke alle bøker virker like interessant som da jeg oppdaget dem.

IMG_9938 as Smart Object-1
Over til bloggutfordringen som er: en bok som har betydd mye for deg. Det er vanskelig å velge bare én bok. Jeg har lest et hundretalls bøker, kanskje over tusen – og da å måtte velge én føles som en umulig oppgave.

Men jeg har tenkt litt, og kommet frem til at jeg uten tvil må nevne boken den niende innsikt av James Redfield. Første gangen jeg oppdaget den, var ganske tilfeldig på en bokhandel der jeg rasket den med meg. Jeg ble grepet av baksideteksten og den ble stående i bokhylla i flere måneder. Helt til jeg i 2010 nok en gang skulle møte på den, ulest som den fremdeles var. Jeg var innlagt, helt på bunnen og livet var for jævlig. I en helt uformell samtale med en medpasient ble vi sittende å snakke om bøker og livserfaringer. Han nevne den niende innsikt og hvordan den hadde vært med å endre han som menneske. Denne fyren hadde et litt mystisk preg over seg. Veldig vanskelig å forklare egentlig.

Men jeg tok ordene til meg og fant frem boken når jeg kom hjem (og den neste gangen jeg tenkte på boken, møtte jeg igjen den samme fyren). Det har vært en bok som av mange årsaker har fått en stor betydning for meg. En bok som ga meg håp i tunge stunder, en bok som førte til personlig utvikling og nytenkende tanker. Jeg vet ikke akkurat hva det er med denne boken som treffer meg så sterkt. Det er en roman, men på samme tid så mye mer enn det.

Denne boken setter i gang tankene mine, treffer hjertet, gjør meg ydmyk og ettertenksom. Det er en bok som får ting til å skje i livet mitt, på ulike måter. Og jeg har tatt den frem flere ganger i løpet av årene.

img_2739
I 2014 skrev jeg dette i dagboka mi:
Jeg føler meg annerledes etter jeg har lest boka denne gangen også. Noe er forandret med meg. Jeg har blitt mer oppmerksom på ting i livet. Jeg merker det allerede nå. Og jeg vet at det kommer til å fortsette.

Nok en gang har jeg fått bekreftet at det ikke er noe som heter tilfeldige sammentreff i livet. Alt har en mening, og også et budskap. Hvis alle mennesker bare kunne innse det, tror jeg vi ville trådd litt mer varsomt omkring oss, vært mer i ett med oss selv og mer oppmerksomme på selve livet.


Jeg kunne skrevet så mye mer om denne boka. Den kan vanskelig beskrives, bare oppleves. Når jeg nå publiserer dette innlegget skal jeg igjen ta for meg boka, og se hva den kan gi meg denne gangen. Den finnes i nettversjon hos nasjonalbiblioteket her.

Alkoholfri jul

Det nærmer seg jul og for mange betyr det feiring. Vi feirer gjerne med familie, venner og andre som står oss nær. For noen betyr det ribbe, pinnekjøtt, søtsaker og alkohol. Kanskje litt julegløgg, eggelikør eller en øl til maten. I disse førjulstider tenkte jeg å skrive om nettopp det: alkohol.

Først må jeg si at jeg ikke er ute etter å dømme de som tar seg en øl til maten eller koser seg med et glass vin i hyggelig selskap. Det er bare ikke riktig for meg. Ikke hygger jeg meg i juleselskap og ikke drikker jeg alkohol. Det er et personlig valg, som handler om frykten for å miste kontroll, at jeg er gjerrig med pengene mine og ikke ønsker å tilføre kroppen flere giftstoffer enn nødvendig. Ja, for alkohol er gift for kroppen, uansett hvor mye du nyter den.

IMG_0198 1
Jeg ønsker bare at du skal spørre deg selv hvorfor alkoholen er viktig for deg? Selvsagt har man tenåringer som sier at «det ikke blir noe gøy» uten alkohol. Men hva med deg som kanskje er en middelaldrende familiefar (eller mor)? Hva gjør alkoholen for deg? Er det virkelig smaken av vin du liker, eller den berusende følelsen av litt for mye alkohol?

Jeg spør ikke fordi jeg forventer et spesifikt svar. Jeg spør fordi jeg ber deg om å spørre deg selv. Stille spørsmål ved valgene dine. Identifisere hva alkohol betyr for deg.

IMG_3837
Jeg gir bort boken «alkoholfri» av Irina Lee. Den er en personlig beretning om en voksen kvinne som slutter å drikke. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Hun ønsker et liv uten alkoholen som følgesvenn. Den norske drikkekulturen står på agendaen og Irina Lee stiller spørsmål ved det mange tar for gitt.

Hvis du vil vinne boken, skriv kort om ditt forhold til alkohol/tanker rundt alkohol. Jeg trekker en tilfeldig vinner om to uker (20. desember), men det må være minst 10 påmeldte.

Alkoholfri er helt klart en interessant bok, enten du er avholds eller nyter et glass rødt til maten.

Bokhøsten

Sommeren er over og vi var åpnet opp for neste årstid. Det er tid for nok en bokhøst, innunder pleddet, i hjørnet av sofaen. Jeg tenkte derfor å nevne noen bøker jeg var hatt glede av den siste tiden.

For en stund tilbake leste jeg boken en annerledes barndom av Iris Johansson. En bok jeg også leste for mange år tilbake, i tidlig tenårene. Faktisk skrev jeg om boken og forfatteren i en forfatterskapsoppgave i niende klasse. Det er en sterk beretning om å vokse opp med autisme, på en tid hvor det finnes lite kunnskap på området. Iris skriver så levende og ekte om barndommen og hvordan hennes verden oppfattes. Det er på mange måte en hjerteskjærende fortelling, samtidig som den vitner om håp. Om en far som aldri gir opp å kjempe for at datteren skal kommunisere med omverdenen. Og om overgangen til «den vanlige verdenen».  Jeg kunne ha skrevet mye om denne boken som jeg har lest et halv dusin ganger, men den må virkelig bare oppleves.


En annen bok i samme kategori, er boken Å leve med Asperger av Dinah Murray. Her møter vi flere forfattere som skriver om diagnosen fra ulike synsvinkler. Både mennesker som selv lever med Asperger, foreldre og fagpersoner. Det er en omfattende bok som jeg måtte lese over flere dager. Den er lærerik, tankevekkende og fin. Jeg har selv Asperger syndrom, og lever heldigvis svært godt med diagnosen den dag i dag. Men det har ikke alltid vært slik, og jeg finner gjenkjennelse i flere av tekstene.

Over til et annet tema vil jeg nevne boken Alkoholfri av Irina Lee, som jeg har skrevet om tidligere i høst. Boken er en personlig beretning om en voksen kvinne som slutter å drikke. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Hun ønsker et liv uten alkoholen som følgesvenn. På samme tid er boken et viktig bidrag når det gjelder alkohol som samfunnsspørsmål. Hvorfor drikker vi? Hva skjer når man bryter ut av kjente vaner? Å bryte med tradisjoner og det som er forventet, kan for mange føre til reaksjoner fra omgivelsene. Den norske drikkekulturen står på agendaen og Irina Lee stiller spørsmål ved det mange tar for gitt.


Jeg leser i mange sjangre og noe som alltid har stått hjertet mitt nært, er poesi. For noen uker tilbake fikk jeg gleden av å lese en bok som har stått på leselisten min lenge. Om hvor langt det er til Ullern av Cecilie Cottis Østreng. Jeg har tidligere omtalt hennes andre diktsamling Mingvasevann. Begge bøkene er ufattelig sterke, og treffer meg midt i hjertet. Cecilie finner de rette ordene, og gjør den såre, nesten ugjennomtrengelige smerten til noe gjenkjennelig. Dette er på mange måter en mørk kjærlighetsfortelling, og jeg opplevde både gåsehud og sinne mens jeg leste. Det er noe utrolig vakkert med måten hun skriver på. Den hårfine grensen mellom det man kan holde ut og det som blir altfor destruktivt. Hvor går grensen i kjærlighetens navn?


En annen forfatter
jeg har fått opp øynene for, er Henning H. Bergsvåg. Jeg har lest bøkene Nemesis, Over elven Tweed og Du er ikke her. Tre meget innholdsrike diktsamlinger som har gitt meg svært mye. Inspirasjonen flommet over og etterlot meg med et rikere språk og egne tekster som ble skriblet ned. Jeg vet ikke riktig hvor forfatteren traff sterkest, jeg vet bare at han etterlot meg rikere enn jeg var før jeg åpnet bøkene. Rik på tanker, ideer og assosiasjoner som spredde seg like langt som vinden. Bergsvåg er absolutt en forfatter jeg skal lese mer av. Jeg utbringer en skål og takker for opplevelsen!

Har du en bok du vil anbefale?

Høstgave til en tilfeldig leser


I dag tenkte jeg
 å gi bort en spennende vegansk kokebok. Her er det oppskrifter for enhver smak, enten du er veganer eller bare litt nysgjerrig på grønn mat. Kanskje vil du prøve ut trenden kjøttfri mandag, eller lage noe søtt og godt til helgen? Mulighetene er mange.

Jeg har tidligere postet flere veganske oppskrifter her på bloggen. Ta gjerne en titt, så kanskje du finner noen idéer som faller i smak.

For å være med i trekningen av boken: skriv hva du liker å spise på kalde høstdager (det trenger ikke være vegansk).

Husk å skrive e-postadressen din i kommentarfeltet, så kontakter jeg deg om du vinner, og sender boken gratis i posten.

Jeg trekker en tilfeldig leser om én måned fra nå, altså 3. november. Ønsker dere alle en riktig god mat-uke!

Alkoholfri

For en tid tilbake oppdaget jeg et spennende menneske. En blogger, en forfatter – som hadde ord som kunne berike livet mitt og tankene mine. Navnet hennes var Irina Lee.

Etter å ha lest boken Shoppingfri som uten tvil appellerte til meg som minimalist, var jeg spent på den nye bok hennes: Alkoholfri.

Alkoholfri er en personlig beretning om en voksen kvinne som slutter å drikke. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Hun ønsker et liv uten alkoholen som følgesvenn.

Boken er på samme tid et viktig bidrag når det gjelder alkohol som samfunnsspørsmål. Hvorfor drikker vi? Hva skjer når man bryter ut av kjente vaner? Å bryte med tradisjoner og det som er forventet, kan for mange føre til reaksjoner fra omgivelsene. Den norske drikkekulturen står på agendaen og Irina Lee stiller spørsmål ved det mange tar for gitt.

I møte med andre som har valgt et alkoholfritt liv, utforsker forfatteren hvordan et alkoholiserte samfunn oppleves uten promille. Historiene er inspirerende og til ettertanke! Enten det gjelder alkohol eller helt andre ting, tror jeg det er viktig at vi stiller et spørsmål ved valgene vi tar. Gjør vi dette fordi andre forventer det, eller fordi vi selv ønsker det?

Jeg er selv avholds og har heldigvis aldri følt på noen form for drikkepress, hverken i tenårene eller i voksen alder. Nå skal det riktignok sies at jeg aldri har hatt en stor omgangskrets og heller ikke mange jevnaldrende venner. I hvert fall ikke over lenger tid. Nå har jeg omtrent ingen omgangskrets i det hele tatt. Det passer meg utmerket! Jeg nyter gjerne en alkoholfri eplecider til helgen, i mitt eget selskap.

Det skal ikke være nødvendig å unnskylde eller forklare hvorfor du ikke drikker. Det er et personlig valg som kan komme av ytterst mange årsaker. For noen er det et helsespørsmål, for andre et ønske om å være edru og opplagt – enten det er helg eller hverdag. Alkohol har uten tvil andre virkninger på livet enn bare den kjemiske stimulansen i hjernen. Du sparer penger, slipper å tenke på hvordan du skal komme deg hjem fra fest eller hvordan morgendagen kommer til å bli.

Jeg burde kanskje si at det er helt greit om du velger å drikke, men det ville vært løgn. Jeg er en motstander av både røyk, alkohol og rusmidler. Fordomsfull og dømmende vil noen kalle meg, og det er også sannheten. At jeg selv har drukket alkohol i løpet av livet gjør meg ikke mer tolerant, heller tvert imot. Jeg vet hvor negativt alkohol var for mitt eget liv.

Men på samme tid tar vi alle våre egne valg. Jeg blander meg ikke oppi hva andre velger å gjøre med livet sitt, men jeg har likevel mange meninger om det. Det handler ikke om å være bedre enn andre, bare å leve et bedre liv for meg selv. Uten rus, promille eller nikotin i blodet. For meg er alkohol vanskelig å forstå vitsen med. Røyk er enda mer uforståelig.

Jeg gir boken terningkast 5 og anbefaler deg å lese den, enten du drikker eller ikke. Min personlige mening om alkohol trenger ikke samsvare med din. Det eneste jeg ber deg om, er å sette et lite spørsmålstegn ved valgene du tar. Alkohol, røyk eller noe helt annet. Tenk på fremtiden – hvem du ønsker å være om 10 år. Både fysisk og mentalt.