Å sette seg selv fri

Det er viktig å frigjøre seg fra fortiden, gi slipp på det som tynger deg. Og nettopp det har jeg gjort de siste dagene, ved å slette gamle dagboknotater. De fysiske dagbøkene forsvant i 2016 og 2017, da jeg som minimalist kvittet meg med alt som ikke har en funksjon eller gir meg glede. Og disse hadde ingen annen funksjon enn å trykke meg ned, påminne meg smerte og faenskap.

De minnene som betyr noe – husker vi. Og alt annet kan få lov til å gli ned i fortidens bunnløse dyp. Jeg har spart på noen ytterst få dokumenter, men det er av kreative årsaker. En dag gir jeg slipp på de også.

Jeg har notater her på bloggen, både fra gode og vonde stunder. De vil aldri bli fjernet. Det samme gjelder dikt og andre kreative tekster. Det er noe som har verdi for meg. Men det er et faktum at jeg har skrevet mer dagbok i vonde perioder, og nå som disse periodene er over – var det på tide å gi slipp.

img_3592-as-smart-object-1
Gi slipp, så noe bedre kan fylle den plassen.

Kvelden før kvelden

I dag er det kvelden før kvelden, lille julaften. Førjulstiden og desember har gått så raskt i år, at jeg har knapt rukket å få en ordentlig julefølelse. Men her om dagen ble jeg sittende å bla i gamle bilder fra andre julefeiringer. Jeg kom over to portretter av meg selv, fra julen for 7 år siden. Tenk på det, hvor raskt tiden flyr! Her var jeg altså 14 år gammel. Det var en tung og vond jul, men jeg synes i hvert fall det er artig å se tilbake på bildene.
jul
Du ser kanskje bare ei ung jente med nisselue, med en artig juleramme rundt. Jeg ser meg selv inn i øynene, og ser at noe ikke er som det skal. Jeg ser det på blikket. Jeg var innlagt en uke i desember det året husker jeg. Før jeg i januar, under en måned etter bildet er tatt – ble innlagt over lenger tid. Ting var overhodet ikke bra, ikke stabilt, og jeg ser det så ufattelig godt på det halvveis påklistrede smilet jeg forsøkte meg på.

Deler av et dagboknotat fra julaften 2009:
Dagen i dag blir nok ikke noen ordentlig julaften. Ingenting vil bli det samme igjen for meg. Jeg vet selv nå at jeg er inne i en dyp depresjon. Det er bare det at jeg er for faen altfor god til å skjule det. Det er ikke vits i at andre skal få vite det, og lide fordi jeg lider. 

meg-i-speilet-beskjaert
Jeg føler meg velsignet når jeg med sikkerhet kan si at jeg i morgen, nøyaktig syv år senere – har det så ufattelig mye bedre! Livet føles godt, virkelig godt. Og bildene, ordene, minnene – er som om de tilhører et annet liv, en helt annen tid. Hva vil jeg fram til med halvgode portretter av en 14-årig Marthe og et dagboknotat? At ting blir bedre. At du ikke må gi opp håpet, aldri slutte å kjempe. Vær sterk. Det ER verdt kampen.

Ønsker dere alle en riktig god jul! Jeg skal tilbringe julen for det meste alene, slik jeg ønsker. Bare meg og Mira. Men jeg skal vel opp til mine foreldre en liten tur i morgen etter jeg har spist julemiddag.

Hva vet dere EGENTLIG?

Hva vet dere egentlig om meg? Hvor mye er det jeg egentlig deler med dere? Det er et spørsmål jeg nå skal ta for meg, etter en god del tanker i disse sene nattestimer. For jeg deler mye, gjør jeg ikke? Svaret er både ja, og nei. For jo, jeg er personlig, åpen og ærlig. Jeg blottlegger en viss del av livet mitt – velger å dele, og samtidig gjør meg selv sårbar for kritikk, dømmende mennesker og det som verre er.

Jeg er åpen og direkte
Uten tvil er jeg åpen om det som mange andre ser på som tabubelagt. Jeg er direkte når jeg skriver om hva jeg mener, hva jeg har opplevd og hva jeg føler. Men så kommer spørsmålene. Er jeg ikke LITT for åpen? Flere mener det. Mange mener jeg deler alt i livet omtrent, og blottlegger alt som er å si om meg. Jeg forteller kanskje ting de aldri i livet ser for seg at de selv ville delt på nettet. Også offentlig på en blogg da! Ikke i en lukket  gruppe, men åpent, offentlig – så hele verden kan se det.

Mange har sagt jeg deler for mye. Jeg blottlegger jo meg selv! Jeg må tenke på konsekvensene. Hvilke konsekvenser da? Folk snakker om å legge ut ting på nettet og hvordan det kan påvirke fremtidige muligheter både med tanke på jobb og andre ting. Det er noe sannhet i det ja, noe. Når folk deler fyllebilder, historier som vitner om dumhet og dårlig dømmekraft – kan det skape et dårlig inntrykk. De lager et dårlig rykte for seg selv, og risikerer å bli dømt på dette grunnlaget i fremtiden.

Selvfølgelig skal man vurdere hva man legger ut, og man må tenke på hvilke følger det kan få. Jeg har fått bekymrede meldinger fra folk som spør om jeg tenker på dette. VET jeg hvor mye jeg deler, hvordan jeg blottlegger meg selv? Ja, jeg vet nøyaktig hvor mye jeg deler. Jeg vet også at jeg ikke skriver noe som er upassende, eller som jeg kommer til å angre på. Om jeg blir dømt på dette grunnlaget, at jeg er åpen og ærlig – i fremtiden? Da takler jeg nettopp det. For ting jeg deler, er en del av mitt liv nå, eller har vært det. Mye av det er ting som hører fortiden til, og hvis jeg må holde kjeft om hvordan livet har vært, for å få muligheter, den perfekte jobben eller status? Da er det ikke verdt det! Jeg henger ikke ut folk, er ikke uhyggelig eller skriver noe ekstremt upassende. Men jeg er ærlig, personlig og privat.

IMG_1286 copy
Deler jeg alt med dere? Det er overraskende mange som mener jeg blottlegger hele livet mitt.  Hver eneste lille detalj av livet mitt legger jeg ut på nettet. Jeg deler mye, det er det ingen tvil om. Bloggen min bærer preg av mine psykiske problemer. Jeg skriver åpent om hvordan det er og har vært å slite. Jeg beskriver gode dager, og helt jævlige dager.

Jeg skriver om sterke meninger og tanker jeg har, både om meg selv og ting jeg bryr meg om. Det er ikke bare på bloggen, men også på forum, i diskusjoner, innlegg og kommentarer på Facebook – og andre profiler og steder jeg er i sosiale medier.

Jeg skriver om alt fra selvskading til søte dyr. Jeg skriver om vonde tanker, og veganisme. Fotografier og frustrasjon. Jeg deler mye av meg som person. Problemer kommer til overflaten, og det kan virke som jeg er ufattelig åpen om alt jeg sliter med og har opplevd, godt kombinert med interesser jeg har og ting jeg gjør.

Bloggen min inneholder mye ulikt innhold. Her finner man fotografier, jeg deler dikt og noveller, samt andre kreative skriblerier jeg skaper. Jeg skriver om veganisme og saker jeg bryr meg om, tanker og meninger kommer tydelig frem. Bloggen gjenspeiler mye av hvem jeg er som person, hvordan personligheten min er, mine erfaringer og opplevelser, og like mye mine interesser og drømmer for fremtiden.

Jeg skriver om hverdagen min, som ofte utarter seg ulikt ettersom tiden går, og årene passerer. Men deler jeg alt? På ingen måte. Selv om jeg deler mye personlig innhold, tror jeg ikke dere forstår at det kun er en brøkdel. Jeg er åpen og ærlig, men man kan være like ærlig, selv om man ikke forteller alt. Det skal sies at det jeg skriver her er sant. Hver setning er en korrekt gjengivelse av mine opplevelser.

Men hva med alt det andre? Alt mellom gleden og smerten? Alt i mitt sykdomsbilde som er ukjent?

IMG_1314
Jeg har tenkt til å skrive en god del personlige tekster fremover. Gi dere et innblikk i noe av det dere ikke vet. For et menneske er så mye mer enn sykdom, interesser og opplevelser. Det er så mye mer med meg enn det som er ved overflaten. Jeg har skrevet om min fortid i  psykiatrien, og jeg har lite eller omtrent ingen problemer med å gå i dybden, fortelle om noe av det mørkeste, og verste i livet. Men hvor mye detaljer får dere egentlig? Hvor mye vet dere? I utgangspunktet veldig lite!

Mange har fått tatt del i livet mitt på godt og vondt. Ikke bare har venner og bekjente tatt del i det, men også fremmede mennesker har fått følge min hverdag og mitt liv online, som en åpen dagbok. Likevel blir det galt når fremmede mennesker tror de kjenner meg. Hvor godt kan man bli kjent med et menneske man aldri har møtt?


Jeg har blogget siden høsten 2008 på ulike blogger. Om hver detalj hadde kommet frem, ville det vært tusenvis av innlegg, langt mer enn jeg noensinne ville være i stand til å skrive, og langt mer enn det dere hadde ønsket å lese. Mange tror de kjenner meg, men tross alt vet dere bare det jeg velger å skrive om, det jeg setter i fokus – og velger å ha i søkelyset.

Dere kjenner til noe om meg, min historie og hvordan jeg er som menneske – men personlig kjenner dere meg ikke. Jeg kunne selvfølgelig droppet dette innlegget og latt folk få tro de omtrent visste alt som var å vite om meg, for jeg blottlegger jo «hele livet». Men det ville blitt galt, feigt og uærlig.

Dere vil aldri få vite alt om meg, selv mine aller nærmeste vet ikke alle mine dypeste tanker, og alle opplevelsene mine ned til hver minste detalj. Det er ikke meningen heller.IMG_1336
Jeg har hatt litt ulike tanker og ønsker om «serier» jeg skal starte bloggen, innlegg som skal skrives og prosjekter som skal følges opp. Men jeg har utsatt noe, fordi jeg vil skrive om det som føles riktig og VIKTIG for meg i øyeblikket. Jeg har tidligere omtalt Day Zero prosjektet som jeg har holdt på med en stund.

I prosjektet har jeg blant annet sagt at jeg skal gjøre ferdig punktet om å «Lage en liste over alt jeg synes er galt med verden». Det er mye, og noe jeg skal bruke januar på, som jeg skrev. Å skrive ned 5 postive ting om hver dag, hver kveld i en måned er påbegynt. Dette kommer uansett ikke på bloggen, da det er personlig. Derimot å ha en «min dag i seks ord»-dagbok for 6 måneder legger jeg kanskje ut.

For å ikke dra dette innlegget ut i det uendelig, vil jeg her frem til at:
– Jeg kommer til å proritere påbegynte og planlagte prosjekter på bloggen, og privat.
Lage en liste over 25 ting jeg liker ved meg selv er som sagt skrevet, og kommer etterhvert, selv om jeg lovet å legge den ut for en stund tilbake.

Day zero project

Jeg har lenge sagt jeg skal blogge om Day zero-prosjektet mitt, som nærmer seg slutten. Mange starter et slikt Day zero prosjekt. Jeg ble inspirert og fant mange mål jeg ville oppnå, da jeg leste gjennom flere blogger som folk har skrevet om dette.

Det fungerer slik at du setter deg 101 mål, som du skal fullføre på 1001 dager. Jeg startet prosjektet 18. oktober 2013, og skal avslutte det 15. juli 2016. Flere av måla mine har jeg skrevet om, og gjort – men noen kommer jeg også til å velge bort.IMG_1468 as Smart Object-1

Her er måla jeg satt meg (alle med strek over er gjort/skal ikke gjøres):

SKRIVING OG KREATIVITET
Skrive ut en notatbokJeg har skrevet ut flere notatbøker siden jeg startet dette prosjektet.
• Skrive drømmedagbok for en måned.
Skrive en kort historieFullført 22. Oktober 2013, da jeg skrev flere noveller på denne tiden. «Et siste hjerteslag» er en av historiene jeg skrev.
Skrive et brev til meg selv, som skal åpnes etter disse 1001 dageneDet har jeg skrevet ferdig, spørsmålet er bare om jeg finner det igjen, når jeg har fullført prosjektet.
Skrive et brev til meg selv, som skal åpnes om 10 årDette skrev jeg for en stund tilbake, men jeg vil skrive et nytt et før jeg er ferdig med prosjektet.
• Skrive et brev til meg selv som skal åpnes når jeg 30. Dette kommer jo til å åpnes på omtrent samme tid som det over. Når jeg er ferdig med dette prosjektet er jeg 21, så da har jeg et brev til meg selv som skal åpnes når jeg er 30, og et når jeg er 31.
• Skrive et brev til meg selv, som skal åpnes på min bryllupsdag.
• Skrive et inspirerende sitat i en bok, som noen kan finne.
Skriv en detaljert zombie apokalypse-planFullført 1. november 2013, det var ganske artig, og jeg tror jeg vil skreve flere lignende «planer».

• Skrive en sang.
• Være med i en skrivekonkurranse.
• Lage en liste med 100 interessante engelske ord, og bruke dem aktivt i mitt vokabulær.
• Lage en liste over alt jeg synes er galt med verden. Denne lista kommer til å bli fryktelig lang! Jeg har enda ikke begynt på den, men tenkte jeg skulle bruke en god del av januarmåned til å skrive en slik liste.
• Svare på «50 Questions that will free your mind»
• Ha en «Min dag i seks ord» dagbok for 6 måneder. – Jeg begynte med dette for en god stund tilbake, men det ble ikke 6 måneder. Jeg skal starte en slik dagbok på nyåret, og vurderer å blogge om det også!
• Skrive ned 5 positive ting om dagen, hver kveld i en måned. Dette begynte jeg på for en tid tilbake, men det ble aldri en full måned tror jeg. Starter med dette fra 1. januar.
• Få et dikt publisert.
• Starte å lage en notatbok med pressede blomster.
• Lage et inspiration-board.
• Lage memory jar.

LITTERATUR
•  Lese 3 bannlyste bøker (www.banned-books.com)
Lese 100 bøkerJeg har lest godt over 100 bøker i løpet av denne perioden.
Lage en liste over 100 bøker jeg vil leseJeg bruker siden www.bokelskere.no, som er genial for å holde styr på bøker man har lest, og vil lese.
• Spørre 10 familiemedlemmer om å foreslå en bok, å lese dem alle.
• Spørre 20 venner om å foreslå en bok hver, og lese dem alle.
• Kjøpe «Wreck this journal» – Det har jeg ikke gjort, men jeg skal kjøpe en slik en på nyåret en gang.
• Lese hele bibelen.
Lese poesi (dikt-bok)Fullført 31. oktober 2013, og jeg har lest MANGE diktbøker etter det.
• Lese en biografi.
• Lese 5 biografier.
• Memorisere og huske 5 dikt.

IMG_9276 moku
FILMER OG MUSIKK
• Se 10 filmer som kom ut før jeg ble født – Jeg har vel sikkert sett noen, men hittil har jeg ikke skrevet ned noen.
Lage en liste med 100 sanger jeg kunne hørt på for alltid – Fullført 29. Oktober 2013, denne la jeg også ut på den tidligere bloggen min, jeg skal finne igjen lista, og publisere den en dag.
• Se 26 filmer som starter med hver bokstav (fra A-Z). – Påbegynt, har sett 13 av 26 filmer,
som er skrevet ned.
Høre på 26 band /artister jeg aldri har hørt før, en til hver bokstav i alfabetet (A-Z)
Fullført 29. Oktober 2013, og i ettertid har jeg funnet mange flotte artister jeg liker.
Jeg skal lage et blogginnlegg om musikk jeg liker en dag.

FOTOGRAFERING
• Dokumentere «en dag i mitt liv» i bilder.
Kjøpe et nytt objektiv til kameraetJeg kjøpte et nytt objektiv til kameraet mitt i sommer, da jeg fikk tilbake på skatten. Canon EF 24-70mm F/2.8L II usm.
Kjøpe et analogt film-kamera. Siden jeg startet dette prosjektet har jeg kjøpt flere analoge kameraer. Jeg har kjøpt 3 kameraer (et Minolta analogt speilrefleks kamera, samt to analoge kompaktkameraer). Jeg har tatt frem et gammelt analogt kamera jeg hadde når jeg var yngre, fått et Balda baldessa 1b, og låner for øyeblikket et analogt Canon speilreflekskamera, som er genialt, da jeg bruke mine skarpe Canon linser på det. Jeg låner også et Yashica kamera av mine foreldre, som jeg ikke har fått testet ut så mye.
Kjøpe et polaroid kamera Jeg kjøpte mitt første polaroidkamera i slutten av november. Det har vært spennende og gitt meg mye glede. I går bestilte jeg nok et polaroid kamera, denne gangen Fujifilm instax wide 300, samt en god del filmer både til dette kameraet og mitt Polaroid 636 closeup, da det var tilbud på utgåtte filmer hos Japan photo.
Være med i en fotokonkurranse Da jeg for en tid tilbake var med i Kragerø fotoklubb en kort periode, var jeg med i flere fotokonkurranser.
Ta 10 bilder som jeg er stolt overFullført 2. November 2013. Jeg har ikke lagt ut disse i et eget innlegg på bloggen, da jeg på den tiden ikke brukte denne bloggen. MEN jeg skrev tidligere et innlegg om mine 10 favorittbilder fra 2014: 10 bilder fra i fjor.

MENNESKER OG RELASJONER
Få en ny vennFra jeg startet dette prosjektet har jeg fått flere nye venner, men det skal også sies at jeg i løpet av det siste året har bryte kontakten med mange mennesker i livet mitt. Folk jeg ikke ønsker å ha kontakt med mer av ulike årsaker. Jeg har bryte kontakten med ganske mange, og flere av dem var mine nærmeste venner (trodde jeg).
• Møte nettvenner i det virkelige liv.
• Lage en liste over viktige personer i livet mitt, og passe på at jeg ikke mister kontakten med dem.
• Ikke klage over noe som helst på 1 uke.
• Gå 1 uke uten å si et eneste banneord.
Gå 1 uke uten å si noe negativt om noen – Det har jeg gjort flere ganger. Mest fordi at jeg nå ikke omgås så mange mennesker lenger, og da er det ikke så mye negativt å si heller.
• Være fullstendig ærlig 1 uke, ikke engang hvite løgner er godtatt.
Drive med slektsgranskning – Det brukte jeg faktisk litt tid på i fjor og tidligere i år. Jeg ble medlem på siden www.myheritage.no, der jeg lagde slektstre og fant navn på en god del avdøde slektninger jeg ikke kjente til.

IMG_9153 moku
MAT
• Bestille dessert før middag på en restaurant.
•  Lage en liste med 30 oppskrifter jeg vil prøve ut, og lage tingene. Her har jeg kun prøvd
ut en oppskrift, og det er på den indiske søtpotetsuppa, der jeg gjorde om oppskriften ganske mye.
På nyåret skal jeg skrive en liste med 29 oppskrifter til, og prøve de ut!
Lage hjemmelaget brødDet har jeg gjort, og hjemmelaget loff er også en slager!
• Åpne en kokebok på en tilfeldig side, og lage det som står der.
• Bake noe til en venn.
• Lage bursdagskake til noen.
• Lage ostekake.
Lage hjemmelagd syltetøyDet har jeg gjort flere ganger siden jeg startet dette prosjektet. Eplemos/syltetøy, jordbær, bringebær og blåbærsyltetøy har jeg lagd.
Smake på blodappelsinDet har jeg smakt på. Veldig godt egentlig!
• Dyrke jordbær.
• Dra på piknik.
• Dyrke noe fra et frø.
Spise noe jeg aldri har spist førJeg har prøvd ut mange nye retter, spesielt etter jeg ble veganer. Fremover skal jeg prøve å legge ut flere oppskrifter. Jeg la ut en oppskrift på indisk søtpotetsuppe her om dagen, den er virkelig å anbefale!

UTSEENDE, KOSTHOLD OG TRENING
Farge håretJeg har ikke farget håret etter jeg startet dette prosjektet, og kommer heller ikke til å gjøre det.
Farge håret rødt Denne krysser jeg ut! Jeg har ikke farget håret rødt, men kommer heller ikke til å gjøre det. Både fordi håret mitt ikke lenger tar farge, med mindre jeg bleker det (som er uaktuelt), og at jeg nå som veganer sliter med å finne hårfarge som er sterk, men likevel vegansk (og ikke testet på dyr).
Få langt hårFra jeg startet dette prosjektet har jeg fått mye lenger hår, men i slutten av september i år, klippet jeg omkring 40 cm i sinne, så det vil jo ta sin tid før det gror ut igjen. Utrolig dumt, men slikt skjer. Jeg får trøste meg med at det var bra for håret med en «liten» klipp.
Gå ned i vekt – fra jeg startet dette prosjektet har jeg gått ned noe i vekt – Jeg har gått ned rundt 7 kg fra det meste jeg har veid.
•Ikke gå med noe sort på en hel uke
• Nå en sunn BMI
• Trene 30 minutter, 3 ganger per uke. Få til dette fast.
• Trene 30 minutter hver dag, for en måned.

IMG_9278PERSONLIG
• Lage en liste over ting jeg frykter, og hva jeg kan gjøre for å takle dem.
Lage en liste over 25 ting jeg liker ved meg selvDen lista har jeg akkurat lagd nå, mens jeg skriver dette, og jeg skal publisere den på bloggen i løpet av uka.
• Lage en liste over 101 ting jeg allerede har oppnådd i livet.
Lage en liste over de små enkle tingene som gjør meg gladFullført 30. oktober 2013,
og jeg har skrevet flere
slike lister i ettertid.
Idenfisere 100 ting som gjør meg gladFullført 1. november 2013, jeg skal legge ut lista på bloggen en dag, når jeg får somlet meg til å finne den på harddisken.
• Registrere meg som organdonor.
Kjøpe blomster til meg selvDet er noe jeg har gjort flere ganger i løpet av dette prosjektet. Å pynte opp hjemmet med friske tulipaner og roser, liker jeg godt.

OPPLEVELSER
Få 6-er som karakter (på innlevering/prøve)Det har jeg fått noen ganger mens jeg gikk på videregående, men jeg fikk som oftest 5+. Jeg har mange 5+ på prøver og innleveringer, og også noen 5/5-. Heldigvis er det fåtall av ganger jeg har fått laver enn dette. Som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, takler jeg ikke å få under 5-.
• Utforske en forlatt og forfallen bygning.
• Se soloppgangen og solnedgangen på samme dag.
• Svømme i havet på natten.
• Sove under stjernene.
• Dra på ferie alene.
Kysse noenDet har jeg gjort flere ganger siden jeg startet prosjektet, men ikke av personene er verdt å nevne.
Pynte til en høytid Fullført 1. Desember 2013, og mange ganger etter det.
• Selge noe på internett.

Finn en ny hobby/noe jeg interesserer meg forDet har jeg funnet! Da jeg ble veganer, ble det mye mer enn kun kosthold og en livsstil, det ble også en brennende interesse.
• Kjøpe en «Magic 8 ball» og basere alle mine beslutninger på svarene den gir, en hel dag.
• Lære 50 nye ting ved å klikke random-knappen på Wikipedia.
• Lære hvordan å si «jeg elsker deg» på 10 forskjellige språk.
• Dra på bowling.
•Ta førstehjelps kurs.
• Fullføre et 5000-brikkers puslespill.
• Løse rubiks kube.
• Lære et kort-triks.
Kjøpe en bilDette var et mål jeg hadde, men jeg kommer ikke til å gjøre det. Jeg hadde jo tenkt til å ta sertifikat, men det har jeg slått fra meg, da jeg hverken ønsker å bruke unødvendig penger på å ha bil, eller utsette miljøet for det.
Få serfikatSom nevnt over, er dette ikke aktuelt.

DAY ZERO-TING
Føre en logg/dagbok for dette Day zero-prosjektet – Jeg begynte å føre en logg over hva jeg hadde gjort, og hvor tid. Det skled fort ut, og er vanskelig å ta opp igjen nå. Derfor setter jeg strek over dette målet, da det ikke vil bli fullført.
• Skrive en ny liste for de neste 1001 dagene – Det er påbegynt!
• Spare 50 kroner for hvert mål jeg klarer – Det tilsier 5050 kroner om jeg fullfører alt, og det skal la seg gjøre at det står en slik sum på sparekontoen før jeg er ferdig med prosjektet.
Fullføre 7 mål på en ukeFullført 2. november 2013, helt i begynnelsen av prosjektet.


Totalt er 38 av 101 mål fullført/avkrysset, der 5 av dem vil bli droppet (få meg bil og sertifikat, føre logg over prosjektet + farge håret og farge håret rødt). Jeg synes det ser bra ut hittil!

Fra topp til bunn: det er flere av målene jeg snart skal sette i gang. I januar/februar skal jeg bruke tid på 5 mål:
– Jeg skal begynne å skrive dagbok, «min dag i seks ord» i 6 måneder – og starter med dette 1. januar.
– 5 positive ting om dagen skal jeg også skrive ned fra 1. januar, og dette skal vare 1 måned.
– Jeg skal kjøpe «Wreck this journal» på nyåret, enten i januar eller februar, sammen med flere av disse artige bøkene, som jeg vil bruke litt tid på utover våren.
– Jeg skal lage en liste over alt jeg synes er galt med verden.

og sist, men ikke minst skal jeg «lage en liste over 101 ting jeg allerede har oppnådd i livet.»

Så før Februar er over, har jeg oppnådd minst 43 mål. Målet som omhandler å spare 50 kroner for hvert mål jeg klarer går jo «av seg selv» og vil være fullført, når jeg vet hvor mange mål jeg har klart. Den nye lista for de neste 1001 dagene kommer jeg til å gjøre helt ferdig rett før jeg er ferdig med dette prosjektet. Å se 26 filmer som starter med hver bokstav (A-Z) er noe jeg tar som det kommer. Får jeg lyst til å se en film, ser jeg den – uavhengig av hva den heter.

Jeg kommer nok ikke til å fullføre alle måla på lista, men jeg ser for meg å fullføre 75-80 mål i hvert fall. Ønsker forandrer seg. Det er ikke alt man har tid til, og ikke alt man lenger har lyst til.

Usensurert

IMG_1469 as Smart Object-1
Ofte spør jeg meg selv: er det verdt det? Ofte lurer jeg på om det er verdt å kjempe kampen. Er det verdt å kjempe hver dag, i lange tider – for å få et liv igjen? Er det verdt all smerten? Kanskje er det verdt det. Det er det jeg håper på. At alt dette slitet vil gjøre meg glad til slutt. Jeg er sliten, så fryktelig sliten. Så ulykkelig at det gjør fysisk vondt å puste, å eksistere.
IMG_1375 as Smart Object-1
Jeg begynte på dette innlegget for tre dager siden. Stoppet opp. Orket ikke å skrive videre, hadde ikke mot til det. Jeg vet ikke om jeg er noe mer modig nå, men noen ord skal jeg i hvert fall skrive. Jeg føler det som om livet står på pause, og jeg er fanget. Fanget i meg selv. Ting er mørkt, men jeg kjenner en lysstråle nå og da. Som om det er et lite håp, som prøver å skinne gjennom.

21. september skrev jeg en god del dagbok, her er et lite utdrag:
Jeg gikk og tenkte på noe på turen med Mira i stad. Jeg tenkte på meg selv, mye. Ofte så har jeg jo tenk at jeg ønsker å bli frisk. Jeg lurer på hvordan det er å være helt frisk, og om jeg noen gang blir det. Det jeg også har tenkt mye, er at bare jeg blir frisk, så skal alt bli bra. Da skal jeg bli meg selv igjen, den gamle Marthe, ta igjen det tapte. Jeg har alltid tenkt slik, at det vil være bedre å være den ekte “meg”. Den friske Marthe.Men hvem er jeg egentlig? Hva hvis jeg mistet jeg-et mitt på veien? Hva om ikke det eksisterer en annen bak all sykdommen, all elendigheten? Har jeg blitt det jeg har fryktet? En som ikke kan reddes fra seg selv? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg tror jeg burde slutte å lete etter den “gamle” Marthe. Hun er borte, og jeg vil nok aldri se henne mer. Hun – den hun kunne ha vært, forsvant med vinden. Det er ikke lenger en person, det er ikke lenger en persons skjebne. Jeg er meg, i forverret versjon, og jeg vil aldri slippe fri fra meg selv.IMG_1460 as Smart Object-1Bildene i dette innlegget er tatt på onsdag, etter at jeg hadde klipt av meg omtrent alt håret. Jeg klipte av i hvert fall 40 cm. Håret var noe av det jeg var mest fornøyd med på meg selv, men likevel var jeg dum nok til å klippe det av i sinne. Jeg skammet meg i flere dager, og turte nesten ikke gå ut. Det er fremdeles vanskelig, og jeg føler meg stygg – styggere enn vanlig.
IMG_1449 as Smart Object-1
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, hvorfor jeg legger ut bildene jeg er redd for å vise. Men en dag må jeg bli komfortabel med å møte folk jeg kjenner, med denne sveisen – frem til håret vokser ut igjen. Jeg føler meg mer sårbar uten håret mitt, det gjorde i hvert fall ansiktet mitt helt greit.

Ting er tøft nå, men jeg vet det vil bli bedre. Det gjør det alltid. Etter regnet, skinner solen. Om ikke idag, imorgen eller om ett år – så vil solen komme tilbake.


Nok et utdrag fra dagbok 21. september:
Skrivelyst. Skrivekløe. Er det dette det handler om? Handler det kun om lysten til å skrive? At jeg er inspirert, og har kløe etter å skrive ned noen kloke ord. Jeg tror det går dypere enn som så. For nå har jeg hverken lyst eller inspirasjon til å skrive. Det er rart med slikt. Hvordan skrive-“lysten” kommer tilbake når mørket brer seg om meg. Når lyset er borte, og mørket nok en gang tok overhånd over sinnet mitt.

Hvorfor er det slik? Hvorfor føler jeg at vi mennesker alltid har størst forutsetninger for å beskrive lyspunktene i livet, når de er som færrest? Er det bare da de teller? Er det bare da vi ser dem.

Jeg vil jo gjerne se det gode i livet, til enhver tid. Det virker bare som om jeg må være omfavnet av mørket, for å se små lysglimt. Små stråler av håp.

Alt virker så mørkt igjen. Denne gangen er det ikke en gråtone, men beksvart. Hvorfor skal høsten alltid være så trist. Og hvorfor skal det triste være så vakkert?

Jeg setter spørsmål ved mye. Mange ting jeg ikke forstår, og ikke er i stand til å forstå. For hvorfor er det på mitt mørkeste hvor jeg drømmer som mest? Hvorfor virker nye muligheter så spennende på nattens sti? Hvorfor ikke se dem i dagslys, blottlegge dem – og deretter se om de er gode.

Ofte virker mulighetene mange, uendelige – når mørket sluker meg. Rett før jeg går helt ned i kjelleren, er det som om en stemme sier: “ikke gi opp!”. Tenk på alle mulighetene du har i livet. Du kan bli akkurat hva du vil, være sammen med hvem du vil, du kan forme livet ditt akkurat slik som det passer deg.

Men hva gjør du?
Du burer deg inne. Sitter og gråter endeløse tårer i netter uten morgengry. Det virker i hvert fall slik. Morgengry kommer bestandig, solstrålene er alltid der, selv på en grå regnværsdag. Solen er der ute i horisonten, bak skyene. Det er bare så vanskelig å innse at solen kun er kamuflert, og ikke borte. Er det slik med livet også? Gleden? At gleden er der, men vi kan bare ikke se den? Er det bare gjemt bort, for en liten stund?

Livet er ikke ment til å forstås tror jeg. Ikke dette lykkebegrepet heller. Jeg vet snart ikke hva lykke er mer. Kanskje er det et oppbrukt begrep. Misbrukt til tider, av ulykkelige mennesker.

Som Niels-Fredrik Nielsen sa: “Et ensomt menneske er en ulykke som heldigvis kommer alene.” Kanskje er det slik. At vi mennesker, vi ensomme mennesker – burde være alene. Sitatet er ment for humor, det er en del av hans “Tristesser i utvalg”. Det får meg bare til å tenke. Vi ensomme, misforståtte, mislykkede og bortkomne – er det best at vi forblir alene?

Jeg føler ordene bare strømmer ut av meg. Det er som om noen har åpnet en ventil. Prøvd å slippe ut litt faenskap, lette litt på trykket.

Kanskje hjelper det å skrive litt, kanskje ikke. Det kan nok trolig ikke bli verre enn det allerede er. Nå er det mørkt. Så mørkt at jeg ikke orker å forholde meg til det. Jeg gråter ikke, men smiler heller ikke. Jeg klarer ikke gråte nå.

Hvordan bli en bokelsker

I disse mørke høstkvelder kan det være godt med en oppmuntrende bok. Så her kommer 5 tips for hvordan du kan bli en bokelsker!
IMG_7753
1. Finn noe du interesserer deg for!
Første bud for å bli en bokelsker, er å finne noe du har interesse for å lese om. Det er ingen nytte i å starte å lese om Middelalderen i Europa eller Psykologi – hvis ikke nettopp DETTE interesserer deg overhodet. Selvsagt skal det nevnes at en blir interessert i noe når en leser om det, men et visst utgangspunkt trenger en selvsagt. Du trenger ikke vite stort om det du skal begynne å lese om, tvert i mot – du leser for å lære. Men lysten til å vite noe mer, iveren og nysgjerrigheten trenger du.

Hvis du ikke vet du skal lese om, anbefaler jeg å ta deg en tur i bokhandelen for å spørre om tips, dra på biblioteket eller spør venner og bekjente om gode bøker.

2. Bokelskere.no
Hvis du er usikker på hva du vil lese, lurer på om en bok er noe for deg – eller bare vil diskutere bøker og forfattere med likesinnende – da burde du sjekke ut www.bokelskere.no, der du kan diskutere bøker med andre, finne lignende bøker til det du allerede har lest, lese anbefalinger osv. Du kan også legge til bøker du har lest, eller vil lese – i din egen «bokhylle».

3. Ta deg tid til å lese
Det virker kanskje som en selvfølgelighet at en må ta seg tid til å lese, for å lese. Men det jeg først og fremst mener med å ta deg tid, er at du burde sette av en viss tid ukentlig eller daglig til lesing. Om det er snakk om å lese avisen på morgenen, lese en halvtimes tid etter middagen eller lese litt på senga – alt hjelper. Desto mer du leser, desto raskere vil du etter hvert lese, og lysten til å lese vil vokse. Den som vet mye – vil vite mer. Og den som allerede vet litt – blir nysgjerrig på hvor dette skal ende.

Kort oppsummert: Sett av en halvtime/time daglig til å lese ting du finner interessant.

4. Bli med i en lesesirkel, eller lag en selv.
Det finnes allerede mange lesesirkler rundt omkring i landet, både offentlige og private. Bli med i en av disse, eller lag en selv. Hvis du ikke føler deg helt komfortabel med å snakke med fremmede om ting du har lest, hvordan du tokler dette og hva du synes om dette? Da burde du spørre dine venner og bekjente, om DERE skal danne en lesesirkel. Hvorfor ikke? Det kan jo ikke skade å høre hva andre synes.

Tips til å danne en lesesirkel:
– Vær flere personer. Desto flere personer, desto mer har dere å snakke om. Skal du danne en lesesirkel med venner og bekjente, kan du jo starte i det små. Ta med et par venner, og kanskje blir dere etterhvert flere.
– Ha et møte en gang måneden.
– Bestem dere for en bok dere skal lese i løpet av måneden, og diskuter den på neste møte.
– La hver deltaker få tid til å snakke, og si sin egen mening.
– Bli enig om bøker dere vil gjennomgå i fremtiden, lag en plan for lesesirkelen. Her kan det være nyttig med en person som leder lesesirkelen, spesielt hvis det er litt størrelse på gruppen deres.

Dette var bare noen kjappe tips jeg kom med. Det finnes selvfølgelig mange muligheter. Du/dere kan ha en lesersirkel som kun tar for seg en angitt type bøker, eller tidsperiode bøkene har blitt utgitt. Du kan danne en lesesirkel på internett via blogg eller grupper på facebook. Mulighetene er mange, det er kun du og fantasien din som setter begrensningene.

5. Skriv litteratur-dagbok
Det er vel flere av oss som skriver ned bøker vi har lest, og her kan du gjøre mye ut av det! Du kan skrive litt om forfatteren og boka, ting du allerede vet – eller ting du selv mener. Før dagbok over hva du synes om bøkene, enten i det helt overfladiske – med tittelen, en liten beskrivelse av innholdet, og din mening om boka. Eller så kan du gå mer i dybden. Beskrive språklige virkemidler i boka, og analysere bokas oppbygning. Det er opp til deg!

Personlig liker jeg å starte med det første. Skrive litt generelt om boka og hva jeg tenker om den, deretter fordøye den litt – og velge ut noen bøker som jeg går i dybden på. Kanskje leser jeg dem en gang til også, når jeg har tenk litt mer gjennom dem.

Du kan starte bokblogg hvis du er spesielt interessert, poste innlegg på forum om boka du har lest, eller skrive en bokanmeldelse.


Noen små og store tips for hvordan akkurat DU kan bli en bokelsker. Håper du finner noe du interesserer deg for, og får en god bokhøst! Her legger jeg til fem bøker jeg anbefaler også, kanskje du kommer til å like dem:
Fuglane av Tarjei Vesaas (les mer om denne HER på bloggen min)
Vindens tid av Ronit Galapo
Den niende innsikt av James Redfield
En annerledes barndom av Iris Johansson
De gales hus av Karin Fossum