Ikke det rette ordet

Jeg har tidligere delt seksordsnoveller for de 10 første ukene av året, samt en oppdatering med noen i uke 25. Dette er en del av lykkeprosjektet jeg startet i år. Jeg tenkte derfor å dele noen nye seksordsnoveller.





Sammen forteller de også en slags historie, selv om de er skrevet i ulike uker og egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre.

Rødt og grønt

img_3797-as-smart-object-1
Jeg blir ikke slått gul og blå, men jeg kan noen ganger nesten bli slått i svime av vakre fargetoner. Her; de røde og grønne. Rødt er så kraftfullt. Jeg assosierer det med døden, livet og alt i mellom. Kjærligheten og vold. Hjerte og smerte.

img_0951
Jeg kikker på grønntonene som skinner gjennom. Det grønne finner du overalt. Grønne trær og busker. Blader og stilken til vakre blomster. Og alt det grønne som er spiselig.

img_1287
Rødt og grønt, nesten som i kontrast til hverandre. Komplementærfarger, og ordet får meg til å trekke på smilebåndet. For det minner meg om en lærer jeg hadde for mange år siden, som var veldig opptatt av primærfargene rød, gul og blå. Hun var et fint menneske.

img_3798-as-smart-object-1
Røde og grønne fargetoner gir meg en varm følelse av idyll. Norsk sommeridyll. Kanskje en rød hytte og knallgrønne, friske plener. Barn som løper rundt, kanskje de leker sisten. Fredfulle timer i solen, eller i skyggen med isté i glasset. Jeg lenger etter våren nå merker jeg. Nå har vi i hvert fall startet på februar.

Pessimisten og Jeg

Pessimisten sto og observerte meg, før han knep øynene sammen og tok mot til seg og spurte: hvordan kan du se så lyst på livet hele tiden?  Ser du ikke hvordan verden faktisk er?

Jeg nølte et øyeblikk før jeg rensket stemmen og sa det jeg lenge hadde ønsket å si: for hver ting du forbanner her i verden kan jeg vise deg to ting jeg verdsetter.

Han ble stående spørrende i blikket før han ristet forsiktig på hodet. «Hvordan kan du være så optimistisk?» skrek han til meg.

«Det er ikke det det handler om!» nesten skrek jeg tilbake. Nevn en ting du misliker her i verden, hva som helst, så skal jeg forklare hva jeg mener.

img_0600_tonemapped
«Hva som helst?» sa han mens han stilte seg i profil. «Da kan vi jo holde på timevis. Har du virkelig tid til det?»

«Hva som helst! Start med noe enkelt. Jeg har all verdens tid.»

«Jeg kan ikke fordra å bli solbrent» sa han denne sene sommernatten. «Ikke liker jeg plagsomme turister heller!» Jeg kikket mot han og smilte. Jeg liker heller ikke å bli solbrent, sa jeg. Men jeg skal gi deg to ting jeg liker: jeg føler frihet når jeg kan legge på svøm i havet eller i en innsjø. Og jeg liker å gå barbent.

«Så enkle ting?» sa han litt ampert. «Du lovet meg to ting for hver ting jeg mislikte.» «Ja» sa jeg. Bare et kort ja. Før jeg nesten tok fart og nevnte noen ting jeg verdsatte.

img_9825-2
Jeg blir glad når noen jeg er glad i gir meg en klem. Jeg blir glad, men noen ganger litt brydd når fremmede gir meg et smil når de passerer. Jeg føler mestring og matglede når jeg kan lage noe spiselig jeg aldri har laget før. Jeg føler meg fri en sen høstkveld når vinden tar tak i håret mitt og jeg føler jeg nesten skal lette. Jeg føler en helt egen ro når jeg kan kikke på havet og bølgene som siver inn og ut. Jeg føler tankene mine er verdifulle når jeg kan skrive vakker poesi.

«Det holder nå!» sa han. Vi ble stående å kikke hverandre inn i øynene, han nærmet seg meg med et par centimeter.

Det du ikke forstår er at dette bare er noen få ting jeg verdsetter med livet. Det handler ikke om å være en patetisk optimist, være naiv eller ikke se sannheten i øynene. Tror du ikke jeg har forbannet livet? Tror du ikke jeg har svartmalt ALT man kan finne på å svartmale?

«Så, hva fikk deg til å snu?»

img_2105
Etter jeg hadde brukt for mange år på å se mørkt på livet mitt, visste jeg at jeg sto igjen med to valg. Enten måtte jeg finne tilstrekkelig med gleder her i livet. Eller så fikk jeg avslutte det hele.

En gang kom jeg over et menneske som mente han aldri kunne bli lykkelig, fordi det alltid ville være noe man ikke var 100% fornøyd med i livet. Jeg ble trist av utsagnet, og følte han ikke forsto hva lykke var. Om hans definisjon av lykke var riktig for alle, ville ingen følt lykke. Selvfølgelig kan vi alle finne noe vi ikke er fornøyd med, noe vi ikke har klart å oppnå. Men for meg har ikke det noe med lykke å gjøre.

Det finnes mengder av ting jeg ikke har oppnådd og aldri vil oppnå, men det er ikke det livet handler om! Da hadde vil alle vært like. Noen ting har jeg valgt bort selv, andre ting har jeg innsett at er uoppnåelig og jeg har akseptert det. Jeg har valgt å fokusere på det som faktisk er bra i livet.

img_2093
Han ble stående å betrakte meg i noen sekunder før han ga meg en god klem. «Takk» sa han. Han kom inn i livet mitt og forsvant like raskt. Kanskje har han funnet lykken nå.

Selskap og feiring

Det er fredag, og tid for seksordsnoveller i bloggutfordringen til meg og Helene, bak bloggen aspergerinformator.com

Det har blitt juli, og det nærmer seg min bursdag. Derfor passer temaet selskap godt, da jeg fyller 21 på søndag. Bursdager og selskaper skal være hyggelige markeringer, eventuelt sammenkomster. Denne gangen klarer jeg ikke tenke på feiring og glede. Dagene er tunge, og bare tanken på å feire noe – gjør meg kvalm. Men man kan likevel skrive om selskap som tema, selv om man ikke får glede av sin egen bursdag.

Jeg har sluttet å ha titler på seksordsnovellene. Det blir mer nakent og konsentrert. Uvant, men jeg tror det gjør tekstene bedre.

Feirer bursdag –
et år nærmere
Døden

IMG_1691

En gang i året
Gratulasjoner
Ensomhet

Ingen lys igjen

å blåse ut

IMG_1695
Jeg tenker ofte på døden. På alder, framtiden, det som en dag kommer. Hvor er jeg om 50 år? Er jeg her da? Hvordan er jeg, hvordan har jeg det? Det er mange tanker, mange spørsmål.

Det hjelper ikke å tenke at det blir bedre. Det kan bare bli annerledes. For jeg vet at denne tunge, mørke kappen jeg bærer på – vil senke seg fra min skuldre. Lyset vil slippe til, og livet blir igjen mulig å leve, i det minste akseptabelt. Men jeg vet også at en stund etter det, vil det mørkne igjen. Bli mer og mer overskygget, bølgedalen blir dypere – og jeg faller, igjen og igjen. Det er slik det er, slik JEG er.

Så ja, til dere som sier det blir bedre – DET vet jeg. Men jeg vet også at det ikke varer. At jeg ikke er som deg, at jeg ikke blir det du anser som frisk. Men jeg er «frisk», så frisk jeg kan bli. Jeg vil alltid ha disse svingningene. Det handler ikke om pessimisme, det handler om virkelighet. Det som er, og som det ikke er noen vits å prøve å skjule, prøve å dekke over.
Late som at ting en dag blir «bra».

Temaet var selskap, og jeg får vel feire livet. Feire at jeg har holdt ut nok et år. Hurra!