I disse dager

… lytter jeg til:

IMG_5529 I follow rivers av Lykke Li.

IMG_9794 as Smart Object-1Rest av Skillet

IMG_7750Run av Snow Patrol

IMG_0624 as Smart Object-1Little by little av Ulf Nilsson

10 ting jeg vil gjøre i juli

Juni går mot slutten og snart tar vi imot en ny måned: juli. En varm sommermåned. Jeg tenkte det var på tide med en slags utvidelse av sommerlisten jeg postet i mai. Den gang skrev jeg om fine ting man kan gjøre om sommeren, og nå tenkte jeg å skrive mer om konkrete planer. Små og store.

1. Reise til Jomfruland på dagstur.
2. Fotografere i Brekkeparken i Skien.
3. Bade i Hull (ferskvann i Kragerø).


4. Lage veganske vårruller.
5.
Stå opp grytidlig for å fotografere soloppgangen, minst én gang.
6. Levere bøker på biblioteket og låne nye.
7. Bestille litt spennende vegansk mat fra veganermat.no


8. Gå en ordentlig lang tur så svetten renner.
9. Bytur med vegansk burger, livsnyting og fotografering.
10. Sovne til instrumentalmusikk.

Hva ønsker du å gjøre i juli?

Å gi slipp på følelser

Vi mennesker knytter ofte minner opp til følelser og sanseinntrykk. Og vi har alle ulike ting som trigger disse minnene. Vi reagerer på lukt, lyd, det vi ser og alt det vi sanser. Plutselig blir vi dratt tilbake, gjerne ti år i tid. Sangen minnet deg på minnene og det som var. Kanskje kjenner du en lukt du ikke har kjent på årevis. Og vipps så er du tilbake i fortiden.

Kanskje ikke alle knytter minnene like sterkt til musikk som meg. Kanskje er ikke alle like følsomme. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at når jeg føler så mye som jeg gjør, må jeg være litt mer nøye med hvilke minner jeg strør rundt meg. I hjemmet mitt, på datamaskinen, i hodet. Nettopp fordi jeg så lett blir dratt tilbake i tid, har jeg blitt mer bevisst på hva jeg omgir meg med.

Jeg vet godt hvordan vonde sanger kan dra meg tilbake i mørket. Og hvordan glad-sanger også kan bære med seg tunge minner. Det er også mange sanger som bare er tunge. Jeg kjenner det på hele kroppen at det ikke er meningen at de skal være en del av musikksamlingen. Jeg mener ikke at jeg skal fjerne all musikk jeg har knyttet vonde minner til, for flertallet av mine favorittsanger bærer på både gode og dårlige minner. Men noen sanger er det nå på tide å gi slipp på. Noen følelser er det på tide å bli ferdig med.

Minnene forsvinner ikke, men hvorfor i all verden skal jeg fortsette å eksponere meg for dårlige minner? Jeg har vandret i vonde rytmer og melodier alt for lenge nå. Det er på tide å gi slipp på sanger som bare gjør meg vondt. Jeg kritiserer ikke musikken i seg selv, jeg frigjør meg bare fra evig påminnelser om smerte. Det som har vært.


I told another lie today
And I got through this day
No one saw through my games

Jeg lytter for siste gang til Courage av Superchick. For alt jeg forbinder med den med er oppkast, matangst, selvskading og innleggelser. Den har fulgt meg i matorgier og skam. Avsky i speilet og dårlig selvbilde. Jeg har grått, jeg har skreket og jeg har skadet meg mens denne har blitt spilt av. Det er på tide å gi slipp nå. Slette sangen.

Within temptation har vært en musikkgruppe jeg i mange år har vært knyttet til. De har mange gode sanger, men flertallet har jeg lyttet til i tøffe perioder. Jeg omtalte faktisk sangen Somewhere på den gamle bloggen min:

Somewhere av Within Temptation spilles av, en av de verste sangene jeg kan høre på. Det er sangen jeg gråter lange elver til. Jeg skriker ut min smerte, eller jeg kutter meg. Det er sangen som kan gi meg håp i livet når det ikke finnes et lys i tunnelen, det er også sangen som kan få meg til å hoppe i elva for å ta livet mitt. Den er god, den er vond. Ingen annen måte å beskrive den på. Det får meg til å lure litt på hva vedkomne som skrev sangen tenkte. Hvordan kan man fremføre en slik låt uten å gråte? Uten å bli deprimert? Uten å bli påvirket. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig.
– 25. Mars 2012

Det gjør vondt å lese hva jeg skrev den gang, og det er på tide å gi slipp på sangen. Nettopp fordi denne sangen har satt så alt for dype spor i meg.

Den siste sangen jeg skal fjerne for denne gang er Utan stjärnorna av Basshunter. Den har fulgt meg i omkring 10 år nå. Jeg ser meg selv gråtende under dyna. Jeg er tolv år gammel og livet gjør vondt. Jeg ser en forvirret jente som føler seg helt alene i verden. Det er leirskole i 7. klasse og verden er i ferd med å falle sammen rundt meg. Jeg ser meg selv, på den tiden fremdeles et barn – som ønsker så sterkt å dø. Jeg ser ei jente som går ut fra barneskolen og inn i psykiatrien. Alt jeg ønsket var at noen skulle forstå. Og jeg fant trøst i musikken. Jeg får en stor klump i halsen bare jeg hører sangen. Likevel har jeg fortsatt å holde fast ved den, år etter år.

Noen synes kanskje det virker meningsløst eller teit å slette sanger. Ekskludere musikk fra samlingen. Jeg forventer ikke at du skal forstå, men jeg har likevel noe å si deg. Jeg vil anbefale på det sterkeste å ta en opprydning i det du omgir deg med. Enten det er sanger som gir deg negative assosiasjoner, leker fra en vanskelig barndom eller kanskje gaver fra noen som har skuffet deg dypt. Det er greit å gi slipp! Greit å rive i stykker, kaste og til og med spytte på. Jeg har kastet, jeg har grått og jeg har frigjort meg selv fra mange av fortidens spøkelser. Enkelte sanger var det på tide å slippe fri.

Fem ting jeg elsket da jeg var yngre

Da har det blitt mai og jeg er godt i gang med bloggingen igjen. Jeg tenkte å ta for meg det syvende temaet i bloggutfordringenfem ting du elsket da du var yngre. Hvor skal man begynne? Og hvor ung er det snakk om når vi sier «yngre». Jeg tenkte å ta for meg ting jeg likte i barndommen. Altså før jeg gikk ut av barneskolen. Det er litt enklere.


1. Pokémon
Jeg var en stor pokémon-fan i barndommen. Jeg spilte pokémonspill på gameboyen min, hadde en stor Pikachubamse på rommet og var en ivrig samler av pokémon-kort og figurer. Gode minner!

Jeg spilte litt Pokémon Go når det kom ut i fjor, men følte det bare gjorde at jeg gikk saktere. Mira fikk kanskje litt lengre turer, men til gjengjeld bevegde jeg meg i sneglefart. Men jeg synes absolutt Pokémon Go er et godt alternativ for de som for eksempel spiller mye dataspill inne, eller generelt folk som trenger en motivasjon til å komme seg ut. For meg som uansett går flere turer med Mira daglig og heller ikke spiller noen former for mobilspill, pc-spill eller lignende – ble det mer negativt enn positivt.


2. Mummi
Jeg elsket alt som hadde med mummi å gjøre når jeg var liten. Bøkene og filmene. Jeg husker jeg hadde et slags mummihus med små mummifigurer, og sist, men ikke minst: mummispill! Et av mine første møter med datamaskinen foregikk på en gammel stasjonær-pc. Jeg var vel rundt fire år gammel første gangen jeg spilte, og hadde stor glede av pippi og mummi-spill i barndommen.

Mummi har jo blitt værende populært, spesielt med mummikoppene som mange samler på, samt andre mummi-effekter. Jeg samler ikke på noe som helst som minimalist, men før om årene vurderte jeg å kjøpe de fine mummikoppene.

55310
3. Blåfjell
Som barn var jeg helt opphengt i julekalenderen Jul i blåfjell og også jul på månetoppen som kom ut litt senere. Jeg sang blånissesanger, hadde en blånisselue og med tiden pc-spillet til blåfjell. Jeg lekte mye i min egen fantasiverden når det var desember og blåfjell på tv. Jeg lagde meg en egen liten fantasilek basert på nissejenta i jul på månetoppen. For de som har sett serien, er kanskje ikke begrepene «nissegleder» og «nissestreker» helt ukjente. Det var nettopp det leken min gikk ut på. Jeg gjorde gode og mindre gode gjerninger, som om det var et slags spill. Heldigvis ganske uskyldig, men det sier jo litt om hvor mye jeg «lever meg inn i ting», spesielt i barndommen.

4. Bøker
Jeg har alltid vært glad i å lese. Så lenge jeg kan huske har jeg elsket bøker. Først når jeg var liten og mine foreldre leste for meg, og så fort jeg lærte å lese selv var det bare å gyve løs på bok etter bok. Jeg slukte dem, slik man sluker en god is eller leskedrikk. Det startet med barnebøker, men jeg var ikke så gammel når jeg fattet interesse for litt tyngre romaner. Lesetempoet mitt var raskt og jeg kunne lese i flere timer i strekk. Nå leser jeg ikke like mye lenger. Jeg er ikke den ivrige lesehesten jeg en gang var. For all del, jeg setter pris på en god diktbok eller roman. Kanskje en historie fra virkeligheten eller en novellesamling, men jeg bruker ikke like mye tid på bøker.

gunther
5. Gunther & the sunshine-girls
Det er kanskje ikke helt normalt at en 9 år gammel jente blir helt oppheng i sanger med såpass seksualisert innhold. Mens jevnaldrende lyttet mer til Westlife, Backstreet boys og andre artister jeg ikke kommer på i farten, lyttet jeg til Günther. Det var jo også barn på min alder som fremdeles lyttet til barnesanger på den tiden. Jeg kan forstå at læreren på barneskolen reagerte på at jeg lyttet til (og så på) musikkvideoene til denne gruppen i datatimene når vi hadde «fri-tid». Jeg var en stor Günther-fan. Med plakater på skapdørene og sangene Ding dong song, Teeny weeny string bikini og Touch me høyt ut av stereoanlegget.

Muligens sært, men det viktigste er jo at jeg hadde glede av musikken. Jeg har vært veldig glad i ulike typer musikk allerede fra ung alder. Og det var en sann glede når jeg oppdaget mine foreldres musikkhylle. De første minnene jeg har fra musikken jeg lånte er Modern talking og Olsen brother. Spesielt sangen fly on the wings of love av sistnevnte. Jeg husker jeg hørte den for første gang på tv når vi var på ferie i Danmark. Jeg tror dette var året etter de vant Eurovision song contest, muligens på et tv-program i forbindelse med Eurovision som da hadde blitt arrangert i Danmark et par måneder før. Det var året jeg skulle begynne på skolen, så detaljene er litt så som så. Det er tross alt snart 16 år siden.

Med dette avslutter jeg innlegget og vil gjerne høre hva DU likte eller var «hektet» på når du var yngre!

Hverdagsgleder

Livet kan være ufattelig vakkert på så mange plan. På slutten av fjoråret skrev jeg innlegget Pessimisten og jeghvor jeg skriver litt om dette med hverdagsgleder. Hva som gjør meg glad, hva som betyr noe.

Hverdagsgleder handler ikke om de store tingene som kanskje bare skjer en gang eller to i livet. Tvert imot handler det om det hverdagslige. Å finne glede i de små tingene vi omgir oss med. Å se skjønnheten i verden vi møter på vår landevei, ikke bare i det helt ekstraordinære. Hva synes jeg er vakkert? Hva er mine hverdagsgleder?

Når årstidene skifter. Aller best liker jeg overgangen fra sommer til høst.
img_2916-as-smart-object-1
Å spise deilig vegansk mat.

Hver soloppgang og solnedgang jeg får oppleve.
img_3367-2
Å lese vakker poesi.

Å snakke med mennesker jeg er glad i.
img_4667
Å finne inspirerende blogger eller nettsider.

Å skrive tekster som betyr noe (for meg).
img_3871
Å sovne til rolig instrumental musikk.

Å gå turer når det er kaldt ute, og gleden over å komme seg inn i varmen når man fryser.
img_6355-as-smart-object-1
Å stryke over en hunds myke pels, og se det vakre lille fjeset. Miras fjes.

Glede
 er denne ukens tema i skriveutfordringen sammen med Helene.

Fire ganger fire

Da har det blitt sekstende februar og jeg tenkte å dele fire ganger fire ting jeg liker. Jeg liker liste-innlegg, ramse opp tanker og minner. Meninger og opplevelser. Sortere verden. Først ut er fire sanger jeg har lyttet mye til den siste tiden:
River flows in you av Lindsey Stirling
Lifeline av Imogen Heap
Little by little av Ulf Nilsson
Døgnvill av Sandra Lyng Haugen

Jeg leser til tider mange blogger, og har ganske mange jeg følger fast. Jeg kunne skrevet langt og lenge om det, men i stedet lister jeg opp fire blogger jeg leser fast:
www.aspergerinformator.com
www.lillemylykkeliten83.blogg.no
www.tankegalleriet.wordpress.com
www.hjartesmil.com

Bøker jeg har lest den siste tiden som er verdt å nevne:
Storeulvsyndromet: jakten på lykken i overflodssamfunnet av Thomas Hylland Eriksen
Fem av Marius Ektvedt
Edels jul av Edel Hammersmark Gjervan
– Fra skjønnhetsdronning til funksjonshemmet av Anja Hende

Filmer jeg har sett den siste tiden og likt:
– The watcher
Å tro man har kjøpt drømmehjemmet, mens man i virkeligheten har kjøpt et levende mareritt. Du er uønsket i ditt nye hjem. Hva venter rundt neste sving?

– Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant
Morsom og fin! Anbefales for god latter og en artig filmkveld.

– I am the pretty thing that lives in the house
En annerledes grøsser. Tankevekkende, vakker, nesten poetisk.

– Persona
En svensk film som jeg har sett et par ganger før, men den treffer meg litt ulikt hver gang. Om Elisabeth Vogler som slutter å snakke. Og søster Alma som går fra forstanden. Hvem er hvem, hva er ekte?
En forvirrende film om to mennesker som på sett og vis blir til en og samme person.

Musikk i mine ører

Til tider hører jeg mye på musikk. Mengden varierer veldig, noen måneder kan jeg høre mange timer på musikk, andre måneder omtrent ingenting. Jeg vil si at musikk i utgangspunktet er en ganske viktig del av livet mitt, i ulike faser og livssituasjoner. Jeg tenkte derfor å ta fatt på det femte temaet i bloggutfordingen jeg startet for en god stund tilbake, nemlig hvilken sang jeg liker best for tiden.

Det er svært vanskelig å velge én sang i en jungel med hundrevis av gode sanger. Jeg fikk sjokk når jeg i slutten av fjoråret fikk beskjed i Spotify at jeg ikke kunne legge til flere sanger, grensen var 10 000. Det er ikke i spillelister, men blant de du lagrer under sanger. Det var en liten tankevekker, for jeg kunne da umulig like så mange sanger? Det får være måte på, selv om jeg har variert musikksmak! Det var på tide å rydde opp i musikkbiblioteket.

img_2187
En sang jeg aldri blir lei av er Enter the ninja av Die Antwoord. Jeg har sansen for denne litt merkelige musikkgruppen fra Sør-Afrika. Sangene har vært en del av livet mitt i omkring to år nå, og de passer til mange ulike formål. Jeg synes også sangen Banana brain som de kom ut med i fjor er fengende.

En annen sang jeg vil nevne er Little do you know av Alex & Sierra. En sang jeg hørte ufattelig mye på i løpet av fjoråret. En sang jeg sovnet til, skrek til eller lå gråtende i senga eller på badegulvet og lyttet til. En sang som fant meg i en tung stund. Selv om dagene er mye lysere nå, og jeg sjeldent har slike dystre øyeblikk – er sangen beroligende og fin. Det går sjeldent en måned uten at den spilles av.

Little do you know
how I’m breaking while you fall asleep
Little do you know
I’m still haunted by the memories
Little do you know
I’m trying to pick myself up piece by piece

img_2776
Da er helgen her, med god mat og Mira-kos. På menyen står det vegansk schnitzel og fløtegratinerte poteter av havrefløte. Og bakte epler med vaniljesaus, det faller alltid i smak. Kanskje bruker jeg helga på litt bilderedigering eller bare skrur av iMacen helt. Jeg har tenkt til å ha et lite matprosjekt i februar, som jeg forteller litt om til neste uke.

Jeg kommer til å legge ut den sjette bloggutfordringen i februar. Da skal jeg skrive om ti ting jeg vil gjøre før jeg dør. Det blir et spennende innlegg å skrive, som virkelig kommer til å få meg til å tenke. Ønsker dere en riktig god helg!

Januargleder

Januar går mot slutten og vi er faktisk ferdig med to tredjedeler av måneden. Dette har vært en fin og tankefull måned. Etter å ha tittet litt gjennom fjorårets innlegg, kom jeg over innlegget tolv tanker om tiden som har gått fra september. Som den liste-freaken jeg er, hvorfor ikke oppsummere måneden med 10 små og store ting jeg har gjort og tenkt?

1. Lykkeprosjektet jeg har startet denne måneden har ført til økt lykke. Jeg er mye mer bevisst på hva som gjør meg glad og prøver å nyte øyeblikket!

2. Jeg har innsett at det er helt greit å «kaste bort» litt tid med serier og filmer, ikke minst å spille The sims 4 igjen, en gang i blant. Jeg trenger ikke føle at noe er bortkastet tid om det faktisk gir meg glede!

3. Jeg har fått til å spare masse penger denne måneden, ved å ikke bruke en eneste krone på å kjøpe mer mat. Det har gått greit og i hvert fall gjort meg kreativ, når jeg har så mange «ufullstendige retter» i hus. Jeg skriver litt mer om sparingen i slutten av måneden.

img_2310
4. Jeg har lest boken Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin igjen med stor glede. Denne leste jeg for rundt tre år siden, og jeg tenkte den kunne gi meg et par gode ideer til dette året.

5. Jeg har blitt mer bevisst på å holde meg unna unødvendige irritasjon. Leser jeg noe på nettet av fremmede mennesker som irriterer meg grenseløst, kan jeg faktisk la det ligge. Jeg trenger ikke la det påvirke følelsene mine. Noen ganger kan jeg tillate meg å skrive tekster inspirert av det eller dagboknotater for å få ut frustrasjon. Jeg skriver uansett ikke noe til dette mennesket! Jeg får legge det fra meg, eller bruke følelsene mine til noe konstruktivt.

6. Jeg har hørt på mye god musikk denne måneden, vakre toner og tekster.

img_2313
7. Jeg har fått ryddet og kastet enda litt mer og føler jeg kan si jeg endelig er i mål. Et ryddig hjem og en minimalistisk livsstil er virkelig noe for meg.

8. Jeg startet januar med et litt annerledes oppsett på bloggen og en header som gjør meg glad hver gang jeg ser den. Fortsatt en rose som bakgrunn, men en annen rose. En liten forandring som gir mye glede.

9. Jeg har skrevet flere gode tekster jeg er stolt av! Både seksordsnoveller, dikt, bloggtekster og personlige notater. En god start på skriveåret 2017.

10. Jeg har begynt å glede meg til våren kommer, med sol og blomster. Ikke minst Stockholm-tur og digital detox i april.

Hvordan har januar vært for deg hittil?

La dette bli siste gang

En beskrivelse fra en dag for omkring fire år siden. En personlig tekst om spiseforstyrrelse og faenskap. Heldigvis har jeg jobbet mye med meg selv siden den gang, og føler ikke jeg den dag i dag har et anstrengt forhold til mat. Derfor kan jeg kikke tilbake på teksten og si at det er fortid. Jeg kan ikke vite hva fremtiden vil bringe, men slik jeg ser det nå – er problemene med mat et tilbakelagt kapittel. Teksten kan virke triggende.

img_2205-bw
Det var under seksten grader i leiligheten. Jeg frøs, og spiste. Fikk så vidt litt varme fra vifteovnen. Jeg spiste, og tenkte at kulde var bedre enn sult. Jeg ville heller betale litt mindre i strøm, og litt mer på mat. Eller ville jeg egentlig det?

Kveldsmørket omfavnet nattehimmelen, og mørket steg opp i mitt eget indre. Skammen. Noen ganger trodde jeg at jeg var skamløs, at jeg ikke eide skam. At jeg kunne gjøre de mest grufulle ting, uten å skamme meg. For så vidt er det en sannhet, men det er også en annen side av sannheten. Jeg skammer meg, skammer meg så fryktelig når jeg spiser.

Gradestokken viser 15,6. Det er vinter og jeg tar på meg ullsokkene. Morgenkåpen er allerede på skuldrene, pysjen sitter som en pølseskinn, og tøflene presser jeg på meg, på utsiden av de tykke ullsokkene.

Jeg går inn på kjøkkenet igjen. Begynner å tømme kjøleskapet steg for steg, minutt etter minutt. Kalorier flyter rundt i magen min, både i løs og fast form. Jeg skynder meg inn på toalettet. Det knøttlille rommet, som så vidt rommer meg når jeg står på knærne, er lite innbydende.

Kjenner at det er kaldt på leggene, hutrer og fryser. Kvitter meg med karbohydrat etter karbohydrat. Store mengder mat. Kaloriene fyker ut av meg, som en vulkan spruter lava. Badet er ekstra kaldt, for det trekker så fælt fra vinduet.

Reiser meg opp igjen, skrur av musikken. Var den egentlig noen gang på? Støtter meg til dørkarmen, kjenner det svimler for meg. Dehydrert og jævlig. Det største væskeinntaket for denne uken var akkurat inntatt, men det forsvant like fort som det kom. Kun noen få desiliter, kanskje milliliter gjenstår. Det er i hvert fall slik det føles.

Jeg legger meg på senga, prøver å sette på musikken og innser at nettet har vært borte siden i går. Jeg hørte ikke på musikk i stad, det var sikkert bare hodet mitt som spilte meg et puss. Ligger nede, kjenner at jeg fryser kraftig nå. Jeg legger meg med hodet under dynen, og er i ferd med å sovne da jeg tenker: La dette bli siste gang.

Å skape noe

Tema for denne ukens fotoutfordring med Helene er kreativitet. Jeg har på mange måter alltid vært en kreativ sjel, både i tankegang og når det gjelder interesser. Som barn var jeg glad i å tegne og male, gjerne abstrakte motiver. Fargesprakende og kreativt.

Når jeg kom i tenårene fant jeg mye trøst i kreativ skriving. Dikt og noveller, å kunne kamuflere smerten min – gjøre den om til noe vakkert. Jeg har skrevet veldig mange tekster under innleggelser. Jeg skriver ofte de beste tekstene når jeg har det som verst.

img_5518-as-smart-object-1
Nå til dags tegner jeg sjeldent, og jeg maler heller ikke mer. Men jeg ønsker å gjenoppta maling med tiden. Når jeg har roen til det og lyst. Kanskje om fem år, kanskje femten.

Inntil videre maler jeg med lys og skaper fotografier. Fotografering har vært en interesse i mange år! Jeg fikk mitt første kamera når jeg var seks eller syv år gammel vel. Den gang med filmrull, og med tiden digitalt kamera og speilrefleks.

Jeg hadde også en periode hvor jeg drev litt med scrapbooking og lagde kort, men det er ikke lenger noe som gir meg noe særlig glede. Det fyller bare opp skaper og skuffer, scrapbooking-bøker eller kort. Ting som tar unødvendig plass.

img_1909
Kreativiteten endrer seg med tiden. Ettersom årene har gått har kreative interesser forandret seg noe. Fra tegning og maling til fotografering og kreativ skriving. Med innslag av scrapbooking, musikk og keramikk.

Jeg hadde mye glede av keramikkverkstedet jeg fikk muligheten til å benytte når jeg gikk på sykehus-skole på ungdomsskolen under innleggelser. Det er også en ting jeg har et ønske om å drive litt med i framtiden. Kanskje ta et keramikk-kurs?

Kreativiteten kan komme i mange former. Jeg er glad for at jeg har et kreativt hode og hele tiden fortsetter å utvikle meg. Kanskje mikroskopiske endringer, men likevel – endringer.

img_0750-kopi
Det betyr mye å kunne leke med ord og farger. Skape noe! Lage musikk på keyboardet, fange et motiv i fotografier eller beskrive verden med ord. Både den virkelige verden og fantasiens verden. Både vondt og vakkert.

Jeg lar følelsene tale gjennom fotografier og kreative tekster. Det har holdt meg oppe gjennom mange vonde år. Jeg gleder meg til alle de bildene jeg skal ta i året som kommer, alle setningene jeg skal skape.

Sensitiv og sårbar

Jeg husker minner krystallklart, selv om det går mange år. Små ting, ting du ikke ville sagt at betydde noe. For meg er det likevel smertefullt. Det gjør vondt å ikke kunne glemme, det er vanskelig å håndtere. Spesielt når det er ting jeg vet du vil bagatellisere, ting du kanskje synes er dumt og teit.

Jeg har et eksempel på et minne du vil synes er rart. Jeg var rundt 12, jeg tror det var i 7. klasse på barneskolen, muligens året før. Med andre ord snart ti år siden. Vi hadde vikar. En vikar som spilte gitar, han var ordentlig flink. Kontaktlæreren vår hadde sagt han kanskje kunne spille for oss, om det ble tid til det.

Jeg gledet meg, for jeg hadde hørt et par sanger som denne karen hadde lagt ut på nettet. Jeg var ung og jeg var imponert. Jeg elsket musikk og fant trøst og glede i sanger av mange ulike sjangre.

img_4111
Jeg vet ikke hvordan vi kom inn på temaet, men denne vikaren spurte oss hvilke fag vi likte best. Sikkert bare en måte å få i gang en samtale på, jeg er ikke riktig sikker. Noen sa de likte gym, andre norsk og engelsk. Andre nevnte fag de ikke var glad i. Av typen «de fleste fag utenom matte» for eksempel.

Jeg ble sittende å observere menneskene rundt meg. Folk i klassen som nevnte fag de ikke likte. Jeg ristet oppgitt på hodet mentalt, spesielt når enkelte av de som var dårlig i flere fag nevnte alt de ikke likte. Jeg så på de som svake. Det er kanskje stygt, men det er sannheten.

img_4122
Uansett, jeg sa en setning jeg aldri klarte å tilgi meg selv for. Jeg sa jeg likte alle fagene utenom musikk. At jeg hatet musikk. Jeg så det litt skuffede blikket i øynene på vikaren og klarte aldri å glemme det.

Det jeg mente var musikkfaget vi hadde på barneskolen. Sangtimer der kun et fåtall sang, og jeg følte meg flau som hadde en høy stemme og ikke klarte å synge lavt, selv om jeg kunne ønske det.

img_4154-og-img_4167
Jeg følte meg ødelagt, jeg hadde sagt noe som kom så fullstendig feil ut. Jeg elsket musikk, men kunne ikke fordra musikk i skolesammenheng. Jeg var fascinert over sangene hans, og hadde håpet han skulle spille gitar for oss.

Det ble aldri noen gitarspilling, bare jeg som sto igjen med et knust hjerte og skam. Han husker antageligvis ikke hvem jeg er engang den dag i dag.

Dette er bare et eksempel på hvor sterke spor et relativt ubetydelig minne kan sette. Hvor vondt en setning jeg sa som tolvåring fremdeles gjør. Hvor sensitiv jeg er for verden rundt meg.

Å være fanget i egne tankebaner

Slik starter tittelen på en seksordsnovelle fra fjoråret. Temaet for denne uka her er psykiatri. Jeg bestemte meg jo for å droppe titler for en stund tilbake. Denne uka har jeg ikke skrevet nye seksordsnoveller til temaet, men legger ved noen jeg har skrevet tidligere. De to siste temaene her i prosjektet, er det kun jeg som deltar på. Derfor tar jeg meg den friheten å dele gamle tekster, men likevel nye for dere lesere.

Først ut er teksten som tilhører overskriften:

Edderkoppnettet
fanget hennes tanker
for alltid.
IMG_8412
Noen ganger var jeg redd for å være fanget i egne tankebaner, for alltid. Å aldri slippe fri fra dette helvete, kalt livet. Måneder ble til år, nye problematikker ble en del av min hverdag, og det meste så mørkt ut. Det ble lysere, men mest av alt ble det annerledes. Med årene lærte jeg at ikke livet trenger å være perfekt, normalt eller gjennomsnittlig. Å hele tiden strebe etter noe uoppnåelig, gjorde meg bare mer ulykkelig.

Ting ble bedre, jeg er fremdeles i live – og jeg har det bra. Sistnevnte er det viktigste. Jeg gikk gjennom mange år hvor jeg ikke så noen framtid. Det var ikke noe lys i enden av tunnelen, kun et mørke. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å fylle 15. Langt mindre 21.
IMG_8467
Er det noen der ute i tåken? er tittelen på en av mappene jeg fant disse bildene i. Bildene er ikke de beste. Men de er tatt i en tåkete tid. De bærer preg av mange minner. Bildene er tatt for 4,5 år siden. Når ting var veldig tøft, kaotisk. Det bringer meg over til neste seksordsnovelle, opprinnelig inspirert av et av mine første dikt, fra høsten 2008. Da mørket begynte å omringe meg for alvor. Lyset forsvant, jeg følte meg fryktelig ensom, og det meste i livet begynte sakte, men sikkert å falle sammen.

To mennesker.
Forskjellige historier.
Ingen sannhet.

Det opprinnelige diktet ordene er en del av, ble skrevet ned en augustkveld i 2008. Det rommer mye, men sier likevel lite. Jeg husker det som om det skulle vært i går. Jeg hadde møtt et annet menneske, totalt annerledes fra meg selv. Vi bærte preg av to veldig ulike kamper, og vår relasjon ville kun bli flyktig. Men han ga meg noe, en følelse av å ikke være alene, selv om vi var nettopp det!

Ikke mange ord ble vekslet, egentlig. Men han spilte musikk, vakker musikk. Fremmede toner på et keyboard i en stue, på en lukket avdeling. Ungdomspsykiatrisk post, starten på min historie. Han ga meg følelsen av å ikke være alene, og toner som skulle følge meg langt på veien. Jeg husker det enda, og får frysninger av å tenke på hvor vakkert han spilte. Vakre, melankolske toner.

Oppskrift: indisk søtpotetsuppe

Etter å ha vært innom vegetarbloggen.no kom jeg over en oppskrift på indisk søtpotetsuppe. Jeg tilpasset oppskriften etter eget ønske, og suppa ble himmelsk god!

INDISK SØTPOTETSUPPE

• 1 boks kokosmelk
• 3 dl vann m/ 3 teskjeer Vegeta og annen grønnsaksbuljong (enten en terning eller en stor spiseskje Naturata)
• 1 boks med mais
• 1 stor/2 små søtpoteter
• 2 epler
• 1 gul løk

KRYDDER:
• Karri
• Garam masala
• Salt og pepper
• Løkpulver
• Hvitløkspulver
• Persille
IMG_3010-as-Smart-Object-1
(Her er da et vakkert naturbilde, siden jeg var altfor ivrig til å spise suppe, så dermed ble det ingen bilder. Suppa er fin i fargen, frisk og god, men det får dere nesten vente med å se, til dere lager den selv. Jeg må riktignok påpeke at bilde også er spisende da. Nyper er godt det, bare ikke spis stilken og det andre som klør i halsen, TRO meg, det anbefales ikke).

KOM DEG PÅ KJØKKENET, OG BEGYNN:
• Skrell søtpotetene og hakk opp i terninger.
• Skjær epler i terninger.
• Finhakk løken.

• Varm opp olje med karripulver, garam masala og litt hvitløkspulver/løkpulver. Stek først løken til den er blank. Ha deretter 2/3 av søtpoteten oppi, sammen med eplene.

• Tilsett mais uten lake, en boks kokosmelk og 3 dl vann med grønnsaksbuljong.

• Smak til med salt og pepper, tørket persille, ekstra karri og garam masala, og la deretter suppen småkoke med lokk i 15 minutter.

Mens suppen koker:
• Stek 1/3 av søtpotetene i SMÅ BITER for seg selv (eventuelt litt ekstra løk), med garam masala, karri, salt og pepper.

• Varm rundstykker/baguetter. Lag gjerne hjemmelagde veganske rundstykker, eller foccacia.

NB: mens suppa koker anbefales det også god musikk, grublende tankegang, og helst å unngå å sikle! Sikling er fullt forståelig med en slik himmelsk lukt, men det egner seg dårlig OPPI suppa.

Når suppen er ferdig, jevnes den ut med stavmikser, til den kun har små biter igjen. Tilsett deretter de stekte søtpotetbitene i suppen. Bon appetit!


NB: husk å ikke sluk hele suppa slik som jeg nesten gjorde. Man blir fort mett av en slik suppe, enten man vil eller ei! Suppa holder seg godt i kjøleskapet inntil 3 dager i hvert fall, så jeg har lært meg at det er bedre med små porsjoner, så man til gjengjeld kan ha suppe flere dager.