Årskavalkade 2017

Jeg startet året med optimisme og et ønske om videre endring. 2016 var et år som tok meg med storm, og jeg var nå klar for et steg videre. Januar var en svært innholdsrik måned, som besto av reflektering over det som hadde vært og samtidig en utvikling mot det som skulle komme. Jeg startet et lykkeprosjekt som har vært en viktig del av året. Jeg hadde også et spareprosjekt for måneden og skrev om dette i forbindelse med min tidligere spilleavhengighet. Jeg avsluttet måneden med et viktig innlegg om minimalisme og å finne seg selv.

Februar startet med at jeg gikk ned til 5 bloggdager i uken, noe som var viktig for blogginspirasjonen. Jeg hadde en spennende soyafri-måned og delte litt om maten jeg spiste. Jeg fikk økt bevissthet rundt hva jeg ønsket av dette året, og skrev mye dagbok. På bloggen delte jeg to veldig sårbare og personlige innlegg. Jeg skrev om hvordan det er å gå ut fra barneskolen og inn i psykiatrien, og viktigheten av å tilgi. Februar var en sterk måned, på mange måter.

Mars ga seg til kjenne og det gikk mot vår. Det var på mange måter en svært utfordrende måned, siden jeg opplevde en kraftig forverring av tics. Likevel var det mange lyspunkter med måneden, med mange kreative tekster som ble skrevet og blogginnlegg jeg ble fornøyd med. Jeg skrev blant annet om tårer og latter, et fint menneske i psykiatrien og hvor overveldende verden kan være. Jeg startet også opp tilleggsbloggen Vinterblomst.

I løpet av våren tok et steg videre på reisen som minimalist. Jeg skrev litt om dette i innlegget møbler og minimalisme, og ga flere gode tips når jeg skrev om minimalism game. I april fjernet jeg enda flere ting i hjemmet mitt og utviklet meg utrolig mye som menneske. Det var en vond, men også nødvendig måned. Jeg fant tilbake til roen i meg selv, og sto stødigere i livet. Jeg fotograferte og hadde mye glede av mitt nye objektiv: Canon EF 135mm f/2.0L.

April var over og jeg kom styrket tilbake etter bloggpausen 1. mai. Jeg tok imot en fin vårmåned som ga meg mye, mai var en måned for mange små og store endringer. Jeg koste meg med masse deilig vegansk mat, skrev en god del kreative tekster og hadde blant annet undre-uke på bloggen. Jeg skrev også om at Mira er det kjæreste jeg har, hvordan alt er så fremmed etter årevis i mørket og om livet uten kart og kompass. Jeg fotograferte ofte naturen, og hadde en spennende photoshoot med Elin.

Sommermånedene juni og juli ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, men likevel veldig fine og lærerike. Jeg leste og fotograferte masse, og forsøkte å nyte sommeren mest mulig. Ikke var jeg så ekstremt plaget av varmen heller, noe som trolig kom av at jeg hadde redusert stoffskiftemedisinene i mai. Jeg spiste mange nye veganske supper, både hjemmelagde og ferdige. Jeg hadde også mye annen god mat, slik som ulike salater, smoothier, gryteretter, wok og ulike veganske burgere.

Jeg skrev flere innlegg jeg er fornøyd med, blant annet om hva et tiår med mørketid gjør med et menneske. Jeg skrev også om hvordan lykke er et valg, og delte et av årets viktigste innlegg: reisen mot livet. I juli skrev jeg om hvordan det er å leve med en tvangslidelse, tanker rundt overvekt og avsluttet måneden med å dele en novelle.

August forsvant litt mellom hendene på meg. Det føltes i hvert fall slik. Jeg hørte mye på podcaster, så på dokumentarer og tenkte over livet. Jeg skrev om hvordan man kan bli mer miljøvennlig og delte oppskrifter på vaniljemuffins og spicy karrigryte. Jeg la også ut noen fine bilder av Mira og pappa og skrev om nødvendigheten av å fokusere på det viktigste.

September kom med utrolig mange tanker og følelser. Jeg gikk inn i den nye måneden i hovedstaden. Det ble mange fine fotografier fra botanisk hage, god vegansk mat og hvile. Men det ble også litt mye for meg som er såpass følsom for sanseinntrykk. Måneden ble litt tankefull og tung. Jeg fant mye roen mens jeg vandret i naturen, med kamera eller Mira på slep. På bloggen skrev jeg blant annet om medisinering og psykiske lidelser, strømsparing og sensommertanker.

Oktober og november ble et vendepunkt på mange måter. Jeg skjønte at jeg trengte å gjøre enkelte endringer i livet mitt, før tvangstankene tok helt overhånd. Å leve med en ocd-diagnose, kan noen ganger være som en berg-og-dalbane. Det største problemet er egentlig at tvangen fort kan trigge andre tilbakelagte problemer, i dette tilfellet med spising. Da er det viktig å ta grep, før ting går for langt.

Mange bøker fant veien fra biblioteket og til hjemmet mitt i høstmånedene, noen av dem nevnte jeg i innlegget bokhøsten. Jeg lyttet til podcaster, så mye på serier og tilbrakte en god del tid i sofaen og senga. På samme tid var jeg ganske mye utendørs. Fanget høstfargene med kameraet, kjente på den friske luften og var i bevegelse.

Jeg skrev om hvor viktig familie er og hvordan jeg lager veganske vårruller og tacopizza. Jeg skrev også litt mer om minimalisme, og hvordan jeg gikk fra shoppestopp til varig livsstil.

IMG_0712Vinteren kom i midten av november. 14. november dalte snøen ned og førte med seg flere snøfall mot slutten av måneden. Jeg nøt den friske luften og fotograferte snøen. I slutten av måneden kjøpte jeg meg et analogt kamera, som jeg gleder meg til å bruke mye i året som kommer.

Året gikk mot slutten og jeg blogget om at hjernen min er det vakreste jeg har, verdens beste jordbær-is og fem ting jeg har oppnådd i livet. Jeg delte også portretter av vakre Jorunn, som jeg hadde photoshoot med i November.

Desember ga meg en fantastisk avslutning på året! Jeg fotograferte, skrev og reflekterte over alt jeg har fått oppleve på 365 dager. Jeg er så ufattelig takknemlig for 2017.

La 2018 få starte og overgå det hele!

Hva jeg spiste i Oslo (vegansk)

I forrige uke var jeg på en liten ferie i Oslo, fra mandag til fredag. Tidligere i sommer delte jeg hva jeg spiser i løpet av en uke som veganer. Denne gangen er det litt annerledes retter, og kanskje over gjennomsnittet mer usunn mat og søtsaker. Men jeg er på ferie sånn cirka en gang hvert skuddår, så jeg unner meg det.

Slik var min matuke i Oslo:


Mandag:
Middag: jackfruitburger med stekt søtpotet- og potetchips og vegansk cheddar ostedip. Fairtrade cola til.
Dessert: ostekake med mangoglasur.
Kveldsmat: litt nøtteblanding og iste.


Tirsdag:
Frokost: litt nøtteblanding.
Mellommåltid: sjokoladecookies.
Lunsj: sommerruller.
Middag: pastasalat.
Drikke: iste.
Kveldsmat: en liten pizza.


Onsdag:
Frokost: enchiladas med salat, gresskar, fullkornspasta og pesto. Sitronlimonade til.
Lunsj: resten av nøtteblandingen.
Drikke: et glass pepsi.
Middag: red curry med ris. Farris til.
Nattmat: vegansk burger og sitronsorbet.
Drikke: iste med bringebær.


Torsdag:
Frokost/lunsj: kokosmelk karri med risnudler og rå blåbærkake.
Middag: thaisalat med mangodressing og Tøyen cola.
Kveldsmat: vegansk pizza med «rømmedressing».


Fredag:
Frokost/lunsj: tacowrap og smoothie.
Mellommåltid/middag/dessert: Mango- og jordbærostekake.

De gangene jeg har oppført drikke som et eget punkt, er rett og slett bare fordi det er utenom måltidene. Vann er ikke oppført, selv om jeg drikker massevis av det. Det finnes ingen bedre tørstedrikk enn vann, men denne turen førte (dessverre) med seg litt mye sukkerholdige drikker.

Fem fine ting

Jeg tenkte å skrive litt til den fjortende bloggutfordringen, der temaet er: fem ting som er bra med livet ditt akkurat nå. Hva er bra med livet mitt akkurat nå? Vel, det er svært mye! Det er så mye fint jeg setter pris på i hverdagen, av store og små hverdagsgleder. Det er nesten litt vanskelig å bare nevne fem ting.

1. Oslotur
Når dette innlegget publiseres er jeg på en liten ferie i Oslo. Jeg skal spise mye spennende vegansk mat, hvile på hotellet, fotografere i botanisk hage og antageligvis mange andre fine steder. Jeg deler litt bilder fra turen til neste uke.

2. Snart høst
August går mot slutten og jeg gleder meg som vanlig til høsten kommer. Det er ingen årstid som er vakrere enn høsten. Jeg klarer nesten ikke vente på den friske luften, de vakre fargene og hele atmosfæren som bare er ubeskrivelig flott. September, jeg er klar!

3. Fotoglede
Som vanlig opplever jeg stor glede ved fotografering. Det er en av mine største lidenskaper her i livet og en interesse som opptar mye av tiden min. Jeg gleder meg til alle nyansene og detaljene jeg skal fange i løpet av høsten. Både vakre farger og kanskje noen mennesker (hvis jeg får tatt noen nye portretter).

4. Et liv i flyt
Jeg har det godt for tiden, veldig godt! Livet flyter videre, meget raskt – fordi jeg har så mye fint å fylle livet mitt med. Jeg liker når jeg kan være ordentlig tilstede i livet mitt. Når jeg blir så oppslukt i det jeg driver med at jeg glemmer både tid og sted. Helt siden psykologen jeg hadde for 9 år siden snakket om flyt i livet og hvor viktig det er, har jeg blitt stadig mer bevisst på det.

5. Drømmer om fremtiden
Kanskje noe som går litt imot det forrige punktet, med å være tilstede i nuet. Men selv om jeg er flink til å være tilstede akkurat her og nå, synes jeg også det er viktig å tenke fremover. Hvor jeg er nå og hvor jeg ønsker meg til. Sette meg mål, drømmer eller i hvert fall gjøre meg opp noen tanker om hva jeg ønsker å fylle livet mitt med. Bare noe så enkelt som å skrive opp noen mål for neste uke, neste måned eller neste år kan være fint. Det trenger ikke alltid være så konkret, men jeg synes likevel det er viktig. Jeg vil ikke planlegge alt ned til punkt og prikke, men jeg vil være i stand til å se for meg livet i andre situasjoner og med andre opplevelser enn kun det som er akkurat nå.

Hva synes du er fint med livet ditt akkurat nå?

Ønsket om å bo i en storby

Tidligere så jeg for meg å bosette meg i Oslo med tiden. Først da jeg fremdeles så for meg studier, og senere når jeg tenkte å flytte dit i løpet av tredveårene. Nå har jeg riktignok slått fra meg hele Oslo-prosjektet.

Det er mange fordeler med å bo i en storby. Det ville vært lettere både med kollektivtrafikk, tilgang til spennende veganske matvarer, muligheter og attraksjoner. Uten tvil ville det vært mange fordeler for meg i Oslo, som en ivrig hobbyfotograf, veganer og uten et behov for «å passe inn». Det er enklere å forsvinne i mengden og slippe å forholde seg til folkesnakk og småbymentalitet.

Likevel har jeg innsett at jeg ikke passer inn i en storby, i hvert fall ikke på størrelse med Oslo. Jeg er veldig lydsensitiv og følsom for sanseinntrykk i hverdagen. Da er ikke en storby noen god idé. Jeg trenger å bo et sted som er lite nok til at det er tilstrekkelig plass til å gå i fred og ro, uten for mange mennesker. Selv i lille Kragerø trives jeg med å ikke bo midt i byen. Jeg bor såpass langt unna at jeg slipper støy, og som regel kan jeg gå i fred på nettene uten å møte et eneste menneske. Utenom han som kjører aviser da. Rundt klokken fire om nettene. (Hallo til deg i rød bil i Kalstad-området!)


Det har ikke vært lett å innse, det skal jeg ærlig innrømme. Men det er ikke slik at jeg dermed skal gro fast i lille Kragerø for alltid. Det viktigste er at jeg har slått meg til ro med at jeg skal bo her i lang tid fremover, og trives med det. For nettopp det å føle at alt er så midlertidig, er en følelse jeg ofte sliter med. Jeg så for meg å flytte til Oslo tidligst i en alder av 35. Selv om det er mange år frem, følte jeg likevel på ubehaget av at det jeg hadde her og nå var midlertidig. Fordi noe annet var planlagt.

Planer kan være fint, men de trenger ikke alltid være så konkrete og håndfaste. Jeg er glad for at jeg har vokst såpass som menneske at jeg evner å se dette. Og at jeg innser at Oslo ikke er for alle. Jeg vil gjerne reise dit i kortere perioder, på fototur med deilig vegansk mat og hvile på hotell – men det er også nok.


Ønsker endrer seg med årene, etter som vi blir formet av interesser, opplevelser og livserfaring. Det er fint synes jeg. For hvem kan ærlig si at alle ønskene du hadde som 16-åring er de samme som du har nå? Jeg kan ikke det, og det er jeg ufattelig glad for. På mange områder var jeg mer ambisiøs når jeg var i tenårene, samtidig som jeg rett og slett ikke klarte å se realistisk på mål og drømmer. For all del, målene ville vært realistiske om jeg var en annen. Og det er jeg ikke.

Tilbake til det opprinnelig ønsket om å bo i en storby. Jeg kommer ikke til å bo i Kragerø for alltid. Men jeg vil trolig bli boende her i 15- 20 år til. Kanskje mer, hvem vet. Det eneste jeg vet, er at jeg fortsetter å spare i BSU, selv om jeg allerede eier leiligheten her. Med andre ord: jeg vil kjøpe en annen leilighet i fremtiden. Og hvis jeg skal tippe, tror jeg det blir et annet sted i Telemark.

Jeg leker med tanken om å flytte tilbake til Skien i fremtiden. Når jeg flyttet dit i 2015 var det ikke med de rette forutsetningene. Jeg flyktet fra det jeg hadde, fikk den nødvendige endringen og vendte tilbake til hjembyen min. Jeg ville aldri vært foruten det, nettopp fordi det førte til massive endringer i livet mitt. Viktige endringer. Det var bare ikke det rette tidspunktet å bli boende. I fremtiden tror jeg det tidspunktet kan komme. For Skien er en by jeg virkelig liker. Ikke altfor stor og ikke for liten.

Jeg er ikke et festivalmenneske

Tidligere i år planla jeg å dra på Vegetarfestivalen i Oslo, som er nå i helgen. Alt var planlagt. Både busstider, hotell og hva jeg skulle foreta meg utenom festivalen, i de 3 dagene jeg skulle tilbringe i Oslo.

Det virket fristende og nesten eksotisk for meg med tilgang på vegansk mat og godsaker, foredrag og informasjon. Alt på samme sted! Jeg er vant til å bo i en liten by der jeg omtrent ikke kan gå ut å spise på restaurant. Utvalget i butikkene er riktignok ganske bra, men jeg benytter meg uansett av en god del varer fra nabolandet, innkjøpt når mine foreldre er på Sverigeturer. I tillegg til mat fra nettbutikker. Helt uproblematisk og null stress.

Det virket fristende helt til jeg innså det faktum at jeg virkelig ikke er et festivalmenneske. Jeg er ikke lenger en som ønsker å snakke med alle, eller som liker å bli kjent. Etter et kritisk spørsmål fra en som kjenner meg veldig godt, innså jeg dette.

Folkemengden fristet ikke. Selv om sosial angst for lengst er et tilbakelagt stadium og jeg synes det er fantastisk at såpass mange har møtt opp de siste årene på festivalen  – er det ikke noe jeg vil være en del av. Ikke nå og ikke i fremtiden. Jeg er og forblir innadvendt. Introvert. En einstøing om du vil.

Det har ingenting med festivalen å gjøre. Den virker kjempefin, og jeg håper mange koser seg i helgen. Både de som har vært veganere i en årrekke, veganerspirer og de som bare er litt nysgjerrig på grønn mat. Jeg skal kose meg hjemme med god mat. Gjøre litt ekstra stas på meg selv i helgen. Feire det grønne liv.

Jeg utvikler meg stadig som menneske. Og for meg er det et fremskritt å være mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg ønsker. Jeg ønsker ikke oversosialisering, økt samhold eller å bruke flere tusen kroner på hotell, transport og mat i løpet av tre dager som bare vil slite meg helt ut. Da vil jeg heller forsøke å få til en Oslotur senere. Når det er kaldere, når det blir i flere dager og bare er meg. Med fotografering, ro og god vegansk mat på restauranter.

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg. 

Før jeg dør

Tittelen høres kanskje fæl ut, men det jeg skal skrive om er langt fra fælt. Det sjette temaet i bloggutfordringen jeg skriver på i ny og ne er nemlig ti ting du vil gjøre før du dør. Så hva ønsker jeg å gjøre? Livet er langt og jeg har ikke fylt tredve engang, det er enda en god del år til. Jeg ser for meg et langt og innholdsrikt liv. Nettopp fordi jeg har så mange ønsker, mål og drømmer – føles temaet ganske overveldende. Men jeg skal forsøke å nevne ti ting.

1. Flytte til Oslo
Som nevnt tidligere ønsker jeg med tiden å bosette meg i Oslo. Dette blir tidligst i en alder av 35, og muligens senere. En by med langt flere muligheter, god kollektivtransport og å kunne leve mer sentralt. Uten tvil skyhøye boligpriser sammenlignet med Kragerø, men så absolutt verdt det.

2. Skrive en bok
Det betyr ikke nødvendigvis at den blir utgitt eller overhodet sendt inn til et forlag. Men jeg ønsker å skrive én, hvis ikke flere bøker. Samle diktene mine i en bok. Skrive en roman. Ikke minst: skrive en slags selvbiografi i løpet av livet.

3. Oppleve nordlyset
Jeg har jaktet på nordlyset én gang, når jeg var på fototur til Island i 2011. Det var varslet om mulig nordlys, men så heldige var vi ikke. Men en dag skal jeg stå der med magien dansende over hodet på meg. Bare tanken gjør meg rørt, jeg blir lett rørt av vakre ting.

img_6875-as-smart-object-1

4. Bo i utlandet for en periode
Her er mulighetene veldig mange. Jeg har en god del tanker rundt dette, men siden det er veldig langt fram, vil jeg ikke dele for mye tanker rundt det. Mye kan være endret på over 20 år for å si det slik. Både hvem jeg er og hvordan verden er, kan endres radikalt bare det neste tiåret. Den som lever får se hvor veien fører hen.

5. Fotografere Taj Mahal
Et mausoleum med en merkelig tiltrekning på meg. For all del, det er et kjent sted – men helt siden jeg oppdaget bilder av det på barneskolen, har jeg drømt om å reise til India. Med kameraet rundt halsen er alle steder interessante. Men en dag skal jeg stå ved Taj Mahal ved soloppgang. Fotografere og trekke inn atmosfæren rundt meg.

6. Hoppe i fallskjerm
En drøm jeg har hatt siden barndommen. Dette er også en motivasjon til å gå ned i vekt, siden det er et vektkrav på Tandemhopp. Etter flere søk, ser jeg at det er en maksvekt på 95-100 kg. Med tanke på nåværende vekt på 130, har jeg litt å jobbe med for å oppnå denne drømmen.
img_6590

7. Reise til Thailand
Det er mange steder jeg drømmer om å få oppleve, og Thailand står høyt på ønskelista.

8. Ta et oppgjør med fortiden
Jeg har kommet langt når det gjelder min egen utvikling. Jeg har sakte, men sikkert begynt å legge ting ordentlig bak meg. Tilgi, gi slipp. Men jeg har fortsatt et stykke igjen å gå. Med oppgjør mener jeg ikke nødvendigvis å ta et oppgjør med andre mennesker, men heller å virkelig frigjøre meg fra fortidens spøkelser. Lære meg å leve enda litt mer i nuet.

9. Forberedelser til egen død
Jeg ønsker å bli organdonor, testamentere gjenværende formue etter min død til en egnet dyrevernorganisasjon og søke om askespredning utover havet på et sted jeg i fremtiden har mest tilknytning til. Jeg ønsker ingen gravstein når jeg ikke finnes lenger. Det vil ikke finnes etterkommere til meg, så for meg er det en viktig avslutning på livet. Å kremeres før jeg blir spredd for alle vinder.

10. Ha et jævlig bra liv!
Livet er godt den dag i dag, virkelig godt. Men det kan alltid bli bedre. Jeg håper jeg kan stå som gammel og skrike høyt til den delen av meg som en gang ønsket å gi opp: fuck deg, dette klarte jeg! Livet ble bra, og det var verdt å kjempe for.

Hva ønsker du å oppleve i løpet av livet?

Tre år gamle ønsker

For tre år siden skrev jeg en liste over femten ting jeg ville oppleve de neste fem årene. Jeg tenkte derfor å gi en liten oppdatering, siden ønsker forandrer seg.

Et av ønskene var å ha en samling på 1000 filmer, men jeg valgte å kvitte meg med alle serier og filmer i fjor og tv og playstation året før. Et annet mål var en samling på 2000 bøker. På veien mot et mer minimalistisk liv kvittet jeg meg i fjor med store deler av boksamlingen. Jeg tok farvel med bøker jeg ikke kom til å lese, seriebøker som tok altfor lang tid og bøker som hadde gitt meg alt det de kunne. De var ferdig tygd, fordøyd og brukt. Og det var greit å gi slipp.

Jeg hadde et ønske om å få meg en jobb ved siden av skolen. Når jeg skrev dette gikk jeg på skole, noe jeg ikke gjør nå. Det er heller ikke aktuelt å få en jobb nå. Det er mange grunner til hvorfor det er uaktuelt, men det kan jeg gå nærmere inn på senere. Jeg skrev litt i forrige uke om tanker rundt skolegang.

img_0728
Jeg nevnte flere reisemål. Bergen, som handlet om å utforske flere norske byer, store og små. Det er mange byer jeg vil reise til, men Bergen er ikke førsteprioritert. Dette året blir det fokus på en tur til Stockholm i april, en Oslotur i forbindelse med Vegetarfestivalen i mai og muligens en utenlandstur på høsten.

Andre reisemål som blir nevnt er Rhodos, Kreta, Danmark og Island. Jeg vil virkelig tilbake til Island i løpet av tjueårene, det er et flott land jeg vil utforske mer. Det blir ingen tur dette året, men sannsynligheten er der for en tur i løpet av de neste fem. Jeg har vært seks ganger på Rhodos allerede, men drar gjerne tilbake. Ikke dette året, og Kreta blir nok først. En Danmarkstur blir det nok i løpet av årene, det er en kort reise og en del av ønsket om å utforske flere nærliggende land mer.

IMG_1933
Videre nevner jeg å fotografere omkring i Oslo. Det har jeg gjort, da jeg har vært tre ganger i Oslo siden den gang og dermed fotografert litt. Og det blir garantert flere turer de neste årene. En annen ting jeg nevner er å fotografere mer dyr, noe jeg også har gjort. Sjekk gjerne ut kategorien bilder av dyr.

Et av ønskene var å sende inn diktbok til forlag. Jeg skriver fortsatt mye dikt og andre tekster. Interessen for kreativ skriving har nok vokst enda mer, men jeg føler ikke behov for å gi ut en bok. Kanskje en gang i framtiden. Inntil videre holder det for meg med det jeg deler på bloggen og det jeg skriver for min egen del.

img_1618
Et annet mål var rett og slett å spare opp flere tusen kroner og reise til Sverige for å kjøpe mye mat, godteri og også ting som bøker, filmer og pynteting. Jeg har vært i Sverige et par ganger siden da, ikke minst har mine foreldre handlet mye vegetarisk og i senere tid vegansk mat. De andre tingene er uaktuelt å bruke penger på. Når jeg skrev dette hadde jeg ikke engang tenkt tanken om en minimalistisk livsstil.

Jeg nevnte at jeg ville fullføre 1001 days/Day zero-prosjektet mitt og starte et nytt. Prosjektet og store deler av målene er fullført, men jeg valgte å ikke starte et til. Jeg ville dra på en konsert, som jeg ikke kommer til å gjøre i løpet av disse fem årene. Også ville jeg lage ostekake. Jeg var ikke veganer når jeg skrev det, men jeg vil absolutt prøve meg på en vegansk ostekake!

Sjekk ut linken i begynnelsen av innlegget for den opprinnelige lista, og del gjerne dine egne ønsker og mål for framtiden i kommentarfeltet 🙂

Tanker rundt skolegang

Med jevne mellomrom kommer det spørsmål om hva jeg bruker dagene mine på. Hva studerer jeg? Studerer jeg ikke? Jeg jobber vel da? Nei. Jeg synes det er slitsomt de gangene jeg må forklare, forsvare – at jeg ikke fortsettet med videre skolegang.

Høsten 2015 var det meningen at jeg skulle starte siste året på videregående, etter to fullførte år. Før disse årene ble jeg forsinket aldersmessig i to år grunnet permisjon og innleggelser. 2015 var året for mange forandringer, som jeg har nevnt tidligere. Og jeg valgte dermed å ta et friår, da jeg ikke orket tanken på det fryktelige presset jeg legger på meg selv. Eller å spille russisk rulett med psyken.

Etter å ha bryte bånd, sluttet på medisiner og mer eller mindre snudd livet mitt på hodet følte jeg meg ikke sterk nok til å ta fatt på et nytt skoleår. Før om årene så jeg ingen annen mulighet enn å fullføre skolen. Det var slik det skulle være, uansett hva. Jeg skulle fullføre videregående, gå på folkehøgskole og deretter ta fatt på videre studier i Oslo.

Etter som tiden gikk føltes dette som en mer og mer kvelende tanke. Som om hele livet var bestemt på forhånd. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var alle endringene som skulle oppstå underveis. Faktisk var min avgjørelse om å slutte på skolen en av de mest fornuftige jeg tok i 2015.

img_1712-beskjaert
Noen ganger har jeg følt på skammen over å ikke ha fullført videregående. Jeg har vært redd for å bli sett på som lat og dum. Men samtidig har jeg innsett at det er så utrolig mye viktigere at jeg er lykkelig. At jeg har det livet jeg ønsker. Jeg trenger ikke gå i alle andres fotspor, kun fordi det er hva gjennomsnittet gjør.

Jeg har alltid hatt gode karakterer, vært skoleflink og oppriktig glad i å lære. Men samtidig har årene på ungdomsskolen og de to årene på videregående ført til et ekstremt press på meg selv. Frykten for å ikke være god nok. Og de få gangene jeg feilet (i mine øyne) fikk det fatale konsekvenser. Det er ikke verdt å utsette seg for følelsen av å være så lite verdt igjen.

Det er uansett slik at jeg vil bli boende i Kragerø i mange år fremover. Om jeg hadde tatt det siste året på videregående, ville det uansett ikke ført til videre studier. Med andre ord er det totalt meningsløst å påføre meg selv et slikt stress, en kaotisk hverdag – kun fordi andre forventer at det er sånn det skal gjøres.

Jeg har fått høre at «det er jo greit å bli ferdig med det», når jeg har sagt at jeg har et år igjen på videregående. Det er sikkert veldig greit om man faktisk ønsker det. Jeg har etablert et godt liv i Kragerø, og om jeg fullføre videregående om et par år eller om ti år – utgjør det ingen forskjell. Jeg kommer uansett ikke til å studere videre før om mange år, hvis det noensinne skjer. Jeg kommer til å bo her så lenge Mira er i live, hun skal ikke måtte flytte flere ganger. Det er heller ikke praktisk mulig. Jeg trives godt med leiligheten jeg eier, og vil uansett trenge mange år for å spare opp tilstrekkelig egenkapital til å flytte til Oslo.

img_1224
Jeg kan bli møtt med litt dømmende eller skeptiske blikk når jeg ytrer ordene som for mange dessverre er skamfulle: jeg er uføretrygdet. Og jeg skammer meg på ingen måte over det! Flertallet av de som dømmer, har overhodet ikke peiling på hvordan livet mitt har vært. Det er lett å leke bedreviter når du ikke vet.

Er ikke det viktigste at jeg mestrer livet? At jeg for en gang skyld faktisk har det godt og stabilt? Jeg trenger ingen lang utdanning, søvnløse netter eller psykisk smerte for å få det livet andre kanskje forventer.

Slik jeg ser det den dag i dag, er videre utdanning utenkelig. Det samme gjelder å fullføre videregående. Det kan forandre seg, men dette er min avgjørelse per dags dato. Så vær så snill og slutt å mas på folk om skole og utdanning, spesielt når du ikke aner hva som ligger bak avgjørelsen deres. Det er greit å spørre, men ikke greit å bare forvente svar som passer din standard.

img_1716
Skole er det fjerde temaet i skriveutfordringen sammen med Helene. Sjekk gjerne ut hennes innlegg også. Neste fredag skriver vi om minner.

Å legge det gamle året bak seg

Det er siste dagen i 2016, og tid for å legge det gamle året bak seg. Dette har vært et år med mange opp- og nedturer. Både vondt og vakkert. Mange endringer, små og store. Det er tid for ukens fotoutfordring med Helene, temaet er nyttår.

Jeg gikk inn i det nye året med mye tanker, men en slags optimisme. Jeg så for meg et godt år, og det har det vært – selv om det også har vært vanskelig. Livet går opp og ned i bølgedaler, og sånn vil det nok alltid være. Svingningene er riktignok mye enklere å takle nå, og jeg er mer i harmoni med meg selv. I balanse.

img_1926-copy
I begynnelsen av februar skrev jeg innlegget Logg av nettet, logg på livet og hadde en bloggpause fram til juni. Jeg trengte å være mindre på nett, senke stressnivået mitt og ikke la fremmede mennesker få knekke meg. Pausen gjorde godt, og ga meg mer inspirasjon til å blogge når jeg kom tilbake. Ikke minst endret jeg nettvaner og hva jeg ville bruke tiden min på.

Jeg skal ikke legge skjul på at de to første månedene i året var ganske tøffe og vanskelige. Store svingninger, og harde vintermåneder. Likevel var januar og februar et vendepunkt. Jeg innså mer og mer hva jeg IKKE ville bruke tiden min på, og tenkte mer over mine verdier som menneske, hva som betyr noe. Jeg vokste som menneske, og det ga en pangstart på året.

img_1905-as-smart-object-1
(Oslo i april – god vegansk mat på Loving hut og veldig hyggelige folk som jobbet der.)

Vårmånedene mars og april var svingende. De besto av mye tanker, to psykologbesøk i Oslo og mye god vegansk mat. Jeg fikk bygget veranda hjemme, hadde flere gode dager og så litt lysere på livet når april var her. Det virket som mørket hadde gitt slipp på meg for denne gang.

Mai gjenstår som et tåkete minne når jeg tenker tilbake. Det var en kaotisk måned, og et kapittel jeg helst vil legge bak meg. En måned med altfor mange fastbrente minner som dro meg ned.

img_4860-as-smart-object-1
Det ble juni og jeg startet å blogge igjen. Juni var tung og tankefull. Jeg skrev et nakent innlegg om å leve med Tourettes syndrom, Helene gjesteblogget hos meg og bloggingen var i gang for fullt. Jeg dro også inn igjen til Tore, psykologen i Oslo. Juni slet og dro i meg, og jeg var ikke sikker på om jeg skulle komme meg helskinnet gjennom måneden.

Juli tok meg med storm, og jeg ble overrasket over meg selv. Jeg startet måneden med seksordsnoveller, pessimisme og en bursdag like rundt hjørnet. Jeg skrev innlegget det er nok nå, og det var kanskje et av de viktigste innleggene jeg har skrevet for min egen del. Om begynnelsen av året var et vendepunkt, var juli et enda større. Jeg tok viktige grep i livet mitt.

img_2340-as-smart-object-1
I august fikk jeg en ny iMac i hus. Jeg gikk gjennom mange minner både digitalt og mentalt, og tenkte veldig mye denne måneden. Jeg tok en to ukers pause fra nett og kom sterkere tilbake i september, og fra den tid har jeg blogget daglig.

Høsten var vond og vakker som forventet. September og oktober besto av mange flotte fotografier, tekster jeg er stolt over og tanker jeg ikke ville vært uten. Jeg vil trekke fram blogginnleggene Rikdom og En kropp – en historie.

img_5134
November gikk fort. I begynnelsen av måneden satt jeg fortsatt litt fast i mørket etter en hard høst, men store og små endringer fant sted. Nok et lite vendepunkt på tampen av året. Jeg utviklet enda mer interessen for minimalisme, på alle livets områder. Jeg tok store grep og ryddet opp i hjemmet mitt, ikke minst i hodet. Jeg skrev mye, fikk handlet mye vegansk mat på Sverigetur og lagde massevis av god mat. Alt fra gresskarmuffins til wok og nye middagsretter.

img_5435
Desembermåned har vært en viktig avslutning på året. Enda litt mer falt på plass i hodet, og jeg har tenkt mye. Fått en indre ro jeg aldri kunne forestilt meg. Jeg har delt vinterbilder jeg er stolt over, skrevet om å feire livet, og ikke minst lykkeprosjektet jeg skal starte på nyåret.

La det nye året begynne!

Tanker om Oslo

Fire tilfeldige fotografier fra Oslo. I året som har vært, har jeg reist tre ganger til Oslo. Det har vært i forbindelse med psykologbesøk hos Tore Wingestad, en privatpratiserende psykologspesialist som har hjulpet meg gjennom mye.

Nå har jeg ikke vært i Oslo siden midten av juni, og har ikke planlagt å dra dit mer i den sammenheng, men jeg vet jo ikke om det blir behov for det i fremtiden. Jeg er åpen for muligheten, for man vet aldri hvordan psyken utvikler seg.

Uansett, Oslo er en by jeg vil utforske og besøke mer de neste årene.
img_1914
I første halvdel av neste år ønsker jeg meg to reiser. Den første er en tur til Stockholm som jeg har nevnt tidligere, når snøen har gått og våren er her. Kanskje i slutten av mars eller begynnelsen av april. Avhengig av hvor tidlig våren kommer.

Jeg håper også å få til en tur innover til Oslo i forbindelse med Vegetarfestivalen. Jeg skulle dratt dit i mai i år, men siden mai var en vond og vanskelig måned – ble det ikke noe av. Bedre lykke neste gang!

img_1930-ramme
Jeg vet ikke når Vegetarfestivalen arrangeres neste år, men regner med det er rundt samme dato, en gang i mai. Det er virkelig et mål og et ønske. Bli i Oslo på hotell noen dager og dra på festivalen. Koble ut, oppleve og slappe av. Spise mye deilig vegansk mat og fotografere.

Jeg liker å tenke litt fremover, planlegge litt løst. Jeg vet aldri hva fremtiden fører med seg, men jeg vet at det er to realistiske reiser jeg kan få til.
img_1931-ramme
Jeg drømmer om en utenlandsreise til neste høst, til varmere strøk. Men det får tiden vise, ikke minst avhenger det av økonomien og hva jeg eventuelt får igjen av skattepenger. Men jeg har det i minnet, og håper jeg kanskje får det til. Men først må det bli 2017.

Det er mange steder jeg ønsker å utforske, både nære og fjerne. Vi må ikke glemme alle de fine plassene vi kan finne i eget land også.
img_1920
Jeg ser for meg å bo i Oslo en gang i fremtiden. Det er langt frem, mange år – men det er en tanke jeg har. Jeg kommer uansett til å bli boende i leiligheten jeg har her i Kragerø, til 2029 minst. Jeg vet det kanskje høres rart ut å planlegge så langt frem i en alder av 21. Men av flere grunner vil det bli sånn. Det kan jeg skrive litt mer om senere. Jeg vil i hvert fall bli i Kragerø til året jeg fyller 34.