Lysglimt

Noen ganger
fant jeg ikke mer enn en følelse
en stemning jeg kunne bevare
i nattemørket

Noen ganger
fant jeg ikke mer enn sorte følelser
stemmer som blusset opp
fra mørket i meg

Noen ganger
fant jeg likevel lykke
mellom slaga
kuttene
pillene
og tårene

For noen ganger
oppsto små lysglimt
av det livet jeg bare kunne drømme om
IMG_3443

Pappvintanker

jeg var kanskje for ung for pappvin
likevel for gammel til å være barn

jeg var kanskje for ung til å knulle deg
så det var bra vi holdt oss til varsom berøring
tungen din snikende inn i munnen min

jeg var kanskje for gammel til
å drømme om en fremtid

img_8463
Poesi er ikke alltid vakkert.

Vesentanker

IMG_4417 2
tenker du noen gang på de artene som ikke er oppdaget
tanken på et komplisert vesen
så sammensatt og innviklet
at vi ikke vil ane stort annet
enn konturene av vesenets virkelighet

tenker du noen gang på alt det vi ikke ser
det som lurer under overflaten
venter på at vi i et ørlite øyeblikk
skal være
uoppmerksomme

Å skrive poesi

Jeg har ingen moral
skrupler
eller dannelse
når jeg skriver poesi

ikke tro at jeg alltid skal skrive vakkert
være myk og ikke brutal

jeg skriver om livet
om misbrukte mennesker
oppbrukte følelser
forduftede minner

jeg skriver om døden
smerten som setter seg i ryggraden
knivene som er sløve etter kroppsbruk

jeg skriver om fremtidens håp
fortidens kvaler
alt det jeg ikke får sagt på andre måter

Alltid havet

Du kan selv velge farge
på livet ditt
ta frem malingspannet
bruke pastellfarger
eller blodrød
det du måtte ønske

jeg maler deg i himmelblå
snakker om fred og frihet

en annen farge finner veien til hjertet ditt
valget står mellom askegrå og turkis
jeg ber deg velge havet
alltid havet

Fordi det er viktig for meg

Jeg ønsker at dikt og andre kreative tekster skal få en større plass på denne bloggen. Før delte jeg flere dikt. Eller egentlig ikke, siden jeg skrev sjeldnere. Men totalt var det mange av innleggene som var dikt.

Jeg ønsker å finne tilbake til noe av det jeg savner med denne bloggen. Og en av tingene er å poste mer poesi. Jeg deler en form for kreative tekster hver mandag, og har gjort det i godt over et år nå – men jeg føler ikke det er nok. Jeg vil dele oftere. Fordi det er viktig for meg.

Jeg har en annen blogg, som noen kanskje har fått med seg. Den heter Vinterblomst og har levd i snart ti måneder. Der poster jeg hovedsakelig dikt, korte tekster, noen tanker og fotografier. Det meste er mer konsentrert og kortfattet. Så siden jeg hverken ønsker å slå sammen disse to bloggene, eller bare dele dikt på Vinterblomst – vil Livets rose bli litt annerledes fremover.

1
Jeg ønsker ikke å ha så faste rammer på bloggen. Jeg vil tillate meg selv å gi mer slipp rutinene. De dere kanskje ikke ser. De som forteller meg når det jeg må poste en ny vegansk oppskrift, naturbilder eller portretter. En mulig bivirkning av å leve med en tvangslidelse, hehe! Alt har et rart system i hodet mitt.

Jeg ønsker bare å skrive! For livet mitt består for det meste av det. Skrive og fotografere. Betrakte og beskrive. Bevare tankene til evig tid. Det er riktignok bare en liten brøkdel som havner her på bloggen, men jeg ønsker at det skal være mer. Flere av de litt rare tekstene mine. Jeg vil samle de her. Ikke fordi jeg trenger respons, men fordi de er en del av meg. Og bloggarkivet ønsker jeg at skal gjenspeile flere sider av den jeg er. På godt og vondt.

21 gram

IMG_8170blir så hard i blikket
i det du knytter neven
og kyler den i retning
ansiktet mitt

blir så myk i kroppen
i det jeg tar igjen
dreper deg
med bare hendene

blir så forundret
over tyngden på kroppen din
i etterlivet
de sier at sjelen veier 21 gram
og forlater kroppen
men du ble bare enda tyngre å slepe på