Hvilke produkter har jeg på badet?

Jeg har tidligere i innlegget klær og minimalisme skrevet om den manglende interessen for mote, og at jeg ikke kjøper sminke. Som minimalist bruker jeg få produkter, og derfor blir nok dette et kortfattet innlegg. Bloggutfordring 22 er nemlig favorittproduktene dine (hår, sminke, hygiene osv).

Jeg har ingen favoritter. Det eneste viktige for meg er at jeg har produkter som er veganske, billige og som fungerer greit. Håret mitt er ikke kresent, og kroppen blir alltids ren. Sminke er noe jeg aldri mer kommer til å bruke. For meg finnes det ingenting positivt med det. Det er for meg helt ulogisk å smøre noe utenpå huden sin som ikke hører hjemme der. Bortkastet tid er det også!

Så hvilke produkter bruker jeg?

IMG_2487
• Sjampo og balsam fra Urtekräm
• Tannkrem fra First price
• Bambustannbørste fra Humble brush
Fluorid tannskyll

For meg dekker sjampo også behovet for dusjsåpe. Jeg bruker aldri kremer eller bodylotion, kjøper ikke parfyme og bruker heller ikke deodorant til vanlig.

Nå skal det sies at jeg ønsker å slippe billig unna med slike produkter. Jeg kommer med andre ord ikke til å fortsette å kjøpe produkter fra Urtekräm, som er unødvendig dyrt og ikke noe bedre enn billigere merker. Den billige tannkremen er vel så bra som dyrere varianter, og jeg kjøper det rimeligste toalettpapiret som finnes på markedet (10.26 kr for 8 ruller på Rema 1000, med Æ-appen).

Noen synes kanskje det er å «spare seg til fant», men jeg ser ærlig talt ikke poenget med bleket, dyrt og altfor mykt toalettpapir fra Lambi (som loer) eller dyre hårprodukter jeg ikke trenger.

Hvilke produkter trenger du på badet?

En bok som har betydd mye for meg

Den tjueførste bloggutfordringen fikk meg til å tenke over hvilke bøker som virkelig har truffet meg. Jeg har lest innenfor mange ulike sjangre opp gjennom årene. Før leste jeg mange historier fra virkeligheten, samtidig som jeg elsket serieromaner og romantikk i ulike former. Nå unngår jeg romantikk, men mindre det kommer som poesi. Seriebøker er for langtekkelig og historier fra virkeligheten? Vel, en gang i blant.

Lesesmaken endrer seg med årene, samtidig som jeg har endret meg. De siste månedene har jeg lest mye poesi. Ikke at det er noe nytt, for jeg har lest det i mange år, samtidig som jeg selv har skrevet dikt selv siden begynnelsen av 2009. Men jeg merker jeg oftere leser flere bøker av samme forfatter, i stedet for å bare lese tilfeldige verk jeg kommer over. Mye av grunnen er trolig at jeg ikke eier én eneste boken lenger, men bestiller alle bøkene på biblioteket. Det er gratis og praktisk, siden min far som regel henter dem etter jobb, og jeg på forhånd har bestilt dem, så de er klargjort til henting.

Jeg har en huskeliste på bibliotekets side som er til stor hjelp når de altfor mange titlene jeg ønsker å lese blir vanskelig å huske. For øyeblikket står det nesten 300 bøker på huskelista mi, og jeg vil trolig lese omkring 1/6 av disse i år. Kanskje flere, kanskje færre. Etter som tiden går, legger jeg til nye og fjerner noe av de gamle. For ikke alle bøker virker like interessant som da jeg oppdaget dem.

IMG_9938 as Smart Object-1
Over til bloggutfordringen som er: en bok som har betydd mye for deg. Det er vanskelig å velge bare én bok. Jeg har lest et hundretalls bøker, kanskje over tusen – og da å måtte velge én føles som en umulig oppgave.

Men jeg har tenkt litt, og kommet frem til at jeg uten tvil må nevne boken den niende innsikt av James Redfield. Første gangen jeg oppdaget den, var ganske tilfeldig på en bokhandel der jeg rasket den med meg. Jeg ble grepet av baksideteksten og den ble stående i bokhylla i flere måneder. Helt til jeg i 2010 nok en gang skulle møte på den, ulest som den fremdeles var. Jeg var innlagt, helt på bunnen og livet var for jævlig. I en helt uformell samtale med en medpasient ble vi sittende å snakke om bøker og livserfaringer. Han nevne den niende innsikt og hvordan den hadde vært med å endre han som menneske. Denne fyren hadde et litt mystisk preg over seg. Veldig vanskelig å forklare egentlig.

Men jeg tok ordene til meg og fant frem boken når jeg kom hjem (og den neste gangen jeg tenkte på boken, møtte jeg igjen den samme fyren). Det har vært en bok som av mange årsaker har fått en stor betydning for meg. En bok som ga meg håp i tunge stunder, en bok som førte til personlig utvikling og nytenkende tanker. Jeg vet ikke akkurat hva det er med denne boken som treffer meg så sterkt. Det er en roman, men på samme tid så mye mer enn det.

Denne boken setter i gang tankene mine, treffer hjertet, gjør meg ydmyk og ettertenksom. Det er en bok som får ting til å skje i livet mitt, på ulike måter. Og jeg har tatt den frem flere ganger i løpet av årene.

img_2739
I 2014 skrev jeg dette i dagboka mi:
Jeg føler meg annerledes etter jeg har lest boka denne gangen også. Noe er forandret med meg. Jeg har blitt mer oppmerksom på ting i livet. Jeg merker det allerede nå. Og jeg vet at det kommer til å fortsette.

Nok en gang har jeg fått bekreftet at det ikke er noe som heter tilfeldige sammentreff i livet. Alt har en mening, og også et budskap. Hvis alle mennesker bare kunne innse det, tror jeg vi ville trådd litt mer varsomt omkring oss, vært mer i ett med oss selv og mer oppmerksomme på selve livet.


Jeg kunne skrevet så mye mer om denne boka. Den kan vanskelig beskrives, bare oppleves. Når jeg nå publiserer dette innlegget skal jeg igjen ta for meg boka, og se hva den kan gi meg denne gangen. Den finnes i nettversjon hos nasjonalbiblioteket her.

De vakre årstidene


Det vakreste med våren:

• Hvitveis og løvetann som stikker hodene sine fram.
• Å se at verden våkner til live igjen, etter en lang vinter.
• Å kjenne frisk vårluft, samtidig som varmen stiger og jeg kan legge bort jakke og vintersko.
• Når det blir varmt nok til å spise frokost på verandaen.
• Når kirsebærtrærne står i full blomst med sine praktfulle farger.

IMG_2955Det fine med sommeren:
• Å svømme i stille ferskvann.
• At det er lyst nesten hele døgnet og døgnrytme dermed ikke har stor betydning for mengde dagslys.
• Varme sommernetter når jeg kan vandre gatelangs med Mira.
• Å fotografere soloppgangen grytidlig om morgenen når byen sover.
• Å nyte kald isté i varmen.

IMG_7837 - lønnDet herligste med høsten:
• Vinden som danser med håret mitt.
• Å fotografere og oppleve de fargerike bladene på trærne.
• Kraftig regn som slår mot vindusruta.
• Å kose seg inne med varm drikke eller god mat, når det er ordentlig guffent ute.
• Luften som klarner alle sansene.

IMG_9502Det gode med vinteren:
• Å fotografere den første frosten på blader og busker.
• Magien når jeg ser Mira hopper rundt i nysnø.
• Når det på det mørkeste kun er daglys i drøye 6 timer og jeg kan leve et liv i konstant mørke (med den «rette» døgnrytmen).
• Snø og julestemning (selv om jeg ikke feirer jul, liker jeg å fotografere dekorasjoner)
• At jeg etter hvert begynner å lengte etter våren og tenker på alt jeg skal fylle det nye året med.

img_7884Denne listen er en del av spalten fem på topp og er også til bloggutfordring 20: Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren.

Bananmuffins

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på mine seige og smakfulle bananmuffins. Disse er uten sukker og du trenger hverken olje eller vegansk margarin. Bruk helst godt modne bananer, for mest mulig søtsmak.

IMG_2122
Du trenger:
• 2 modne bananer
• 2 ts bakepulver
•1 ts salt
• 1 ts sukrin (kan sløyfes)
• 2 dl hvetemel
• 1 dl lett kokosmelk (eller annen plantemelk)

Fremgangsmåte:
• Mos bananene med en gaffel
• Rør inn de andre ingrediensene
• Stek på 180 grader i 25-30 minutter

Oppskriften gir 10-12 muffins.

IMG_2093Sjekk gjerne ut mine andre oppskrifter på muffins:
Vaniljemuffins
Gresskarmuffins
Plommemuffins

Dette innlegget er en del av bloggutfordring 19: oppskrift på noe godt.

Hun som rører ved hjertet mitt

IMG_9507
IMG_0275

Mira. Hun som rører ved hjertet mitt. Hun som fanger smilene, gjør meg omsorgsfull og varsom. Hun som får meg til å legge hodet forsiktig mot brystet hennes, kun for å høre at hun puster. Hurtige hjerteslag som varmer et mammahjerte. Jeg «burper» på magen hennes, slik man gjør med et lite barn. Hun kikker rart på meg og synes det er litt rart og litt artig. Det går mot kveld og hun kryper tett opp ved beina mine. Selv om senga mi er 150 cm bred sover hun helst på min side. Hun blir aldri mett på kos.

Jeg klør henne bak ørene, kikker inn i de nøttebrune, små øynene og sier: takk for at du er til. Takk for at du rører ved hjertet mitt.


Dette innlegget er en del av bloggutfordring 18: noe som rører deg.

Fem ting jeg har oppnådd i livet

Den syttende bloggutfordringen banker på døren nå i begynnelsen av uken. Jeg skal skrive om fem ting jeg har oppnådd i livet. Denne har jeg tenkt en stund på, fordi jeg synes det er vanskelig å velge bare fem ting.


1. Jeg har funnet roen i livet
Etter mange år med et turbulent liv er jeg glad for å endelig ha funnet ro og harmoni i livet mitt. Jeg har kanskje ikke oppnådd det helt store i andres øyne, da jeg hverken jobber eller studerer, utmerker meg i samfunnet eller gjør noe storartet. Likevel har jeg oppnådd noe av det aller største for min egen del: jeg har lært å mestre livet. Lært meg å være takknemlig og leve hver dag som om det var den siste. Det er en stor bragd for en som i mange år har ønsket seg bort fra dette livet.

2. Jeg har funnet noe jeg er lidenskapelig opptatt av
Jeg var ikke gamle jenta da jeg oppdaget det som nå er mine to store lidenskaper: fotografering og skriving. Allerede som seksåring så jeg inn i mitt første kamera. Den gang med filmrull, og med en stor glede i øynene. Jeg fanget verden i mange vinkler allerede da. Lite visste jeg at det skulle utvikle seg til å bli den hobbyen som betyr aller mest for meg. Uten fotografering er jeg ikke Marthe. Og uten ordene mine, som kan formes til poesi, tanker eller meninger – har jeg ikke språk. Det føles i hvert fall slik. For selv om jeg uttrykker meg helt utmerket muntlig, er det ikke rom for den samme poesien, de samme historiene, nyansene. Derfor er jeg svært glad for at jeg har denne brennende lidenskapen, dette ønsket om å formidle. Mest for min egen del, men også noe dere lesere får ta del i.


3. Jeg har lært meg hva som betyr noe
Å bli kjent med seg selv kan være en utfordring og en stor oppgave. På sett og vis tror jeg aldri vi kommer helt til bunns i vår egen eksistens eller hvem vi er. Likevel har jeg kommet langt, og lært hva som er viktig for meg. Hva som betyr noe i mitt liv. Hvilke grunnleggende og personlige behov jeg må ha dekket. Hva jeg trenger og ønsker å bruke tiden min på.

4. Jeg har sluttet å følge andres drømmer
Jeg har sluttet å følge andre menneskers drømmer, og med det mener jeg at jeg ikke har et behov for å prestere. Jeg kan finne mine egne veier å gå, uten å trenge å være god nok for noen. Jeg har levd altfor mange år i et rotterace der alt handlet om å være best. Være god nok for å leve. Nå vet jeg at det ikke er det livet handler om. Det handler ikke om hva andre måtte forvente av meg, men heller hva jeg ønsker å oppleve i livet.

5. Jeg ser på kroppen min som et verktøy
I stedet for å være opptatt av å se bra ut, ser jeg heller på kroppen min som et verktøy. Et hjem til hjertet mitt, en maskin som holder i gang hjernen. Så lenge kroppen min er frisk, betyr det ikke noe om den er litt for stor, har litt for mange arr eller ikke er perfekt. Jeg trenger ikke en kropp som tar seg godt ut. Kroppspress føles helt fjernt for meg. Egentlig har jeg aldri opplevd press fra mennesker rundt meg. Det presset jeg har følt på i fortiden, er kun basert på mine egne tanker. Nedlatende tanker og holdninger til meg selv. Livet er for kort til å bry seg om estetikken på en kropp. Det finnes mye annet vakkert å betrakte her i verden. Jeg ser ikke lenger på kroppen min som pen eller stygg – den bare er.

Å ønske seg et godt liv

Det er mange interessante temaer i bloggutfordringen jeg skriver på i ny og ne. Nå har jeg kommet til tema seksten: fem ting du ønsker deg til jul. Aller først må jeg si at jeg ikke lenger feirer jul, i hvert fall ikke en tradisjonell jul. Jeg feirer livet i stedet. Dette handler for meg om en frigjøring fra tradisjoner som jeg ikke har noen spesiell tilknytning til lenger.

Jeg pynter ikke med julepynt, kjøper juletre eller har en tradisjonell julemiddag. Ikke gir jeg julegaver til noen heller. Med andre ord: ikke den enkleste bloggutfordringen å skrive til. Jeg får riktignok fremdeles julegaver av mine foreldre og mormor. Sistnevnte gir meg penger hvert år og av mine foreldre får jeg ting jeg trenger. Som minimalist er det viktig for meg å få noe nyttig, om noen først skal gi meg noe.

Så hva ønsker jeg meg? Av ting til hjemmet er det ingenting jeg trenger. I år kommer jeg til å ønske meg vegansk hundefôr til Mira, b12-tabletter til året som kommer og kanskje noe vegansk mat fra nett. Alt etter som hva det koster.


Jeg vil heller benytte anledningen til å skrive litt om hva jeg ønsker meg for desembermåned. Hele måneden er viet til å feire livet, reflektere over året som har gått og legge planer for 2018. For det jeg ønsker meg, kan ikke kjøpes for penger eller pakkes inn som gave: jeg ønsker meg et godt liv. Noe jeg allerede har oppnådd, men likevel noe man ikke skal ta for gitt.

Jeg ønsker å bli enda mer tilfreds med livet jeg lever. At jeg fortsetter å utvikle meg som menneske, både med erfaringer og kunnskap. At jeg blir enda litt mer nøye med å lytte til hjertet mitt. Flinkere til å spørre meg selv hva som er viktig og leve deretter.

Jeg håper desember bringer med seg mange fine vinterbilder og kreativ skriving. At jeg kan avslutte året med et jubelrop, akkurat slik som den pangstarten jeg startet 2017 med.


Hva betyr det å ønske seg et godt liv, kan man kanskje spørre. Det er et ytterst personlig og svært individuelt spørsmål. Det som gjør meg lykkelig, er ikke nødvendig det samme for deg. Jeg vil trekke frem tre tidligere innlegg som sier litt om hva som betyr noe for meg:

Fem ting som får meg til å le
Pessimisten og jeg
Lykke er et valg

Hva ønsker du å fylle årets siste måned med?

I drømmenes verden

Jeg blir stadig svært fascinert over drømmer. Som om natten åpner for en helt ny verden, av ukjente dimensjoner. Det er noe mystisk og til tider veldig vakkert med drømmer. Jeg tror kanskje at min livlige fantasi gir meg mer voldsomme drømmer til tider. Både skremmende og forvirrende, men noen ganger også utenomjordisk vakre.

Det er nettopp en slik drøm jeg skal skrive om i dag, når jeg tar for meg bloggutfordring 15: en rar/fin drøm du har hatt.


Jeg husker ofte drømmer svært detaljert, og de kan henge ved meg i mange år fremover. De gangene jeg har mareritt eller ekle drømmer, kan jeg slite med det flere måneder i etterkant. Nettopp fordi jeg er så følsom og sensitiv. At jeg har god hukommelse spiller nok også en avgjørende rolle. Jeg husker fremdeles en kvalm og absurd drøm fra 2007. Den slipper ikke taket.

Over til utfordringen, en rar eller fin drøm jeg har hatt. Denne drømmen kom til meg en natt for et par år siden. Fargesprakende og magisk som den var. Jeg befant meg ved et vann, med kameraet rundt halsen. Lyset var trolsk og magisk, og i drømmen – siden fysikken ikke setter grenser, kunne jeg gå på vannet. Ikke på overflaten, men rett og slett at jeg gikk ut i vannet og det aldri ble dypt. Jeg gikk over til den andre siden av vannet for å fotografere.

Fargene smeltet sammen og jeg fanget noen av de mest fantastiske bildene jeg noensinne har sett. Det var bare så synd at det ikke var virkelig. Jeg har faktisk besøkt dette stedet i drømmene mine mer enn én gang. Jeg ser meg selv gå gjennom vannet, inn i denne skogen som med ett virker så kjent. Men jeg har aldri vært der i det virkelige liv.


Drømmer kan være vanskelig å beskrive med ord. I hvert fall når hovedvekten av drømmen ligger i det visuelle. Hvis det er en konkret handling, kan det lettere gjenfortelles. Jeg har en kreativ hjerne, og min kreativitet både med fotografering og ord – finner jeg ofte igjen i drømmene mine. Faktisk har jeg skrevet flere dikt og korte tekster basert på nattens «opplevelser».

En lignende fotodrøm opplevde jeg i min barndoms hage. Der jeg vokste opp sammen med foreldrene mine. Plutselig var hagen fylt med vann, og jeg gikk med vann til hoftene. Denne gangen oppførte kameraet seg veldig merkelig, så det var ikke omgivelsene som egentlig var så vakre. Noe skjedde med fargene og perspektivet, så alt jeg så gjennom kameraet var som en annen verden.

Noen ganger kan jeg våkne nesten rørt av en vakker drøm. Og det vakreste med det hele, er at slike drømmer ikke trenger å omhandle andre mennesker. Bare møtet med naturen eller spesielle plasser kan røre hjertet mitt, akkurat slik som i våken tilstand. Jeg håper fremtiden bringer med seg spennende drømmer – både i våken og sovende tilstand. Et mål for 2018 er å føre drømmedagbok jevnlig.

Har du en drøm du husker spesielt godt?