Å skrive poesi

Jeg har ingen moral
skrupler
eller dannelse
når jeg skriver poesi

ikke tro at jeg alltid skal skrive vakkert
være myk og ikke brutal

jeg skriver om livet
om misbrukte mennesker
oppbrukte følelser
forduftede minner

jeg skriver om døden
smerten som setter seg i ryggraden
knivene som er sløve etter kroppsbruk

jeg skriver om fremtidens håp
fortidens kvaler
alt det jeg ikke får sagt på andre måter

I drømmenes verden

Jeg blir stadig svært fascinert over drømmer. Som om natten åpner for en helt ny verden, av ukjente dimensjoner. Det er noe mystisk og til tider veldig vakkert med drømmer. Jeg tror kanskje at min livlige fantasi gir meg mer voldsomme drømmer til tider. Både skremmende og forvirrende, men noen ganger også utenomjordisk vakre.

Det er nettopp en slik drøm jeg skal skrive om i dag, når jeg tar for meg bloggutfordring 15: en rar/fin drøm du har hatt.


Jeg husker ofte drømmer svært detaljert, og de kan henge ved meg i mange år fremover. De gangene jeg har mareritt eller ekle drømmer, kan jeg slite med det flere måneder i etterkant. Nettopp fordi jeg er så følsom og sensitiv. At jeg har god hukommelse spiller nok også en avgjørende rolle. Jeg husker fremdeles en kvalm og absurd drøm fra 2007. Den slipper ikke taket.

Over til utfordringen, en rar eller fin drøm jeg har hatt. Denne drømmen kom til meg en natt for et par år siden. Fargesprakende og magisk som den var. Jeg befant meg ved et vann, med kameraet rundt halsen. Lyset var trolsk og magisk, og i drømmen – siden fysikken ikke setter grenser, kunne jeg gå på vannet. Ikke på overflaten, men rett og slett at jeg gikk ut i vannet og det aldri ble dypt. Jeg gikk over til den andre siden av vannet for å fotografere.

Fargene smeltet sammen og jeg fanget noen av de mest fantastiske bildene jeg noensinne har sett. Det var bare så synd at det ikke var virkelig. Jeg har faktisk besøkt dette stedet i drømmene mine mer enn én gang. Jeg ser meg selv gå gjennom vannet, inn i denne skogen som med ett virker så kjent. Men jeg har aldri vært der i det virkelige liv.


Drømmer kan være vanskelig å beskrive med ord. I hvert fall når hovedvekten av drømmen ligger i det visuelle. Hvis det er en konkret handling, kan det lettere gjenfortelles. Jeg har en kreativ hjerne, og min kreativitet både med fotografering og ord – finner jeg ofte igjen i drømmene mine. Faktisk har jeg skrevet flere dikt og korte tekster basert på nattens «opplevelser».

En lignende fotodrøm opplevde jeg i min barndoms hage. Der jeg vokste opp sammen med foreldrene mine. Plutselig var hagen fylt med vann, og jeg gikk med vann til hoftene. Denne gangen oppførte kameraet seg veldig merkelig, så det var ikke omgivelsene som egentlig var så vakre. Noe skjedde med fargene og perspektivet, så alt jeg så gjennom kameraet var som en annen verden.

Noen ganger kan jeg våkne nesten rørt av en vakker drøm. Og det vakreste med det hele, er at slike drømmer ikke trenger å omhandle andre mennesker. Bare møtet med naturen eller spesielle plasser kan røre hjertet mitt, akkurat slik som i våken tilstand. Jeg håper fremtiden bringer med seg spennende drømmer – både i våken og sovende tilstand. Et mål for 2018 er å føre drømmedagbok jevnlig.

Har du en drøm du husker spesielt godt?

10 uker

Da har vi kommet til midten av mars og har passert de ti første ukene av året. Som nevnt tidligere skriver jeg én seksordsnovelle for hver uke som går. Jeg skriver en god del i tillegg til det, men disse jeg tenkte å dele nå er altså én som representerer hver uke som har gått. Det kan være en beskrivelse av en tanke, følelse eller opplevelse.

Uke 1
Undres
over egen eksistens
– ser livet

Uke 2
Tenker på alle
minnene
jeg bærer

Uke 3
Bergtatt

av vakker melankoli
– hun inspirerer

img_0664-as-smart-object-1
Uke 4
Gleden
over vakre ord
og stillhet

Uke 5
Tanker og tekster
Livets vakre gave

Uke 6
Stekeovnsreparasjon
serietitting
og søvn
– små hverdagsgleder

Uke 7
Tanker
poesi

slik en følelsesladet uke

img_0153-as-smart-object-1
Uke 8
Nattedrømmer
så underlige
så vidunderlige
vakre

Uke 9
Utsatt for prøvelser
besto med glans


Uke 10
Galskapens
grenseløse dyp
tilhører fortiden nå

Elleve kvinner

Før vi snart avslutter oktober og går inn i den ellevte og nest siste måneden dette året, vil jeg vise dere noen portretter. Bilder av elleve kvinner, tatt de siste fire årene. Ingen av bildene har vært på bloggen før.

img_0864-as-smart-object-1
Aller først: min mor. Hun som betyr mest av de alle.

img_4084
Et selvportrett fra en annen høst enn denne. En høst som føles så fjern.

img_7900
Vakre June, et av mange magiske portretter jeg har av henne.

img_5090
Lill Susann, fra en flott photoshoot på Berg. Tre høsttider har vært siden den gang. Tiden flyr.

img_4973
Marikken, fra samme photoshoot som over. 2013.

img_5011
Et fargerikt og vakkert bilde av Pajaree.

img_9265
Ingvild. Et år senere, også på Berg.

img_7798
Hanne, en høst for fire år tilbake.

img_5344
Fra den første photoshooten med Carina i 2013. I år fotograferte jeg henne for fjerde gang.

img_8869-as-smart-object-1
Nydelige Elin, bak en trestamme.

img_9904-as-smart-object-1
Anna tidlig en aprilmåned.

Med dette siste tankefulle bilde avslutter jeg innlegget. Dette var i hvert fall elleve portretter jeg aldri har delt med dere før. Det kommer flere portretter i løpet av november.

Vakre portretter

img_8894-as-smart-object-1
Det har blitt fredag og nok en uke går mot slutten. Til helgen skal jeg ha photoshoot med fine Elin, som jeg har tatt mange bilder av tidligere. Så lenge været blir bra. Nå har det vært mye regn denne uka.

Elin er et flott menneske, og både flink foran og bak kameraet.

Mens jeg venter på å få tatt nye bilder, tenkte jeg å dele noen fra tidligere photoshooter med dere.

Jeg har postet flere her tidligere, men det begynner å bli en god stund siden.

img_8863-as-smart-object-1
img_5532
img_8946
img_8839-as-smart-object-1
img_5581
img_4605
img_9015-as-smart-object-1
img_5732
img_9019-as-smart-object-1

Med dette stilige bildet avslutter jeg innlegget og ønsker dere alle en riktig god helg.

I morgen er det tid for fotoutfordring som vanlig, og på søndag deler jeg en tekst om selvskading.

Denne uken har vært både fin og vond på samme tid. Og det er jo som regel sånn livet mitt er. Opp og ned i bølgedaler.

Som en rose er livet vakkert, men har torner du kan stikke deg på. Noen ganger så det bare kommer en liten bloddråpe ut, andre ganger
havner man i et tornekratt.

Det kommer flere portretter til uken som kommer.

Minner og fotografier

img_3106-as-smart-object-1
Her er noen flere portretter fra photoshooten med Carina fra begynnelsen av september. Jeg postet noen bilder i forrige uke.

img_3131-as-smart-object-1
Carina er en spennende modell å fotografere, med så mange ulike uttrykk. Et bilde forteller en historie, kan du se historien bildene forteller?

img_2871
Du er et flott menneske, som jeg er glad for å ha kjent i så mange år. Siden jeg gikk på barneskolen faktisk. Husker du hytteturen i Sandefjord når jeg var så selvgod i monopol? Og Sverigeturen der jeg ble litt betatt av en mye eldre gutt på ferja, som jeg trodde likte deg? Morten tror jeg han het. Jeg var vel 12.

img_2885-as-smart-object-1
Jeg husker latteren, det fine smilet ditt! Når vi var yngre og var på Lille stoppen. Og vi begge var hekta på Sims-spill. Selv om vi ikke alltid ser hverandre så ofte, har vi flere fine minner og historier sammen likevel.

img_3147
Du er vakker, og jeg har mange portretter av deg, som jeg er stolt av det er jeg som har fotografert. At jeg har fått ta del i noe av deg, fange det i et fotografi – for alltid.

img_3150
Når jeg var yngre husker jeg at jeg var så misunnelig på skjønnheten din! Du var pen og flott, jeg var usikker. Nå er jeg mer sikker på meg selv, men du er fortsatt like vakker. Du er en venn som følger med meg i tiden, en relasjon som består.

img_3132-as-smart-object-1
Takk for at du leste dette innlegget, håper bildene falt i smak. Til fredag skal jeg ta nye selvportretter å poste, sammenligne med det korte håret jeg hadde i fjor høst, og fotograferte den samme datoen. Men disse bildene var høydepunktet for uka, så får vi se hva det blir til med stativet, selvutløseren og meg om et par dager! 🙂

Et vakkert menneske

IMG_8339 as Smart Object-1
IMG_8161 as Smart Object-1
IMG_8175 as Smart Object-1
IMG_8359 as Smart Object-1
Noen bilder av ei vakker jente! Håper på godvær i morgen, for det blir det et ny photoshoot på oss! Disse bildene er fra i fjor, og hvis du blar litt i portrett-arkivet, finner du også noen fra 2013 – da hun hadde mørkt hår.

Senere i dag kommer det et dikt og noen flere bilder tenker jeg. Det har ikke blitt så altfor mye blogging i det siste, da jeg har besøk og har vært veldig opptatt. Har hatt besøk av Anna siden fredag, og det er veldig koselig!

Anna

IMG_9882 as Smart Object-1
IMG_9833 as Smart Object-1
IMG_9925 as Smart Object-1
IMG_9872 as Smart Object-1
IMG_9899 as Smart Object-1
Her er noen bilder jeg tok i påsken, av ei venninne – Anna. Har kjent henne i mange år, men nå bor hun i Alta, så er jo ekstra koselig når vi får til å møtes. Ble veldig fornøyd med bildene, da hun er en drøm å fotografere. Så fotogen og vakker! Hva synes du om bildene?

Clara

IMG_4500
IMG_8485
IMG_5692
IMG_5718
IMG_5733
IMG_5743 2
IMG_3226
IMG_3186
IMG_8480

IMG_1781

IMG_3184
Clara var en vakker katt. Hun ble 12 år gammel og var min beste venn. Du var unik du Clara, en spesiell katt. Det er lenge siden hun døde, men jeg savner henne mye også den dag i dag. Tenkte jeg ville hedre deg med disse vakre bildene av deg!

Fuglane – kanskje en av de vakreste bøkene jeg har lest

Fuglane – kanskje en av de vakreste bøkene jeg har lest!
Fuglane av Tarjei Vesaas
Fuglane av Tarjei Vesaas er en vakker bok, en unik og rik bok. En bok om Mattis og Hege, to søsken rundt førtiårene som bor sammen, litt bort fra andre mennesker. Mattis er ikke helt som alle andre voksne mennesker, så hvem er han?

Mattis er 37 år gammel og bor sammen med sin søster, Hege i et lite hus et stykke fra andre mennesker. Mattis er en puslete bygd fyr, uten muskler eller noe spesielt bemerkelsesverdig utseende. Han ser på seg selv som lite pen, og som en jenter ikke vil se etter.

Mattis er en stille person som ofte går mye i sine egne tanker. Han kan sitte i evigheter kun å tenke over livets forunderligheter. Mattis føler at han er annerledes, og merker at folk snakker om han. Han er en jordnær person, som gjerne vil fortelle om følelsene og tankene sine. Dessverre ender det ofte med at han snakker om ting som folk helst vil unngå. Han snakker rett fra hjertet, og dette kan ofte føre til problemer.

Mattis er på et vis arbeidssky, fordi han er redd for å feile og ofte ødelegger sine egne muligheter til jobb. Han sier ting som ikke passer seg, eller gjør upassende ting som ofte fører til at ingen vil ha han i arbeid. Han går under navnet «Tusten», og alle har hørt om hvordan det går når Mattis “tust” skal gjøre et arbeidsslag. Mattis blir ofte sendt ut av søsteren Hege for å prøve å finne seg jobb, så han gjør jo et forsøk. Han får noen småjobber her og der, og etter hvert blir han fergemann, i sin egen båt – hvor han frakter svært få.

Forholdet Mattis har til andre mennesker er innviklet. Han ripper opp i ting som folk helst ikke vil huske, og snakker generelt mye om ting folk ikke snakker om. Han forstår ikke hvorfor andre mennesker ikke har interesse for å høre om de små dagligdagse tingene som han finner så interessante. Dette fører til mange misforståelser og irritasjoner fra for eksempel søsterens side. Mattis er vel det man kan kalle sosialt tilbakestående. Ikke bare sliter han med forståelsen av ting og verden i sin helhet, han sliter også med sosial intelligens.

Mattis og naturen
Mattis har et unikt forhold til naturen, og da spesielt fuglene. Mattis snakker med fuglene, på fuglenes eget språk, og er veldig knyttet til dem. Han identifiserer seg med en fugletype som heter Rugde, som flyr over hustaket hans. Når en av rugdene dør, opplever han det som om han har mistet sin nærmeste venn. Grunnen til at han identifiserer seg med fuglene og naturen er nok nettopp fordi han føler han ikke passer inn blant andre mennesker. Når Rugda flyr over hustaket for første gang, ser han på dette som et tegn for forandring.

Det er også andre ting i naturen som Mattis har et unikt forhold til. Vi ser at han er veldig opptatt av lyn og tordenvær. Lynet ser han på som noe vakkert og spennende, samtidig som han er fryktelig redd for tordenvær. Han er fascinert over naturfenomenene, mens han også frykter at lynet skal slå ned. Når det er tordenvær forter han seg inn, og tilbringer helst tiden på do, der det aldri har slått ned før. Mattis ser også på søsteren Hege som et lyn. Hun er rask som lynet, og intelligent.

Mattis er glad i å ro ut på vannet, å fiske og sitte i sine egne tanker. Mattis ser ut til å få en frihetsfølelse av naturen. Både fugler, vann og lynet er noe som betyr mye for han.

Et rikt bildespråk
Språket til Mattis er fattig, samtidig som det kan sees på som veldig rikt. Det er mye bruk av bilder, og han snakker og tenker på en poetisk måte. Språket er enkelt og noen ganger nesten usammenhengende og ufullstendig, samtidig som det kan virke så fullstendig og gjennomtenkt. Et eksempel på en setning som virker meget gjennomtenkt, samtidig som den kommer helt ut av det blå er: Du mitt nebb imot stein. Dette er en tanke som Mattis får, og som ikke utdypes nærmere.

Språket til Mattis er ikke for alle. Store deler av det er kun for han. Dagligdagse ting får en magisk og symbolsk betydning som kun han ser. For han er det nykommene rugdetrekket over huset et symbol på forandring og håp. Mens andre mennesker ser sannsynligvis ikke på det som noe bemerkelsesverdig. Mye av det Mattis sier tror han at er med på å forandre den virkeligheten han lever i. Han finner også ting som han synes virker magisk, og bruker disse opplevelsene til å utforme sitt eget språk.

Hva mener jeg om språket til Mattis i Fuglane?
Jeg synes at språket til Mattis er poetisk og vakkert. Det er så mye han ser ute i den vide verden, som ikke andre mennesker ser. Han er meget oppmerksom på selve livet. Til tross for at han over-symboliserer betydningen av ting, er det likevel vakkert. Han ser på livet som et mirakel, hver enkelt ting i livet er fantastisk for han. Og det er vel nettopp slik vi burde se på livet – som et mirakel. Det er jo en underdrivelse og kalle det noe annet.

De poetiske utsagna han stadig kommer med er virkelig noe en kan ta med seg videre og spinne videre på. Det er så mye usagt i det han sier, så mye skjult. Og det er nettopp der vi mennesker finner svar på livets mysterier, når vi graver i det skjulte.

Mattis sitt språk fungerer på et vis også. Selv om andre mennesker kanskje ikke forstår riktig hva han mener bestandig, så skaper han i det minste reaksjoner hos dem. Når han graver i ting som han helst skal la være i fred, vekker det både sinne, frustrasjon og forvirring hos menneskene rundt han. Kanskje Mattis sitt språk ikke er så fremmed for dem likevel? I hvert fall den mest konkrete delen av det. Bildespråket hans får dem nok til å riste på hodet ganske så ofte, men noen ganger – noen ganger treffer han noe inni dem. Noe de helst hadde håpet at skulle få være i fred.


Fuglane er en rar bok. Den er rar, og kan virke fremmed – samtidlig som den er så vakker! Den er vond og sår, men som lyriker Einar Økland sa en gang: «Vesaas døyver smerten i boka ved å bruke eit poetisk språk»Flere steder i boka kan man finne igjen dette. Det vonde blir ikke fullt så vondt når man setter ord på det på en annen måte. Ved bruk av poetisk språk blir det triste noen ganger til og med vakkert.

Om du skulle ha lest kun 10 norske bøker i livet av ditt liv, burde Fuglane av Tarjei Vesaas stå på din liste.

Savnet etter våren, og det varme

img_0742
Jeg savner våren. Det varme. De flotte plantene og blomstene jeg får oppleve å fotografere. Det savner jeg. Vinteren ser ikke ut til å slippe taket helt enda, men det er jo lov å drømme seg bort – blant fotografier som minner om en fjern sommertid.

img_0528
En vakker, oransj rose. Alene står den der. Så skjør, men likevel så vindsterk …

q12a0443
Jeg gleder meg til våren og sommeren kommer, så jeg kan fotografere roser, og tulipaner og hortensiaer. Og vakre stemorsblomster, og fine aleer med trær. Nyte livet ute i det fri, i naturen – den vakre skogen.

Det er det som er så trist med vinteren, at man ikke kan sette seg ned foran et tre, og filosofere over livets store spørsmål. Det blir ikke det samme når man sitter på toppen av et høyt fjell og kikker utover havet mer. Det er så grått, så trist – som om hele verden ligger i dvale på vinteren. Den mangler på en måte den livsgnisten det pleier å ha, med farger, og energier. Men om litt, snart; vil livsgnisten til verden vende tilbake, og blomster vil spire og gro.
q12a0440
Jeg kjenner det på kroppen at det er vinter. På den tunge stemningen jeg bærer på mine skuldre. En vinterdepresjon er høyst vanlig for meg. Jeg tror ikke det bare handler om sol og snø, kulde og varme – det handler nok mer om at alt ser så grått ut. Så trist. Livet har liksom slukket i hele samfunnet på vinteren. Ting er så mørkt.

img_2296
Men det var nok depping over vinteren. Vinteren har nå sin sjarm den også, det skal sies. Med flotte istapper, og snøkrystaller og frostbilder som kan fotograferes. Mange lange helger under dyna eller teppe, med kakao i koppen og en god bok å lese. Alt har sin sjarm…