Å skrive poesi

Jeg har ingen moral
skrupler
eller dannelse
når jeg skriver poesi

ikke tro at jeg alltid skal skrive vakkert
være myk og ikke brutal

jeg skriver om livet
om misbrukte mennesker
oppbrukte følelser
forduftede minner

jeg skriver om døden
smerten som setter seg i ryggraden
knivene som er sløve etter kroppsbruk

jeg skriver om fremtidens håp
fortidens kvaler
alt det jeg ikke får sagt på andre måter

I drømmenes verden

Jeg blir stadig svært fascinert over drømmer. Som om natten åpner for en helt ny verden, av ukjente dimensjoner. Det er noe mystisk og til tider veldig vakkert med drømmer. Jeg tror kanskje at min livlige fantasi gir meg mer voldsomme drømmer til tider. Både skremmende og forvirrende, men noen ganger også utenomjordisk vakre.

Det er nettopp en slik drøm jeg skal skrive om i dag, når jeg tar for meg bloggutfordring 15: en rar/fin drøm du har hatt.


Jeg husker ofte drømmer svært detaljert, og de kan henge ved meg i mange år fremover. De gangene jeg har mareritt eller ekle drømmer, kan jeg slite med det flere måneder i etterkant. Nettopp fordi jeg er så følsom og sensitiv. At jeg har god hukommelse spiller nok også en avgjørende rolle. Jeg husker fremdeles en kvalm og absurd drøm fra 2007. Den slipper ikke taket.

Over til utfordringen, en rar eller fin drøm jeg har hatt. Denne drømmen kom til meg en natt for et par år siden. Fargesprakende og magisk som den var. Jeg befant meg ved et vann, med kameraet rundt halsen. Lyset var trolsk og magisk, og i drømmen – siden fysikken ikke setter grenser, kunne jeg gå på vannet. Ikke på overflaten, men rett og slett at jeg gikk ut i vannet og det aldri ble dypt. Jeg gikk over til den andre siden av vannet for å fotografere.

Fargene smeltet sammen og jeg fanget noen av de mest fantastiske bildene jeg noensinne har sett. Det var bare så synd at det ikke var virkelig. Jeg har faktisk besøkt dette stedet i drømmene mine mer enn én gang. Jeg ser meg selv gå gjennom vannet, inn i denne skogen som med ett virker så kjent. Men jeg har aldri vært der i det virkelige liv.


Drømmer kan være vanskelig å beskrive med ord. I hvert fall når hovedvekten av drømmen ligger i det visuelle. Hvis det er en konkret handling, kan det lettere gjenfortelles. Jeg har en kreativ hjerne, og min kreativitet både med fotografering og ord – finner jeg ofte igjen i drømmene mine. Faktisk har jeg skrevet flere dikt og korte tekster basert på nattens «opplevelser».

En lignende fotodrøm opplevde jeg i min barndoms hage. Der jeg vokste opp sammen med foreldrene mine. Plutselig var hagen fylt med vann, og jeg gikk med vann til hoftene. Denne gangen oppførte kameraet seg veldig merkelig, så det var ikke omgivelsene som egentlig var så vakre. Noe skjedde med fargene og perspektivet, så alt jeg så gjennom kameraet var som en annen verden.

Noen ganger kan jeg våkne nesten rørt av en vakker drøm. Og det vakreste med det hele, er at slike drømmer ikke trenger å omhandle andre mennesker. Bare møtet med naturen eller spesielle plasser kan røre hjertet mitt, akkurat slik som i våken tilstand. Jeg håper fremtiden bringer med seg spennende drømmer – både i våken og sovende tilstand. Et mål for 2018 er å føre drømmedagbok jevnlig.

Har du en drøm du husker spesielt godt?

10 uker

Da har vi kommet til midten av mars og har passert de ti første ukene av året. Som nevnt tidligere skriver jeg én seksordsnovelle for hver uke som går. Jeg skriver en god del i tillegg til det, men disse jeg tenkte å dele nå er altså én som representerer hver uke som har gått. Det kan være en beskrivelse av en tanke, følelse eller opplevelse.

Uke 1
Undres
over egen eksistens
– ser livet

Uke 2
Tenker på alle
minnene
jeg bærer

Uke 3
Bergtatt

av vakker melankoli
– hun inspirerer

img_0664-as-smart-object-1
Uke 4
Gleden
over vakre ord
og stillhet

Uke 5
Tanker og tekster
Livets vakre gave

Uke 6
Stekeovnsreparasjon
serietitting
og søvn
– små hverdagsgleder

Uke 7
Tanker
poesi

slik en følelsesladet uke

img_0153-as-smart-object-1
Uke 8
Nattedrømmer
så underlige
så vidunderlige
vakre

Uke 9
Utsatt for prøvelser
besto med glans


Uke 10
Galskapens
grenseløse dyp
tilhører fortiden nå

Elleve kvinner

Før vi snart avslutter oktober og går inn i den ellevte og nest siste måneden dette året, vil jeg vise dere noen portretter. Bilder av elleve kvinner, tatt de siste fire årene. Ingen av bildene har vært på bloggen før.

img_0864-as-smart-object-1
Aller først: min mor. Hun som betyr mest av de alle.

img_4084
Et selvportrett fra en annen høst enn denne. En høst som føles så fjern.

img_7900
Vakre June, et av mange magiske portretter jeg har av henne.

img_5090
Lill Susann, fra en flott photoshoot på Berg. Tre høsttider har vært siden den gang. Tiden flyr.

img_4973
Marikken, fra samme photoshoot som over. 2013.

img_5011
Et fargerikt og vakkert bilde av Pajaree.

img_9265
Ingvild. Et år senere, også på Berg.

img_7798
Hanne, en høst for fire år tilbake.

img_5344
Fra den første photoshooten med Carina i 2013. I år fotograferte jeg henne for fjerde gang.

img_8869-as-smart-object-1
Nydelige Elin, bak en trestamme.

img_9904-as-smart-object-1
Anna tidlig en aprilmåned.

Med dette siste tankefulle bilde avslutter jeg innlegget. Dette var i hvert fall elleve portretter jeg aldri har delt med dere før. Det kommer flere portretter i løpet av november.