Fredagsfint #2

Det er mye som er fint med våren. Slik som å stå tidligere opp om morgenen og se verden som fremdeles ligger stille mens solen går opp i øst. Å høre fuglene kvitre mens man kjenner den friske luften fylles av lys. Å kjenne en akkurat passe varme sive gjennom verandadøra.

Å vandre mens man ser hestehov og hvitveis som stikker opp fra jorden. Anemone nemorosa kalles sistnevnte på latin, og det er noe så uberørlig og vakkert over det. En anemone.

IMG_8478
Jeg assosierer meg videre til boken anemonepust av Irene Larsen, som jeg brukte lang tid på å komme på tittelen til i begynnelsen av året. Nå har jeg lest den på nytt etter lang tids leting. Kjent diktene gå inn i pusten. Den er vakker, og beveger noe i meg. Jeg tar til meg ordene og spinner videre på setningene.

Det er sjøanemoner som kommer opp i bevisstheten min. Koralldyr som fester seg til underlaget og fargerikt kikker opp mot meg. Selv uten øyne møter de mine. Setningene i boken, så skjøre og samtidig brutale, historiene så åpne, men samtidig lukket. Anemonepust er en underlig bok som får 5 av 5 stjerner. Jeg kommer antagelig til å lese den igjen om noen år. Gjenoppdage den. En gang fantes den i hjemmet mitt, men nå eier jeg ingen bøker, bare mange spennende leseopplevelser.


Fredagsfint er en felles spalte med Helene fra Aspergerinformator. Hver fredag blogger vi om noe vi synes er fint. Det kan være alt fra hverdagsgleder til bok- og filmanmeldelser, tekster eller fotografier.

Minnene vi bærer



Våren for fem år siden. Alle følelsene, alle tankene – fortsatt like sterke. Med fotografier og tekster bevarer jeg alt sammen. Jeg har hatt mange tunge år bak meg, og jeg er glad for å ha kommet styrket ut av det hele. Men minnene, minnene bærer vi med oss livet ut. Som en ryggsekk i sjelen.

Det viktigste er å huske at det vil komme til å gå oppover i motbakke. At man kommer seg styrket ut av det hele. For nettopp det er et valg. Vi kan ikke alltid velge hva som skjer med oss, eller om vi blir utsatt for noe fryktelig. Livet er nemlig slik noen ganger, for mange av oss.

Det vi derimot kan velge, er om opplevelsene og erfaringene skal få definere oss. Fortsette å være en del av livene våre. Vi kan kanskje ikke velge å glemme, men vi kan velge å tilgi. Oss selv, de som har gjort oss vondt, eller rett og slett verden.

Verden er både fryktelig og fantastisk på samme tid. Nettopp fordi den rommer en hel verden av følelser, menneskelige følelser. Sinne, anger, bitterhet og hat. Og kjærlighet, ydmykhet, glede og takknemlighet. Et helt spekter av følelser. En hel verden av mennesker.

De vakre årstidene


Det vakreste med våren:

• Hvitveis og løvetann som stikker hodene sine fram.
• Å se at verden våkner til live igjen, etter en lang vinter.
• Å kjenne frisk vårluft, samtidig som varmen stiger og jeg kan legge bort jakke og vintersko.
• Når det blir varmt nok til å spise frokost på verandaen.
• Når kirsebærtrærne står i full blomst med sine praktfulle farger.

IMG_2955Det fine med sommeren:
• Å svømme i stille ferskvann.
• At det er lyst nesten hele døgnet og døgnrytme dermed ikke har stor betydning for mengde dagslys.
• Varme sommernetter når jeg kan vandre gatelangs med Mira.
• Å fotografere soloppgangen grytidlig om morgenen når byen sover.
• Å nyte kald isté i varmen.

IMG_7837 - lønnDet herligste med høsten:
• Vinden som danser med håret mitt.
• Å fotografere og oppleve de fargerike bladene på trærne.
• Kraftig regn som slår mot vindusruta.
• Å kose seg inne med varm drikke eller god mat, når det er ordentlig guffent ute.
• Luften som klarner alle sansene.

IMG_9502Det gode med vinteren:
• Å fotografere den første frosten på blader og busker.
• Magien når jeg ser Mira hopper rundt i nysnø.
• Når det på det mørkeste kun er daglys i drøye 6 timer og jeg kan leve et liv i konstant mørke (med den «rette» døgnrytmen).
• Snø og julestemning (selv om jeg ikke feirer jul, liker jeg å fotografere dekorasjoner)
• At jeg etter hvert begynner å lengte etter våren og tenker på alt jeg skal fylle det nye året med.

img_7884Denne listen er en del av spalten fem på topp og er også til bloggutfordring 20: Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren.

Tanker om våren

IMG_7923 as Smart Object-1
IMG_9549
q12a0419
Til våren skal jeg fange morgenlyset, våkne til fuglekvitring, kjenne solen varme det mørke håret mitt. Til våren skal jeg vandre til byen, fotografere vårblomstene, sitte i stillhet på biblioteket å skrive, spise vårruller på restauranten like ved.

Til våren skal jeg våkne fra dvale igjen, men i mellomtiden nyter jeg vintermørket. Alt til sin tid.

Årskavalkade 2017

Jeg startet året med optimisme og et ønske om videre endring. 2016 var et år som tok meg med storm, og jeg var nå klar for et steg videre. Januar var en svært innholdsrik måned, som besto av reflektering over det som hadde vært og samtidig en utvikling mot det som skulle komme. Jeg startet et lykkeprosjekt som har vært en viktig del av året. Jeg hadde også et spareprosjekt for måneden og skrev om dette i forbindelse med min tidligere spilleavhengighet. Jeg avsluttet måneden med et viktig innlegg om minimalisme og å finne seg selv.

Februar startet med at jeg gikk ned til 5 bloggdager i uken, noe som var viktig for blogginspirasjonen. Jeg hadde en spennende soyafri-måned og delte litt om maten jeg spiste. Jeg fikk økt bevissthet rundt hva jeg ønsket av dette året, og skrev mye dagbok. På bloggen delte jeg to veldig sårbare og personlige innlegg. Jeg skrev om hvordan det er å gå ut fra barneskolen og inn i psykiatrien, og viktigheten av å tilgi. Februar var en sterk måned, på mange måter.

Mars ga seg til kjenne og det gikk mot vår. Det var på mange måter en svært utfordrende måned, siden jeg opplevde en kraftig forverring av tics. Likevel var det mange lyspunkter med måneden, med mange kreative tekster som ble skrevet og blogginnlegg jeg ble fornøyd med. Jeg skrev blant annet om tårer og latter, et fint menneske i psykiatrien og hvor overveldende verden kan være. Jeg startet også opp tilleggsbloggen Vinterblomst.

I løpet av våren tok et steg videre på reisen som minimalist. Jeg skrev litt om dette i innlegget møbler og minimalisme, og ga flere gode tips når jeg skrev om minimalism game. I april fjernet jeg enda flere ting i hjemmet mitt og utviklet meg utrolig mye som menneske. Det var en vond, men også nødvendig måned. Jeg fant tilbake til roen i meg selv, og sto stødigere i livet. Jeg fotograferte og hadde mye glede av mitt nye objektiv: Canon EF 135mm f/2.0L.

April var over og jeg kom styrket tilbake etter bloggpausen 1. mai. Jeg tok imot en fin vårmåned som ga meg mye, mai var en måned for mange små og store endringer. Jeg koste meg med masse deilig vegansk mat, skrev en god del kreative tekster og hadde blant annet undre-uke på bloggen. Jeg skrev også om at Mira er det kjæreste jeg har, hvordan alt er så fremmed etter årevis i mørket og om livet uten kart og kompass. Jeg fotograferte ofte naturen, og hadde en spennende photoshoot med Elin.

Sommermånedene juni og juli ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, men likevel veldig fine og lærerike. Jeg leste og fotograferte masse, og forsøkte å nyte sommeren mest mulig. Ikke var jeg så ekstremt plaget av varmen heller, noe som trolig kom av at jeg hadde redusert stoffskiftemedisinene i mai. Jeg spiste mange nye veganske supper, både hjemmelagde og ferdige. Jeg hadde også mye annen god mat, slik som ulike salater, smoothier, gryteretter, wok og ulike veganske burgere.

Jeg skrev flere innlegg jeg er fornøyd med, blant annet om hva et tiår med mørketid gjør med et menneske. Jeg skrev også om hvordan lykke er et valg, og delte et av årets viktigste innlegg: reisen mot livet. I juli skrev jeg om hvordan det er å leve med en tvangslidelse, tanker rundt overvekt og avsluttet måneden med å dele en novelle.

August forsvant litt mellom hendene på meg. Det føltes i hvert fall slik. Jeg hørte mye på podcaster, så på dokumentarer og tenkte over livet. Jeg skrev om hvordan man kan bli mer miljøvennlig og delte oppskrifter på vaniljemuffins og spicy karrigryte. Jeg la også ut noen fine bilder av Mira og pappa og skrev om nødvendigheten av å fokusere på det viktigste.

September kom med utrolig mange tanker og følelser. Jeg gikk inn i den nye måneden i hovedstaden. Det ble mange fine fotografier fra botanisk hage, god vegansk mat og hvile. Men det ble også litt mye for meg som er såpass følsom for sanseinntrykk. Måneden ble litt tankefull og tung. Jeg fant mye roen mens jeg vandret i naturen, med kamera eller Mira på slep. På bloggen skrev jeg blant annet om medisinering og psykiske lidelser, strømsparing og sensommertanker.

Oktober og november ble et vendepunkt på mange måter. Jeg skjønte at jeg trengte å gjøre enkelte endringer i livet mitt, før tvangstankene tok helt overhånd. Å leve med en ocd-diagnose, kan noen ganger være som en berg-og-dalbane. Det største problemet er egentlig at tvangen fort kan trigge andre tilbakelagte problemer, i dette tilfellet med spising. Da er det viktig å ta grep, før ting går for langt.

Mange bøker fant veien fra biblioteket og til hjemmet mitt i høstmånedene, noen av dem nevnte jeg i innlegget bokhøsten. Jeg lyttet til podcaster, så mye på serier og tilbrakte en god del tid i sofaen og senga. På samme tid var jeg ganske mye utendørs. Fanget høstfargene med kameraet, kjente på den friske luften og var i bevegelse.

Jeg skrev om hvor viktig familie er og hvordan jeg lager veganske vårruller og tacopizza. Jeg skrev også litt mer om minimalisme, og hvordan jeg gikk fra shoppestopp til varig livsstil.

IMG_0712Vinteren kom i midten av november. 14. november dalte snøen ned og førte med seg flere snøfall mot slutten av måneden. Jeg nøt den friske luften og fotograferte snøen. I slutten av måneden kjøpte jeg meg et analogt kamera, som jeg gleder meg til å bruke mye i året som kommer.

Året gikk mot slutten og jeg blogget om at hjernen min er det vakreste jeg har, verdens beste jordbær-is og fem ting jeg har oppnådd i livet. Jeg delte også portretter av vakre Jorunn, som jeg hadde photoshoot med i November.

Desember ga meg en fantastisk avslutning på året! Jeg fotograferte, skrev og reflekterte over alt jeg har fått oppleve på 365 dager. Jeg er så ufattelig takknemlig for 2017.

La 2018 få starte og overgå det hele!

På gjensyn

q12a0013
La oss feire
med fine oransje og gule farger som minner om påsken. Den deilige våren er på vei og når vi nå går inn i april, er det tid for min planlagte bloggpause. Egentlig var planen å ha en digital detox i hele april, siden jeg så for meg å reise til Stockholm, fotografere masse og gjøre en god del ting – som gjorde det enklere å holde seg unna internett.

Man kan ikke forutse alt, og som lyn fra klar himmel kom det enkelte ting som gjør det problematisk for meg å dra på tur. Ikke minst noe som medfører litt mer tid inne for min del. Jeg orker egentlig ikke snakke om hvorfor, det kan jeg ta en annen gang, når jeg er klar for det. Jeg har det etter forholdene greit, men siden jeg kommer til å tilbringe mer tid inne enn det jeg så for meg i en fin vårmåned – føler jeg internett er noe jeg trenger. Fra nyttår var jeg jo offline én dag i uka, og dette har jeg også lagt litt på hylla.

I utgangspunktet er det ikke noe problem å ha lite å gjøre. De søndagene jeg har vært offline har jeg funnet på masse, og dager som jeg generelt har gjort lite, har vært fylt med ro og harmoni. For jeg kjeder meg aldri og trenger ikke alltid å gjøre så mye. Jeg trives med stillheten og roen. Men når jeg nå ikke er i stand til å finne den roen jeg trenger i hverdagen, har jeg i hvert fall ikke ro til å være offline i en måned. Jeg trenger distraksjonen, mer nå enn før.

q12a0011
Jeg forsøker
å finne noe positivt i enhver situasjon, også de som er vanskelige. Selv om jeg føler meg maktesløs når ting utenfor min kontroll ødelegger planene mine, må jeg prøve å snu det om noe til noe positivt. Det blir ingen Stockholmstur, mye fotografering eller mange inntrykk. Så hvilke fordeler kan jeg finne?

Et lite pluss er at jeg kan legge Stockholmsturen til høsten, hvis det blir aktuelt på den tiden. Det er absolutt en fordel for meg som blir lett plaget av varmen, allerede på denne tiden av året. Andre klager på dårlige sommertemperaturer og hvor kaldt og grått det er i Norge. Jeg sliter like mye hver vår og sommer med å vende meg til varmen. Det er overveldende, selv i «kalde Norge».

En annen fordel er at jeg får benyttet meg mer av de tre gratismånedene jeg fikk skaffet til Tv2 sumo for en stund tilbake. Som nevnt tidligere har jeg ikke hatt tv på et par år, og kommer heller aldri til å ha det igjen. Det betyr også at det er uaktuelt å betale for tjenester som Tv2 sumo, Netflix, Viaplay og lignende. Men jeg følger med på enkelte serier, og det eneste jeg ikke får tak i ved nedlastning er egentlig Hotel cæsar.

Jeg er en hardbarket Hotel cæsar-fan! Kanskje toppen av særhet, men jeg har virkelig utrolig mye glede av denne serien. Jeg har ikke sett den på tv på mange år, og nå sendes episodene kun på nett. Helt fra tidlig på barneskolen var jeg en stor fan. Jeg har fortsatt flere sesonger før jeg kommer til nåtidens episoder, så her snakker vi om timesvis med underholdning.

img_0648
Jeg håper på
en rolig og fredfull start på april, og med tiden litt mer stabilitet og kontroll. Det er en lang vei å gå, og jeg har ingen anelse om tiltakene jeg iverksetter har noen virkning. Men jeg velger å håpe, håpe av hele mitt hjerte. Det er ikke meningen å holde tilbake noe eller virke hemmelighetsfull, men dette er bare for sårt for meg å skrive om akkurat nå.

Med andre ord avslutter jeg for nå, og er tilbake igjen 1. mai. Da vil jeg fortsette med samme bloggrutine – innlegg mandag til fredag. I mai vil jeg skrive litt mer rundt lykkeprosjektet jeg startet fra nyttår. Jeg nevnte at det skulle komme en oppdatering i mars, men det er mer passende med en oppdatering i mai – etter årets fire første måneder. Ønsker dere alle en riktig god helg og en fin aprilmåned.

Realiser de små ønskene
du har hatt i bakhodet en god stund. Alt trenger ikke være så store begivenheter. Da trengs det ofte litt lenger planlegging. Men tenk på alle de små tingene du kanskje har hatt lyst til å gjøre. Hva med å bruke helgen på å gjøre i hvert fall én ting?

Rødt og grønt

img_3797-as-smart-object-1
Jeg blir ikke slått gul og blå, men jeg kan noen ganger nesten bli slått i svime av vakre fargetoner. Her; de røde og grønne. Rødt er så kraftfullt. Jeg assosierer det med døden, livet og alt i mellom. Kjærligheten og vold. Hjerte og smerte.

img_0951
Jeg kikker på grønntonene som skinner gjennom. Det grønne finner du overalt. Grønne trær og busker. Blader og stilken til vakre blomster. Og alt det grønne som er spiselig.

img_1287
Rødt og grønt, nesten som i kontrast til hverandre. Komplementærfarger, og ordet får meg til å trekke på smilebåndet. For det minner meg om en lærer jeg hadde for mange år siden, som var veldig opptatt av primærfargene rød, gul og blå. Hun var et fint menneske.

img_3798-as-smart-object-1
Røde og grønne fargetoner gir meg en varm følelse av idyll. Norsk sommeridyll. Kanskje en rød hytte og knallgrønne, friske plener. Barn som løper rundt, kanskje de leker sisten. Fredfulle timer i solen, eller i skyggen med isté i glasset. Jeg lenger etter våren nå merker jeg. Nå har vi i hvert fall startet på februar.