De vakre årstidene


Det vakreste med våren:

• Hvitveis og løvetann som stikker hodene sine fram.
• Å se at verden våkner til live igjen, etter en lang vinter.
• Å kjenne frisk vårluft, samtidig som varmen stiger og jeg kan legge bort jakke og vintersko.
• Når det blir varmt nok til å spise frokost på verandaen.
• Når kirsebærtrærne står i full blomst med sine praktfulle farger.

IMG_2955Det fine med sommeren:
• Å svømme i stille ferskvann.
• At det er lyst nesten hele døgnet og døgnrytme dermed ikke har stor betydning for mengde dagslys.
• Varme sommernetter når jeg kan vandre gatelangs med Mira.
• Å fotografere soloppgangen grytidlig om morgenen når byen sover.
• Å nyte kald isté i varmen.

IMG_7837 - lønnDet herligste med høsten:
• Vinden som danser med håret mitt.
• Å fotografere og oppleve de fargerike bladene på trærne.
• Kraftig regn som slår mot vindusruta.
• Å kose seg inne med varm drikke eller god mat, når det er ordentlig guffent ute.
• Luften som klarner alle sansene.

IMG_9502Det gode med vinteren:
• Å fotografere den første frosten på blader og busker.
• Magien når jeg ser Mira hopper rundt i nysnø.
• Når det på det mørkeste kun er daglys i drøye 6 timer og jeg kan leve et liv i konstant mørke (med den «rette» døgnrytmen).
• Snø og julestemning (selv om jeg ikke feirer jul, liker jeg å fotografere dekorasjoner)
• At jeg etter hvert begynner å lengte etter våren og tenker på alt jeg skal fylle det nye året med.

img_7884Denne listen er en del av spalten fem på topp og er også til bloggutfordring 20: Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren.

Tanker om våren

IMG_7923 as Smart Object-1
IMG_9549
q12a0419
Til våren skal jeg fange morgenlyset, våkne til fuglekvitring, kjenne solen varme det mørke håret mitt. Til våren skal jeg vandre til byen, fotografere vårblomstene, sitte i stillhet på biblioteket å skrive, spise vårruller på restauranten like ved.

Til våren skal jeg våkne fra dvale igjen, men i mellomtiden nyter jeg vintermørket. Alt til sin tid.

Årskavalkade 2017

Jeg startet året med optimisme og et ønske om videre endring. 2016 var et år som tok meg med storm, og jeg var nå klar for et steg videre. Januar var en svært innholdsrik måned, som besto av reflektering over det som hadde vært og samtidig en utvikling mot det som skulle komme. Jeg startet et lykkeprosjekt som har vært en viktig del av året. Jeg hadde også et spareprosjekt for måneden og skrev om dette i forbindelse med min tidligere spilleavhengighet. Jeg avsluttet måneden med et viktig innlegg om minimalisme og å finne seg selv.

Februar startet med at jeg gikk ned til 5 bloggdager i uken, noe som var viktig for blogginspirasjonen. Jeg hadde en spennende soyafri-måned og delte litt om maten jeg spiste. Jeg fikk økt bevissthet rundt hva jeg ønsket av dette året, og skrev mye dagbok. På bloggen delte jeg to veldig sårbare og personlige innlegg. Jeg skrev om hvordan det er å gå ut fra barneskolen og inn i psykiatrien, og viktigheten av å tilgi. Februar var en sterk måned, på mange måter.

Mars ga seg til kjenne og det gikk mot vår. Det var på mange måter en svært utfordrende måned, siden jeg opplevde en kraftig forverring av tics. Likevel var det mange lyspunkter med måneden, med mange kreative tekster som ble skrevet og blogginnlegg jeg ble fornøyd med. Jeg skrev blant annet om tårer og latter, et fint menneske i psykiatrien og hvor overveldende verden kan være. Jeg startet også opp tilleggsbloggen Vinterblomst.

I løpet av våren tok et steg videre på reisen som minimalist. Jeg skrev litt om dette i innlegget møbler og minimalisme, og ga flere gode tips når jeg skrev om minimalism game. I april fjernet jeg enda flere ting i hjemmet mitt og utviklet meg utrolig mye som menneske. Det var en vond, men også nødvendig måned. Jeg fant tilbake til roen i meg selv, og sto stødigere i livet. Jeg fotograferte og hadde mye glede av mitt nye objektiv: Canon EF 135mm f/2.0L.

April var over og jeg kom styrket tilbake etter bloggpausen 1. mai. Jeg tok imot en fin vårmåned som ga meg mye, mai var en måned for mange små og store endringer. Jeg koste meg med masse deilig vegansk mat, skrev en god del kreative tekster og hadde blant annet undre-uke på bloggen. Jeg skrev også om at Mira er det kjæreste jeg har, hvordan alt er så fremmed etter årevis i mørket og om livet uten kart og kompass. Jeg fotograferte ofte naturen, og hadde en spennende photoshoot med Elin.

Sommermånedene juni og juli ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, men likevel veldig fine og lærerike. Jeg leste og fotograferte masse, og forsøkte å nyte sommeren mest mulig. Ikke var jeg så ekstremt plaget av varmen heller, noe som trolig kom av at jeg hadde redusert stoffskiftemedisinene i mai. Jeg spiste mange nye veganske supper, både hjemmelagde og ferdige. Jeg hadde også mye annen god mat, slik som ulike salater, smoothier, gryteretter, wok og ulike veganske burgere.

Jeg skrev flere innlegg jeg er fornøyd med, blant annet om hva et tiår med mørketid gjør med et menneske. Jeg skrev også om hvordan lykke er et valg, og delte et av årets viktigste innlegg: reisen mot livet. I juli skrev jeg om hvordan det er å leve med en tvangslidelse, tanker rundt overvekt og avsluttet måneden med å dele en novelle.

August forsvant litt mellom hendene på meg. Det føltes i hvert fall slik. Jeg hørte mye på podcaster, så på dokumentarer og tenkte over livet. Jeg skrev om hvordan man kan bli mer miljøvennlig og delte oppskrifter på vaniljemuffins og spicy karrigryte. Jeg la også ut noen fine bilder av Mira og pappa og skrev om nødvendigheten av å fokusere på det viktigste.

September kom med utrolig mange tanker og følelser. Jeg gikk inn i den nye måneden i hovedstaden. Det ble mange fine fotografier fra botanisk hage, god vegansk mat og hvile. Men det ble også litt mye for meg som er såpass følsom for sanseinntrykk. Måneden ble litt tankefull og tung. Jeg fant mye roen mens jeg vandret i naturen, med kamera eller Mira på slep. På bloggen skrev jeg blant annet om medisinering og psykiske lidelser, strømsparing og sensommertanker.

Oktober og november ble et vendepunkt på mange måter. Jeg skjønte at jeg trengte å gjøre enkelte endringer i livet mitt, før tvangstankene tok helt overhånd. Å leve med en ocd-diagnose, kan noen ganger være som en berg-og-dalbane. Det største problemet er egentlig at tvangen fort kan trigge andre tilbakelagte problemer, i dette tilfellet med spising. Da er det viktig å ta grep, før ting går for langt.

Mange bøker fant veien fra biblioteket og til hjemmet mitt i høstmånedene, noen av dem nevnte jeg i innlegget bokhøsten. Jeg lyttet til podcaster, så mye på serier og tilbrakte en god del tid i sofaen og senga. På samme tid var jeg ganske mye utendørs. Fanget høstfargene med kameraet, kjente på den friske luften og var i bevegelse.

Jeg skrev om hvor viktig familie er og hvordan jeg lager veganske vårruller og tacopizza. Jeg skrev også litt mer om minimalisme, og hvordan jeg gikk fra shoppestopp til varig livsstil.

IMG_0712Vinteren kom i midten av november. 14. november dalte snøen ned og førte med seg flere snøfall mot slutten av måneden. Jeg nøt den friske luften og fotograferte snøen. I slutten av måneden kjøpte jeg meg et analogt kamera, som jeg gleder meg til å bruke mye i året som kommer.

Året gikk mot slutten og jeg blogget om at hjernen min er det vakreste jeg har, verdens beste jordbær-is og fem ting jeg har oppnådd i livet. Jeg delte også portretter av vakre Jorunn, som jeg hadde photoshoot med i November.

Desember ga meg en fantastisk avslutning på året! Jeg fotograferte, skrev og reflekterte over alt jeg har fått oppleve på 365 dager. Jeg er så ufattelig takknemlig for 2017.

La 2018 få starte og overgå det hele!

På gjensyn

q12a0013
La oss feire
med fine oransje og gule farger som minner om påsken. Den deilige våren er på vei og når vi nå går inn i april, er det tid for min planlagte bloggpause. Egentlig var planen å ha en digital detox i hele april, siden jeg så for meg å reise til Stockholm, fotografere masse og gjøre en god del ting – som gjorde det enklere å holde seg unna internett.

Man kan ikke forutse alt, og som lyn fra klar himmel kom det enkelte ting som gjør det problematisk for meg å dra på tur. Ikke minst noe som medfører litt mer tid inne for min del. Jeg orker egentlig ikke snakke om hvorfor, det kan jeg ta en annen gang, når jeg er klar for det. Jeg har det etter forholdene greit, men siden jeg kommer til å tilbringe mer tid inne enn det jeg så for meg i en fin vårmåned – føler jeg internett er noe jeg trenger. Fra nyttår var jeg jo offline én dag i uka, og dette har jeg også lagt litt på hylla.

I utgangspunktet er det ikke noe problem å ha lite å gjøre. De søndagene jeg har vært offline har jeg funnet på masse, og dager som jeg generelt har gjort lite, har vært fylt med ro og harmoni. For jeg kjeder meg aldri og trenger ikke alltid å gjøre så mye. Jeg trives med stillheten og roen. Men når jeg nå ikke er i stand til å finne den roen jeg trenger i hverdagen, har jeg i hvert fall ikke ro til å være offline i en måned. Jeg trenger distraksjonen, mer nå enn før.

q12a0011
Jeg forsøker
å finne noe positivt i enhver situasjon, også de som er vanskelige. Selv om jeg føler meg maktesløs når ting utenfor min kontroll ødelegger planene mine, må jeg prøve å snu det om noe til noe positivt. Det blir ingen Stockholmstur, mye fotografering eller mange inntrykk. Så hvilke fordeler kan jeg finne?

Et lite pluss er at jeg kan legge Stockholmsturen til høsten, hvis det blir aktuelt på den tiden. Det er absolutt en fordel for meg som blir lett plaget av varmen, allerede på denne tiden av året. Andre klager på dårlige sommertemperaturer og hvor kaldt og grått det er i Norge. Jeg sliter like mye hver vår og sommer med å vende meg til varmen. Det er overveldende, selv i «kalde Norge».

En annen fordel er at jeg får benyttet meg mer av de tre gratismånedene jeg fikk skaffet til Tv2 sumo for en stund tilbake. Som nevnt tidligere har jeg ikke hatt tv på et par år, og kommer heller aldri til å ha det igjen. Det betyr også at det er uaktuelt å betale for tjenester som Tv2 sumo, Netflix, Viaplay og lignende. Men jeg følger med på enkelte serier, og det eneste jeg ikke får tak i ved nedlastning er egentlig Hotel cæsar.

Jeg er en hardbarket Hotel cæsar-fan! Kanskje toppen av særhet, men jeg har virkelig utrolig mye glede av denne serien. Jeg har ikke sett den på tv på mange år, og nå sendes episodene kun på nett. Helt fra tidlig på barneskolen var jeg en stor fan. Jeg har fortsatt flere sesonger før jeg kommer til nåtidens episoder, så her snakker vi om timesvis med underholdning.

img_0648
Jeg håper på
en rolig og fredfull start på april, og med tiden litt mer stabilitet og kontroll. Det er en lang vei å gå, og jeg har ingen anelse om tiltakene jeg iverksetter har noen virkning. Men jeg velger å håpe, håpe av hele mitt hjerte. Det er ikke meningen å holde tilbake noe eller virke hemmelighetsfull, men dette er bare for sårt for meg å skrive om akkurat nå.

Med andre ord avslutter jeg for nå, og er tilbake igjen 1. mai. Da vil jeg fortsette med samme bloggrutine – innlegg mandag til fredag. I mai vil jeg skrive litt mer rundt lykkeprosjektet jeg startet fra nyttår. Jeg nevnte at det skulle komme en oppdatering i mars, men det er mer passende med en oppdatering i mai – etter årets fire første måneder. Ønsker dere alle en riktig god helg og en fin aprilmåned.

Realiser de små ønskene
du har hatt i bakhodet en god stund. Alt trenger ikke være så store begivenheter. Da trengs det ofte litt lenger planlegging. Men tenk på alle de små tingene du kanskje har hatt lyst til å gjøre. Hva med å bruke helgen på å gjøre i hvert fall én ting?

Rødt og grønt

img_3797-as-smart-object-1
Jeg blir ikke slått gul og blå, men jeg kan noen ganger nesten bli slått i svime av vakre fargetoner. Her; de røde og grønne. Rødt er så kraftfullt. Jeg assosierer det med døden, livet og alt i mellom. Kjærligheten og vold. Hjerte og smerte.

img_0951
Jeg kikker på grønntonene som skinner gjennom. Det grønne finner du overalt. Grønne trær og busker. Blader og stilken til vakre blomster. Og alt det grønne som er spiselig.

img_1287
Rødt og grønt, nesten som i kontrast til hverandre. Komplementærfarger, og ordet får meg til å trekke på smilebåndet. For det minner meg om en lærer jeg hadde for mange år siden, som var veldig opptatt av primærfargene rød, gul og blå. Hun var et fint menneske.

img_3798-as-smart-object-1
Røde og grønne fargetoner gir meg en varm følelse av idyll. Norsk sommeridyll. Kanskje en rød hytte og knallgrønne, friske plener. Barn som løper rundt, kanskje de leker sisten. Fredfulle timer i solen, eller i skyggen med isté i glasset. Jeg lenger etter våren nå merker jeg. Nå har vi i hvert fall startet på februar.

Høstminner

img_9404
Motivasjonen til å blogge for tiden begynner å gå nedover. Fra september til nyttår blogget jeg daglig. Deretter gikk jeg ned til seks dager i uken, siden jeg valgte å være offline hver onsdag. Likevel føler jeg det blir for mye. Jeg må nok bare innse at den eneste løsningen for å ikke ødelegge skrivelysten er å gå ytterligere ned, fra seks bloggdager til fem. Det blir fra og med februar, da vil det komme blogginnlegg mandag-fredag.

Jeg burde visst at slik rutinert skriving ikke ville fungere over tid. Såpass godt burde jeg kjenne meg selv. Jeg har rett og slett ikke nok ting å skrive om, og jeg er ikke av typen som blogger «bare for å blogge». Det er det verste jeg vet.

Det viktigste er å finne det som fungerer for meg, for jeg vil virkelig ikke slutte å blogge 🙂

img_9485
Så i dag tenkte jeg det passet med noe så enkelt som fine høstbilder, det får i hvert fall aldri jeg nok av.

img_9481
Jeg liker alle årstidene, men høsten er den desidert vakreste. Jeg kan fort gå lei av vinteren, spesielt når det bare er kaldt og grått. Snøen lyser opp og jeg fotograferer gjerne frost på planter og trær, men jeg blir ofte utålmodig etter våren. Èn ting skal vinteren ha, den forfriskende luften er fantastisk! Det er nemlig den første lettelsen når høsten er på vei, at luften klarner opp etter en varm sommer og jeg føler jeg endelig kan puste ordentlig igjen.

img_9437
Finnes det noe mer magisk enn å se bladene skifte farge på høsten? Jeg har alltid vært fascinert over alle de fargenyansene et tre kan ha, i løpet av et år. Det friske grønne som går over til gule milde toner. Før det oransje og noen ganger knallrøde kommer frem. Til slutt takker bladene for seg, blir brune og visner bort.

img_9446
Det er ikke et eneste sted jeg kan forestille meg at det ville vært kjedelig å fotografere. Alt har sin sjarm her i verden. Det er ingen natur som ikke er vakker. Ingen dyr som ikke er flotte, ingen mennesker som ikke er magiske å fotografere. Jeg tror at min brennende interesse for fotografering gjør meg i stand til å se skjønnheten i alt her i verden. Jeg tviler på at jeg hadde sett på verden med samme øyne uten fotointeressen.

img_9432
Trær er så flotte å se på! Noen er spinkle og får meg til undres over hvordan de overhodet kan takle vindens harde kamper. Andre er mer værfaste, og står der mektige og ruvende. Noen med mange grener, noen med store og små blader. Noen i en tett skog og andre stående alene. Jeg er generelt veldig fascinert av trær. De er på en måte noe helt annet enn blomster og busker, men likevel så vakre. Trær trenger ikke rosens blodrøde farge for å imponere.

img_9476
Eikenøtter får meg til å tenke på barndommen. Jeg likte å samle opp nøttene fra bakken og fantaserte stadig om å se et ekorn titte frem for å finne dem. Og stadig gikk ønsket i oppfyllelse i mine endeløse vandringer i skogen rett ved der jeg bodde. Der var det en nedslitt lekeplass, mange trær og skog. Og både ekorn og katter som tittet frem mellom trestammene. Jeg har også sett rådyr utallige ganger i barndommen, rett på utsiden av stuevinduet. Og en gang fant vi et par sauer gående i hagen, men det er en helt annen sak.

img_9472
Håper bildene falt i smak og at dere alle får en fin avslutning på uken!

Januargleder

Januar går mot slutten og vi er faktisk ferdig med to tredjedeler av måneden. Dette har vært en fin og tankefull måned. Etter å ha tittet litt gjennom fjorårets innlegg, kom jeg over innlegget tolv tanker om tiden som har gått fra september. Som den liste-freaken jeg er, hvorfor ikke oppsummere måneden med 10 små og store ting jeg har gjort og tenkt?

1. Lykkeprosjektet jeg har startet denne måneden har ført til økt lykke. Jeg er mye mer bevisst på hva som gjør meg glad og prøver å nyte øyeblikket!

2. Jeg har innsett at det er helt greit å «kaste bort» litt tid med serier og filmer, ikke minst å spille The sims 4 igjen, en gang i blant. Jeg trenger ikke føle at noe er bortkastet tid om det faktisk gir meg glede!

3. Jeg har fått til å spare masse penger denne måneden, ved å ikke bruke en eneste krone på å kjøpe mer mat. Det har gått greit og i hvert fall gjort meg kreativ, når jeg har så mange «ufullstendige retter» i hus. Jeg skriver litt mer om sparingen i slutten av måneden.

img_2310
4. Jeg har lest boken Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin igjen med stor glede. Denne leste jeg for rundt tre år siden, og jeg tenkte den kunne gi meg et par gode ideer til dette året.

5. Jeg har blitt mer bevisst på å holde meg unna unødvendige irritasjon. Leser jeg noe på nettet av fremmede mennesker som irriterer meg grenseløst, kan jeg faktisk la det ligge. Jeg trenger ikke la det påvirke følelsene mine. Noen ganger kan jeg tillate meg å skrive tekster inspirert av det eller dagboknotater for å få ut frustrasjon. Jeg skriver uansett ikke noe til dette mennesket! Jeg får legge det fra meg, eller bruke følelsene mine til noe konstruktivt.

6. Jeg har hørt på mye god musikk denne måneden, vakre toner og tekster.

img_2313
7. Jeg har fått ryddet og kastet enda litt mer og føler jeg kan si jeg endelig er i mål. Et ryddig hjem og en minimalistisk livsstil er virkelig noe for meg.

8. Jeg startet januar med et litt annerledes oppsett på bloggen og en header som gjør meg glad hver gang jeg ser den. Fortsatt en rose som bakgrunn, men en annen rose. En liten forandring som gir mye glede.

9. Jeg har skrevet flere gode tekster jeg er stolt av! Både seksordsnoveller, dikt, bloggtekster og personlige notater. En god start på skriveåret 2017.

10. Jeg har begynt å glede meg til våren kommer, med sol og blomster. Ikke minst Stockholm-tur og digital detox i april.

Hvordan har januar vært for deg hittil?

Frosset i øyeblikket

Da er det tid for nest siste fotoutfordring sammen med Helene. Denne ukens tema er snø, og det har ikke snødd noe særlig her siden november, selv om vi fikk et lite snøfall i går. For all del, jeg er glad for å slippe glatte veier og en liten hund med masse klumper i pelsen, men samtidig liker jeg snøen. Den lyser opp og er vakker.

img_0524
Jeg har ingen snøbilder fra dette året, men jeg tok et dypdykk i arkivet og fant noen gamle vinterbilder. Disse er fra 2011 og 2012. Årene flyr, det begynner jo faktisk å bli en god stund siden nå. Jeg var ikke en like god fotograf på den tiden, men disse er ikke så aller verst. Det første, hvor solen skinner ned på snøfylte busker. Et vakkert syn!

img_7649
Minner fra en februarmåned på Island for snart seks år siden. Vakre snøbilder ble det mange av. Bading i varme kilder, fotografering av tamme fugler i Reykjavik, lange bilturer og gode minner – sammen med et menneske jeg er glad i.

Jeg vil så gjerne tilbake til Island i framtiden, og det skal jeg også! Ikke dette året, men forhåpentligvis i løpet av 20-årene. Det er et overkommelig mål synes jeg. Så får tiden vise hvor tid det blir. Reisemålet står høyt på ønskelista, men er samtidig en av reisene som må planlegges mer enn flere andre.

img_8065
Snøkrystaller på en bakke foreviget i et fotografi. Fotografert i slutten av 2012, og jeg husker godt den fine turen. Bilder får meg til å huske bedre, og ikke minst andre detaljer. Følelsene mine i øyeblikket, kanskje vinden, temperaturen, lyset. Nettopp fordi jeg setter fokus på detaljer når jeg fotograferer blir minnene litt annerledes.

img_7884
Det vakreste med vinteren er det magiske lyset og frost på planter, trær og blomster. Naturen – som frosset i øyeblikket. Stående stille, til mildvær smelter isen og starter vårens syklus. Vi er enda bare i januar, men jeg begynner å glede meg til våren.

Å legge det gamle året bak seg

Det er siste dagen i 2016, og tid for å legge det gamle året bak seg. Dette har vært et år med mange opp- og nedturer. Både vondt og vakkert. Mange endringer, små og store. Det er tid for ukens fotoutfordring med Helene, temaet er nyttår.

Jeg gikk inn i det nye året med mye tanker, men en slags optimisme. Jeg så for meg et godt år, og det har det vært – selv om det også har vært vanskelig. Livet går opp og ned i bølgedaler, og sånn vil det nok alltid være. Svingningene er riktignok mye enklere å takle nå, og jeg er mer i harmoni med meg selv. I balanse.

img_1926-copy
I begynnelsen av februar skrev jeg innlegget Logg av nettet, logg på livet og hadde en bloggpause fram til juni. Jeg trengte å være mindre på nett, senke stressnivået mitt og ikke la fremmede mennesker få knekke meg. Pausen gjorde godt, og ga meg mer inspirasjon til å blogge når jeg kom tilbake. Ikke minst endret jeg nettvaner og hva jeg ville bruke tiden min på.

Jeg skal ikke legge skjul på at de to første månedene i året var ganske tøffe og vanskelige. Store svingninger, og harde vintermåneder. Likevel var januar og februar et vendepunkt. Jeg innså mer og mer hva jeg IKKE ville bruke tiden min på, og tenkte mer over mine verdier som menneske, hva som betyr noe. Jeg vokste som menneske, og det ga en pangstart på året.

img_1905-as-smart-object-1
(Oslo i april – god vegansk mat på Loving hut og veldig hyggelige folk som jobbet der.)

Vårmånedene mars og april var svingende. De besto av mye tanker, to psykologbesøk i Oslo og mye god vegansk mat. Jeg fikk bygget veranda hjemme, hadde flere gode dager og så litt lysere på livet når april var her. Det virket som mørket hadde gitt slipp på meg for denne gang.

Mai gjenstår som et tåkete minne når jeg tenker tilbake. Det var en kaotisk måned, og et kapittel jeg helst vil legge bak meg. En måned med altfor mange fastbrente minner som dro meg ned.

img_4860-as-smart-object-1
Det ble juni og jeg startet å blogge igjen. Juni var tung og tankefull. Jeg skrev et nakent innlegg om å leve med Tourettes syndrom, Helene gjesteblogget hos meg og bloggingen var i gang for fullt. Jeg dro også inn igjen til Tore, psykologen i Oslo. Juni slet og dro i meg, og jeg var ikke sikker på om jeg skulle komme meg helskinnet gjennom måneden.

Juli tok meg med storm, og jeg ble overrasket over meg selv. Jeg startet måneden med seksordsnoveller, pessimisme og en bursdag like rundt hjørnet. Jeg skrev innlegget det er nok nå, og det var kanskje et av de viktigste innleggene jeg har skrevet for min egen del. Om begynnelsen av året var et vendepunkt, var juli et enda større. Jeg tok viktige grep i livet mitt.

img_2340-as-smart-object-1
I august fikk jeg en ny iMac i hus. Jeg gikk gjennom mange minner både digitalt og mentalt, og tenkte veldig mye denne måneden. Jeg tok en to ukers pause fra nett og kom sterkere tilbake i september, og fra den tid har jeg blogget daglig.

Høsten var vond og vakker som forventet. September og oktober besto av mange flotte fotografier, tekster jeg er stolt over og tanker jeg ikke ville vært uten. Jeg vil trekke fram blogginnleggene Rikdom og En kropp – en historie.

img_5134
November gikk fort. I begynnelsen av måneden satt jeg fortsatt litt fast i mørket etter en hard høst, men store og små endringer fant sted. Nok et lite vendepunkt på tampen av året. Jeg utviklet enda mer interessen for minimalisme, på alle livets områder. Jeg tok store grep og ryddet opp i hjemmet mitt, ikke minst i hodet. Jeg skrev mye, fikk handlet mye vegansk mat på Sverigetur og lagde massevis av god mat. Alt fra gresskarmuffins til wok og nye middagsretter.

img_5435
Desembermåned har vært en viktig avslutning på året. Enda litt mer falt på plass i hodet, og jeg har tenkt mye. Fått en indre ro jeg aldri kunne forestilt meg. Jeg har delt vinterbilder jeg er stolt over, skrevet om å feire livet, og ikke minst lykkeprosjektet jeg skal starte på nyåret.

La det nye året begynne!