De vakre årstidene


Det vakreste med våren:

• Hvitveis og løvetann som stikker hodene sine fram.
• Å se at verden våkner til live igjen, etter en lang vinter.
• Å kjenne frisk vårluft, samtidig som varmen stiger og jeg kan legge bort jakke og vintersko.
• Når det blir varmt nok til å spise frokost på verandaen.
• Når kirsebærtrærne står i full blomst med sine praktfulle farger.

IMG_2955Det fine med sommeren:
• Å svømme i stille ferskvann.
• At det er lyst nesten hele døgnet og døgnrytme dermed ikke har stor betydning for mengde dagslys.
• Varme sommernetter når jeg kan vandre gatelangs med Mira.
• Å fotografere soloppgangen grytidlig om morgenen når byen sover.
• Å nyte kald isté i varmen.

IMG_7837 - lønnDet herligste med høsten:
• Vinden som danser med håret mitt.
• Å fotografere og oppleve de fargerike bladene på trærne.
• Kraftig regn som slår mot vindusruta.
• Å kose seg inne med varm drikke eller god mat, når det er ordentlig guffent ute.
• Luften som klarner alle sansene.

IMG_9502Det gode med vinteren:
• Å fotografere den første frosten på blader og busker.
• Magien når jeg ser Mira hopper rundt i nysnø.
• Når det på det mørkeste kun er daglys i drøye 6 timer og jeg kan leve et liv i konstant mørke (med den «rette» døgnrytmen).
• Snø og julestemning (selv om jeg ikke feirer jul, liker jeg å fotografere dekorasjoner)
• At jeg etter hvert begynner å lengte etter våren og tenker på alt jeg skal fylle det nye året med.

img_7884Denne listen er en del av spalten fem på topp og er også til bloggutfordring 20: Fem fine ting med våren, sommeren, høsten og vinteren.

Årskavalkade 2017

Jeg startet året med optimisme og et ønske om videre endring. 2016 var et år som tok meg med storm, og jeg var nå klar for et steg videre. Januar var en svært innholdsrik måned, som besto av reflektering over det som hadde vært og samtidig en utvikling mot det som skulle komme. Jeg startet et lykkeprosjekt som har vært en viktig del av året. Jeg hadde også et spareprosjekt for måneden og skrev om dette i forbindelse med min tidligere spilleavhengighet. Jeg avsluttet måneden med et viktig innlegg om minimalisme og å finne seg selv.

Februar startet med at jeg gikk ned til 5 bloggdager i uken, noe som var viktig for blogginspirasjonen. Jeg hadde en spennende soyafri-måned og delte litt om maten jeg spiste. Jeg fikk økt bevissthet rundt hva jeg ønsket av dette året, og skrev mye dagbok. På bloggen delte jeg to veldig sårbare og personlige innlegg. Jeg skrev om hvordan det er å gå ut fra barneskolen og inn i psykiatrien, og viktigheten av å tilgi. Februar var en sterk måned, på mange måter.

Mars ga seg til kjenne og det gikk mot vår. Det var på mange måter en svært utfordrende måned, siden jeg opplevde en kraftig forverring av tics. Likevel var det mange lyspunkter med måneden, med mange kreative tekster som ble skrevet og blogginnlegg jeg ble fornøyd med. Jeg skrev blant annet om tårer og latter, et fint menneske i psykiatrien og hvor overveldende verden kan være. Jeg startet også opp tilleggsbloggen Vinterblomst.

I løpet av våren tok et steg videre på reisen som minimalist. Jeg skrev litt om dette i innlegget møbler og minimalisme, og ga flere gode tips når jeg skrev om minimalism game. I april fjernet jeg enda flere ting i hjemmet mitt og utviklet meg utrolig mye som menneske. Det var en vond, men også nødvendig måned. Jeg fant tilbake til roen i meg selv, og sto stødigere i livet. Jeg fotograferte og hadde mye glede av mitt nye objektiv: Canon EF 135mm f/2.0L.

April var over og jeg kom styrket tilbake etter bloggpausen 1. mai. Jeg tok imot en fin vårmåned som ga meg mye, mai var en måned for mange små og store endringer. Jeg koste meg med masse deilig vegansk mat, skrev en god del kreative tekster og hadde blant annet undre-uke på bloggen. Jeg skrev også om at Mira er det kjæreste jeg har, hvordan alt er så fremmed etter årevis i mørket og om livet uten kart og kompass. Jeg fotograferte ofte naturen, og hadde en spennende photoshoot med Elin.

Sommermånedene juni og juli ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, men likevel veldig fine og lærerike. Jeg leste og fotograferte masse, og forsøkte å nyte sommeren mest mulig. Ikke var jeg så ekstremt plaget av varmen heller, noe som trolig kom av at jeg hadde redusert stoffskiftemedisinene i mai. Jeg spiste mange nye veganske supper, både hjemmelagde og ferdige. Jeg hadde også mye annen god mat, slik som ulike salater, smoothier, gryteretter, wok og ulike veganske burgere.

Jeg skrev flere innlegg jeg er fornøyd med, blant annet om hva et tiår med mørketid gjør med et menneske. Jeg skrev også om hvordan lykke er et valg, og delte et av årets viktigste innlegg: reisen mot livet. I juli skrev jeg om hvordan det er å leve med en tvangslidelse, tanker rundt overvekt og avsluttet måneden med å dele en novelle.

August forsvant litt mellom hendene på meg. Det føltes i hvert fall slik. Jeg hørte mye på podcaster, så på dokumentarer og tenkte over livet. Jeg skrev om hvordan man kan bli mer miljøvennlig og delte oppskrifter på vaniljemuffins og spicy karrigryte. Jeg la også ut noen fine bilder av Mira og pappa og skrev om nødvendigheten av å fokusere på det viktigste.

September kom med utrolig mange tanker og følelser. Jeg gikk inn i den nye måneden i hovedstaden. Det ble mange fine fotografier fra botanisk hage, god vegansk mat og hvile. Men det ble også litt mye for meg som er såpass følsom for sanseinntrykk. Måneden ble litt tankefull og tung. Jeg fant mye roen mens jeg vandret i naturen, med kamera eller Mira på slep. På bloggen skrev jeg blant annet om medisinering og psykiske lidelser, strømsparing og sensommertanker.

Oktober og november ble et vendepunkt på mange måter. Jeg skjønte at jeg trengte å gjøre enkelte endringer i livet mitt, før tvangstankene tok helt overhånd. Å leve med en ocd-diagnose, kan noen ganger være som en berg-og-dalbane. Det største problemet er egentlig at tvangen fort kan trigge andre tilbakelagte problemer, i dette tilfellet med spising. Da er det viktig å ta grep, før ting går for langt.

Mange bøker fant veien fra biblioteket og til hjemmet mitt i høstmånedene, noen av dem nevnte jeg i innlegget bokhøsten. Jeg lyttet til podcaster, så mye på serier og tilbrakte en god del tid i sofaen og senga. På samme tid var jeg ganske mye utendørs. Fanget høstfargene med kameraet, kjente på den friske luften og var i bevegelse.

Jeg skrev om hvor viktig familie er og hvordan jeg lager veganske vårruller og tacopizza. Jeg skrev også litt mer om minimalisme, og hvordan jeg gikk fra shoppestopp til varig livsstil.

IMG_0712Vinteren kom i midten av november. 14. november dalte snøen ned og førte med seg flere snøfall mot slutten av måneden. Jeg nøt den friske luften og fotograferte snøen. I slutten av måneden kjøpte jeg meg et analogt kamera, som jeg gleder meg til å bruke mye i året som kommer.

Året gikk mot slutten og jeg blogget om at hjernen min er det vakreste jeg har, verdens beste jordbær-is og fem ting jeg har oppnådd i livet. Jeg delte også portretter av vakre Jorunn, som jeg hadde photoshoot med i November.

Desember ga meg en fantastisk avslutning på året! Jeg fotograferte, skrev og reflekterte over alt jeg har fått oppleve på 365 dager. Jeg er så ufattelig takknemlig for 2017.

La 2018 få starte og overgå det hele!

Siste vinterdag

Noen seksordsnoveller fra den siste dagen i februar. Det begynner å bli en stund siden, og føles fjernt nå som vi bader i sommerlyset og glansen av fellesferie. Jeg har ikke ferie, for jeg hverken jobber eller studerer. Likevel får jeg en feriefølelse. Tilbake til til tittelen: siste vinterdag. Vinteren drar vi ofte med oss langt inn i mars, men så snart de første to månedene er tilbakelagt – går vi raskt lysere tider i møte.

Daler ned
i havet
livets symfoni

img_3256_localtone
Tygger på gårsdagens nøtt
hjernen verker

img_5947-as-smart-object-1
En stabukk
veltet deg
av lasset

img_5440
Nok en gang
dukker dukken under

Blodige jordbær

Kanskje vil du bare
bevare minnene om
hvitveisen og jordbærene
fra det året

Du vil kanskje ikke huske
våre kyss i blomsterengen
og samtaler ved havgapet

Kanskje vil du ikke sitte
ved min side
når høsten kommer

Jeg vil nok bli sittende
med oransje høstblader
i hendene
og tårer til knærne

Vinteren vil smyge seg
inn på meg
slik som en voldtektsmann
smyger seg inn på sitt offer

Jeg vil ikke gjenoppstå
etter den vinteren

På havets bunn
under isen
– vil min sjel være frosset fast
img_0842
Et dikt fra noen år tilbake, tanker om kjærlighet og savn.

Klær og minimalisme

Jeg har kommet langt på reisen mot et minimalistisk liv. Som nevnt tidligere har jeg fjernet mange møbler, redusert boksamlingen betrakelig og fått et mye bedre liv som minimalist. Jeg har ryddet opp både i det rundt meg og i tankene mine.

De siste månedene har jeg kvittet meg med enda flere ting som ikke beriker livet mitt, og jeg kunne tatt for meg mange temaer og gjenstander jeg mener noe om. Men nå er det på tide å snakke om minimalisme når det gjelder klær, mote og sminke – som jeg har lovet dere.

Aller først må jeg si at jeg aldri har vært glad i å kjøpe klær, og har null interesse for mote. Jeg kjøper kun nye klær når jeg må, og ikke fordi det er noe som gir meg glede. Likevel har jeg anvendt minimalisme en god del på mine holdninger til klær og utseende. Jeg har et mye mer avslappet forhold til kroppen min, blant annet på grunn av enkelte standpunkter jeg har tatt:

– I stedet for å bruke sminke en sjelden gang, har jeg kastet all sminken min, og jeg vil aldri kjøpe noe nytt.

– Jeg har sluttet helt å bruke bh, da det er ubehagelig og ikke har noen nødvendig funksjon for meg. For meg er dette også et slags oppgjør med alt som heter kroppspress. Jeg trenger ikke en stram bh for å føle meg vel, og da er det helt irrelevant hva andre måtte synes.


(Dette innlegget er også en del av bloggutfordring 8: et outfibilde. Dette er det nærmeste jeg kunne få til, så det får duge).

For meg er det viktig
å ha bare klær jeg føler meg vel i, og at jeg har såpass få klesplagg at jeg har oversikt over antallet, og ikke har noe jeg ikke bruker. Det utelukker en god del klesplagg som du kanskje ser på som en nødvendighet i din garderobe. Det finnes ingen fasit, rett eller galt. Det eneste som finnes, er det som er rett for deg eller meg. Jeg bruker for eksempel aldri kjoler, skjørt eller dongeribukser. Jeg har også sluttet helt å bruke smykker og eier ingen pynteskjerf.

Det bringer meg over til neste tema, som er yttertøy. Jeg tipper det er mange som har overfylte skaper i gangen og eier minst et dusin sko. Kanskje er du av typen som elsker fine sko eller har ti jakker i ulike farger. Da er det riktig for deg, hvis det gir deg glede.

Jeg har to jakker, en jeg kan bruke hele året, og en jeg bruker som en ekstrajakke på vinteren. Utover det har jeg én lue, to par vanter og et skjerf til vinteren, som også kan brukes som en hals. Det er alt jeg trenger.

Godt fottøy er viktig, men det betyr ikke at jeg trenger mange ulike. Jeg har to par vintersko, og to par joggesko til resten av året. I tillegg har jeg et par sandaler, crocs og brodder til vinteren. Jeg eier ikke pensko overhodet og heller ikke gummistøvler.

For meg er det svært befriende å ha oversikt over alt jeg har. Jeg har god orden i klesskapet, alt er nøye organisert. Det sier seg selv at det også er lettere å holde orden på klærne dine, når du ikke har så mye. Mens andre kanskje ønsker en stor og variert garderobe, velger jeg å ha minst mulig. Det er rikdom for meg. Å kunne pakke alle klærne mine i en koffert, om det skulle være nødvendig.

Jeg foretrekker nøytrale farger, mens jeg i fortiden likte mye mønstre og sterke farger. Likevel er jeg bevisst på miljøet og velger å slite ut de klærne jeg allerede har, selv om jeg helst hadde sett at alt var svart, hvitt og grått. Det kommer en dag for det også. Jeg er kresen på klær, men ikke når det gjelder hverken merker eller kvalitet. Det handler om hvordan det føles på kroppen.

Jeg har tilnærmet lik garderobe sommer som vinter. Det vil si tights og tunikaer/tynne gensere med singlet under. På vinteren har jeg noen gensere, men de er ikke spesielt tykke. Jeg ønsker å kunne bruke de også på våren og høsten. Den største forskjellen i vinterhalvåret er at jeg bruker jakke.

Dette høres kanskje litt rart ut for deg, når jeg ramser opp ting jeg ikke bruker, eller at jeg har oversikt over antall skjerf, sokker eller gensere. Det er viktig å påpeke at alle har sin egen definisjon på minimalisme, og at det i bunn og grunn handler om å redusere antallet gjenstander til det du virkelig trenger og har glede av. Kanskje har du interesser som gjør at du har flere av en gjenstand enn meg og motsatt. Da er ikke dette nødvendigvis overflødige gjenstander i ditt hjem.

Det handler om å være bevisst, både på eget forbruk og hva du virkelig har behov for i livet ditt. Hva som gjør deg lykkelig. Penger kan ikke kjøpe lykke sies det, men vi trenger likevel å få dekket grunnleggende behov og gjerne litt utover det. Jeg trenger godt fotoutstyr i livet mitt for å leve best mulig, og du trenger kanskje den kjolen som får deg til å føle deg fin. Vi har ulike prioriteringer, og det er helt greit. Det handler om å finne din egen vei.

Høstminner

img_9404
Motivasjonen til å blogge for tiden begynner å gå nedover. Fra september til nyttår blogget jeg daglig. Deretter gikk jeg ned til seks dager i uken, siden jeg valgte å være offline hver onsdag. Likevel føler jeg det blir for mye. Jeg må nok bare innse at den eneste løsningen for å ikke ødelegge skrivelysten er å gå ytterligere ned, fra seks bloggdager til fem. Det blir fra og med februar, da vil det komme blogginnlegg mandag-fredag.

Jeg burde visst at slik rutinert skriving ikke ville fungere over tid. Såpass godt burde jeg kjenne meg selv. Jeg har rett og slett ikke nok ting å skrive om, og jeg er ikke av typen som blogger «bare for å blogge». Det er det verste jeg vet.

Det viktigste er å finne det som fungerer for meg, for jeg vil virkelig ikke slutte å blogge 🙂

img_9485
Så i dag tenkte jeg det passet med noe så enkelt som fine høstbilder, det får i hvert fall aldri jeg nok av.

img_9481
Jeg liker alle årstidene, men høsten er den desidert vakreste. Jeg kan fort gå lei av vinteren, spesielt når det bare er kaldt og grått. Snøen lyser opp og jeg fotograferer gjerne frost på planter og trær, men jeg blir ofte utålmodig etter våren. Èn ting skal vinteren ha, den forfriskende luften er fantastisk! Det er nemlig den første lettelsen når høsten er på vei, at luften klarner opp etter en varm sommer og jeg føler jeg endelig kan puste ordentlig igjen.

img_9437
Finnes det noe mer magisk enn å se bladene skifte farge på høsten? Jeg har alltid vært fascinert over alle de fargenyansene et tre kan ha, i løpet av et år. Det friske grønne som går over til gule milde toner. Før det oransje og noen ganger knallrøde kommer frem. Til slutt takker bladene for seg, blir brune og visner bort.

img_9446
Det er ikke et eneste sted jeg kan forestille meg at det ville vært kjedelig å fotografere. Alt har sin sjarm her i verden. Det er ingen natur som ikke er vakker. Ingen dyr som ikke er flotte, ingen mennesker som ikke er magiske å fotografere. Jeg tror at min brennende interesse for fotografering gjør meg i stand til å se skjønnheten i alt her i verden. Jeg tviler på at jeg hadde sett på verden med samme øyne uten fotointeressen.

img_9432
Trær er så flotte å se på! Noen er spinkle og får meg til undres over hvordan de overhodet kan takle vindens harde kamper. Andre er mer værfaste, og står der mektige og ruvende. Noen med mange grener, noen med store og små blader. Noen i en tett skog og andre stående alene. Jeg er generelt veldig fascinert av trær. De er på en måte noe helt annet enn blomster og busker, men likevel så vakre. Trær trenger ikke rosens blodrøde farge for å imponere.

img_9476
Eikenøtter får meg til å tenke på barndommen. Jeg likte å samle opp nøttene fra bakken og fantaserte stadig om å se et ekorn titte frem for å finne dem. Og stadig gikk ønsket i oppfyllelse i mine endeløse vandringer i skogen rett ved der jeg bodde. Der var det en nedslitt lekeplass, mange trær og skog. Og både ekorn og katter som tittet frem mellom trestammene. Jeg har også sett rådyr utallige ganger i barndommen, rett på utsiden av stuevinduet. Og en gang fant vi et par sauer gående i hagen, men det er en helt annen sak.

img_9472
Håper bildene falt i smak og at dere alle får en fin avslutning på uken!

Frosset i øyeblikket

Da er det tid for nest siste fotoutfordring sammen med Helene. Denne ukens tema er snø, og det har ikke snødd noe særlig her siden november, selv om vi fikk et lite snøfall i går. For all del, jeg er glad for å slippe glatte veier og en liten hund med masse klumper i pelsen, men samtidig liker jeg snøen. Den lyser opp og er vakker.

img_0524
Jeg har ingen snøbilder fra dette året, men jeg tok et dypdykk i arkivet og fant noen gamle vinterbilder. Disse er fra 2011 og 2012. Årene flyr, det begynner jo faktisk å bli en god stund siden nå. Jeg var ikke en like god fotograf på den tiden, men disse er ikke så aller verst. Det første, hvor solen skinner ned på snøfylte busker. Et vakkert syn!

img_7649
Minner fra en februarmåned på Island for snart seks år siden. Vakre snøbilder ble det mange av. Bading i varme kilder, fotografering av tamme fugler i Reykjavik, lange bilturer og gode minner – sammen med et menneske jeg er glad i.

Jeg vil så gjerne tilbake til Island i framtiden, og det skal jeg også! Ikke dette året, men forhåpentligvis i løpet av 20-årene. Det er et overkommelig mål synes jeg. Så får tiden vise hvor tid det blir. Reisemålet står høyt på ønskelista, men er samtidig en av reisene som må planlegges mer enn flere andre.

img_8065
Snøkrystaller på en bakke foreviget i et fotografi. Fotografert i slutten av 2012, og jeg husker godt den fine turen. Bilder får meg til å huske bedre, og ikke minst andre detaljer. Følelsene mine i øyeblikket, kanskje vinden, temperaturen, lyset. Nettopp fordi jeg setter fokus på detaljer når jeg fotograferer blir minnene litt annerledes.

img_7884
Det vakreste med vinteren er det magiske lyset og frost på planter, trær og blomster. Naturen – som frosset i øyeblikket. Stående stille, til mildvær smelter isen og starter vårens syklus. Vi er enda bare i januar, men jeg begynner å glede meg til våren.

Å legge det gamle året bak seg

Det er siste dagen i 2016, og tid for å legge det gamle året bak seg. Dette har vært et år med mange opp- og nedturer. Både vondt og vakkert. Mange endringer, små og store. Det er tid for ukens fotoutfordring med Helene, temaet er nyttår.

Jeg gikk inn i det nye året med mye tanker, men en slags optimisme. Jeg så for meg et godt år, og det har det vært – selv om det også har vært vanskelig. Livet går opp og ned i bølgedaler, og sånn vil det nok alltid være. Svingningene er riktignok mye enklere å takle nå, og jeg er mer i harmoni med meg selv. I balanse.

img_1926-copy
I begynnelsen av februar skrev jeg innlegget Logg av nettet, logg på livet og hadde en bloggpause fram til juni. Jeg trengte å være mindre på nett, senke stressnivået mitt og ikke la fremmede mennesker få knekke meg. Pausen gjorde godt, og ga meg mer inspirasjon til å blogge når jeg kom tilbake. Ikke minst endret jeg nettvaner og hva jeg ville bruke tiden min på.

Jeg skal ikke legge skjul på at de to første månedene i året var ganske tøffe og vanskelige. Store svingninger, og harde vintermåneder. Likevel var januar og februar et vendepunkt. Jeg innså mer og mer hva jeg IKKE ville bruke tiden min på, og tenkte mer over mine verdier som menneske, hva som betyr noe. Jeg vokste som menneske, og det ga en pangstart på året.

img_1905-as-smart-object-1
(Oslo i april – god vegansk mat på Loving hut og veldig hyggelige folk som jobbet der.)

Vårmånedene mars og april var svingende. De besto av mye tanker, to psykologbesøk i Oslo og mye god vegansk mat. Jeg fikk bygget veranda hjemme, hadde flere gode dager og så litt lysere på livet når april var her. Det virket som mørket hadde gitt slipp på meg for denne gang.

Mai gjenstår som et tåkete minne når jeg tenker tilbake. Det var en kaotisk måned, og et kapittel jeg helst vil legge bak meg. En måned med altfor mange fastbrente minner som dro meg ned.

img_4860-as-smart-object-1
Det ble juni og jeg startet å blogge igjen. Juni var tung og tankefull. Jeg skrev et nakent innlegg om å leve med Tourettes syndrom, Helene gjesteblogget hos meg og bloggingen var i gang for fullt. Jeg dro også inn igjen til Tore, psykologen i Oslo. Juni slet og dro i meg, og jeg var ikke sikker på om jeg skulle komme meg helskinnet gjennom måneden.

Juli tok meg med storm, og jeg ble overrasket over meg selv. Jeg startet måneden med seksordsnoveller, pessimisme og en bursdag like rundt hjørnet. Jeg skrev innlegget det er nok nå, og det var kanskje et av de viktigste innleggene jeg har skrevet for min egen del. Om begynnelsen av året var et vendepunkt, var juli et enda større. Jeg tok viktige grep i livet mitt.

img_2340-as-smart-object-1
I august fikk jeg en ny iMac i hus. Jeg gikk gjennom mange minner både digitalt og mentalt, og tenkte veldig mye denne måneden. Jeg tok en to ukers pause fra nett og kom sterkere tilbake i september, og fra den tid har jeg blogget daglig.

Høsten var vond og vakker som forventet. September og oktober besto av mange flotte fotografier, tekster jeg er stolt over og tanker jeg ikke ville vært uten. Jeg vil trekke fram blogginnleggene Rikdom og En kropp – en historie.

img_5134
November gikk fort. I begynnelsen av måneden satt jeg fortsatt litt fast i mørket etter en hard høst, men store og små endringer fant sted. Nok et lite vendepunkt på tampen av året. Jeg utviklet enda mer interessen for minimalisme, på alle livets områder. Jeg tok store grep og ryddet opp i hjemmet mitt, ikke minst i hodet. Jeg skrev mye, fikk handlet mye vegansk mat på Sverigetur og lagde massevis av god mat. Alt fra gresskarmuffins til wok og nye middagsretter.

img_5435
Desembermåned har vært en viktig avslutning på året. Enda litt mer falt på plass i hodet, og jeg har tenkt mye. Fått en indre ro jeg aldri kunne forestilt meg. Jeg har delt vinterbilder jeg er stolt over, skrevet om å feire livet, og ikke minst lykkeprosjektet jeg skal starte på nyåret.

La det nye året begynne!

Vinterlyset

Det har blitt desember og den siste måneden i året. Det er snart jul, og forhåpentligvis en hvit jul. Jeg synes snøen er vakker, ikke minst lyset på vinterstid. Kulde er temaet i denne ukens fotoutfordring med Helene.

Kulde og snø er fint, bare jeg slipper glatte veier, da er jeg som bambi på isen.
img_0001
Fra en vintertur for fire år tilbake. Jeg har ikke tatt så mye bilder i vinter, men da er det fint med arkivbilder man ikke har delt på bloggen enda. Se på det vakre lyset, magien som titter fram bak trærne. Solen som hilser på og fremdeles går mot mørkere tider, før vi snart snur igjen.

Når jeg kikker på snøen viser den meg et stort snøskred med gamle minner. Haugevis, flere meter høyt med minner. Gjemt bort under snøen, til våren kommer og de smelter bort. Litt etter litt.
img_9979
La meg være som snøflak på et høyt tre. Hjelpesløse mot vinden og kuldens nådeløse kraft. Likevel vakre, skjøre, verdifulle. Hver snøkrystall er unik, litt annerledes fra de andre. Selv med visse likhetstrekk i oppbygning og struktur – er de alle ulike. Noe helt spesielt!

Du er noe helt spesielt, aldri glem det. Du er unik og burde ikke la noen få forandre deg, forme deg slik de vil. Dette er ditt liv, og bare du vet hva virkelig lykke for deg er.
img_7241
En lykt i vintermørket. Fotografert en vinter for fem år siden, like ved her jeg bor. Den gang bodde jeg ikke her, men jeg vandret i de samme trakter. På is og i mørket, gråtende eller smilende. I et forsøk på å holde ut, holde fast – ved det som betyr noe.

Noen ganger var isen blank og klar, den tålte mine endeløse vandringer. Andre ganger kom snøskred eller oppsprukken is. Jeg falt.

Glemte bilder fra høsten

Det er ingen tvil om at høsten er borte og vi nå har vinter. Deilig og forfriskende kald vinter. Men det betyr ikke at minnene forsvinner. Minnene om høsten og månedene vi har passert. Her er noen bilder fra slutten av september.
img_3565-as-smart-object-1
En stilk det en gang var roser på. Kun tornene står igjen.

img_3628-as-smart-object-1
Kunst (?) på en trestamme. Det får meg til å undre over hvem som etterlot seg dette.

img_3598-as-smart-object-1
En vei, en gate – i Stavern. Et flott tre. Det får meg til å tenke på alle de vakre trærne jeg har dokumentert med kameraet opp gjennom årene. Så ulike, unike. Og alle blomstene og plantene. Jeg blir glad av å tenke på hvor mange detaljer av verden jeg har fanget, og likevel er det bare miniatyrisk i forhold til hva som finnes der ute. Det gjør meg eventyrlysten!

img_3642-as-smart-object-1
Rognebær er flott! Jeg har sikkert flere hundre bilder av nettopp det, fra alle årene jeg har fotografert.

img_3653-as-smart-object-1
Trærne stenger for lyset og gjør veien mørk. Selv når himmelen er lys, lukkes man inne blant mørke trær. Høye, ruvende trær. Før man igjen kommer ut i lysningen.

img_3611-as-smart-object-1
Epler er både gode å spise og fine å fotografere. Dekorative. Fargerike, da det finnes så mange nyanser. Grønne, gule, røde. Flerfargede. Brune og råtne. Ja, selv sistnevnte kan være flott å fange med kameraet. Når jeg skal spise liker jeg best grønne epler. De er litt mer syrlig enn de røde synes jeg.

Nå fikk jeg lyst på eplekake! Kanskje jeg får lage det en dag og poste oppskrift. Bakte epler er også veldig godt. Eller eplemos. Jeg lovet meg selv å lage eplepai i løpet av året, og det lagde jeg for noen uker tilbake. Den ble vellykket, og jeg vil gjerne lage flere varianter.

img_3677-as-smart-object-1
Et slitt skilt om båndtvang. Dekorativt der det står langs veien. Jeg har alltid Mira i bånd når vi er ute. Uansett hvor veloppdragen en hund hadde vært, ville jeg nok aldri vært komfortabel med å ha den gående fritt. Det er så mye som kan skje. Folk som er redd hunder, en distraksjon som får hunden til å løpe (for eksempel en katt, Mira hadde aldri i verden stått i ro).

Ikke minst at jeg er redd hun skulle komme til skade. Hun passer seg nok ikke for biler, og jeg kunne aldri tilgitt meg selv om det skjedde henne noe, fordi jeg var uforsiktig og dum. For all del, er du virkelig trygg på hunden din og vil ha den løs når det ikke er båndtvang, er det selvsagt greit. Men ikke kom gråtende og forvent sympati fra meg om den blir påkjørt. Da er det antageligvis din feil.

Jeg bryr meg mer om dyrene enn eierne for å si det sånn. Dyr er vakre og uskyldige. Mennesker er som oftest ikke det. Kanskje vakre, men du finner noe fælt ved et hvert menneske, om du ser ordentlig etter.
img_3681-as-smart-object-1
Jeg går videre langs gjerdet, følger stien. Kanskje krysses våre veier et sted.

Føl smerten

Hvis du kan føle glede – uten sorg
Varme – uten kulde
Se sannheten
uten å bli blendet av løgner
– da er du sterk

Du har innsikt
En forståelse
for noe større
– større enn selve mennesket

Du sterke –
bli en læremester
Hjelp andre
Våg å føle smerten

img_4217
Et dikt fra noen år tilbake. Et fotografi tatt for noen måneder siden. Tanker om smerte, hva vi er i stand til å takle. Hvilken innsikt et enkelt menneske kan bære på. Jeg blir tankefull på disse mørke vinterdager.

På en god dag

Vi er over halvveis i november, og desember nærmer seg med stormskritt! Det er tydelig vinter, og det får meg til å tenke på de vakre årstidene vi har. Hvor velsignet jeg føler meg, som bor i et land med så varierte årstider. Ikke bare kulde og varme, men nyanser, farger, vær og vind.

img_4869-as-smart-object-1Denne uka har startet greit. Jeg startet blogguka med diktet Demon og gjesteinnlegget En helt åpen dag. Dagene har vært rolige og greie. Jeg har lest litt, ryddet mer hjemme og tatt livet med ro – som vanlig. Tenkt på framtiden og året som nærmer seg.

Jeg liker å starte dagen med smoothie noen ganger, derfor det lilla fargerike bilde over. I favorittkoppen til og med!

Her er oppskrift på smoothien:
• 1 banan
• 2-3 dl frosne blåbær, vanskelig å si nøyaktig da jeg bare helte oppi.
• 2 dl Alpro yoghurt med smak av granateple
• 1 dl Alpro yoghurt med smak av vanilje
• et par spiseskjeer sukrin

Noen ganger bruker jeg heller juice, enten det er jordbær eller eple. Eventuelt vegansk blåbæryoghurt eller kanskje sitron. Alt ettersom. Man trenger jo ikke yoghurt i smoothie heller, det er bare noe jeg synes er godt en gang i blant 🙂
img_0622-as-smart-object-1
I dag har jeg tatt litt flere bilder av Mira, jeg får aldri nok bilder av den lille pelsbabyen min. Jeg legger ut litt flere bilder av henne til neste uke. Nå ser det ut til å nærme seg løpetid, så hun er litt ekstra masete og sytete. Da blir det mer kos og oppmerksomhet, jeg synes fort litt synd på henne. Og det merker hun garantert!

Til fredag legger jeg ut oppskrift på gresskarmuffins. Tidligere i november har jeg lagt ut to ulike varianter av gresskarsuppe (her og her). Den siste forrige søndag, med smak av karri. Jeg har blitt helt gresskar-frelst etter min første høst med disse fantastiske oransje godsakene.
img_0629-as-smart-object-1
Helt i slutten av november kommer jeg med en liten guide til veganske søtsaker og snacks som jeg lovet. Ikke noe store greier, bare noe favoritter fra min side. Før vi aner det, står vi opp til en desembermorgen. I desember skal jeg i hvert fall lage veganske julekaker, det fikk jeg ikke laget noe av ifjor. Så det kommer antageligvis en oppskrift eller to også.

Nå skal jeg nyte resten av denne vinterdagen, med god musikk, litt sudoku og bilderedigering. I løpet av uka blir det mest sannsynlig en Sverigetur og dermed masse vegansk mat å fylle opp fryser og skaper med. Jeg har ikke vært i Sverige selv på omtrent et år, så det blir bra å få kjøpt litt. Mine foreldre har handlet en god del for meg, men det er lettere når jeg også kan se etter nye produkter selv.

Fargespekteret

Klar for vintertonene, kalde, melankolske – vintertoner. Sommeren har gitt fra seg et siste sukk. Det blir kaldere, mørkere. Likevel; mer fargerikt. Sjøen ligger snart blank og klar, men det er fordi den er blankpolert med is på. Solen våkner senere nå, lyser svakere.

Den klamme, varme sommeren er forbi. Den som gjør folk solbrent, og katter blir slått ut av varmen. Liggende på et skyggepunkt og lar livet passere. Fargesprakende himmel, naturen står i fyr og flamme. Morgentimene blir kaldere, friskere.

Fargene skifter nå. Først fra grønn til oransje toner. Deretter blir de brune. Visner og faller ned. Trærne blir stående nakne igjen, som ruiner, en påminnelse på det som en gang var.

Iskrystaller dekker det engang kraftfulle treet, hele gresset. Det er frost nå, og vinteren ligger like rundt hjørnet. Spekteret har bleknet for i år, fargene slukket.

De eneste fargene du nå ser, er fargene mine.
img_4510
Tanker om vinteren som snart kommer.

En ting du har kjempelyst på akkurat nå

For nesten et år siden la jeg ut første innlegget i en 30-dagers bloggutfordring. Jeg hadde ingen planer om å skrive denne i løpet av tretti dager. Men det finnes tretti temaer,  og de ønsker jeg å fortsette på. 8. oktober 2015 la jeg ut innlegget med 10 ting om meg selvMeningen var egentlig 15, men jeg stoppet på ti.

Tema #2 lyder som følger: En ting du har kjempelyst på akkurat nå. Så jeg spør meg selv, hva har jeg lyst på? Det kan være så mye. Men hvis jeg skal nevne en ting jeg ønsker meg, og har kjempelyst til, er å reise! Oktober har kommet og høsten godt i gang. Jeg hadde egentlig vurdert å dra utenlands i høst. Men da det ble mye ekstrautgifter på en ny iMac, ble dette utsatt. Jeg hadde ingen spesifikke planer, men ønsket å reise. Komme bort, se noe nytt, fotografere, få være i fred.

img_2562-as-smart-object-1
I høst har jeg ingen planer om å reise. Oktober går nok raskt, med fotografering av høstfarger, diktskriving og forhåpentligvis mye tid ute. Jeg liker den friske luften, fargene. Ikke minst å få gått en god del, før kulda setter inn og vinteren etterlater glatte veier og is. Da blir det ikke like mye turer, for jeg er som bambi på isen.

Jeg nyter høsten, men gleder meg også til vinteren kommer. Mørkere kvelder, julestemning fra første desember. Så fort desember ankommer, er det jul hos meg. Jeg planlegger vegansk julebaking, flere slag. En storslagen julemiddag, og klarer nesten ikke vente til jeg kan fylle leiligheten med engler, nisser og annet juleaktig. Hvitt, rødt og lilla. Glitter og stas.

img_2439
På nyåret håper jeg på å få meg en reise, etter hvert når våren kommer. Så siden bloggutfordringen var å nevne en ting jeg har kjempelyst på akkurat nå – sier jeg en utenlandsreise. Det trenger ikke være langt, og det er faktisk heller ikke planen for våren. Men jeg har lyst til å ta meg en tur til Stockholm og bli der noen dager. Det er ikke langt unna, men jeg har aldri vært der før!

Jeg har vært masse i Sverige, men da i Strömstad og hovedsakelig på shopping, samt en god del turer på camping med mine besteforeldre når jeg var liten.

img_2579-og-2448
Det går fort mot vår når det nye året er her. Så i løpet av våren, etter snøen har gått vil jeg reise til Stockholm og bli noen dager. Fotografere, skrive og kose meg. Og kanskje jeg også kan få til en utenlandsreise på høsten, om skattepenger og økonomien er på min side. En reise mot varmere strøk. Den som lever får se.

Novelle: Et siste hjerteslag

Jeg lovet dere en novelle her om dagen, men orket ikke å blogge – da jeg er så utrolig sliten, både i kropp og sinn. Her kommer det i hvert fall en novelle, som jeg tidligere har publisert på den andre bloggen min. Håper dere liker den.

IMG_8920
Den kalde vinteren, hadde formet han. Kroppen var blitt svak og hengslete. Fremtiden eide fremdeles en fyrlykt. Et lysende signal om at ting ville bli bra. Brått kjente han den brente lukten. Det luktet som nedbrente fyrstikker. Og så var den en annen lukt. En kjent lukt, han kunne bare ikke riktig plassere den. Det var noe kjent med den litt skarpe lukten, som sved i neseborene.

Det mørke huset hadde ikke mange lys. Kun noen nedbrente lys på lysestaker, og et svakt taklys ved inngangsdøren var det. Hun hadde tatt med seg alt. Ikke bare lamper og møbler var borte.

Det var noe mer, noe som gjorde mer vondt – som var forsvunnet. Han kjente det stakk i brystet, som om noen klemte rundt hjertet hans. Det føltes som om noen holdt på å tre en spiker gjennom livets lys, slukke lyset for alltid.

Brått tok han seg mot brystet, klamret seg fast til rekkverket ved enden av trappen. Et stille sukk ble sluppet ut, etterfulgt av et lavt skrik. Så lavt at man nesten ikke kunne høre det. Fremdeles glødet lyset, forsiktig inni ham. En siste utblåsning av oksygen ble sluppet ut. Den slitte trappen, med flere ødelagte trinn, hadde gått enda mer i stykker. Flere trinn var ødelagt, plankene sto til alle kanter.

I enden av den mørke korridoren på nedsiden av trappen kom dødens trofaste. De løftet han forsiktig opp i dødssengen, lyttet etter hjerteslag. Det eneste ordentlig slaget han hadde hatt i hjertet i dag, var slaget av sorg.

Mannen som alltid hadde blitt sittende i den mørkegrå gyngestolen, hadde i dag vært utendørs. Han hadde blitt med sin forlovede inn til byen. Det var fremmed å se så mange mennesker, det var en rar følelse. Han følte seg litt utilpass, men likevel ganske trygg på seg selv.

Den fire og femti år gamle mannen hadde tatt på seg finstasen på byturen. Slipset var festet med en stram knute, skoene nypussede og jakken var nystrøket. Håret var satt bakover stramt, med en kam til hjelp. Han følte seg nesten litt sjarmerende, der han sto og betraktet seg selv i speilet.

Det hadde vært en fin bytur, mintes han. Helt til han kom hjem, en times tid etter henne. Forloveden hans, Lise var ikke der. Kun den brente lukten, var der. Som om noen hadde brent bål i stua. Han synes han kunne skimte en tynn røykstripe fra trappen til andre etasje.

Han hostet, røyken fosset ut – når han åpnet døren fra soveværelse. En fremmed skikkelse lå på sengen, brent ned til skjelettet. Det var et forferdelig syn. Han måtte ha luft, fikk ikke puste – han gispet etter luft. Løp fort ned trappen, og endte opp i etasjen under. Kastet opp. Nesten grønt var spyet. Han gråt, snufset kraftig og gråt. Han måtte ringe etter hjelp.

Fantes det egentlig noen som kunne hjelpe han? Han kjente fremdeles den sterke lukten av tennvæske snek seg inn i neseborene. Hun hadde tatt beslutningen. Lise hadde avsluttet det hele. På en forferdelig måte. Ingen hjelp hadde vært der for henne, før det var for sent.

En tynn og hengslete skikkelse dro seg bortover gulvet, bena var nesten på slep. Stikkingen i brystet vil ingen ende ta. Lyset kom nærmere og nærmere, samtidig som han visste han nærmet seg trappen. Dunk. Et evig dunk var alt han hørte. Nedover trappen, noe skarpt mot tinningen.
Hjertet som slo sitt siste slag.

Skrevet mandag 21. Oktober 2013


Hva synes dere om denne litt groteske historien om to menneskers død?

Savnet etter våren, og det varme

img_0742
Jeg savner våren. Det varme. De flotte plantene og blomstene jeg får oppleve å fotografere. Det savner jeg. Vinteren ser ikke ut til å slippe taket helt enda, men det er jo lov å drømme seg bort – blant fotografier som minner om en fjern sommertid.

img_0528
En vakker, oransj rose. Alene står den der. Så skjør, men likevel så vindsterk …

q12a0443
Jeg gleder meg til våren og sommeren kommer, så jeg kan fotografere roser, og tulipaner og hortensiaer. Og vakre stemorsblomster, og fine aleer med trær. Nyte livet ute i det fri, i naturen – den vakre skogen.

Det er det som er så trist med vinteren, at man ikke kan sette seg ned foran et tre, og filosofere over livets store spørsmål. Det blir ikke det samme når man sitter på toppen av et høyt fjell og kikker utover havet mer. Det er så grått, så trist – som om hele verden ligger i dvale på vinteren. Den mangler på en måte den livsgnisten det pleier å ha, med farger, og energier. Men om litt, snart; vil livsgnisten til verden vende tilbake, og blomster vil spire og gro.
q12a0440
Jeg kjenner det på kroppen at det er vinter. På den tunge stemningen jeg bærer på mine skuldre. En vinterdepresjon er høyst vanlig for meg. Jeg tror ikke det bare handler om sol og snø, kulde og varme – det handler nok mer om at alt ser så grått ut. Så trist. Livet har liksom slukket i hele samfunnet på vinteren. Ting er så mørkt.

img_2296
Men det var nok depping over vinteren. Vinteren har nå sin sjarm den også, det skal sies. Med flotte istapper, og snøkrystaller og frostbilder som kan fotograferes. Mange lange helger under dyna eller teppe, med kakao i koppen og en god bok å lese. Alt har sin sjarm…